Fiskeflåten 2020 Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Presentasjon om: "Fiskeflåten 2020 Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fiskeflåten 2020 Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen
Fosnavåg Shippingklubb 13. mars 2008

2 - Om fremtiden. Men herre gud, den vet vi jo slett ingen ting om
- Om fremtiden! Men herre gud, den vet vi jo slett ingen ting om. - Nei, men det er ett og annet å si om den allikevel. (Fra ”Hedda Gabler” av Henrik Ibsen) Fiskeflåten i 2020 vil være annerledes enn i dag Næringa har alltid endret seg hurtig Mange faktorer påvirker utviklinga

3 Først et blikk 12 år bakover
Antall fiskere: (Herøy kommune: 553) Antall fartøy: (Herøy kommune: 205) Situasjonen i dag Antall fiskere: (Herøy kommune: 389) Antall fartøy: 7041 (Herøy kommune: 118) Med samme utvikling til 2020 Antall fiskere: 7500 eller 0? Antall fartøy: 3550 eller 138? Men; vi kommer til å ha en aktiv, stor og lønnsom fiskeflåte også i 2020

4 Kvoter og fangst – 1996 og 2008 Kvote (tonn) 1996 2008
Torsk Makrell NVG-sild Kolmule Fangst norske fartøy 1996: tonn 2007: tonn Samlet førstehåndsverdi (2007 kr) 1996: 10,8 milliarder NOK 2007: 11,9 milliarder NOK Eksportverdi, villfangst (2007 kr)* 1996: 20 milliarder NOK 2007: 18 milliarder NOK * Inkluderer også eksport av utenlandske landinger

5 Struktur og lønnsomhet – 1996 og 2008
Fartøyenes gjennomsnittsalder 1996: 21,6 år – 2008: 25,4 år Gjennomsnittsalder fartøy >28m i Møre og Romsdal 1996: 20,8 år – 2008: 16 år 1996: Enhetskvoter innføres i ringnot og torsketrål Antall ringnotkonsesjoner: 102 2008: Tidsbegrensede strukturkvoter Antall ringnotkonsesjoner: ≈ 80 Driftsmargin alle fiskerier 1996: 11,5% : 15,5% Driftsmargin pelagiske fiskerier 1996: 20,7% : 19,4%

6 Noen ting endrer seg sakte…
Råfiskloven (1939) Deltakerloven (1956) Stabil ressursfordeling Sentrale rammebetingelser for fiskeflåten Fiskeprisene har vært stabile, noe økende siste år Tilbud og etterspørsel har avgjørende betydning

7 1999: ”Norges muligheter for verdiskaping innen havbruk”
Utredning fra Arbeidsgruppen for havbruk oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi

8 2020; klimaendringer og miljøhensyn
Nye bestander og endrede utbredelsesområder Mer ekstremvær og økt risiko Klimahensyn styrende for fangst, regulering og kvotefordeling? Krav til fartøy og redskapsbruk Miljøavgifter – forurenser betaler Konsumentkrav, miljømerking, ”carbon footprint” Vil klimaendringer påvirke flåtestrukturen? Vil fiskeflåten være lønnsom også i et varmere klima? Bærekraftige bestander, etterspørsel og pris

9 Bærekraftige bestander, etterspørsel og pris
2020; mer globalisering Produktivitetsvekst og effektivitetskrav Liberalisert regelverk for å møte konkurransen i verdensmarkedet – eller sterkere styring? Utenlandsk eierskap – vil norske aktører ekspandere og etablere seg i andre land? Handelspolitiske utfordringer – WTO Globale matvarepriser styrende for lønnsomhet Bærekraftige bestander, etterspørsel og pris

10 2020; fersk småskalarevolusjon
Markedet etterspør – og betaler godt for – fersk fisk fra Norge Levendefangst, bifangst og biprodukter Krever bedre infrastruktur og logistikk Flåtestruktur Sjarker med fartøykvote på 1000 tonn torsk? Fartøy og redskap tilpasset markedet Betydning for pelagisk sektor? Lønnsom flåte og lønnsom foredlingsindustri? Bærekraftige bestander, etterspørsel og pris

11 Hvilke verdier skal styre utviklingen?
Hensynet til effektivitetsutvikling og lønnsomhet Bærekraftig forvaltning av ressursene Spredt bosetting og levedyktige kystsamfunn Forholdet mellom politikk og marked Valgene vi gjør i dag har betydning for fremtida Foto: Katrine Rypeng, Eksportutvalget for fisk