LÆRINGSTEORIER Magne Jensen 2009.

Presentasjon om: "LÆRINGSTEORIER Magne Jensen 2009."— Utskrift av presentasjonen:

1 LÆRINGSTEORIER Magne Jensen 2009

2 Behaviourismen All atferd er lært
Læring er endring av atferd som følge av erfaringer All atferd er lært Kunnskap er basert på ytre sanseinntrykk Kunnskapens kilder er utenfor mennesket Kunnskap risses inn på vår tabula rasa (ubeskrevne tavle) Studere sammenhengen mellom: stimulus (påvirkningen) og respons (reakjsonen) Magne Jensen 2009

3 John B. Watson John Broadus Watson ( ) -Amerikansk psykolog som etablerte den psykologiske retningen behaviorisme Watson la vekt på observerbar atferd hos mennesker og deres reaksjoner, i stedet for de indre mentale tilstander hos disse menneskene. Ytre styring og påvirkning Magne Jensen 2009

4 Albert og rotta ”Albert og rotta” Magne Jensen 2009

5 Høy lyd Gråt Glede Syn av rotte Albert og rotta Ubetinget stimulus
Ubetinget respons Høy lyd Gråt Glede Syn av rotte Ubetinget respons Ubetinget stimulus Magne Jensen 2009

6 Syn av rotte Gråt Albert og rotta Betinget stimulus Betinget respons
Magne Jensen 2009

7 Hvilke situasjoner i skolen er med på å frembringe frykt og angst?
Drøft noen minutter Hvilke situasjoner i skolen er med på å frembringe frykt og angst? Magne Jensen 2009

8 B. F. Skinner- Operant betinging
Magne Jensen 2009

9 Operant betinging (Skinner)
Aktiv prøving og feiling ligger til grunn for læring. Individets reaksjon på sine omgivelser Konsekvensen av atferden påvirker sannsynligheten for at atferden vil gjenta seg (”ros mer – kjeft mindre”) Nettsted etter behaviouristisk mønster: Magne Jensen 2009

10 Operant betinging Sd + R Sr Magne Jensen 2009

11 Operant betinging Sd = ”Alt som utløser en atferd” (diskriminerende stimulus -”diskriminanten”) R = en viljestyrt respons (reaksjon /atferd) Sr = bestemt konsekvens (forsterkende stimulus) Magne Jensen 2009

12 Atferdsmodifikasjon Belønne det positive Analyse av elevens atferd
Velge realistiske mål Bruke belønning som virker Bruk av ekstinksjon (atferden forsvinner) Bruk av symbolsk belønning (Ros, ”klapp på skulder”) Vær varsom med bruk av straff Magne Jensen 2009

13 Forsterkning (belønning)
Forsterkning: - alle konsekvenser av en handling som gjør det mest sannsynlig at handlingen gjentas Viktig å forsterke ønsket atferd Problem: At man forsterker uønsket atferd Magne Jensen 2009

14 Problematferd Problematferd er atferd som er uforenlig med læring
Problematferd hindrer elevens egen eller andre elevers læring Problematferd hindrer lærerens arbeid Magne Jensen 2009

15 Betinging – forholdet mellom positiv og negativ forsterkning og straff
Noe positivt Noe negativt Gi / tilføre Positiv forsterkning Straff Ta bort / fjerne Negativ forsterkning

16 Straff og belønning i dagens skole
Karakterer Å bli sendt til rektor Glemmekryss Parade og igjensitting Belønning i form av leketimer og lignende Belønning ved å slippe ting de ikke har lyst til ”Token economy” Mer??????????? Magne Jensen 2009

17 En belønning for de flinke – straff for de svake?
Karakterer En belønning for de flinke – straff for de svake? Mister de mindre flinke motet? Premieres dyktighet fremfor innsats? Hva med følger for videre utdanning og jobbtilbud? Magne Jensen 2009

18 Behaviorisme i skolen Tradisjonell undervisning (Pensumoppbygging i skolen) Kunnskapsstoffet organiseres i hensiktsmessige deler (små trinn) som læreren formidler til elevene (forsterkning etter hvert trinn som blir nådd) Mål: At elevene tilegner seg mest mulig av stoffet (en til en overføring av kunnskap) Lærerens oppgave: Velge stoff og organisere elevenes arbeid eleven klarer oppgavene og får belønning ved rett respons Magne Jensen 2009

19 Behaviourismens aktualitet
Fokus på effektiv formidling og informasjon Trening av ferdigheter Velorganiserte rutiner i klasserommet (struktur) ”Kunnskapsløftet”: Vekt på grunnleggende ferdigheter og kompetansemål (målstyring) Nasjonale prøver – ”testkultur” i skolen – Må skje ofte for å sikre mestring (for så å gå videre) Belønning som gradvis reduseres ved at den indre styringen overtar Magne Jensen 2009

