Kunsten å lese (skjønnlitteratur)

Presentasjon om: "Kunsten å lese (skjønnlitteratur)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kunsten å lese (skjønnlitteratur)
Nøkler til leseglede og litterær kompetanse

2 Hva er leseferdighet? Én mulig definisjon: L = A x F L = leseferdighet
A = avkoding F = forståelse

3 Hva er leseferdighet? Justert modell: L = A x F x M L = leseferdighet
A = avkoding F = forståelse M = motivasjon

4 Hva er leseforståelse? En prosess der leseren
trekker mening ut av og samtidig konstruerer mening gjennom en interaksjon med teksten (Snow 2002)

5 Hva kjennetegner den erfarne, kyndige leseren?
”Det kan stige opp av papiret som lyn og eksplosjonar, som svarte sørgjefuglar og som blømande kirsebærtre. Av og til skulle vi tenkje over kor merkeleg det er.”

6 Nyttig for alle – uunnværlig for noen
”Nå har jeg lest i ti minutter,” sier Even og har for lengst mistet interessen for boka som ligger oppslått foran ham. Han er ferdig, har lest nesten alt det læreren sa han skulle gjøre. Det er noe dritt, tenker han, kjedelig og dumt. Dette liker jeg ikke.

7 Nyttig for alle – uunnværlig for noen
Det har noe med interesse å gjøre. Og konsentrasjon, sier de tre elevene […] Det må være fryktelig spennende hvis jeg skal lese en hel bok. Hvis den ikke fenger etter ti sider, legger jeg den bort. Jeg tar heller med meg gitaren på senga. (Aftenposten )

8 Nyttig for alle – uunnværlig for noen
Jeg er interessert i å lese. Faren min kaller meg en ”boksluker”. Jeg liker Margit Sandemo, som skriver bøker om mystiske hendelser. Jeg tror jeg har lest alle. Jeg liker også romantiske og tragiske bøker, men det kan gjerne være eventyr, litt action. Ikke uten min datter av Mahmoody. Det er en spennende bok. Før leste jeg alle hestebøkene jeg kom over. Jeg er veldig glad i hester. Peter Pohls bøker har jeg også lest. Jeg leser nesten hele tiden.

9 Nyttig for alle – uunnværlig for noen
En journalist beskrev sin sluking av bøker slik: ”Jeg har strøket på eksamener, ødelagt forhold, blitt halvveis påkjørt av biler, misset deadlines, fått skjev rygg og droppet hele sove-greia flere døgn i strekk bare fordi jeg ikke klarer å slutte når jeg først har begynt. Jeg leser… leste… på do, ved matbordet, i senga, foran tv-en, på vei til skolen, på skolen, romaner gjemt under pensumbøkene. Selv når jeg leste lekser hjemme. Var det ikke romaner, var det aviser, tidsskrifter og melkekartonger.”

10 Hva kjennetegner den erfarne, kyndige leseren?
Denne lesergruppen har sikre og automatiserte avkodingsferdigheter og et adekvat ordforråd. De er aktive både før, under og etter lesing. De vet hvorfor og hvordan de leser. De vet når de forstår, og hva de kan gjøre når forståelsen bryter sammen. De kyndige lesere er metakognitive. Det vil si at de har styring og kontroll over egen lesing så vel som egen forståelse.

11 Viktigheten av automatiserte avkodingsferdigheter
Les ordene. Hva betyr de? Visktenpaleig Plessart Lebsar Oredne hehleet

12 Viktigheten av automatiserte avkodingsferdigheter
En visktenpaleig unsdelrøkese gjort ved et untivseriet i Enlgnad har vist at desrom de to føsrte- og to iste botsvkeane i alle ordene i en tekst er riktig plessart, spiiier det liten rolle hvkilen reføkkelge de øvirge boskvetane i oredne kommer. Teksten er fullt lebsar selv om de andre bokeastvne kommer huilbtertlulter! Dette er fordi vi ikke leser hver eneklt botksav, men ser bidlet av ordet som hehleet.

