Kognitive læringsprosesser

Presentasjon om: "Kognitive læringsprosesser"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kognitive læringsprosesser
Fra G. Imsen: Elevens verden

2 Gjenkjennelse - gjenkalling
HUSK DISSE BILDENE – DU HAR 1 MINUTT Se på bildene i 1 minutt. Deretter: Hvor mange bilder ser du? Hvor mange klarte alle 10? 9? 8? 7? Dag Sørmo

3 Hvor mange kjenner du igjen?
Hvem mangler? Hvilket bilde er byttet ut? Gjenkjennelse Dag Sørmo

4 Hvor skjer læringsprosessene?
Vi kan ikke se hvordan hjernecellene arbeider Læreren må kunne vite noe om hvordan han kan legge til rette for vekt og utvikling Læring skal være tilpasset elevenes forutsetninger Viktig md blikk for forståelse og utbytte av undervisningen Læringsteori = en del av læreres bevissthet Hva er det som bidrar til læring? Hvorfor kjenner jeg igjen alfabetet? Påvirker Donald & Co evnen til læring? Familiens / kulturell påvirkning? Skolen – kamerater – relasjoners påvirkning? Lekens betydning for læring? Hvor i hjernen kan vi spore læring? Dag Sørmo

5 Hvordan kan vi forstå læring?
Hvordan skjer læringen? Hvor skjer læringen? Hva er læring? Hva forutsetter læring? Menneskets egenskap til å bearbeide og lagre våre opplevelser og erfaringer er unik En lærers utfordring er kunsten å finne veien til læring Dag Sørmo

6 Hva er hukommelse? 29.10.2008 Dag Sørmo Dum som en sau?
Hva er forskjellen? Hvorfor? Dag Sørmo

7 Hva er hukommelse? Læring – hukommelse? To sider av samme sak?
Klisterhjerne? Hvorfor glemmer vi? Læring ved å danne ”bånd” (assosiasjoner ) – sterkere bånd, bedre læring (=pugg) Også opptatt av hvor lett det er å glemme Interferensteorien: (Proaktiv hemming – glemmer fordi vi gjorde noe like før..) (Retroaktiv hemming – glemmer fordi vi gjorde noe like etter..) Størst effekt dersom læringsaktiviteten er like – kort tid mellom aktivitetene: Dag Sørmo

8 Tradisjonell studieteknisk regel…
La stoffet synke… Ta hyppige pauser Unngå to like skoletimer etter hverandre (norsk, engelsk, tysk) Variere arbeidsformene… ? Er det slik vi lærer? Dag Sørmo

9 Gjenkalling - gjenkjenning av informasjon
Lettere å gjenkjenne enn å gjenskape Meningsfull kunnskap gir mening (noe å henge det på) Fortrenging (fra psykoanalysen – Freud) Å skyve noe vekk fra hukommelsen – til underbevisstheten Selektiv glemsel - motivert glemsel ”Minnespor” i hjernen (gestaltpsykologien) Sporene endres med tiden Ting huskes annerledes enn de var Mer symmetri, mindre detaljer Dag Sørmo

10 Hukommelse - varig lagring..?
Organisering av mønstre Finne mening Informasjonen finner ”gammel” kunnskap og utfyller denne med ny kunnskap (gestalt-teori) Rekonstruksjon Hukommelse er ikke å lagre kunnskap, men å gjengi Kan skape grunnlag for diktning (Øvelse) Dag Sørmo

11 Hukommelse Informasjonen organiseres i meningsfylte relasjoner (skjemaer) Baseres på kulturell og kunnskapsmessig bakgrunn Helheten dukker opp i gjengivelsen Vi konstruerer fortellingen/ hendelsen / kunnskapen Kunnskap er rekonstruksjon (ikke reproduksjon) Persepsjon Sammenheng mellom sanseinntrykk og mening Persepsjon er å tolke impulser knyttet til sansene (gjenkjennes som gestaltpsykologi) Dag Sørmo

12 Læring = informasjonsbehandling
Hvor finner vi kunnskap læring følelser fantasi informasjonslagrene funksjoner ? Mange fysiske funksjoner kan spores… (pga. av skader oppstått i hjernen…. I krig, ulykker osv) Men hvor kan vi spore alt det andre? Lar det seg gjøre? Dag Sørmo

13 Læring er informasjonsbehandling
3.Langtidsminne 1.Sanseregisteret 2. Kortidsminnet En flom av informasjon Omdanning og behandlingsprosess Lagring ( = læring) Hva er varig kunnskap? Hente fram kunnskap når vi trenger den. Dag Sørmo

14 Bearbeidingsnivåer Perifer innkoding - analyse av enkle , fysiske egenskaper - Semantisk innkoding - knytte mening til observasjonene - gir sterkere ”spor” enn perifer innkoding (mer motstandsdyktig mot glemsel) - Dag Sørmo

