Pilot helsestasjon og skolehelsetjeneste

Presentasjon om: "Pilot helsestasjon og skolehelsetjeneste"— Utskrift av presentasjonen:

1 Pilot helsestasjon og skolehelsetjeneste
Årsmøter/fagdager 2012

2 Bakgrunn Lov om helsepersonell § 51 og forarbeidene til loven åpner for at andre yrkesgrupper enn leger, tannleger og optikere kan oppnå spesialistgodkjenning. Sosial- og helsedepartementet foreslår i Odelstingsproposisjon nr 13§ følgende: Departementet foreslår at det skal bli mulig å opprette spesialistgodkjenninger for flere helsepersonellgrupper enn i dag, noe som reduserer noe av behovet for autorisasjon for enkelte grupper, eksempelvis helsesøster. Dette støttes også av Sosialkomiteen i Inst.O.nr 58( ). November 2001 vedtok NSF v / forbundsstyret å utrede en ordning for spesialistgodkjenning i NSFs regi. I dag er det kun leger, tannleger og optikere som har en spesialistgodkjenning. Departementet har imidlertid åpnet for at også andre profesjoner kan få en myndighetsgodkjent spesialistgodkjenning, og nevnte i forarbeidene til loven anestesisykepleierne spesielt – derfor valgte NSF å starte sitt arbeid med spesialistgodkjenning nettopp med anestesisykepleierne. Så har LaH ”kastet seg på”, og helsesøster er nå den andre gruppen NSF arbeider for å få inn i en ordning med spesialistgodkjenning.

3 Samhandling NSF har valgt å prioritere en faggruppe fra spesialisthelse-tjenesten, en fra kommunehelse-tjenesten – slik vi ser det et klokt valg.

4 Hvorfor spesialistgodkjenning?
For å sikre barn og unge gode og trygge helsetjenester Det fremste siktemålet er pasientsikkerhet – dvs. at barn og unge skal motta gode og trygge helsetjenester fra helsesøster.

5 Hvorfor spesialistgodkjenning?
Spesialistgodkjenning av helsesøster er viktig ut fra perspektivet om styrket pasientsikkerhet. Ved å etablere systemer for kontinuerlig kvalitetssikring av kompetanse gis både myndigheter, arbeidsgiver og den enkelte helsesøster et ansvar for å sikre et gitt nivå. Vi ønsker å kvalitetssikre helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom å kvalitetssikre helsesøster. En god og trygg helsesøstertjeneste er ikke kommunens eller myndighetenes ansvar alene. Hver og en av oss har et selvstendig ansvar for vår egen faglige kvalitet – og så må tjenesten utvikles og kvalitetssikres gjennom et samspill mellom myndigheter, arbeidsgiver/kommunen og meg som arbeidstager. Vårt bidrag i dette er å gjøre en systematisk jobb for å kvalitetssikre helsesøstre, og dette skjer i tett dialog med både myndigheter og kommuner – noe jeg kommer tilbake til.

6 Hva må til? Videreutdanning godkjent av myndighetene
Yrkesrollens innhold: Videreutdanningen fører fram til selvstendighet og er vesensforskjellig fra grunnutdanningen Internasjonale forhold I henhold til . Ot.prp. nr.13 s.130 For å komme i betraktning for en spesialistgodkjenning, har myndighetene satt noen kriterier: Man må ha en videreutdanning godkjent av myndighetene – slik helsesøsterutdanningen er Denne utdanningen må føre til en yrkesrolle som er selvstendig og vesensforskjellig fra grunnutdanningen – slik helsesøsteryrket er Internasjonale forhold – det skal være mulig å sammenligne den norske utdanningen med tilsvarende utenlandske utdanninger, og det skal være et internasjonalt samarbeid. Dette er beskrevet i vårt grunnlagsdokument/brosjyre. Noe av målsettingen med en spesialistgodkjenning er å gjøre det enklere å vurdere og evt. godkjenne utenlandske søkere til helsesøsterstillinger – i dag er det opp til hver enkelt kommune/bydel, noe som ofte oppleves svært krevende.