13 Arbeid med ordforråd Fleip eller fakta? Elevene
samler definisjoner av bestemte ord får utdelt blanke kort skriver ordet på den ene siden av kortet, definisjonen på den andre siden av kortet sitter i grupper og trekker etter tur et kort. De kan velge å la definisjonen være synlig, og elevene skal da gi ordet, eller de kan la ordet være synlig og elevene gir da definisjonen.

14 Tenkepause 1 Deipnosophist?

15 Tenkepause 1 (fasit) Deipnosophist er en person som liker å snakke ved måltidene.

16 Tenkepause 2 Hjulrytter?

17 Tenkepause 2 (fasit) Hjulrytter er et eldre uttrykk for soldat som er utstyrt med sykkel.

18 Tenkepause 3 Knurl?

19 Tenkepause 3 (fasit) En knurl er en kortvokst mann.

20 Tenkepause 4 Alopeki?

21 Tenkepause 4 (fasit) Alopeki = håravfall

22 Tenkepause 5 Å legge stor vekt på, insitere på, oppfordre sterkt til, tilskynde?

23 Tenkepause 5 (fasit) Å urgere

24 Tenkepause 6 Herskesyk prest?

25 Tenkepause 6 (fasit) Pabst

26 Tenkepause 7 Kukelure?

27 Tenkepause 7 (fasit) Kongle, sneglehus, sitte stille og gruble

28 Lesemotivasjon Forventning om mestring: har å gjøre med elevenes vurdering av sin egen lesekompetanse og av hvorvidt han eller hun vil være i stand til å løse bestemte leseoppgaver . Indre motivasjon: Elever som er indre motivert for lesing, leser fordi de har lyst til det og fordi lesingen virkelig interesserer dem, ikke fordi de vil oppnå noe annet ved å lese. (Nysgjerrighet, engasjement, forkjærlighet for utfordrende lesestoff og frivillighet.) Mestringsmål: Elever som er orientert mot mestringsmål, er opptatt av å forbedre sine ferdigheter og å øke sin kompetanse. 28

29 Betydningen av høy lesemotivasjon
Frekvens Energi Utholdenhet Høy lesemotivasjon øker lesemengden som så bedrer leseforståelsen. 29

30 Tiltak for å fremme elevers lesemotivasjon
Sørge for at de får ferdigheter og redskaper som skal til for å forbedre lesingen. Vanskegraden må til enhver tid tilpasses kompetansen. Få tilbakemeldinger som vektlegger egen fremgang i lesing. Gi dem valgmuligheter og en følelse av selvbestemmelse. 30

31 Hva er leseforståelsesstrategier?
Leseforståelsesstrategier er mentale aktiviteter som leseren velger å iverksette for å tilegne seg, organisere og utdype informasjon fra tekst, samt å overvåke og styre sin egen tekstforståelse. 31

32 Undersøkelser viser at:
De færreste reflekterer over hva kapitlet kommer til å handle om og hva de vet om temaet fra før. De færreste leser nøkkelordene på første side i kapitlet. De færreste ser på bilder. De færreste blar gjennom sidene for å få en oversikt over teksten. De færreste ser på overskriftene i teksten. De færreste stiller spørsmål om formålet med lesingen. De fleste regner med at de skal svare på spørsmål i boken i etterkant av lesingen. De fleste leser fort for å bli raskt ferdig. Spørsmålene var knyttet til Fra saga til cd, lærebok i norsk for 8. klassetrinn, a-boken (Jensen og Lien 1997)

33 Leseforståelsesstrategier
Fire utvalgte strategier: Foregripelse/forkunnskaper Oppklaring Spørsmålsstilling Oppsummering

34 En liten oppgave Les gjennom følgende tekst og finn ut hva den handler om: En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noe problem, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse.

35 Å lage og fly en drage En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noe problem, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse.

36 Foregripelse/forkunnskap
Foregripelse (å spå) vil si å stille opp antagelser om hva teksten kommer til å handle om, på grunnlag av overskrifter, bilder eller et kort overblikk, og det kan ta form av kvalifisert gjetting om hva som følger videre i teksten. Det innebærer også å trekke slutninger på grunnlag av det leseren allerede vet, og sjekke disse fortløpende under lesing. Disse aktivitetene handler med andre ord om aktivisering av relevante forkunnskaper.

