Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Barns rett til deltakelse i enkeltsaker

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Barns rett til deltakelse i enkeltsaker"— Utskrift av presentasjonen:

1 Barns rett til deltakelse i enkeltsaker
Elisabeth Gording Stang Barnekonvensjonen 20 år 19. November 2009

2 1. Barnekonvensjonen artikkel 12: retten til deltakelse
1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med alder og modenhet. 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

3 2. BK art. 12: en rettighetsbestemmelse
Art. 12 unik i menneskerettighetenes historie Syntesen av det grunnsyn barnekonvensjonen hviler på: barn som egne rettssubjekter med selvstendige rettigheter Uttrykker barns rettslige og sosiale status i samfunnet Anerkjenner også barns behov for bistand og ivaretakelse Barnekonvensjonen inneholder både formåls- og prinsippbestemmelser, pålegger plikter for statene og gir individuelle rettigheter for barn ’Et fellestrekk ved bestemmelser i barnekonvensjonen er at de i liten utstrekning angir rettsfølger som gjør det mulig i praktisk henseende å utlede noen klar eller entydig rettsfølge av et gitt rettsfaktum. Bestemmelsene angir i første rekke retningslinjer for de konkrete vurderingene.’ (NOU 2004:20 s Ot.prp nr. 75 ( ) s. 53)

4 3. Barnekomitéens uttalelser
Sentrale kilder for tolkningen og implementeringen av BK Kan ikke uten videre avfeies med at de ikke er ‘rettslig bindende’ Bør tillegges vekt på linje med lovforarbeider/-etterarbeider, særlig der de uttaler seg om tolkningsspørsmål Særlig to ‘general comments’ av betydning for artikkel 12: General Comment no. 7, ‘Implementing child rights in early childhood’ General Comment no. 12, 2009 ‘The right of the child to be heard’

5 4. Hva kreves for oppfyllelse av art. 12?
Hva kreves av Staten? Staten ‘skal garantere’ uttaleretten (GC no.12): Sterkt rettslig uttrykk (‘’shall assure’ is a legal term of special strength’) Åpner ikke for statenes skjønnsutøvelse Statene er strengt forpliktet til å treffe alle passende tiltak for fullt ut å imlementere denne rettigheten for alle barn Hva kreves av den voksne som snakker med barnet? (GC no.7) Den voksne må tilpasse seg barnet ved å: Innta en barnesensitiv holdning Lytte til små barn og respektere deres verdighet og individuelle synspunkter Vise tålmodighet og kreativitet ved å tilpasse sine forventninger til et lite barns behov, interesser, utviklings- og modenhetsnivå og til barnets foretrukne måter å kommunisere på

6 5. Retten til å uttale seg ’fritt’ og ’direkte’
’Fritt’: uten press, manipulering - barnets eget syn (GC no. 12) Hvis mistanke om at barnet fremmer andres interesser: betydning for vekten ’Direkte eller gjennom representant’: Barnekomitéen anbefaler direkte ’høring’ der det er mulig Eks på representant: barnets talsperson i fylkesnemnda Også foreldre kan representere barnet, men: ‘[I]t must be stressed that in many cases (...), there are risks of a conflict of interest between the child and their most obvious representative (parent(s)).’ (GC no. 12) Det sentrale: at barnet får sagt det han eller hun ønsker, uten å føle seg presset eller å måtte ta hensyn til foreldrene Et annet spm om foreldrene bør være tilstede i noen tilfeller, for at særlig små barn skal føle seg trygge

7 6. Større barn: innebærer retten til fritt å uttale seg en rett til alene-samtale?
Bvl. § 4-3 gir saksbehandler rett til å samtale med barnet alene under undersøkelsen, men barnet har ingen tilsvarende rett ’Jeg måtte hele tiden lyve når jeg var med mamma til barnevernet, til slutt gikk jeg ut på do og grep fatt i en fra barnevernet og spurte om ikke jeg kunne få snakke alene med barnevernet uten mamma, først da turte jeg å si sannheten, og da hadde jeg løyet mye før det for å dekke til sannheten.’ (Landsforeningen for barnevernsbarn, rapport 2005) Også sikre at barnet uttaler seg sant, ikke bare fritt, og større barn bør ha en rett til å snakke alene med saksbehandler eller den som skal treffe avgjørelsen

8 7. Særlig sårbare barn: ekstra tilrettelegging
Barnekomitéen understreker i GC no 12 at: Statene iverksetter alle relevante tiltak for å sikre ethvert barn retten til fritt å uttrykke sitt syn og få dette vektlagt uten diskriminering av noe slag, jf. Art. 2 Statene må sette fokus på diskriminering av særlig sårbare og marginaliserte grupper av barn for å sikre likeverdig utnyttelse av retten til deltakelse Eks. barn under barnevernets omsorg, barn utsatt for vold og overgfrep, barn i konflikt med loven, flyktningebarn, barn med funksjonshemming Eksempel: Særlig bistand i utøvelsen av uttaleretten for utsatte barn + oppfølging i forkant og etterkant Bruk av nødvendig kommunikasjonsutstyr for barn med nedsatt funksjonsevne Bruk av tolk for barn som ikke snakker majoritetsspråket