7 Hva er….? Klinisk spesialist i spesialsykepleie
Organisasjonsintern ordning Klinisk spesialist innenfor et avgrenset spesialistområde, eks. spiseforstyrrelser, veiledning osv. Godkjent en gang for alle Spesialistgodkjenning Myndighetsgodkjent Spesialist innenfor helsesøsterfaget System for resertifisering Mange lurer på hva forskjellen mellom klinisk spesialist i sykepleie og spesialistgodkjenning er. En del helsesøstre er kliniske spesialister. Den godkjenning er gitt av NSF – dvs. at det er en organisasjonsintern ordning. På samme måte som psykologer kaller seg klinisk spesialist – de har også en org.intern godkjenning. Sykepleiere/helsesøstre omtaler imidlertid sjelden seg selv som klinisk spesialist – det bør vi gjøre! Som klinisk spesialist har du godkjenning innenfor et avgrenset område av faget, eks. amming, spiseforstyrrelser, veiledning osv. osv. Du er godkjent en gang for alle og det er ingen krav til resertifisering eller vedlikehold av kompetanse. Med en spesialistgodkjenning slik vi foreslår, er det myndighetene som skal godkjenne – og sette kriteriene for spesialistgodkjenning. LaH NSF har foreslått kriterier, der vi blant annet sier at man er spes.godkjent ved fullført helsesøsterutdanning, men må dokumentere et gitt antall etterutdanningstimer av definert kvalitet, et gitt antall veiledningstimer for å få resertifisering hvert 5.år. Slik sikres vedlikehold og utvikling av den enkeltes kompetanse. En

8 Pilot helsestasjon og skolehelsetjeneste
Finansiert av NSF 3 pilotkommuner: Sør-Varanger, Finnmark Austevoll, Hordaland bydel gamle Oslo Organisering: Prosjektleder Berit Berg, NSF Faglig ansvarlig leder LaH Styringsgruppe Sentral prosjektgruppe Lokale prosjektgrupper Ekstern evaluering For å jobbe med spesialistgodkjenning, ble prosjektet Pilot helsestasjon og skolehelsetjeneste etablert. Dere skal få noe av historikken, men helt kort om prosjektet innledningsvis. Prosjektet er i sin helhet finansiert av NSF, med betydelige beløp gjennom flere år. Vi har valgt ut 3 pilotkommuner, ut fra en målsetting om geografisk spredning, ønske om en liten, en mellomstor og en stor kommune/bydel, interesserte ansatte og kommuneledelse. Det har vi fått! Prosjektet er ledet av prosjektleder Berit Berg i NSF, som også leder anestesiprosjektet. Faglig ansvarlig er leder av LaH NSF, Astrid Grydeland Ersvik. Det er opprettet en styringsgruppe med repr. fra både kommuneledelse (rådmannen i Sør-Varanger), Fylkesmann (Jorunn Lervik, Sør-Trøndelag), helsesøsterutdanningene (Nina Egeland, Universitetet i Stavanger), praksis (Greta Jentoft, Tromsø) og Astrid Litland (Bergen kommune). I den sentrale prosjektgruppen sitter Marianne Vollen, helsesøster og enhetsleder i Steinkjer kommune, Marit Nordstrand, folkehelsekoordinator og helsesøster i Høyanger, Merethe Karlsen fra helsesøsterutdanningen ved Høyskolen i Bergen, og Astrid Seim Realfsen fra LaH-styret. I tillegg deltar leder LaH og prosjektleder på møtene. Alle de tre pilotkommunene har egne prosjektgrupper med 3-4 deltagere. Vi har en ekstern evaluator som også gir viktige bidrag til det fortløpende kompetansearbeidet i prosjektet.