37 Spørsmålsstilling Det å stille spørsmål til teksten handler om å identifisere viktig informasjon i teksten og å teste egen forståelse.

38 Oppsummering Oppsummering innebærer at eleven må rette oppmerksomheten mot hovedinnholdet i teksten, noe som betyr at hun eller han må skille mellom viktig og mindre viktig informasjon.

39 Oppklaring Oppklaring innebærer å vurdere om noe i teksten er spesielt vanskelig å forstå, samt hva en kan gjøre for å reparere manglende forståelse.

40 Gruppedialog ”Sylvia Spådame” kan representere strategien foregripelse. ”Nysgjerrigper” kan representere strategien spørsmålsstilling. ”Frøken Detektiv” kan representere strategien oppklaring. ”Cowboyen Sam” (med lassoen) kan representere strategien oppsummering

41 Fra saga til cd ”De unge forfatterne i 1960-årenes Norge kritiserer den realistiske romanen som de synes er borgerlig, gammeldags og direkte kjedelig. Som tidligere nevnt går de unge lyrikerne nye veier, og den tradisjonelle lyrikken blir sett på som ”umoderne”.” (Jensen og Lie 1999:276) 41

42 Agenda. Samfunnslære ”En rolle definerer vi som summen av de forventningene som retter seg mot en person i en bestemt posisjon.” (Borge, Lundberg og Aass 2001:17) 42

43 Agenda. Samfunnslære ”Sosialt avvik er atferd som bryter med normer som gjelder i et samfunn eller en gruppe. Dette gjelder både formelle og uformelle normer. Vi skal her se på noen årsaker til at enkelte mennesker møter problemer i samhandling med andre.” (Borge, Lundberg og Aass 2001:17)

44 Puls. Samhällskunnskap
Verdien av alle varer og tjenester som blir produsert i et land, kalles bruttonasjonalproduktet (BNP). Arbeidet utføres enten innenfor offentlig sektor (statlig eller kommunal) eller i private foretak. Den offentlige sektoren er en samlebetegnelse på all virksomhet som blir drevet av staten, fylkene og kommunene. Med stat menes her ”bedriften” staten, med dens utgifter og inntekter, ansatte, hus, maskiner m.m. Også kommunene og fylkene behandles her som bedrifter. Det er mest tjenester av ulike slag som blir utført innenfor den offentlige sektoren. De fleste ansatte er tjenestemenn, lærere, politi, militære og folk innenfor syke- og eldreomsorgen. Den private sektoren i økonomien er samlebetegnelsen på alle privateide foretak. De fleste av dem produserer varer som biler, møbler, maskiner og hus. Men mange utfører tjenester. Det er for eksempel reisebyråer, budfirmaer, butikker, restauranter og banker. Dessuten finnes det såkalte kooperative foretak. Det er for eksempel COOP-butikkene. Totalt finnes det i Sverige drøyt fire millioner arbeidstakere i de to sektorene. (Husarbeid og privat bytte av arbeid regnes ikke inn i BNP.) 44

45 Puls. Samhällskunnskap
Verdien av alle varer og tjenester som blir produsert i et land, kalles bruttonasjonalproduktet (BNP). Arbeidet utføres enten innenfor offentlig sektor (statlig eller kommunal) eller i private foretak. Den offentlige sektoren er en samlebetegnelse på all virksomhet som blir drevet av staten, fylkene og kommunene. Med stat menes her ”bedriften” staten, med dens utgifter og inntekter, ansatte, hus, maskiner m.m. Også kommunene og fylkene behandles her som bedrifter. Det er mest tjenester av ulike slag som blir utført innenfor den offentlige sektoren. De fleste ansatte er tjenestemenn, lærere, politi, militære og folk innenfor syke- og eldreomsorgen. Den private sektoren i økonomien er samlebetegnelsen på alle privateide foretak. De fleste av dem produserer varer som biler, møbler, maskiner og hus. Men mange utfører tjenester. Det er for eksempel reisebyråer, budfirmaer, butikker, restauranter og banker. Dessuten finnes det såkalte kooperative foretak. Det er for eksempel COOP-butikkene. Totalt finnes det i Sverige drøyt fire millioner arbeidstakere i de to sektorene. (Husarbeid og privat bytte av arbeid regnes ikke inn i BNP.)

