Helsedirektoratets forventninger: Hvor bør kommune- og spesialisthelsetjenesten være i 2015? Sykepleierforbundets fagseminar om forebyggende helsearbeid.

Presentasjon om: "Helsedirektoratets forventninger: Hvor bør kommune- og spesialisthelsetjenesten være i 2015? Sykepleierforbundets fagseminar om forebyggende helsearbeid."— Utskrift av presentasjonen:

1 Helsedirektoratets forventninger: Hvor bør kommune- og spesialisthelsetjenesten være i 2015?
Sykepleierforbundets fagseminar om forebyggende helsearbeid i et fremtidsperspektiv. Oslo Kongressenter, Folkets Hus Anders Smith, seniorrådgiver/lege.

2 Forventninger: idealer eller realiteter?
| NSF

3 Idealene er i hvert fall ikke nye:
| NSF

4 | NSF

5 Og i mellomtiden har vi hatt denne:
| NSF

6 Det ”lille” og det ”store” folkehelsearbeidet (kfr. 10 – 90-regelen)
| NSF

7 Hva er kommunehelsetjenesten?
Er det summen av alt det som listes opp i kommunehelsetjenesteloven § 1- 3? Fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. .. a) miljørettet helsevern b) helsestasjonsvirksomhet c) helsetjenester i skoler d) opplysningsvirksomhet e) fengselshelsetjeneste Diagnose og behandling .. Medisinsk hab. og rehab. Pleie og omsorg Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner | NSF

8 Dette har også vært ansett som en helsetjeneste: Kommunehelsetjenesteloven § 1- 4
1. ledd: det å ha oversikt over helsetilstanden og faktorer som kan virke inn på denne 2. ledd: medvirkning overfor andre | NSF

9 Vil det være slik i fremtiden, også?
Miljørettet helsevern er en del av kommunens folkehelsearbeid. Dette generelle perspektivet tilsier derfor at: det vil være riktigere å si at miljørettet helsevern er en kommunal tjeneste Er arbeid med helsestatistikk en helsetjeneste? Tilsvarende kan vi si at dette også er en del av kommunens generelle folkehelsearbeid | NSF

10 18. Oktober 2010: Tre virkemidler i samhandlingsreformen
| NSF

11 . | NSF

12 Det innebærer at kommunehelsetjenesteloven går over i historien …..
| NSF

13 | NSF

14 | NSF

15 | NSF

16 Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid Kommunale helse- og
Forslaget til ny folkehelselov legger opp til at kartet vil se slik ut: Folkehelsearbeid Frivillighet Nav Grunn- skole Landbruk Folkehelsearbeid Vei Fiskeri Politi Kommunale helse- og omsorgs-tjenester Fylkeskom- munens opp- gaver og an- svar Kommunalt miljørettet helsevern og arbeid med helsestatistikk Arbeid Kultur Miljø Spesialist- helsetjenesten | NSF

17 Miljørettet helsevern som egen kommunal tjeneste
Miljørettet helsevern som egen kommunal tjeneste? Det betyr ikke at denne tjenesten skal være uten medisinsk utdannet personell (kfr. ny folkehelselov § 28 om samfunnsmedisinsk kompetanse). Det innebærer at vi beholder kommunelegen. ? Kommunalt miljørettet helsevern Kommunalt miljørettet folkehelsearbeid | NSF

18 Hvorfor ny folkehelselov nå ?
Bernt-utvalgets innstilling fra 2004: ønsket om å lage en felles helse- og sosial-lov (felles helse- og omsorgslov) Fylkeskommunen fikk fra 1. januar 2010 ”Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet” (”Folkehelseloven”) Generelt behov for å tydeliggjøre folkehelsearbeidet Redusere sosial ulikhet i helse | NSF