9 Kort historikk De første spede tanker i 2003
Etablert arbeidsgruppe 2005; utarbeidet første versjon av grunnlagsdokument, faktaark og brosjyren Helsesøster – mer enn et sprøytestikk Forprosjekt 2009 Hovedprosjekt oppstart januar 2010: Kompetansekartlegging i Finnmark, Hordaland og Oslo Dybdeintervju i pilotkommunene Oppfølging av funn LaH begynte å tenke og så smått jobbe for å få en fot innenfor NSFs arbeid med spesialistgodkjenning allerede i I 2005 fikk vi etablert en arbeidsgruppe, som etter nitid arbeid, mange diskusjoner og møter med ulike eksterne aktører utarbeidet et grunnlagsdokument. Kort og konsist på rundt 70 sider! Etter å ha latt dette ligge et års tid i påvente av forankring i NSF, tok vi det frem igjen og så at det var behov for mye redigeringsarbeid. Imidlertid var prosessen i forkant helt nødvendig – vi måtte ta de lange diskusjonene om hva vårt fag er, skal være, hva vår kompetanse faktisk er, og forsøke å ordsette denne. Det har helsesøstre liten tradisjon for – vi vet så selvfølgelig hva vi kan og hva vi gjør, men strever ofte med å beskrive dette både muntlig og ikke minst skriftlig. Denne første arbeidsgruppen har derfor gjort et uvurderlig arbeid, som vi i dag bygger videre på. Gruppen utarbeidet også faktaark om spesialistgodkjenning, samt brosjyren Helsesøster- mer enn et sprøytestikk, som vi antar er godt kjent. Det ble så i 2009 etablert et forprosjekt hvor planleggingen av selve hovedprosjektet startet, det ble søkt midler osv. Selve hovedprosjektet startet i januar 2010, med en kompetansekartlegging i de tre pilotfylkene – resultatene fra denne kommer vi tilbake til. Denne ble supplert med dybdeintervju i pilotkommunene, blant både ansatte og kommunal ledelse. Prosjektet har i etterkant jobbet med oppfølging av de funnene vi gjorde i kartleggingen.

10 Mål Nivå 1: Spesialistgodkjenning av helsesøster har som mål å gi samfunnet en garanti for at en spesialistgodkjent helsesøster innehar de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som myndighetene til enhver tid anser som påkrevet. Nivå 2: Målet er å få en offentlig godkjenning av helsesøsters spesialkompetanse. Målene vi har satt for prosjektet, er på to nivå: Selve endemålet er en etablert spesialistgodkjenning som skal gi samfunnet en garanti for at en spesialistgodkjent helsesøster innehar de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som myndighetene til enhver tid anser som påkrevet. Et temmelig ”hårete” mål! Så er målet i selve prosjektet å få etablert en slik godkjenningsordning. Vi jobber med andre ord langs to akser.

11 Kompetansekartleggingen
Svarprosent 55 % Kartleggingen er delt opp i fire hoveddeler: Egen vurdering av kunnskaper Egen vurdering av ferdigheter Ulike dilemma knyttet til vurdering av egne holdninger Mulighet og miljø for kompetanseutvikling Kompetansekartleggingen fikk en noe lavere svarprosent enn vi hadde håpet, men vi mener allikevel den er representativ. Kartleggingen er delt opp i fire hoveddeler. Denne inndelingen er valgt med utgangspunkt i målbeskrivelsen for spesialistgodkjenning: ”…gi en garanti for kunnskaper, ferdigheter og holdninger”.