46 Å være i boka - måter å arbeide med skjønnlitterære tekster på
Den litterære samtalen Rolleintervju Nettdiskusjoner Dialoglogg Frilogg Sitatlogg Reklame Transformasjon Dagbok eller brev Egodikt/ biodikt

47 Den litterære samtalen
Identifikasjonsspørsmålene skal knytte bånd mellom litteraturen og eleven. Refleksjonsspørsmålene skal få elevene til å reflektere over innholdet og språket i teksten de har lest. Overføringsspørsmålene skal aktualisere litteraturen. 47

48 Rolleintervju En av elevene opptrer i rollen som hovedpersonen i boken. Denne rollepersonen skal med utgangspunkt i teksten fortelle om seg selv ved å svare på spørsmål fra de andre elevene. 48

49 Nettdiskusjon Å lage diskusjoner om bøker på nett kan være en fin måte å få flere i tale på. Det å bruke digitale verktøy er dessuten en av de fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet. 49

50 Dialoglogg 50

51 Frilogg

52 Sitatlogg 52

53 Reklame Elevene må da ta stilling til hva de liker, hvorfor og ikke minst hvordan dette skal uttrykkes for en leser.

54 Transformasjon En omformer teksten fra en sjanger til en annen.
Man kan for eksempel omforme en roman til et dikt, en novelle eller et romanutdrag til et skuespill. Elevene tvinges til å arbeide med teksten og ta noen ganske radikale valg.

55 Dagbok eller brev Særlig dagboksidene til ulike hovedpersoner skrevet av ulike elever kan i etterkant gi grunnlag for gode refleksjoner og litterære samtaler i klassen.

56 Bio/egodikt Mulige igangsettere kan være: Navn Kjønn Alder
Tre karaktertrekk… Setter pris på… Liker ikke… Pleier å… Er ofte sammen med… Savner… Ønsker… Tror… Er glad for… Er redd for… Er i konflikt med… Trenger… Vil gjerne… 56

57 Noen flere tips for tekstarbeidet
Tekster i bruk

58 Noen tips for tekstarbeidet
Høytlesning med lesestopp og litterær samtale Lese- og skriveverksted med ulike typer loggarbeid Arbeid med sammensatte tekster Den moderne bildeboken Bok og film Nærlesing av korttekster Bokbesøk

59 Høytlesing med lesestopp og litterær samtale
Grunnmodell: Lese/lyttetid: Lese selv eller lytte til høytlesing Tenketid/skrivetid: Tid til å tenke eller skrive litt om det leste. Hva jeg legger merke til, hva jeg liker eller ikke liker. Andre aktuelle spørsmål. Samtaletid: Pargruppen deler tanker om teksten. Skrivetid: Hurtigskriving om teksten kan gi støtte til videre samtale. Responstid: To par går sammen i firergruppe og deler det de har kommet frem til.

60 Lese- og skriveverksted med ulike typer loggarbeid
Til leseverkstedet bør det nok settes av omtrent 20 timer. Disse timene bør ligge tett eter hverandre over to uker. To timer hver dag i 10 dager er nok det ideelle. Alle elevene er med i lese- og skriveverkstedet. De er organisert i pargrupper. Skal flere elever på samme trinn ha leseverksted, lønner det seg å legge verkstedperiodene etter hverandre. Legges alle verkstedene parallelt, kan det være vanskelig å skaffe nok bøker. Alle elevene har en notatbok eller lesejournal å skrive i ved siden av boken de velger å lese.