15 enhet (arbeidsminnet)
Sanseregisteret Spesialiserte avdelinger i det superkorte sanseregister: Ferdighetsminne Visuelt Auditivt Sentral arbeids- enhet (arbeidsminnet) Kognitivt minne stimuli Taktilt (berøring) Episodisk Fra sanseregisteret går den bearbeidede stimuleringen til behandling i den sentrale arbeidsenheten (arbeidsminnet). Ikke et permanent kunnskapslager, men det har kunnskap om hva som skal gjøres med informasjonen. (bevisstheten) Dette går av seg selv, men personen er bevisst den informasjonen som løper gjennom enheten til enhver tid. Arbeidsminnet henter informasjon fra langtidsminnet (identifisering), sjekker dette mot tidligere informasjon Informasjonen kodes: Verbale koder (ord) forestillinger Ord er lettere å kode enn bilder Billedlige forestillinger Trenger mer plass Semantisk koding Skaper mening Endring av ”gammel” kunnskap Problemløser HOVEDFUNKSJON: - å knytte sammen fersk informasjon fra sanseregisteret og ferdigbehandle informasjon i langtidsminnet Semantisk

16 Oppmerksomhetssvikt Hvorfor husker vi noe mens andre er lett å glemme?
Kan vi utføre flere ting på en gang? Automatisering hjelper oss (spise, sykle, lese…) Coctailparty-fenomenet Om å plukke opp / velge viktig informasjon (for eksempel mitt eget navn) Konsentrasjon Ikke ”god dag, mann. Økseskaft. Meningsfylt kontekst Hvordan fange elevers oppmerksomhet? Overflate og dybde Dag Sørmo

17 Glemsel Har sammenheng med fysiologi (stoffer i hjernen/ kjemi)
Det som er lagret i langtidsminnet blir der ”alltid” Tenker du over multiplikasjonstabellen? TRE GRUNNER TIL GLEMSEL: Utdytting, plassmangel, interfererende effekt Manglende koding til langtidsminnet Finne fram til rett stoff til rett tid Dataminne: Fra kilobytes til gigabytes Dag Sørmo

18 Metakognisjon Bevissthet om egne tankeprosesser
Sile ut hva som er viktig Evnen til metakognisjon øker med alderen Forstår du hva jeg sier? Hvordan kan jeg lære hvordan jeg skal lære? Dag Sørmo

19 Hvordan lærer vi? Vårt indre ”kart”, vår kunnskap å forstå med.
Ivar Braaten. En akseptert forståelse for læring er at vi lærer ut fra at vi allerede kan noe. Vi har gjennom erfaring og viten bygget opp et indre ”kart” som gjør at vi forstår verden omkring oss. Omgivelsene blir meningsfulle for oss gjennom dette ”kartet”, og vi forstår for eksempel hvordan en situasjon bør takles eller arbeides med, ut fra dette ”indre kartet”. Dette ”indre kartet” bygges opp via en møysommelig prosess, gjennom hele livet. Men det vil bare være en del av det vi erfarer og får vite i samspillet med omgivelsene, som vi plukker opp og legger som nye byggestener til det kartet vi allerede har. Det betyr at nye erfaringer eller ny viten må "treffe oss hjemme", dersom vi skal ta det inn i vår bevissthet. Det må være et visst samsvar mellom det nye og det gamle, ellers synes det nye å bli stengt ute fra vår bevissthet. Det er altså snakk om at det indre kartet blir utvidet, men ikke totalt forandret. Det legges til nye elementer, men de gamle består, i alle fall inntil de nye blir tatt for gitt. Dermed skjer det en endringsprosess i oss selv som mennesker. Det blir som en søyle, som vi hele tiden legger nye lag på. Grunnsøylen står, men den forandres fordi vi dekorerer den eller gjør den sterkere ved å øke dens omfang. Vi endrer m.a.o. dens form og innhold. vi lærer altså mer av det vi allerede kunne noe om fra før, men dermed lærer vi også noe nytt. Dersom vi ikke klarer å koble ny erfaring eller kunnskap til noe vi allerede kan noe om, så vil vi psykologisk reagere med å avvise det nye som uvesentlig for oss. DET ER DETTE VI OGSÅ SNAKKER OM SOM REFLEKSJON. ( Refleksjonsbegrepet er stort og vil ikke bli utdypet her.) Det som skjer i oss er en bearbeiding og omstrukturering av tidligere erfaringer. Dermed omformes vårt indre kartmateriale. Inntil det nye vi står overfor passer inn og danner et meningsfullt hele, et omformet indre kart. Å LÆRE ER IKKE BARE EN KOGNITIV PROSESS, MEN OGSÅ EN FØLELSESMESSIG PROSESS. Å LÆRE VIL SI Å UTFORDRE GRENSEN FOR DET VI BEHERSKER, DET VI ER TRYGGE PÅ OG HAR KONTROLLEN OVER. DET Å LÆRE VIL OGSÅ INNEBÆRE Å VÅGE Å BEVEGE SEG INN I DET SOM ER UTTRYGT. LÆRING ER EN AKTIV BEARBEIDING AV ERFARINGER. SOM VEILEDERE HAR VI SOM OPPGAVE Å GI DENNE PROSESSEN TID OG HANDLINGSROM. Det er bl.a. tid til å tenke, tid til å bearbeide, tid til å prøve ut. Dette møter vi i omgivelsene fra andre.