12 Funn Helsesøstre kan helsesøsterfaget!
Ca. 8 av 10 har opplevd utfordringer i forhold til å ivareta faglig forsvarlighet Kunnskapen om administrative og politiske beslutningsnivå, både lokalt og på nasjonalt nivå er for dårlig – både blant menige helsesøstre og ledende helsesøstre Dette er bekymringsfullt med tanke på helsesøsters rolle som premissleverandør og barn og unges talsperson Kun 20.6 % vurderer egne kunnskaper på nivå 5 – 6 mtp. arbeidet med flyktninger/asylanter, og her var det i tillegg 18,3 % som vurderte egne kunnskaper ned på nivå 1 – 2. Et økende antall brukere er flerkulturelle. Vår kulturelle kompetanse vil være sentral for å gi disse et best mulig tilbud. Helsesøstre kan helsesøsterfaget (eller det vi tradisjonelt forbinder med det)! Det er også innenfor dette vi kurser oss mest og sørger for kompetanseutvikling innenfor – satt på spissen kurser vi oss i det vi kan fra før! Et stort flertall peker på at de har utfordringer i forhold til å ivareta faglig forsvarlighet. Samtidig viser kartleggingen at vi ikke jobber systematisk med avviksmeldinger eller å si fra til rette instans om de forholdene som gir faglig uforsvarlighet. Helsesøster vurderer at egne kunnskaper er høyest (4,7) når det gjelder det teoretiske grunnlaget for helsefremmende og forebyggende arbeid, og lavest når det gjelder administrative og politiske beslutningsnivåer på nasjonalt nivå(3,6). Forholdet ble utdypet i dybdeintervjuene og inntrykket fra kartleggingen ble også behandlet i intervju med arbeidsgiver. Dette er særlig utfordrende knyttet til helsesøsters rolle som premissleverandør i forhold til helsepolitiske spørsmål. Manglende kunnskaper kan vanskeliggjøre dialog og mulighet for å være en aktiv premissleverandør på vegne av barn og unge. Helsesøster i ledende stilling vurderer egne kunnskaper og ferdigheter gjennomgående høyere enn helsesøster i vanlig stilling mtp politiske og administrative beslutningsnivåer- både lokalt og nasjonalt. Det er naturlig og som forventet. Gitt rollen som premissleverandør og at dette er den eneste yrkesgruppen med spisskompetanse innenfor helsefremmende og forbyggende arbeid, er det grunn til å se nærmere på hvordan det generelle kunnskapsnivået på dette området kan styrkes. Prosentandelen på nivå 1 – 2 for vanlig helsesøster bør langt ned, samtidig som prosentandelen på 5 – 6 for ledende helsesøster bør opprettholdes og muligens også styrkes. Dette følges opp i prosjektet. Skal helsesøster fylle rollen som premissleverandør er det også viktig å kjenne til organisering, nivåer og beslutningssystemer lokalt og nasjonalt. De som innehar ledende stilling bør ha solide kunnskaper innenfor politisk og administrativ organisering, samtidig som den vanlige helsesøsters kompetanse på dette området også bør styrkes. Ca. 1/5 gir seg selv toppscore i forhold til kunnskaper om det flerkulturelle samfunnet, mens nesten like mange scorer lavest.

13 Oppfølging av funn Kompetansearbeid i pilotkommunene:
Nettverkssamlinger Kompetanseplan, individuell og på tjenestenivå – overføringsverdi til samarbeidende tjenester Beskrivelse og utforming av forslag til etterutdanningstilbud: Helsesøster som samfunnsaktør Flerkulturell kompetanse

14 Aktiviteter 8 nettverkssamlinger. Tema: Kunnskapsbasert praksis
Juss for helsesøstre Helsesøsterkongress 2010 Media/medietrening Helsesøsterkongress 2011; Kommunikasjon/medietrening/Valg 2011 Kompetanseplaner Nordisk konferanse Ytringsfrihet

15 Spesialistgodkjenning av helsesøster (fulltekstversjon)
Utgitt brosjyrene: Spesialistgodkjenning av helsesøster (fulltekstversjon) Helsesøsters kompetanse (kortversjon) Brosjyrene som beskriver LaH/NSFs forslag til spesialistgodkjenning: Fulltekstversjonen er sendt ut til alle medlemmer av LaH via Sykepleien. Den er trykket i revidert 2.opplag, og er blitt godt mottatt av både medlemmer, ledere, samarbeidspartnere, myndigheter og andre. Kortversjonen er utviklet spesielt med tanke på valgkampen i høst, og er tenkt brukt overfor politikere og administrasjon, som kanskje ikke har tid eller ork til å lese fulltekstversjonen.

