Barns semantiske utvikling

Presentasjon om: "Barns semantiske utvikling"— Utskrift av presentasjonen:

1 Barns semantiske utvikling

2 Oppvarming 1 Skriv ned alle ord som faller deg inn når du hører disse begrepene: 17. mai 11. september 3. november

3 Oppvarming 2 Skriv ned det første ordet som faller deg inn når du hører disse begrepene: Seng Eple Stol Banan Hund Løpe Kald Snill

4 Oppvarming 3 Hvilke av disse ordene:
Sykehus, ekorn, hytte, ulv, krokodille, slott, rotte, villa, skur, sommerfugl hører sammen med: pusekatt fengsel

5 Sentrale begrep semantikk begrepsutvikling uttrykk/betydning/referent,
indre leksikon semantisk og fonologisk identitet trekkteorier og prototypteorier førstehåndserfaring og andrehåndserfaring begrepsdybde semantisk over og underordning denotasjoner og konnotasjoner, semantisk-assosiativt nettverk

6 Hva menes med semantikk?
Læren om betydning. Legg merke til at vi ikke kan høre betydningen

7 Syttende mai og ellevte september
Siden ord er innvevd i et nett av assosiasjoner og følelsesreaksjoner, er det vanskelig å forklare nøyaktig hva vi mener med et bestemt ord.

8 Denotasjoner og konnotasjoner
Ord har både en grunnbetydning (denotasjon) og medbetydninger (konnotasjoner)

9 Semantisk-assosiativt nettverk
Grunnbetydningen sammen med de mange assosiasjonene og følelsesreaksjonene som omgir ordet, kalles ofte ordets semantisk-assosiative nettverk Den følelsesmessige komponenten dominerer lenger hos små barn enn vi som voksne ofte er klar over( jfr sorteringseksperimentene side 155

10 forholdet mellom begrepene uttrykk, betydning og referent.
Uttrykket er det vi hører eller ser. Utrykket tilhører språkets formside. Betydning er en abstrakt størrelse: det vi forstår når vi hører lydene eller ser bokstavene i ordet. Referent er den gjenstanden det forholdet eller den egenskapen som vi viser til med ordet vi bruker.

11 semantisk og fonologisk identitet
Den delen av langtidsminnet om inneholder kunnskap om de enkelte ordene, kaller vi vårt indre leksikon.  Vi sier at ordene er lagret med forskjellige identiteter i det indre leksikonet: Kunnskapen om et ords lydstruktur utgjør ordets fonologiske identitet. Kunnskapen om hva et ord betyr, utgjør ordets semantiske identitet Mellom disse to identitetene er det assosiasjonsbaner

12 Hva menes med begrepsutvikling?
I læreboka brukes uttrykket om den prosessen der barna gradvis utvikler forståelsen for hva ordene betyr og hva de refererer til. Begrepsutvikling blir brukt synonymt med uttrykket semantisk utvikling.

13 begrepsutviklingen hos barn?
Hvordan foregår begrepsutviklingen hos barn? 4-5-månedersalderen: barns interesse for gjenstander? Rundt ettårsalderen: barnet begynner å bruke de første ordene som symbol 1-2-årsalderen: å navngi er en av de mest brukte språkhandlingene - ordsamlerårene

14 Trekkteorier Alle begreper er kjennetegnet ved et sett av begrepskjennetegn eller trekk. Utviklingen går fra vide og generelle begrep (få trekk) til mer og mer spesifikke begreper (mange trekk)

15 Prototypteorier Først utvikler barnet en prototyp for ordet basert på den første konkrete gjenstanden som barnet forbinder med ordet. Deretter vil de oppfatte nye, ukjente gjenstander som tilhørende begrepet avhengig av i den grad de likner (utseende, bruk og lignende)

16 En referent – et ord Fram til omkring 21/2-årsalderen oppfatter barn alle begrep som sideordnede. Dyr – hund – bikkje – Passop

17 Førstehåndserfaringer og andrehåndserfaringer
 Førstehåndserfaringer: direkte, sansemessig erfaring Andrehåndserfaring: forklaring, beskriving, definisjon Hva viser rota i ordformen ”begrep”?

18 Lesing og leking Boklesing og lek utvider erfaringen
(Høyt)lesing tvinger oss til å skape indre bilder Rolleleken er også avhengig av indre bilder

19 Spørrere og lyttere Ulike strategier Aktiv taushet
Lett å overvurdere/undervurdere Men svært viktig med god begrepsforståelse

20 Begrepsdybde Begrepsdybde kjennetegnes av:
Flere trekk karakteriserer begrepet Klare avgrensninger til nærliggende begreper

21 Semantisk over- og underordning
Ordene er knyttet til hverandre i et system av overordning og underordning. Abstraksjonsstigen Klassifiseringen i overordnede og underordnede begrep er en langvarig prosess som starter i 3-4- årsalderen og er gjennomført i ungdomsskolealderen

22 Motsetninger 5-6-åringer har ofte ikke fått på plass systematiske forskjeller mellom stor, lang, tjukk, tung, sterk og eldst og liten, kort, tynn, lett, svak og yngst. Lærebokkritikk: Er høyest også eldst og tjukkest?

23 Oppvarming 2 – ”løsningsforslag” Høigård s 152
Seng møbel sove Eple frukt spise Stol bord sitte Banan appelsin nam-nam Hund bikkje snill Løpe springe fort Kald varm fryse Snill slem du