Kristin Standal Avdelingsleder, PLO Helseinformatikk

Presentasjon om: "Kristin Standal Avdelingsleder, PLO Helseinformatikk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kristin Standal Avdelingsleder, PLO Helseinformatikk
Presentasjon av prosjektet ”Fru Paulsen ” Innføring og erfaringer med ”Trygghetspakken” Kristin Standal Avdelingsleder, PLO Helseinformatikk

2 Jeg ønsker å starte med visjonen til Bærum.
Åpenhet Respekt og Mot Dette er en god forankring når vi skal jobbe med dette feltet som i stor grad handler om innovasjonsarbeid

3 En innovativ kommune! Rådmannens plattform 2010 – 2013 HP 2012-2015
Bærum kommune skal i 2011 ha særskilt oppmerksomhet på bruk av teknologi. Ved utgangen av 2011 skal det dokumenteres resultater i forhold til innovasjon, utvikling, effektivisering og kompetanseutvikling knyttet til bruk at teknologi HP Lyspunkter: ….Rådmannen foreslår en betydelig økt satsing på velferdsteknologi, som vil bidra til å øke tryggheten for hjemmeboende og utsette behovene for mer kostnadskrevende kommunale tjenester….

4 Hva er velferdsteknologi?
Teknologi som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg

5 Morgendagen ”Samfunnet står overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene knyttet til et økende antall eldre, nye brukergrupper og knapphet på helse- og sosialpersonell og frivillige omsorgsytere, jfr.St. meld nr 25 ( ) om framtidas omsorgsutfordringer. NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg

6 Anbefaling Trinn 1: Videreutvikle trygghetsalarmen til en trygghetspakke Trinn 2: Ta i bruk moderne kommunikasjonsteknologi og sosiale medier Trinn 3: Ta i bruk teknologi som stimulerer, underholder, aktiviserer og strukturerer hverdagen NOU 2011:11: Innovasjon i omsorg (juni 2011) 6 6

7 Utgangspunktet Bærum kommune ønsker å innføre en velferdsteknologiløsning som skal gi: Økt livskvalitet og selvstendighet for den hjemmeboende Begrense veksten av pleie og omsorgsbehov for å gi kommunen bedre omsorgskapasitet

8 Vedtak i sektorutvalg bistand og omsorg høsten 2009
Prøve ut og eventuelt tilby trygghetspakke til hjemmeboende Prøve ut robotstøvsugere

9 Hvorfor ta i bruk velferdsteknologi
De fleste eldre ønsker å bo hjemme så lenge de klarer det Velferdsteknologi Gir økt selvhjulpenhet og mestring Gir økt trygghet for bruker og pårørende Gjør kommunen bedre rustet til å møte omsorgsbehovene i framtiden

10 Innovasjonsmessige utfordringer
Mange enkeltstående løsninger – vi må ha løsninger som ”snakker sammen” Lav kompetanse og forståelse av fagfeltet hos mange leverandører Vi kan ikke prøve og feile! Det handler om mennesker – verdighet – omdømme Lite erfaring og lav kompetanse Kommunene trenger oppstarthjelp og verktøykasser

11 Prosjektoversikt Sosiale medier 11

12 Trygghetspakken Etablert fru Paulsens leilighet Neste trinn:
Inneholder elementer i trygghetspakke Presenteres for brukere, pårørende og ansatte Tilbakemeldinger på løsningene for å kartlegge behov hos brukerne Neste trinn: Teste ut løsningene hjemme hos reelle brukere

13 Forskningsutfordringer
Hvilke behov skal trygghetspakken dekke? Hvordan skal teknologien skape et tryggere hjem som muliggjør at personer kan bo hjemme så lenge de vil? Hvordan tilrettelegge teknologien slik at den fungerer for brukerne? Hvordan organisere tjenestene rundt? Finansiering av en tjeneste i samspill mellom det private og det offentlige? 13

14 14

15 15

16 Demo-leilighet Henie Onstad seniorsenter
16

17 Resultater i forprosjektet
Etablert arena nær brukere Synliggjøre velferdsteknologi Effekt av filmer Velferdsteknologibegrepet har fått innhold Verktøy for dialog og forståelse Mange besøkende (kommuner, politikere) Småtinget, Oslo Medtech, HelsIT…. ”Fru Paulsen” – Vågå kommune