16 Ett eksempel: Kompetanseområde: Fremming av helse og forebygging av uhelse Helsesøster har kompetanse på å: initiere og delta i smittevernarbeid og miljørettet helsevern vurdere hva som påvirker folkehelsen vurdere behov for og initiere ulike helsefremmende og forebyggende tiltak på individ-, gruppe – og samfunnsnivå kartlegge, vurdere og bidra til å påvirke faktorer som virker inn på barn og unges helse bidra til opprettelse og utvikling av ulike typer nettverk, eksempelvis barselgrupper, sorggrupper, grupper for barn i familier med samlivsbrudd informere og undervise barn, unge og foreldre i tema som fremmer helse og forebygger uhelse avdekke barn, unge og foreldres ressurser og evne til egenomsorg, og ved behov motivere for livsstilsendringer Her er ett eksempel på hvordan vi har valgt å beskrive helsesøsters spesialistkompetanse. Vi har delt denne inn i 3 hovedområder: Helsesøsters teori og praksis rettet mot barn, unge og deres familier Forskning, fagutvikling og utdanning Ledelse Under hvert av disse hovedområdene er så ulike kompetanseområder beskrevet. Det kan virke ganske voldsomt å lese og se alt hva man faktisk skal ha kompetanse på! Samtidig er dette virkeligheten i en kompleks og krevende arbeidshverdag – vi jobber bredt og på mange område – det må avspeiles i den kompetansen vi besitter.

17 100-årsjubileum I tillegg til brosjyrene har også pilotprosjektet finanisert deler av jubileumsmateriellet som LaH utarbeidet – slik at kommunene kunne markere helsestasjonens 100årsjubileum. Det er svært mange helsestasjoner som har benyttet seg av dette, og laget flotte, morsomme markeringer – med mediedekning både i lokalaviser, kommunale nettsider, lokalradio og –TV. Slik har jubileumsfeiringen vært en direkte oppfølging av vårt ansvar for å være samfunnsaktør og premissleverandør. Mange har nok lært noe om helsestasjonen som de ikke visste, etter å ha tatt del i jubileumsfeiringene.

18 Parallell aktivitet LaH har opprettet Utdanningsutvalg, som får oppdrag basert på behov og funn i pilotprosjektet. Har utarbeidet en første rapport med oversikt over eksisterende arbeid med master for helsesøstre (2 etablert høst -11), etter- og videreutdanningstilbud for helsesøstre Skal videre beskrive opplegg for etterutdanningstilbud i forhold til funnene; Helsesøster som samfunnsaktør Flerkulturell kompetanse Parallelt med selve pilotprosjektet har LaH opprettet et utdanningsutvalg. Vi har lenge sett behov for å ha et mer systematisk og forpliktende samarbeid med helsesøsterutdanningene, og ønsket har nok vært gjensidig. I Utdanningsutvalget sitter representanter både fra utdanningene, fra praksisfeltet og fra LaHs styre. Første oppdrag ble å levere en rapport med oversikt over eksisterende arbeid med master for helsesøstre (2 etablert høst -11), etter- og videreutdanningstilbud for helsesøstre. Denne rapporten er levert og kan leses på Lahs nettside under menyen Utdanning. Neste oppdrag er å lage en skisse til etterutdanningstilbudene. Dette arbeidet – dvs. pkt. 1 - startes rett over nyttår og skal være avsluttet i løpet av våren. Vi skal videre ha samarbeidsmøte med alle utdanningene i starten av mai, blant annet for å se om funnene og konklusjonene vi har gjort i pilotprosjektet harmonerer med det utdanningene opplever.

