”Den gode turnus” Medlemsseminar 13.10. 2010.

Presentasjon om: "”Den gode turnus” Medlemsseminar 13.10. 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 ”Den gode turnus” Medlemsseminar

2 Helsefremmende arbeidstidsplanlegging
Hva kjennetegner gode og lovlige turnuser? En god og gjennomarbeidet turnus er turnusarbeideres beste verneredskap. En god turnus er utarbeidet i tråd med Arbeidsmiljøloven, tar hensyn til både avdelingens, pasientenes og de ansattes behov.

3 Arbeidsmiljølovens formålsparagraf
Lovens formål er: a)å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet,

4 AML om ”den gode turnus”:
§10-2. Arbeidstidsordninger: (1) Arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastinger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn.

5 NSFs fire ”pilarer” for arbeidstid:
Helse Likestilling Velferd Faglig forsvarlighet

6 Begrensninger i arbeidsgivers styringsrett
Hovedavtalen Ferieloven HTA AML Folketrygden Arb.giv.-styringsrett Arbeidsgiver og tillitsvalgte MÅ bli enig! Kan arbeidsgiver STYRE noen til å godkjenne en turnusplan?

7 Hvordan forebygge helseplager for turnusansatte?

8 Prosess ved utarbeidelse av turnuser
Lov og avtaleverk danner overordnet ramme Åpen prosess Analyse av tilgjengelige ressurser og utarbeidelse av døgnrytmeplan Langsiktlig perspektiv Utkast til turnusen utarbeides og legges frem til kommentar fra ansatte og TV. Tillitsvalgt kontrollerer om turnus er i samsvar med lov og avtaleverk. Drøftingsmøte mellom arbeidsgiver og HTV Turnusavtale: Gjensidig forpliktende avtale mellom to likeverdige parter. Arbeidsgiver kan ikke ensidig iverksette turnusplaner med gjennomsnittsberegning, uten avtale med tillitsvalgt.

9 - Hva kjennetegner ”den gode turnus”?
Det bør være så få nattevakter som mulig etter hverandre, aldri mer enn 3, helst ikke mer enn 2. Rotasjon med klokka Avløsningstiden om morgenen bør være kl. 07, ikke før og ikke etter Det skal alltid være 24 fri timer etter siste nattevakt Det bør være flest mulig frihelger Gode kostvaner på kveld og natt Tilbud om helsekontroll Lengden på vakten bør ikke overstige 8 timer, særlig om natten De ansatte må involveres i turnusplanleggingen Kilde: ”Tåler vi turnus?” M.Kleiven-07 (Akribe forlag)

10 Hva er en turnusplan? ....skal utarbeides i samarbeid med
arbeidstakernes tillitsvalgte... § 10.3 i AML

11 Vilkår for godkjenning av turnuser?
Krav i henhold til AML Krav i henhold til Overenskomst Faglig forsvarlighet Er turnusen i tråd med NSFs arbeidstidspolitikk? Korrekt saksgang/prosess-? Avtalekompetanse-?

12 Avtale mellom to parter Turnusavtale + turnusplan
Personale Pasient Arbeidsgiver TURNUS Avtale mellom to parter Turnusavtale + turnusplan

13 Konsekvens dersom turnusen ikke godkjennes:
Arbeidsgiver kan iverksette arbeidstidsordning uten gjennomsnittsberegning Arbeidsgiver iverksetter gjennomsnittsberegnet turnus uten godkjenning. NSF melder krav om merarbeid og overtid på arbeid utover 35,5 t/uke og brudd på hviletidsbestemmelsene. Arbeidstakerne må gå turnusen - resignasjonsplikt

14 Hva er ”hull” i turnus? Hull i turnus, er udekkede vakter i en periode med hjelpeturnus. Udekkede vakter medfører planlagt merarbeid og overtid, som er ulovlig jfr. AML § 10-6,1: ”Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et sørlig og tidsavgrenset behov for det.” Ullevål-dommen Faglig forsvarlighet

15 Biologisk turnus: døgnrytmebasert vaktmønster
DEN BIOLOGISKE KLOKKEN

16 Hva er biologisk turnus:
Vaktmønster hvor vaktene legges opp til å følge kroppens biologiske døgnrytme. Tradisjonelt vaktmønster bryter med ”klokken”. Forskning viser at tradisjonelt vaktmønster kan ha uheldig helseeffekt på turnusarbeidere, kvinner er særlig utsatt. Støttelitteratur: ”Tåler vi turnus?” M.Kleiven-07 (Akribe forlag)

17 Biologisk turnus (+ / -) :
Positivt: Helseeffekter Bedre søvnmønster / mindre ”hangover- effekt” Bedre humør Negativt: ”Ny” måte å planlegge arbeidstid på Velferdsmessige utslag Mindre kontinuitet mellom vaktene

18 Biologisk turnus - oppsummering
Døgnrytmebasert vaktmønster i turnus Delte meninger om bruken av prinsippene Kontinuerlig diskusjon i fagmiljø på ulemper og gevinster NSF anbefaler bruk biologisk turnus som et av flere virkemiddel for å oppnå helsefremmende arbeidstidsordninger.

19 MULIGE HELSEEFFEKTER AV SKIFT-/TURNUSARBEID
Økt dødelighet? Hjerte-kar sykdom? Økt sykefravær? Nevrologisk sykdom? Psykiatriske lidelser? Spiller alder noen rolle? Spiller kjønn noen rolle? Sosiale effekter? Abortrisiko? Misdannelser? Skismisseprosent? “Psykosomatiske” sykdommer? Kilde: M. Kleiven, foredrag -08

20 HVEM BØR IKKE JOBBE TURNUS?
Personer >55 år bør ikke begynne å jobbe skift Personer med fordøyelsesproblemer Personer med sykdommer som er avhengige av stabil døgnrytme (epilepsi, sukkersyke, stoffskiftesykdom etc) Personer med hjertesykdom Kvinner i første del av graviditet (personer som bor alene) (personer i støyutsatte områder) Kilde: M. Kleiven, Foredrag -08

21 HVILKE HENSYN BØR VI TA? Så få nattskift som mulig, helst 1-2, max. 3
Morgenskiftet bør starte kl.07.00, ikke senere og ikke tidligere Korte intervaller mellom arbeid på to forskjellige skift bør unngås 24 timer fri etter siste nattskift, dagarbeid etterpå Rotasjon: formiddag-ettermiddag-natt B-mennesker har lettere for å tilpasse seg skift enn A-mennesker Regelmessige løpende perioder med sammenhengende fridager er bedre enn oppsamling av lange friperioder Skiftets lengde bør helst ikke være lenger enn 8 timer Rotasjon må være regulær Flest mulig fri week-ender Hyppig helsekontroll Bedre spisevaner på skiftarbeid Kilde: M. Kleiven, Foredrag -08