61 Lese- og skriveverksted med ulike typer loggarbeid
Leseverkstedets grunnstruktur Formidlingstid: 10 minutter brukes i starten til å la elevene formidle til klassen/gruppen førsteinntrykket av boken de leser. Formidlingen gjør eleven nysgjerrige på de ulike bøkene og kan inspirere til videre lesing. Dessuten gir formidlingstiden klassen en erfaring av at alle deltar i et felles leseprosjekt. Loggtid: I notatboken/lesejournalen begynner lærer og elev sin dialoglogg om boken eleven leser. Første dialoginnspill er gjerne likt til alle elevene: - Hva legger du merke til i boken du leser? - Hva synes du om bokens oppstart? - Hva likte du? - Hva likte du ikke?

62 Lese- og skriveverksted med ulike typer loggarbeid
Stillelesingstid: Læreren bestemmer sammen med sine elever hvor lenge. Målet er minutter. For noen elever går det fint, for andre er dette for lenge. Loggskriving: De siste minuttene bruker elevene til å svare på logginnspillet fra læreren. Først snakker de sammen i pargruppene om logg-oppgavene læreren har gitt dem, og hva de vil skrive til svar. Læreren besvarer loggene til neste økt.

63 Arbeid med sammensatte tekster
For norsklæreren sin del innebærer Kunnskapsløftets fokus på sammensatte tekster et krav om kompetanse på tekster utover de rent skriftlige. Forslag til oppgaver: Skaff en rekke aktuelle aviser. Bruk A3-ark og la elevene komponere hver sin avisforside der de selv lager overskriftene. Drøft resultatene i samlet elevgruppe. Gi elevene i oppgave å presentere hverandre ved hjelp av bilde, lyd og verbaltekst (i et presentasjonsprogram).

64 Arbeid med sammensatte tekster (reklame)
Reklame er en vesentlig del av det visuelle og tekstlige miljøet vårt, og reklamen fins i mange medium. Å lese og tolke reklame hører med til moderne leseferdighet.

65 Arbeid med sammensatte tekster (reklame)
Beskriv, analyser og vurder en reklamefilm: Hva slags produkt blir det reklamert for? Hvem er målgruppen? Hvilke elementer er filmen bygd opp av (verbaltekst, logo, bilder av produktet, animasjoner, ulike typer lyder)? Forteller filmen en historie med et poeng? Brukes humor som et virkemiddel? Hvordan blir personene og produktet fremstilt? Hvordan blir musikk og tale brukt? Hvordan er samspillet mellom musikk og bilde? Presenter resultatet for klassen.

66 Arbeid med sammensatte tekster (musikkvideo)
Analyse av musikkvideo: Studer samspillet mellom sangtekst, melodi (rytme) og film i en musikkvideo. Hvordan er klipperytmen i forhold til rytmen i musikken? Kommenterer bildene sangteksten? Hvordan er stemningen i bildene tilpasset stemningen i sangen? Hvilken rolle spiller utøverne i musikkvideoen? Hva har bildene å si for musikkopplevelsen? Tror du at du ville ha oppfattet musikken annerledes dersom du ikke hadde sett videoen? Svarene på spørsmålene kan være utgangspunkt for en klassesamtale om musikk, tekst og bilde eller for en tekst om musikkvideoen som sjanger.

67 Arbeid med sammensatte tekster (webdesign)
Skriv en vurdering av hjemmesiden til skolen du går på, eller kommunen du bor i. Vurder spesielt hvor lett det er å finne frem til ulike typer informasjon på sidene. Kommenter også design. Skriv en anmeldelse av skolesiden i for eksempel skoleavisen, og send vurderingen av hjemmesiden til kommunen som leserinnlegg til lokalavisen.

68 Den moderne bildeboken
Kan den moderne bildeboken nå elever på ungdomstrinnet? Bildebøker for mange aldre: Gro Dahle og Svein Nyhus: Bak Mumme bor Moni (2000) Gro Dahle og Svein Nyhus: Snill (2002) Gro Dahle og Svein Nyhus: Sinna mann (2003) Reidar Kjelsen: Jon Demon (2005) Svein Nyhus: Verden har ingen hjørner (2002) Bjørn Sortland og Lars Elling: Raudt, blått og litt gult (1993)

69 Den moderne bildeboken
Rent praktisk kan en høytlesingssituasjon være utfordrende når man skal formidle en bildebok til større elevgrupper, men dette kan løses ved å ha tilgang til flere eksemplarer av samme bok eller ved at man leser den ved hjelp av overhead eller prosjektør.

