Helge Brunborg Statistisk sentralbyrå

Presentasjon om: "Helge Brunborg Statistisk sentralbyrå"— Utskrift av presentasjonen:

1 Helge Brunborg Statistisk sentralbyrå
Hvor mange eldre og hvor mange til å yte omsorg i framtiden? Sosialdepartementets konferanse Ny tid - ny omsorg 7 september 2004 Helge Brunborg Statistisk sentralbyrå

2 Eldrebølgen knuser statsbudsjettet
Finansdepartementet har anslått de fremtidige utgiftene til pensjoner, pleie og omsorg. Alle standarder i pleie og omsorg er frosset på dagens nivå og alle trygdereglene er holdt uendret. Nye befolkningsfremskrivinger fra Statistisk sentralbyrå viser at antall eldre over 67 år dobles fra til mellom 1,1 og 1,4 millioner i Eldrebølgen er oppjustert med personer fordi det viser seg at vi lever lenger enn antatt. Antallet eldre over 90 år vil bli mellom seks- og tredoblet frem til Antallet yrkesaktive blir liggende flatt. Dermed er eldrebølgen drivkraft i følgende utvikling: I 2050 vil hver femte krone av verdiskapingen i Norge gå til alderspensjoner og uførepensjoner i folketrygden. I fjor gikk hver tiende krone til dette formålet. Hvis også utgiftene til helse og omsorg tas med, vil hver tredje krone av verdiskapingen i Fastlands-Norge gå med til pensjoner og helse/omsorg i Dette er en dobling fra dagens nivå. I Norge vil utgiftene til alderspensjoner stige mer enn i andre land til Regnet som andel av samlet verdiskaping vil de nesten tredobles i Norge, mens de bare øker med 50 prosent i de andre landene som er med i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Selv om alle standarder i kommunal eldreomsorg og i sykehusene forblir som i dag, vil behovet for arbeidskraft her stige med 60 prosent til 2050. Oljepengene kan ikke betale eldrebølgen. På lang sikt kan den årlige avkastningen av oljefondet bare betale én tredjepart av alderspensjonene.

3 Befolkningens aldring
Skyldes flere hundre års demografisk utvikling, spesielt: Synkende fruktbarhet siden slutten av 1800-tallet Stigende levealder siden begynnelsen av 1800-tallet

4

5

6 Samlet fruktbarhetstall

7 Samlet fruktbarhetstall for perioder og kohorter (faseforskjøvet 25 år)

8 Samlet fruktbarhetstall for noen europeiske land

9 Dødelighet Levealderen har økt i om lag to hundre år
... og øker fortsatt Forskjellen mellom kvinner og menn avtar Ujevn utvikling i forskjellige aldre Usikker utvikling framover

10

11                                                                           

12                                                                             

13 Forventet gjenstående levealder for 80-åringer

14 Forskjell i gjenstående levealder for 80-åringe kvinner og menn

15 Forventet levealder ved fødselen

16 Rekordlevealder Kvinner (røde sirkler) og menn (blå sirkler) Oeppen og Vaupel, Science 2002

17 Innvandring Norge gikk omkring 1970 over fra å være utvandringsland til innvandringsland Innvandrere gjennomsnittlig noe yngre enn den norske befolkningen Innvandring kan ikke løse ”aldringsproblemet” (Replacement migration, FN 2001)

18                                                                               

19 Resultater Folketall Aldersstruktur Regional fordeling

20 Befolkningspyramider

21

22

23

24

25

26

27

28                                    

29                                                     

30 Prosent av befolkningen 67+

31 Andel personer 67+

32                                    

33 Andel av befolkningen 80+

34                                                                           

35 Forekomst av aldersdemens etter alder 2002

36 Regionale aspekter

37 Prosent av befolkningen 80+ 1. 1. 2002
Prosent av befolkningen De ti ”verste” og de ti ”beste” kommunene i Norge

38 Årlig befolknings-vekst 2000-2004 i norske kommuner

39 Bosettingsmønster Stadig mer sentralisert Andel av befolkningen i de mest sentrale og de øvrige kommuner:

40 Prosent 80+ i kommu-nene i 2002

41 Prosent 80+ i 2002 i Sør-Norge

42 Vekst i antall personer 80+ 2002-2010.
Alt. MMMM

43 Vekst i antall personer 80+ 2002-2010 i Sør-Norge.
Alt. MMMM

44 Familier og husholdninger
Omsorgsbehovet og omsorgsevnen påvirkes av familie- og husholds-strukturen: Færre gifter seg, men mange samboere Økende skilmisserater Mindre husholdninger (Gj.sn.størrelse 3,3 i 1960, 2,3 i og 1,9 i 2050?) Flere enslige (19% bor alene i dag, mot 16 prosent på 1980-tallet)

45 Hvor mange personer som bor sammen

46 Hvordan løse aldringsproblemene?
Øke fruktbarheten? Redusere levealderen? Øke innvandringen? Øke pensjonsalderen? Øke yrkesdeltakingen og minke arbeidsløsheten (spes. for kvinner, innvandrere og funksjonshemmede) Increase fertility: Persistent high fertility level unrealistic. To continue to have 15% of pop 60+ TFR2,5 (Keilman-Coale 2003). If TFR 1,892,08 the pension premium will increase from 15.6% of annual income in 1993 to 22.3% instead of 24.3% 2060 (Keilman-Fredriksen 2003) Reduce mortality: Not desriable but resei\ources v\for advnaced medical care may become limited. Increase immigration: Small effect Increase pension age Increase labour force participation (esp.women, immigrants, disabled) Reduce sick leave Reduce expenditures for the elderly (pensions, health services and care) Increase taxes Increase productivity Change pension system (fund based) The actual pension age is now about 59 years.