18 Erfaringer fra etablering av demoleilighet
Vanskelig å presentere for dagens eldre, mange er ukomfortable med teknologi Oppfatter ikke at det kan gjelde dem, kan virke stigmatiserende Ønsker å bo hjemme, er ikke så opptatt av hva som må til 18

19 Fase 2 - Behovskartlegging
Behovskartlegging av Trygghetspakke for hjemmeboende Prosjekt initiert av Innomed august 2011 Konseptutvikling: teknologisk innhold; betalingsmodell, tjenesteutvikling i kommunen Pilotering av trygghetsløsninger i hjemmet Kontaktsentral - helsevakttelefon

20 Behovstrappen- revidert
IMORGEN IDAG 20

21 Ulike nivåer av behov- ulike behov på hvert nivå….
TP C TP D TP D TP C TP C TP C TP B TP B TP B TPA TPA ”TP”- står for trygghetspakke! IMORGEN IDAG 21

22 Bjørn 70 år, Begynnende kognitiv svikt Han har ektefelle i jobb
Barn langt unna Kone og døtre bekymrer seg - og også for moren Liker å gå tur - fysisk frisk Ennå ingen tjenester, ingen medisiner Ut på tunet tilbud- dagsenter Har egen pc- erfaren.- bruker skype Fastlegen utreder ham for demens 22

23 Camilla 34 år Trafikkskadet, lam fra halsen og ned. Ett barn på 4 år
Trofast og omsorgsfull ektemann Skiftarbeider BPA - brukerstyrt personstyrt assistent 50 timer i uka. Hjemmesykepleie for medisinering og sår Vil veldig gjerne være god mor Har stort nettverk, som har trukket seg litt unna, føler seg isolert. Var PCbruker, men klarer ikke lenger Aktiv fastlege 23

24 Lærepunkter: Krav til teknologien
Moden (dvs pilotert i reell brukersetting, med gode resultater) Enkel å bruke, enkel å tilpasse og administrere Interoperabel og skalerbar: basert på standarder og en "platformbasert tjenestearkitektur" slik at man unngår "vendor lockin" (se neste slide). Testet, pilotert i brukermiljø og dokumentert Møte normen for informasjonssikkerhet f.eks "Helse- og personopplysninger sendt over et åpent nett må (derfor) krypteres slik at innholdet i opplysningene er uleselig for andre enn mottaker" Hjelp24- Abilia integrasjon: det kokte bort i kålen fordi boksen til Hjelp24 ikke var laget for å ta imot varsler fra fall-alarmen til abilia… ikke standardisert løsning, så da måtte man lage en ny proprietær løsning. 24

25 Lærepunkter: Krav til leverandøren
Tjenesteleverandør- ikke produktleverandør Leverandør eier og konfigurerer teknologien. Er planmessig, forberedt og i forkant, prosessorientert, serviceinnstilt Ha kunnskap om bruker-kontekst ; forstå brukerens egne ressurser og forutsetninger for bruk (krever kartleggingsverktøy) To timers konfigurering hos bruker er for lenge..bruker sovnet… Ha gode supportavtaler Være ærlig på teknologi-modenhet Stille krav til egne underleverandører (til dokumentasjon av funksjons- og pålitelighetstesting av teknologi-komponenter) 25

26 Lærepunkter: Krav til kommunen
Ha tålmodighet! Både mye av teknologien og en del av leverandørene er umoden/nye i markedet (Leverandørene trenger test-arenaer og samtidig coaching/kunnskap om domenet) Ta inn over seg at credoet "Teknologien finnes-det er bare å ta den i bruk" er en sannhet med sterke modifikasjoner (oversalg av en utålmodig leverandørindustri?) Organisasjonsendring tar TID og RESSURSER! Nøkkelspørsmål: Egen kontaktsentral eller 3dje parts tjeneste? Bredt sammensatt kjerne-gruppe (inkludere IT) Være en krevende kunde mot leverandørene Utvikle kompetanse på å oversette faktiske behov i gode kravspesifikasjoner som leverandører forstår. 26

27 Tjeneste- fokusert leverandør
Balansert betalingsmodell Kompetent bestillerkommune TRYGGHETS- PAKKEN Brukertilpassedestøttetjenester Brukertilpasset og standardisert teknologi Brukertilpassede støttetjenester GOD organisering og 24/7 tjenester for brukerne - Kommunale, kommunale i kombinasjon med private, private 27

