EN FLERKULTURELL SKOLE

Presentasjon om: "EN FLERKULTURELL SKOLE"— Utskrift av presentasjonen:

1 EN FLERKULTURELL SKOLE
1AU Uke Mennesker 2 av Maibrit Bo

2 INNHOLD Begrepsbruk Innvandring Tap og vinning i migrasjonssituasjonen
Ulike innlemmingsstrategier K S - HiØ

3 Hybelleilighet til leie
Gruppeoppgave 4-5 deltakere. Gjør først oppgaven på ark 1. Ark 2 tas ikke fram før oppgaven på ark 1 er ferdig. Oppsummering i plenum K S - HiØ

4 EN FLERKULTURELL SKOLE
En flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs. Kunnskapsdepartementet 2007 K S - HiØ

5 Begrepsbruk Minoritet – majoritet Norsk – etnisk norsk
Bindestreksidentitet Kindereggbarn Neger, pakkis, svart, svarting Fremmedkulturell - fremmedspråklig Verdinøytrale begrep. Regjeringens forslag Hvem er innvandrer? (SSB) K S - HiØ

6 Tegneseriestripe ”Påsan” Are Kalvø 1996: Kunsten å være neger
K S - HiØ

7 K S - HiØ

8 Norsk innvandringshistorie
Innvandring i middelalderen Selektiv innvandringskontroll (1800 tallet) Innvandring før og etter 1975 Argumenter som brukes for å gjennomføre innvandringsrestriksjoner? Konkurranseargumenter (1200, 1600, 1975) Fremmedfiendtlige argumenter (Uønskede grupper; 1600, 1800, 1975) Utenrikspolitiske argumenter (sikkerhetshensyn) Integreringsproblemer Trussel (muslimene vil overta) K S - HiØ

9 Utsagn De hjemlige arbeidere som utvandret ble erstattet av fremmede ”ofte av ringere race”(Mowinckel, komitémedlem i utvandringskomiteen 1887) ”De svenskene som kommer hit, har gjerne villet være de som har makta. En gang gikk vi med hvert vårt vedtre når vi skulle til arbeidet, for at vi skulle ha noe å forsvare oss med om vi møtte svenskene når de var fulle. …” (1890 arbeider fra Kristiansand) ”… Sumde spaar enndaa saa ille, at vert ikkje ein hægre bom set fyre nokot meir aa hindre farkar fraa andre land for aa sleppa inn. So vil detta verta det norske folks ruin. …” (Venstres fylkesorg. i brev til Stortinget 1898) ”I Amerika lever nu 11 millioner negre, der er efterkommere af negerslaver … Negrene i Nordamerika er lade, forsømmelige, upaalidelige, løgnaktige, raa og grusomme …selv de mest rættenkende og humane Nordamerikanere mistvivler om at negrene nogen sinde kan blive brugbare amerikanske borgere …” Allers illustrerte konversationsleksikon, København 1909) ”… ordet svenske har ofta nyttjas som et skällsord.” (Emigrasjonsutredningen 1911) K S - HiØ

10 Innvandrerbefolkningen etter landbakgrunn 1970 - 2009
I dag er det personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv eller er født i Norge med innvandrerforeldre. Til samme utgjør disse gruppene 10,6 prosent av befolkningen. Om lag personer har bakgrunn fra Europa. Av disse er det fra land i Europa utenom EU/EØS. Det er personer med bakgrunn fra Asia, med bakgrunn fra Afrika og med bakgrunn fra Sør- og Mellom-Amerika. I tillegg er det personer med bakgrunn fra Nord-Amerika og Oseania. K S - HiØ

11 De 15 største innvandrergruppene i Norge – 1. januar 2007
K S - HiØ

12 De 15 største innvandrergruppene i Norge 1. januar 2008 (2009)
K S - HiØ

13 Årsak til innvandring I løpet av 2008 innvandret 48 000 ikke-nordiske statsborgere til Norge for første gang. Både arbeids- og familieinnvandringen var større enn noen gang. Arbeid var innvandringsgrunn for om lag halvparten, en tredel kom på grunn av familie, mens henholdsvis 9 og 8 prosent kom på grunn av flukt og utdanning. K S - HiØ