20 HVA ER LÆRING ? Læring som økning i kunnskap – oppstablet kunnskap – ”flaskepåfylling”. Læring som gjenkalling av informasjon (memorering) Læring handler om lagring og gjenhenting av informasjon fra hukommelsen. Læring som tilegnelse av fakta, fremgangsmåter som kan oppbevares eller brukes i praksis – læring er noe nyttig- læringen har en verdi. Den er overførbar og kan benyttes i det virkelige liv. Den må skje innenfor en ramme eller kontekst som er meningsfull og konkret for eleven. Magne Jensen 2008

21 HVA ER LÆRING? Læring som abstraksjon av mening – vi trekker ut meningen eller budskapet i læringen og setter den sammen i meningsbærende enheter. Læring som en fortolkningsprosess med sikte på å forstå virkeligheten - Å tolke virkeligheten rundt seg. Kunnskapen gjør deg i stand til å se verden på ulike måter - den er en funksjonell prosess for personen i hverdagen. Læringen gjør at man forandrer seg som person. Magne Jensen 2008

22 HVA ER LÆRING? ”En relativt permanent atferdsforandring som oppstår på grunnlag av erfaring” Magne Jensen 2008

23 HVA ER LÆRING? Tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter og holdninger
Forståelse av når og hvordan disse skal brukes, slik at individet oppnår sosial aksept og tilhørighet og er i stand til å bidra positivt i sosiale sammenhenger Kunnskap blir konstruert gjennom samhandling og i en kontekst, og ikke primært gjennom individuelle prosesser (Dysthe, 2001) Magne Jensen 2008

24 Fra: Elevsiden.no (Strandkleiv, O. I og Lindback, S. O)
HVA ER LÆRING? ”Læring igangsettes av eleven, og er en målrettet, kunnskapsorienterende, selvregulert, strategisk virksomhet. Gjennom tilbakemelding fra selve aktiviteten eller omgivelsene og kontinuerlig evaluering av egne læringsforsøk, utvides elevenes kunnskaper, ferdigheter og forståelse” Fra: Elevsiden.no (Strandkleiv, O. I og Lindback, S. O) Magne Jensen 2008

25 …læring er også å korrigere misforståelser…
Magne Jensen 2008

26 Kortidshukommelse Lær disse telefonnumrene: 69834570 41325214 69328382
10 sekunder Dag Sørmo

27 ? Kortidshukommelse Skriv ned numrene Kortidshukommelsen: 30 sek.?
Hvem husker alle numrene? Ett nummer? Hvilket system brukte du? Dag Sørmo

28 Konsekvenser for undervisning
Matematikk? Språk Historie Samfunnsfag Musikk Dag Sørmo

29 Konsekvenser for studier - strategier
Ta tiden til hjelp Strukturere lesingen Over- og underordnede begreper Organisere kunnskapen Tilbakeblikk Huskeregler Forestillingsbilder Høre seg selv (undervise andre?) Lesing med forståelse Skille vesentlig og uvesentlig informasjon Dag Sørmo

30 De følgende bilder er ikke brukt:
Dag Sørmo

31 3647839 36478 +39 3647839 +53 De sju enheter: Hvor mye kan du huske
Huske gjennom å lage systemer Hvor mange tall kan du huske? Dag Sørmo

32 Hukommelse - multiplikasjonstabellen
Strategisk tenkning 87 x 46 Både pugg OG forståelse! Automatisering Hvilke strategier velger du? Forholdet mellom automatisering, tenkning, kunnskap Forholdet mellom nødvendigheten av ”pugg” for å automatisere og strategier for å lære? Dag Sørmo

33 Språk Språket en viktig del av den kognitive læringsteorien.

34 Oppsummering Ytre atferd vs indre prosesser?
Vekt på indre hukommelsesprosesser. Komplekse læringsformer. Drivkrefter i læringen? (Motivasjon) Finne struktur og mønstre. Indre motivasjon. Mennesket aktivt eller passivt? Både aktivt og passivt. ”Lagre” kunnskap. Syn på kunnskap? Ferdig kunnskap, men preget av den enkeltes bearbeiding. Lærerens oppgave? Strukturere, forklare, stimulere gode læringsstrategier.

35 Oppgave Hvilke hensyn må du ta til lærestoffet du skal undervise i (matte, norsk, historie, naturfag…?) når du kjenner de kognitive prosesser Dag Sørmo

36 Dag Sørmo

37 Langtidshukommelse Dag Sørmo

38 Gjenkjennelse - gjenkalling
Dag Sørmo

39 Gjenkjennelse - gjenkalling
Dag Sørmo