20 Kritikk av Behaviorismen
Forming av atferd – manipulering? Atferdsterapeuten som den handlende part og eleven som materialet som skal formes (subjekt – objekt forhold) Elever = råvaren Læreren = håndverkeren Skinners teori = redskapet Elevene blir utenfrastyrt i form av belønning (”hva lønner seg”?) Kan forskningsresultater fra dyr overføres på mennesker Magne Jensen 2009

21 Bandura: Sosial-kognitiv læringsteori
Magne Jensen 2009

22 Bandura: Sosial-kognitiv læringsteori
Modellæring vil si at man kan lære av å se på andres handlinger og hvilke konsekvenser det får for dem. Hvis man ser andre bli belønnet for en adferd, kalles det vikarierende forsterkning. The Bobo-doll experiment Magne Jensen 2009

23 Albert Bandura (neobehaviorist)
Sosial-kognitiv læringsteori Støttet seg til både til forsterkningstenkningen fra behavioristene, sammen med kognitive begreper Læring gjennom observasjon og imitasjon (se hva andre gjør/etterligne) oppmerksomhet hukommelse etterligne motivasjon Delprosesser i observasjonslæring, Bandura 1986

24 Kognitiv – konstruktivistisk læringsteori
Jean Piaget Magne Jensen 2009

25 Kognitiv – konstruktivistisk læringsteori
Mennesket er er aktivt Kunnskap utvikles i det enkelte individ (en indre kognitiv prosess) Vekt på intellektuelle aktiviteter, tenkning og problemløsning At mennesket selv organiserer og forstår Magne Jensen 2009

26 Kognitiv – konstruktivistisk læringsteori
Tankemessig utvikling, - et resultat av et kontinuerlig samspill mellom gamle og nye erfaringer Kognitive strukturer bygges ut – det skjer stadig utvikling av tanker og kunnskaper Livslang læring  Språket er underforstått tanken Magne Jensen 2009

27 Utviklingsprosessen Utvikling av det kognitive er en grunnleggende livsfunksjon og en tilpasningsprosess Barnet søker å forstå verden Kunnskap blir konstruert av barn når de blir stilt overfor ting og oppgaver de selv kan handle med Magne Jensen 2009

28 Utviklingsprosessen Intellektuelle utviklingen = Endring i de kognitive strukturene mot stadig høyere grad av abstraksjon i tenkningen. Denne mentale tilpasningen bygger på de samme prosessene gjennom hele livet: Assimilasjon, akkommodasjon og organisering Magne Jensen 2009

29 Kognitiv – konstruktivistisk læringsteori
Adapsjonsprosessen: Tilpassning Får erfaringer, bearbeider dem og gjør dem til sine egne Assimilasjon: Tar ny kunnskap og legger til gammel kunnskap (tilpasser det nye til det gamle) Barnet tolker hendelser og ting ut i fra skjemaer man allerede har. Det som ikke barn kan assimilere, eksisterer ikke for barna. Assimilasjonen driver barnets utforskning. Magne Jensen 2009

30 Kognitiv – konstruktivistisk læringsteori
Akkommodasjon – endrer/tilpasser skjemaene. Dette er nødvendig for å utvikle kunnskap og nye handlinger. Ex. Esset i kortstokken og A for 1.kl. Magne Jensen 2009

31 Likevekt Når barnet møter nye inntrykk som han/hun ikke forstår, dvs. ikke får til å stemme med sine allerede etablerte skjemaer oppstår det en ubalanse. Barnet søker likevekt, dvs. de vil søke å løse kognitive konflikter. Det er denne prosessen som driver utviklingen. Magne Jensen 2009

32 Utviklingsprosessen Ubalansen – kan oppstå spontant ut fra biologisk modning eller erfaring Ut fra sin medfødte trang til indre likevekt søker barnet å gjenopprette balansen ved å akkommodere Strukturene endrer seg gradvis gjennom tendensen til å gjenopprette kognitiv likevekt Indre motivasjon Magne Jensen 2009

33 Stadie-tenkningen En kvalitativ endring i barnets tenkemåte
Piaget mente at alle barn uavhengig av kultur går igjennom de samme stadiene og i samme rekkefølge. Dette betyr at senere stadier bygger på de tidligere. Magne Jensen 2009