14 Begreper knyttet til personer som har flyktet fra forfølgelse, fengsling eller krig
Flyktning: Personer som er på flukt av forskjellige årsaker, f.eks. krig, uroligheter eller menneskerettighetsovergrep. Overføringsflyktning: En person som har fått flyktningstatus av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og som UNHCR ber om bosetting for. Fra 2005 har kvoten vært på 1000 plasser. (Treårig kvote) Asylsøker: Person som ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort. Opphold på humanitært grunnlag: Samlebegrep på flere typer tillatelse til å oppholde seg i Norge, som gis etter en individuell vurdering til personer som ikke fyller kravene for å få asyl. Opphold på humanitært grunnlag gis til personer som har behov for internasjonal beskyttelse eller når andre sterke menneskelige hensyn taler for at de bør få bli i landet. K S - HiØ

15 Hva forstår vi som tap … som vinning … i migrasjonssituasjonen?
VINNIG K S - HiØ

16 Migrasjonsprosessen Hjemlandet Reisen Det nye landet K S - HiØ

17 HJEMLANDET Situasjonen i landet Gode/vonde minner Nettverk Eiendeler
Avskjed!? K S - HiØ

18 REISEN I eget hjemland Transitt Mål - landet K S - HiØ

19 I NORGE Grensen Politiet Asylmottaket Ventetid Glad/trist melding
Ny ventetid Bosetning K S - HiØ

20 ET NYTT LIV I ET NYTT HJEMLAND
Foreldrenes situasjon Tap Vinning Barnas situasjon K S - HiØ

21 UTFORDRINGER Hvordan kan vi i skolen bidra til å gjøre tapsopplevelsene mindre og vinningsopplevelsene større? K S - HiØ

22 Innlemmingsstrategi !? Hva betyr det å innlemmes i et samfunn?
Styrt innenfra / utenfra Kan innlemmingsstrategiene være forskjellige på ulike nivåer? Mikro – barnet og familien Meso – barnehagen, skolen og lokalsamfunnet Makro – kommune/stat utdanningssystemet/utdanningspolitikken K S - HiØ

23 Innlemmingsstrategi og ideologi
Kan det være sammenheng mellom innlemmingsstrategi og ideologi? Hvilken sameksistens er ønskelig? pluralisme assimilering (mangfold) (likhet) K S - HiØ

24 Ulike Innlemmingsstrategier
segregering assimilering K S - HiØ

25 Segregering Påtvunget segregering Valgt segregering (separatisme)
Bosetningsmønster Arbeidsforhold Politiske sammenheng Tanker om repatriering (hjemsending) Valgt segregering (separatisme) Tar kun del i den opprinnelige kulturen Barna skjermes fra ”ytre” kulturpåvirkninger Er fremdeles der man var ved ankomst til Norge. K S - HiØ