70 Den moderne bildeboken
Lesestopp med spørsmål til ikonoteksten: Hva legger du merke til i bildet? Hva tenker du at det betyr? Hva leger du merke til i teksten? Man kan for eksempel bruke en todelt logg til hvert oppslag i boken.

71 Bok og film Skolens norskundervisning har liten tradisjon for å nærlese film. Det kan derfor være lurt å gi god tid til innledende øvelser knyttet til kortfilm og filmens fortellermåte. Nettstedet YouTube har flere kortfilmer som kan brukes, og flere kommer stadig til. Den norske animasjonsstudenten Lasse Gjertsen har flere snutter til inspirasjon og illustrasjon av blant annet klipping, montasje og lyd.

72 Bok og film I en sammenligning av bok og film er det fort å falle i grøfta med en forutinntatt mening om at ”boka er bedre”. Det er nok mer fruktbart å studere bok og film med et annet utgangspunkt enn om filmen kopierer boken til punkt og prikke, f.eks: Gutten som ville være en av gutta av Lars Saabye Christensen og Ti kniver i hjertet av Marius Holst. (Se filmografi i heftet fra forrige kursdag)

73 Bok og film Oppgaver til bok og film:
Hvilke endringer er gjort i handling og persongalleri fra bok til film? Hvorfor tror du det er blitt slik? Hvordan forteller filmen med hensyn til iscenesetting, kinematografi, lyd og klipping i anslag og avslutning? Sammenhold dette med en nærlesing av første og siste avsnitt i boken. Hva finner du av likheter og forskjeller? Velg tre parallelle scener i bok og film og gjør det samme som i forrige oppgave. Velg ut et bestemt motiv og let etter spor i bok og film.

74 Nærlesing av korttekster
Korttekster er populære i skolen, nettopp fordi de er korte. De gir mulighet til å arbeide grundig med teksten og gå i dybden. De kan i beste fall gi hele gruppen en felles litterær opplevelse, uten at de som strever med leseteknikken faller av lasset. Er teksten god, tåler korttekster å bli lest flere ganger. Det gir også spesielle muligheter til å finslipe den litterære kompetansen; å lese en tekst om igjen etter grundig analysearbeid gir en helt ny opplevelse. Men de korte tekstene; noveller, lyriske skisser, dikt eller utdrag, er ofte krevende tekster. På kort tid skal du komme inn i en tekst, la deg fange og besnære og overraske av den. Det både krever og gir lesererfaring.

75 Nærlesing av korttekster
Oppgaver til utforsking av korttekster Elevene kan arbeide alene eller sammen i par Lag et fargebilde til teksten. Det kan være et rivebilde i farget papir eller et bilde der du maler/bruker fargestifter. Bildet skal vise det som står klarest for deg fra teksten. Skriv en bildetekst under bildet. Tegn to blyanttegninger av det du synes er det viktigste i teksten. Skriv en tekst til hvert bilde.

76 Nærlesing av korttekster
Dramatiser fra teksten. Velg det som har gjort mest inntrykk på dere. Velg eller lag musikk (for eksempel en rapp) som passer til teksten. Lær deg fortellingen, øv deg på å fortelle den på din måte. Du skal ikke pugge fortellingen, men prøv å få med det viktigste. Bruk et digitalt kamera. Ta bilder som kan passe til teksten. Klipp fra hverandre avsnittene i teksten. Legg bildene inn på PCen, skriv ut og lim sammen tekst og bilder. Skriv en ny slutt på teksten.

77 Bokbesøk Skolebibliotekaren kan drive oppsøkende virksomhet etter avtale med lærer. Flere bokhandlere engasjerer seg gjerne i å spre leseglede og bokinteresser. Forfattermøte (Reidar Kjelsens hjemmeside hvor han skriver om sine leselystforestillinger)

78 Smittsom lesekultur Vi vet at god lesekultur kan spre seg gjennom aktivt litteraturarbeid i skolen. I skolen bør det derfor være plass til de personlige, kanskje til og med private leseopplevelsene. Men det må også skapes rom for et lesende fellesskap som er preget av smittsom leseglede.