34 Sensomotoriske stadiet (0-2 år) Preoperasjonelle stadiet (2-7 år)
Stadiene Sensomotoriske stadiet (0-2 år) Preoperasjonelle stadiet (2-7 år) Konkret operasjonelle stadiet (7-11 år) Formell operasjonelle stadiet (fra ca. 11 år) Magne Jensen 2009

35 Preoperasjonelle stadiet (2-7 år)
Utvikling av symbolfunksjonen. Barnet utvikler systemer for indre representasjon av ting og hendelser. De ytre handlingene flytter inn på det indre plan. I begynnelsen er begrepene ustabile og skifter innhold etter situasjonen, f eks månen eller månene. Fra 4 års alderen - tenkningen er nært knyttet til den direkte persepsjonen. Den er intuitiv. Magne Jensen 2009

36 Barnet tenker det han/hun selv ser.
Egosentrisme Barnet tenker det han/hun selv ser. Tenkningen er sentrert omkring eget jeg. Tar utgangspunkt i seg selv og egen situasjon. Fjelltesten med dukke. Magne Jensen 2009

37 Eksempler En fireåring skal legge like mange brikker i to rekker, vil gjerne legge brikkene i to like lange rekker uavhengig av antall brikker. Vannglass – A og B like store glass og like mye vann, heller vann fra A over til glass C som er lavere, men bredere. Barnet vil si at det er mest vann i glass B og minst i C, fordi han bruker det mest synlige, høyden på vannet, som vurderingsgrunnlag. Magne Jensen 2009

38 Flere kjennetegn ved førskolealderen
Animisme (resultat av egosentrisme, døde ting er lik en selv, de slår seg, sover etc) Irreversibel tenkning (klarer ikke å snu tankerekkene) Klarer ikke å konservere Vannglassene og brikkene: Magne Jensen 2009

39 Eksempler En fireåring skal legge like mange brikker i to rekker, vil gjerne legge brikkene i to like lange rekker uavhengig av antall brikker. Vannglass – A og B like store glass og like mye vann, heller vann fra A over til glass C som er lavere, men bredere. Barnet vil si at det er mest vann i glass B og minst i C, fordi han bruker det mest synlige, høyden på vannet, som vurderingsgrunnlag. Magne Jensen 2009

40 Konkret-operasjonelt (7-11 år)
Vannglassene nå då????????? Tenke logisk og formålsbevisst, dvs. operasjonelt Konkret - kun ved tingene foran seg at barnet klarer å kategorisere, foreta sammenligninger og trekke slutninger Vanskeligheter med tekstoppgaver uten konkret materiale Magne Jensen 2009

41 Formelt-operasjonelle stadiet (fra ca. 11 år)
kan tenke logisk på et abstrakt plan, tankeoperasjonene blir formal logiske. kan systematisk analysere alle muligheter i en situasjon og trekke de logisk riktige slutningene på grunnlag av gitte antakelser, hypotetisk-deduktiv tenkning. Magne Jensen 2009

42 Formelt-operasjonelle stadiet (fra ca. 11 år)
Kan sette frem hypoteser og prøve dem ut på en systematisk måte Det er nettopp denne evnen til reell ”vitenskapelig” tenkning som kjennetegner det formelt-operasjonelle stadiet Dette er Piagets endemål for beskrivelse av den kognitive utviklingen Magne Jensen 2009

43 Formelt-operasjonelle stadiet (fra ca. 11 år)
Tenkningen blir mer avansert og kompleks Økning av kunnskap, ikke kvalitative endringer i den kognitive strukturen Tilsvarende skyldes gale slutninger hos voksne d.v.s. manglende kunnskap og ikke manglende logisk struktur Magne Jensen 2009

44 Kritikk av Piaget Ser barnet i et sosialt vakuum, en aktiv agent som driver frem egen utvikling gjennom handlinger med ting i omgivelsene. Studier viser at barnet fra første stund er orientert mot de sosiale aspektene i omgivelsene, og oppsøker sosial interaksjon. Utelater mening og motivasjon som betydningsfullt ved oppgaveløsning. Magne Jensen 2009

45 Piagets teori - Oppsummering
Teorien handler om oppbygging av kunnskapsstrukturer gjennom tilpasning Dette skjer gjennom konkrete fysiske handlinger som blir internaliserte Språklig påvirkning har liten betydning Handling med ting i stedet for sosial samhandling Magne Jensen 2009

46 Piaget - Pedagogiske konsekvenser
Operativ kunnskap kan ikke formidles direkte fra lærer til elev Hver elev må selv bygge opp sin egen kunnskapsstruktur, kognitive skjemaer Prosessen krever aktivitet Læreren ikke bare formidler - i like stor grad tilrettelegger Læreprosessen: Ledet selvutvikling Magne Jensen 2009