26 Assimilering Fullstendig identitetsbytte. Gir avkall på opprinnelig kultur. K S - HiØ

27 HVA ER DA INTEGRERING? K S - HiØ

28 Begrepet integrering brukt i stortingsmeldinger
I St. meld nr. 17 ( )Om flyktningpolitikken forklares integrering på følgende måte: «Integrering brukes i mange ulike betydninger, både som innvandringspolitisk mål og middel. Oftest anvendes begrepet for å beskrive prosessene som innebærer at innvandrere blir en del av et samfunns sosiale liv (i vid forstand). Prosessen er toveis/gjensidig og berører derfor både den enkelte innvandrer og befolkningen for øvrig. Prosessen foregår kontinuerlig og vil kunne arte seg høyst forskjellig, avhengig av den enkeltes forutsetninger, livsfase osv.». I St. meld nr. 17 ( )Om innvandring og det flerkulturelle Norge forstås integrering på følgende måte: «Begrepet betegner målet om likestilling gjennom like muligheter, rettigheter og plikter til deltakelse for alle, uansett opprinnelse. Det brukes også om ulike samfunnsprosesser i retning av målet. Slike prosesser er sammensatte, foregår kontinuerlig, er sjelden helt konfliktfrie og berører alle deler av befolkningen. «Integrering» brukes ofte som en motsats til begrepet «assimilering» og signaliserer at innvandrere innen visse rammer kan føre videre kulturell og religiøs egenart. Tiltak med sikte på å presse innvandrere eller andre minoriteter til å gi opp særpreg for å bli mest mulig lik majoriteten, er eksempler på assimileringspolitikk.» I St. meld nr. 17 ( )Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg forklares integrering som: «Inkludering av individ eller av grupper (som minoritetar) på like vilkår i samfunnet, i ein organisasjon eller på ulike samfunnsområde (som utdanningssystemet, arbeidslivet eller bustadmarknaden). I omgrepet ligg det at det må vere ei gjensidig tilpassing mellom gruppene i samfunnet». I st. meld nr. 49 ( )Mangfold gjennom inkludering og deltakelse brukes integreringsbegrepet både som prosess og som mål: ” Som nevnt allerede, brukes integreringsbegrepet også om veien mot målet, ikke bare om målet selv.” K S - HiØ

29 Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002 - 2006)
Integrering er en gjensidig prosess hvor både personer med innvandrerbakgrunn og majoriteten må tilpasse seg hverandre. I den prosessen har alle et ansvar for å bidra konstruktivt. K S - HiØ

30 Integrering - inkludering
Forandringer i integreringsbegrepet i offentlige dokumenter fra 1973 og fram til i dag Integrere seg / inkludere dem Engen: Integrerende sosialisering K S - HiØ

31 Hvilken innlemmingsstrategi gir best resultat?
Slik lykkes innvandrerbarna Internasjonal undersøkelse – 13 deltakerland deriblant Norge Viser fire ulike ”typer” K S - HiØ

32 Den diffuse typen Verst ute å kjøre er den diffuse typen - som verken kjenner seg hjemme i foreldrenes kultur - eller i den norske. Denne gruppen - som scorer lavt både på livskvalitet og skoletilpasning - utgjør i Norge 27,1 prosent. - De mangler etnisk identitet, og risikerer å utvikle antisosial atferd. De har liten kontakt med foreldrenes tradisjon. Men de er også negative til det nye landet. For eksempel behersker de språket dårlig. Dette er ungdommer som kan få atferdsproblemer og som ofte sliter med dårlig psykisk helse. K S - HiØ

33 Den etniske typen Dette er ungdom som først og fremst orienterer seg mot sin opprinnelige kultur. De snakker sitt eget språk, har venner fra egen etniske gruppe og behersker ofte vertssamfunnets språk dårlig. Den etniske typen scorer bra på psykisk helse, men dårlig når det gjelder tilpasning på skolen og i samfunnet for øvrig. 29,5 prosent. K S - HiØ

34 Den nasjonale typen Den nasjonale typen passer bare 14,6 prosent av ungdommene i den norske delen av undersøkelsen. Det er de som går helt opp i den nye nasjonale identiteten, på bekostning av den opprinnelige kulturen. De bryr seg lite om familien, snakker så å si bare vertslandets språk og er utelukkende sammen med kamerater fra det nye landet. Men de scorer ikke høyt på livskvalitet, og greier seg heller ikke spesielt bra. K S - HiØ

35 Integreringstypen Den største gruppen - som jevnt over klarer seg bra - hører til integreringstypen. Dette er ungdom som respekterer sine foreldre, men som også gjør bruk av vertslandets kultur. De velger seg det beste fra begge verdener, og scorer høyt på selvtillit, tilpasning og livskvalitet. Nesten halvparten av de 8000 ungdommene tilhører denne gruppen. I Norge derimot, gjelder det bare rundt 28,5 prosent K S - HiØ