19 Men hvor skal grensen gå mellom en helse- og omsorgslov på den ene siden og en folkehelselov på den andre? | NSF

20 Dagens situasjon: Befolknings/ grupperettet
helsefrem-mende og forebyggende arbeid ↓ = ”Folkehelselov” = Dagens kommunehelse- tjenestelov Fylkeskommunen→ Individrettet arbeid Gruppe- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Individ- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Hab/rehab Pleie- og omsorg Kommunen → Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid | NSF

21 helsefrem-mende og forebyggende
Befolknings/ grupperettet helsefrem-mende og forebyggende arbeid ↓ Er det slik grensedragningen bør være? D.v.s at alt befolkningsrettet/grupperettet helsefremmende og forebyggende arbeid skal omfattes av folkehelseloven og alt individrettet arbeid av helse- og omsorgsloven? = Folkehelselov Staten (dep./direk- torater) → = Helse- og omsorgslov Fylkeskommunen→ Individrettet arbeid Gruppe- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Individ- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Hab/rehab Pleie- og omsorg Kommunen → Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid | NSF

22 helsefrem-mende og forebyggende
Befolknings/ grupperettet helsefrem-mende og forebyggende arbeid ↓ Eller bør folkehelseloven også omfatte det individrettede helsefremmende og forebyggende arbeidet? = Folkehelselov Staten (dep./direk- torater) → = Helse- og omsorgslov Eller er det slik at individrettet helsefremmende og forebyggende arbeid også bør omfattes av ny folkehelselov? Fylkeskommunen→ Individrettet arbeid Gruppe- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Individ- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Hab/rehab Pleie- og omsorg Kommunen → Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid | NSF

23 helsefrem-mende og forebyggende
Befolknings/ grupperettet helsefrem-mende og forebyggende arbeid ↓ Eller er det slik at noe av det individrettede helsefremmende og forebyggende arbeidet bør hjemles i folkehelseloven mens andre deler av det samme arbeidet hjemles i ny helse- og omsorgslov? = Folkehelselov Staten (dep./direk- torater) → = Helse- og omsorgslov Fylkeskommunen→ Gruppe- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Hab/rehab Pleie- og omsorg Individrettet helsefr. og forebyggende arbeid Kommunen → Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid Individrettet arbeid | NSF

24 Men uansett er det kommunen som har
Hvilken lov skal regulere det individrettede helsefremmende og forbyggende arbeidet? Men uansett er det kommunen som har ansvaret! Kommunalt ansatt/ tilknyttet personell må kunne brukes på begge lovområdene . Folkehelseloven Helse- og omsorgsloven Systematisk helsefremmende og forebyggende arbeid Individuelt behov for helsefremmende eller forebyggende tiltak Individrettet arbeid | NSF

25 Hva skal kommunalt miljørettet helsevern (kommunalt miljørettet folkearbeid) bestå i?
Ny folkehelselov § 4: Medvirkning overfor andre myndigheter, frivillige organisasjoner og virksomheter § 5: Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer § 6: Helse i planlegging, helseopplysning (d.v.s bidra til bruk av strukturelle og pedagogiske virkemidler) § 7: Myndighet og oppgaver overfor virksomheter og eiendommer | NSF

26 Hva skal helse- og omsorgstjenesten bidra med i det helsefremmende og forebyggende arbeidet?
| NSF

27 helsefrem-mende og forebyggende
Befolknings/ grupperettet helsefrem-mende og forebyggende arbeid ↓ = Folkehelselov Staten (dep./direk- torater) → = Helse- og omsorgslov Fylkeskommunen→ Gruppe- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Hab/rehab Pleie- og omsorg Individrettet helsefr. og forebyggende arbeid Kommunen → Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid Individrettet arbeid | NSF

28 Ansatte som til daglig arbeider med individuelle helse- og omsorgstjenester, må også bidra til det systematiske helsefremmende og forebyggende arbeidet, slik som i helsestasjoner og i skolehelsetjenesten. Folkehelseloven Helse- og omsorgsloven Systematisk helsefremmende og forebyggende arbeid Individuelt behov for helsefremmende eller forebyggende tiltak Individrettet arbeid | NSF