79 Sosiokulturelle rammer for lesing
Forskning viser at følgende variabler har en positiv sammenheng med leseprestasjoner: Antall år elevene har gått i barnehage. Språklige aktiviteter før skolestart. Antall bøker i hjemmet (mål på ”kulturell kapital”). Foreldrenes positive holdning til skolen. Lesing av varierte tekster i fritiden. Positiv vurdering av egen leseferdighet. Leserelaterte fritidsaktiviteter. Det å ikke ha negative holdninger til lesing. At lærere legger opp til aktiviteter etter at elevene har lest. Et godt skoleklima, slik det rapporteres av rektor. (Van Daal mfl. 2007)

80 Ulike lesekulturer Noen allmenne oppfatninger om gutter og lesing:
Gutter leser ikke. Gutter er ikke interessert i lesing. Gutter leser ikke i fritiden. Gutter liker fantasy. Gutter leser ikke bøker. Gutter leser mer fakta enn skjønnlitteratur.

81 Hva kjennetegner en god leselærer?
Gode leselærere passer på at elevene har tilgang til et bredt utvalg av tekster i ulike sjangre, ikke bare for at de skal kunne velge og vrake, men like mye fordi det er viktig å bruke mange forskjellige tekster når en skal lære seg gode lesestrategier. Gode leselærere har god tekstkompetanse, spesielt innen fag som de underviser i. Gode leselærere utnytter ulike læringssituasjoner til å arbeide med lesestrategier, for når elevene likevel skal lese, vil dette arbeidet både styrke forståelsen og gjøre dem til bedre og mer strategiske lesere.

82 Hva kjennetegner en god leselærer?
Gode leselærere har tro på at vurdering kan gi viktig informasjon både til læreren og til eleven, og de vurderer elevene på mange ulike måter og for forskjellige formål. De legger særlig vekt på å vurdere elevene underveis i læringsprosessen, slik at både lærere og elever til enhver tid vet hva som er elevenes sterke og svake sider. Braunger og Lewis (2006)

83 Hva kjennetegner en god leseopplæring?
Leseopplæring må foregå som en naturlig og kontinuerlig del av undervisningen. Læreren må forklare og modellere strategiene. Elevene må praktisere strategiene i mange ulike situasjoner og med forskjellige tekster. Lesing, skriving og samtale påvirker hverandre gjensidig positivt. Varierte vurderingsmåter er viktig for å utvikle lesekompetanse.

84 Leserens ti ukrenkelige rettigheter
Retten til å ikke lese Retten til å hoppe over sider Retten til å ikke lese ut en bok Retten til å lese om igjen Retten til å lese hva som helst Retten til å la seg påvirke Retten til å lese hvor som helst Retten til å skumlese Retten til å lese høyt Retten til å tie Daniel Pennac Comme un roman

85 Tenkepause Blir vi klokere, bedre og lykkeligere mennesker av å lese?

86 Blir vi klokere, bedre og lykkeligere mennesker av å lese?
Hva skal ut? Øks Sag Rive Tømmerstokk

87 Blir vi klokere, bedre og lykkeligere mennesker av å lese?
Her i Usbekistan dyrker dere bomull. Bomull krever varmt og tørt vær. Det finnes et land som heter England, der er det kaldt og fuktig. Kan en dyrke bomull i England?

88 Blir vi klokere, bedre og lykkeligere mennesker av å lese?
Intervjuer: Hva gjør du hvis du leser og det er noe du ikke forstår? Elev: Det kan hende jeg leser, og så tenker jeg på noe helt annet, da har jeg ikke forstått. Intervjuer: Hvor lenge kan du lese før du oppdager det? Elev: Det kan vare ganske lenge også. Intervjuer: Hva gjør du når du oppdager at du har tenkt på noe annet? Elev: Da lukker jeg igjen boka og tenker at jeg har lest det. (Roe 2007)