9 8. Ikke barnets beste å bli hørt?
Utgangspunkt: Barnets rett til deltakelse = et gode for barnet Verne barnet mot å bli eksponert for vanskelige tema? Verne særlig sårbare og utsatte barn? Rett til å delta må praktiseres på en måte som også ivaretar barnet Hensynet til barnets beste, BK art. 3 nr. 1 Rett til omsorg, BK art. 3 nr. 2 Barnet må ivaretas før, under og etter at han eller hun har uttalt seg ‘States parties must undertake all necessary measures to ensure that the right to be heard is exercised ensuring full protection of the child.’ (GC no. 12) Ikke alltid like lett å praktisere: barnet kan bli utsatt for sanksjoner hjemme etter å ha røpet opplysninger som stiller foreldre i et dårlig lys Utfordringer som må møtes og forsøkes løst ved oppfølging særlig i etterkant

10 9. Uttaleretten kan ikke settes til side
UNICEF Implementation Handbook 2007, s. 153 “[…] States cannot quote the best interests principle to prevent children having an opportunity to express their views.” Lidén, Rusten og Aarset 2008, s. 226 ’Vi finner imidlertid argumentasjon hos saksbehandlere for at retten til å bli hørt i noen saker må tilsidesettes, med henvisning til barnets beste’ Tilsvarende i barnevernssaker Må praktiseres slik at barnet får uttale seg dersom han eller hun selv vil – eller la være å benytte retten, men skal ikke fratas muligheten Barnet skal ikke beskyttes mot selve rettigheten!

11 10. Barnevernssaker: høres i større grad enn før
Bvl. § 6-3: ’Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.’ Tidl. Forskning: Barnet ofte oversett og utelatt. Ulike teorier om hvorfor: Manglende tillit til barn Faglig uenighet om bra eller ikke bra for barn å uttale seg Faglig beskjedenhet? Særlig kompetanse for å snakke med barn Ønske om å beskytte seg selv eller barnet mot barnets smerte Stang 2007: barnets synspunkter kom sjelden fram i vedtakene 2 av 18 saker om hjelpetiltak med barn over 4 år – saker Men siste 8-10 årene: stadig sterkere fokus på dette økt bevissthet rundt barnesamtaler og arbeidsmodeller i barnevernet selv om fortsatt noe ’rettighetsmotstand’ Sterkt fokus i bv.ped. utdanningen

12 11. Utlendigssaker: for få barn høres, for liten vekt på uttalelser
Den nye utlendingsloven 2009: Ikke vurdert å innta bestemmelse om barns rett til å bli hørt i loven Regulert i utlendingsforskriften § 17-3 Svarer til reglene i bl.§ 31 og bvl, § 6-3 Høring av barn i asylsaker UDI (Lidén, Rusten og Aarset 2008): ’I perioden 1. januar til 3. desember 2007 har det kommet 386 medfølgende barn som ved asylsøknaden var i målgruppen 7-18 år. I 2007 har det inntil uke 48 blitt registrert 135 samtaler med medfølgende barn, hvilket vil si at om lag en tredjedel av barna har gjennomført samtale.’ Asylsaker i Utlendingsnemnda (Stang 2008) Framstår som tilfeldig om barnet er hørt, framgår ikke av vedtakene hva barnet mener eller hvilken vekt barnets uttalelse får Eks. 12 år gammel gutt uttalte klart at han ønsket å bli boende i norsk fosterhjem Uttalelsene ingen vekt i Utlendingsnemndas vedtak, ikke vurdert Gutten tvangsreturnert til barneverninstitusjon i hjemlandet

13 12. Barnefordelingssaker: barn ofte ikke hørt i samværsspørsmålet
Bl. § 31: ’Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet…’ NRK oppslag 7. juni 2009: ’Barn tvinges til samvær med voldelige foreldre’ 9 år gammel jente ble ikke hørt i saken. Dro hjem til dommeren med et brev hun hadde skrevet. ’Jeg kan ikke være sammen med pappa, for han er ikke snill’ Tingretten hadde dømt henne til samvær med en far som hadde utsatt henne for vold. Til tross for regler som skal verne barnet, jf. bl. §§ 43 og 48 jf. BK art. 3 nr. 1 og art. 19 Dommeren bekrefter historien overfor NRK. Men det ble ikke noe møte. Dommen falt i 2005, ett år etter lovendringen som senket aldersgrensen for å bli hørt til 7 år Undersøkelse K. Skjørten 2009: 292 LR-dommer, 1/3 m påstand om vold barn høres sjelden i samværsspørsmålet, bare i spm om bosted når dette er hovedspm. (75% ikke hørt), selv om påstand om vold Bare 10 % av barn under 7 år ble hørt (alle disse var 6 år)

14 13. Oppsummering og anbefalinger
Retten til å bli hørt er en ubetinget rettighet Skal få uttale seg om ’alle forhold’ som angår barnet i saken Barn skal ha informasjon tilpasset deres modenhetsnivå, om uttaleretten og om retten til å la være å uttale seg Barns deltakelse må foregå på en måte som er forenlig med hensynet til barnets beste Særlig sårbare grupper av barn forutsetter særlig tilrettelegging og bistand Sikre også små barns mulighet for deltakelse (barn under 7 år) Barnets uttalelser må synliggjøres i avgjørelsene, tillegges ’vekt i samsvar med alder og modenhet’ Det meste av lovgivningen på plass: utfordringen ligger i å utarbeide gode systemer og rutiner som sikrer gjennomføringen av uttaleretten i praksis – både i forvaltning og domstoler Forutsetter kompetanse, tid og ressurser


Laste ned ppt "Barns rett til deltakelse i enkeltsaker"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google