29 helsefrem-mende og forebyggende
Befolknings/ grupperettet helsefrem-mende og forebyggende arbeid ↓ Ansatte som til daglig arbeider med individuelle helse- og omsorgstjenester, må også bidra til det systematiske helsefremmende og forebyggende arbeidet ved at de skal avgi statistikk og ellers bidra med opplysninger som kan ha verdi for det helsefremmende og forebyggende arbeidet Staten (dep./direk- torater) → = Folkehelselov = Helse- og omsorgslov Fylkeskommunen→ Gruppe- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Hab/rehab Pleie- og omsorg Individrettet helsefr. og forebyggende arbeid Kommunen → Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid Individrettet arbeid | NSF

30 Hva kan eller bør fastlegen bidra med av helse-fremmende og forebyggende arbeid? Har fastlegen et populasjonsansvar? Og hvordan ivaretas det eventuelt? | NSF

31 T N T = antall personer som oppsøker eller ber om hjelp fra legen pr. år N = antall personer på fastlegens liste (= fastlegens ”populasjon”) | NSF

32 Eksempel: - En fastlege har 1500 personer på sin liste
Eksempel: - En fastlege har 1500 personer på sin liste. Han/hun har kontakt med 900 av dem i løpet av et år. - Hva vet fastlegen om de 600 som det ikke har vært kontakt med i løpet av året? - Burde fastlegen vite noe om disse 600, også, eller i hvert fall noen av dem? | NSF

33 Samhandlingsmeldingens forslag til løsninger – allmennlegetjenesten og legevakt
Veksten i legetjenester skal i hovedsak komme kommunene til del Bedre tid for prioriterte pasientgrupper og styrking av allmennmedisinske offentlig oppgaver Knytte fastlegene tettere styringsmessig til kommunen Innføre funksjons- og kvalitetskrav til fastlegene Vurdere om legevakt skal inngå i de allmennmedisinske offentlige oppgaver Styrke vurderingskompetansen til legevaktsleger (og fastleger) | NSF

34 Dette er ikke en særskilt problemstilling for Norge!
Mye om styring… Fastlegene organisert annerledes enn de øvrige tjenesteutøverne i kommunene Dette er ikke en særskilt problemstilling for Norge! | NSF

35 . Ikke i 2015 heller? | NSF

36 Spesialisthelsetjenestens bidrag til folkehelsearbeidet er hjemlet i Lov om spesialisthelsetjenesten: § 1-1 Lovens formål, punkt 1: Lovens formål er særlig å fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning § 6-3 Veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten Helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, skal gi kommunehelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift. | NSF

37 Når det gjelder folkehelsearbeid, sier folkehelseloven lite ekstra om samarbeidet mellom foretak og kommune(r) ”De regionale helseforetakene har med utgangspunkt i egen virksomhet en rolle i arbeidet med å følge utviklingen i sykdomsbildet i regionen og i nærområdene. Overvåking av epidemiologiske forhold vil være et viktig grunnlag for forebyggende tiltak. For eksempel var det Sykehuset Østfold som oppdaget og gjorde kommunene Fredrikstad og Sarpsborg oppmerksom på legionellaepidemien i mai 2005.” | NSF

38 Børge Ytterstad og John Snow
. . | NSF

39 I 2015: har vi da fått med oss ”alt”?
Hva lærte vi av luftforurensningen i Bergen i januar 2010? Hva lærte vi av Vest-Tank eksplosjonen i Gulen i mai 2007? Har vi funnet noen andre enn ”bukken” til å passe havresekken når det gjelder skoler og barnehager? Er det andre som fører tilsyn med folkehelsearbeidet? Vi bør ha brutt ned noe av murene mellom bedriftshelsetjenesten og de kommunale tjenestene | NSF