28 Offentlig innovasjonsprosjekt i Oslofjordfondet
Trygge spor 28 28

29 29

30 Pårørende fortviler over GPS-nekt av eldre
NRK Dagsrevyen 30 30

31 Utvikling av et kunnskapsgrunnlag
Hvordan sikre at GPS-enheten er med på tur? Hvordan sikre at den er ladet? Hvor skal alarmen gå? Hvem skal lete? Hvordan vite hvem man skal lete etter? … 31 31

32 “Det eneste som er sikkert med personer med demens, er at
de er uforutsigbare” - frivillig i Norske Redningshunder Er det mulig å lage en GPS-enhet med tilhørende støttesystem som kan tilpasses hver enkelt bruker? 32

33 Forskning Dag: For å få til dette – et samspill mellom Kommuner, Teknologiaktører og Forskere/Designere, med brukerne aktivt med og i fokus. Viktig at både kommune og teknologipartner har inngående kunnskap om behovene og mulige løsninger. Litt om hvordan prosjektet er lagt opp. ”Modellen”: Forstudien inneholder Behovskartlegging (med eksisterende teknologi som utgangspunkt), Teknologikartlegging (ikke bare GPS; støttesystemene vel så viktig) og Konseptutvikling (ikke bare nye duppeditter; ny organisering vel så viktig) / Industri 33

34 Foreløpige konklusjoner
Introduksjon av GPS-teknologi (sporingsteknologi) dekker et reelt behov hos en rekke brukere av kommunale omsorgstjenester. Behovene er differensierte og avhenger av bl.a. type kognitiv svikt, grad av kognitiv svikt, livssituasjon og støtteapparat rundt brukeren. Organisering av tjenestene i kommunen og støttesystemer for dette er like viktig som GPSenheten hos brukeren. Teknologien må tilpasses ulike brukergrupper. God tilrettelegging er en forutsetning for vellykket bruk av sporingsteknologi for personer med kognitiv svikt. 34 34

35 Veien videre Konseptutvikling GPS-enhet Demo ny løsning
“Effektstudie” Konseptutvikling GPS-enhet Konseptutvikling støttesystemer Teknologi-utprøving Demo ny løsning Slutt-rapport Forstudie 35 35

36 Hovedbehov som tas videre i konseptutvikling
Trygghet - på tur og hjemme Kombinere GPS med trygghetsalarm og fallalarm Mulig å kommunisere med bruker Finne igjen person – ”våke over” Pålitelige varsler knyttet til brukers bevegelser Fleksibilitet i overvåkning Enkelt brukergrensesnitt Motivasjon til bruk - fokus på hjelp til selvhjelp Ikke stigmatiserende enhet Enkel i bruk og tilpasset brukers varierende evner undervegs i forløpet Behovskartlegging = konseptutvikling 36 36

37 Funksjoner – avdekket løsningsrom
37 37

38 38

39 39 39

40 Kritiske suksessfaktorer
Forhold som er avgjørende for om prosjektet blir vellykket i forhold til de definerte målene: Teknologien MÅ fungere! Forankring i ledelse, helsepersonell, prosjektgruppe, brukere og pårørende. Skape kultur for bruk av teknologi i det daglige arbeidet Organisatorisk forankring ved etablering av gode definerte prosesser og prosedyrer. Løpende vurderinger av rutineendringer, organisasjonsutvikling og innføring av nye måter å samarbeide på Opplæring i bruk av IKT-verktøy/ny teknologi og løpende tilbud om teknisk support

41 Mål å skape trygghet Erstatter ikke arbeidsplasser eller menneskelig kontakt Ønsker med prosjektene å sikre forsvarlig bruk av velferdsteknologi Er det etisk forsvarlig å ikke benytte teknologien som er tilgjengelig?

42 Hva nå? Nytt forskningsprosjekt Ny teknologi – mer velprøvd (?)
20 – 25 aktuelle brukere Testperiode på et år Oppstart nå i disse dager

43 Helsedirektoratets oppfølging av Innovasjon i omsorg
Fagrapport om velferdsteknologi Leveres HOD i juni 2012 Kommer med forslag om å bygge ned en del av de barrierene som er tilstede i dag Velferdsteknologisk innovasjonsprogram Primært en satsing for å skape innovasjon i kommunene Teknologi et middel for innovasjon Foreslår virkemidler og organisering av dette Fokus på Trygghetsskapende teknologi Programmet skal bidra til at man kommer i en situasjon hvor det kan skaleres