19 Utfordringer Intern forankring
Intern forståelse, også blant NSFs faggrupper Økonomi Gehør hos myndighetene Tidsressurs for pilotdeltagerne – prioritering og engasjement Formidling til medlemmene Det er alltid utfordringer med å jobbe i og med prosjekt! NSF har 33 faggrupper, og flere av disse ønsker at NSF skal prioritere nettopp deres faggruppe for spesialistgodkjenning. Vi skal derfor være tilfredse med at vi har klart å posisjonere oss i dette arbeidet, og at det nå er klart at det er to grupper som kjøres frem: anestesi og helsesøstre. Så er vi opptatt av å dele erfaringer og kunnskap underveis også med den andre 31 faggruppene – slik skal og må det være. Økonomi er stort sett alltid en utfordring. Vi vet vi får mindre å rutte med i 2012; hele organisasjonen skal spare. Vi tror allikevel vi skal klare å gjennomføre de planene vi har satt oss. Å få gehør hos myndighetene for dette har vært en møysommelig og laaang kamp. Først i 2010 begynte det ”å røre på seg” i både Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet. Nå har det vært flere møter i direktoratet, hvor NSF har vært en selvfølgelig og aktiv deltager. Det er klart at sykepleiere er en av gruppene man ønsker å jobbe med. Vi må imidlertid ikke tro at vi er alene om våre ambisjoner: også fysioterapeuter, psykologer og andre er på hugget! Vi er nok imidlertid den organisasjonen som har kommet lengst i utvikling av materiell og tankegods rundt dette. Det akter vi å være også i fortsettelsen! 12.Januar skal NSF – med lederne av anestesi og helsesøstergruppa – delta på møte i helsedirektoratet hvor tema er spesialistgodkjenning. Det er krevende for pilotdeltagerne å delta; både i forhold til tidsbruk og å holde engasjementet oppe i en travel hverdag. De skal også yte underveis, ikke bare være passive mottagere av informasjon og kunnskap. De har alle gjort en stor jobb med å utarbeide kompetanseplaner – disse vil de blant annet presentere på helsesøsterkongressen i april. Der vil det også bli tilbudt en egen work-shop for ledere i forhold til utarbeidelse av kompetanseplaner. Det er en glimrende anledning til å ta del i den kunnskapen vi bygger opp underveis i prosjektet! Videre tilbys det også paralleller i forhold til samfunnsaktørrollen; kommunikasjon ut mot media og ut mot politikere lokalt. Meld dere på! Å formidle informasjon om piloten og ikke minst spesialistgodkjenningen til medlemmene, slik at dere alle skal ha en forståelse av hva dette er, har vært prioritert fra prosjektledelsens side. Vi har benyttet både Helsesøsterbladet, nettsidene og Medlemsbrevene, samt deltatt og deltar nå på årsmøter/fagdager i samtlige 19 fylker. Det er krevende, men nødvendig og forhåpentligvis nyttig for både dere og oss.

20 Videre aktiviteter Nettverkssamlinger
Utprøving av etterutdanningstilbud 1 (evt. 2) Faglig mobilisering NSF Brukerevaluering Kartlegging 2 Nasjonal erfaringskonferanse Avsluttes 2012 (2013) Vi ser nå at prosjektet sannsynligvis skal dreies i en noe annen retning i fortsettelsen. Vi skal fortsatt ha nettverkssamlinger med pilotkommunene, men vil satse mer på utvikling og etablering av etterutdanningstilbud samt å bidra inn i NSFs faglige mobilisering. Vi ønsker blant annet å få utarbeidet film og annet materiell som kan beskrive helsesøstertjenesten. Vi gjennomfører i vår en brukerevaluering i pilotkommunene. Der tar vi sikte på å få svar fra både små barn, ungdom og foreldre om hvordan de ser på helsesøster, hvordan de ønsker å bli møtt, hvilken kunnskap, ferdigheter og holdninger som fra deres ståsted er viktig at helsesøster har . Når de ulike tiltakene i pilotkommunene/fylkene er sluttført, skal det gjennomføres en sluttkartlegging. Denne skal gi oss en pekepinn på om vi har oppnådd ønskede endringer ut fra de tiltakene vi har gjennomført. Vi ønsker å avrunde med en nasjonal erfaringskonferanse, og prosjektet avsluttes i 2012, evt. starten av 2013.

21 Heftig og begeistret!