47 Konstruktivismen - aktualitet
Læringsaktivitet Kritisk informasjonssøkning på internet Tilegnelse av lærestoff via bilde, lyd og video (mulitmedia) Læreren som veileder i undervisningen Læreren må forstå seg på elevenes tenkning Veilede og oppmuntre framgang Magne Jensen 2009

48 Konstruktivismen - aktualitet
Kunnskapsløftet (generell del) ”trening i tenkning”………. Vekt på vitenskaplig tenke- og arbeidsmåte og den aktive elev Refleksjon (undring) og det å stille spørsmål Evnen til å finne mulige forklaringer Kildegranskning, eksperimentering, observasjon Magne Jensen 2009

49 Konstruktivismen - aktualitet
Elevene konstruerer (bygger) sin egen kunnskap individuelt Tilrettelegge for læring der eleven kan forstå og se sammenhenger Eleven må settes i situasjoner som vekker undring og nysgjerrighet Nye utfordringer fører til at gamle tankemønstre (skjemaer) må tenkes igjennom på nytt og ny erkjennelse oppstår ”That´s what they call learning” Magne Jensen 2009

50 VYGOTSKY Lev Semenovich Vygotsky Magne Jensen 2009

51 Nøkkelfaktorer for læring
Det må være utfordrende (elevene må strekke seg etter ny viten) Det må gis reell feedback Dyp representasjon av nøkkelbegreper Magne Jensen 2009

52 Vygotsky – Sosiokulturelt læringssyn
Virksomhetsorientert retning: Vekt på det folk gjør sammen erfaringer forbedring (egen innsats) /utvikling Virksomheten oppstår i samspill mellom vårt indre og vårt ytre Vi lærer i alle livets sammenhenger Virksomhet Individ Omgivelsene Magne Jensen 2009

53 3 former for menneskelig virksomhet med vekt på samhandling
Lek som virksomhet: Å forholde seg til den indre virkeligheten Fantasi – gjentakelse – utvikling (bearbeiding av virkeligheten) Læring som virksomhet: Å tilegne seg deler av den ytre virkeligheten få brukt for det man lærer Arbeid som virksomhet: Balanse mellom den indre og ytre virkeligheten At våre erfaringer er i samsvar med arbeidslivets krav og forventninger ”Ny som lærer” Tenk på barn som bygger hytte!!! Ser du noen glidende overganger mellom de 3 virksomhetsformene? Magne Jensen 2009

54 Vygotsky sitt syn sosial språk erfaring læring Klar sammenheng
Magne Jensen 2009

55 (tenking som indre tale)
Piaget Vygotsky sosial tale språk egosentrisk tale privat tale tenking tenking (tenking som indre tale) Magne Jensen 2009

56 Sosiokulturelt læringssyn
Kunnskap er skapt av mennesker Kunnskapen finnes mellom mennesker Kunnskap får vi ved å delta i sosiale praksiser (samhandling) Magne Jensen 2009

57 Vygotsky – Sosiokulturelt læringssyn
Kunnskap blir konstruert gjennom samhandling i en kontekst (Dysthe 2001:42) Læring forutsetter aktivitet og samarbeid i praksisfellesskapet Kunnskap utvikles i samspill mellom mennesker Skape virkelige situasjoner La elevene arbeider med virkelige forhold At eleven trenger hverandre for å få gjort det de har lyst til Magne Jensen 2009

58 Situert læring At det er en nær sammenheng mellom elevenes forståelse og den situasjonen som elevene utviklet denne forståelsen i.   Et situert læringssyn går ut på å skape flest mulig naturlige situasjoner som igjen produserer den type kunnskap som er ønskelig. - Naturfagundervisningen bør springe ut av aktiviteter i skogen, i grøftekanten og i fjæra Matematikk og samfunnsfag kan springe ut av trafikkundersøkelser i nærmiljøet eller planlegging av arbeid som elevene skal gjøre. - Elevbedrift, ekskursjoner, virkelige aktiviteter. Magne Jensen 2009

59 Situert læring og skolen
- Lærestoffet kan ikke brukes der man arbeider med det - Læringen er tatt bort fra de naturlige situasjonene, og lagt til en kunstig institusjon - Det man lærer må brukes i en helt annen sammenheng utenfor skolen - Man må ut av skolen for å få brukt for kunnskapen sin - Kanskje får man aldri brukt for det man lærer i skolen Virkeligheten er ikke alltid slik man tror den er - Lærerne får ikke alltid muligheten til å bli kjent med bondegårdene, verkstedene, fabrikkene, kontorene, datanettverkene, forskningsmiljøene osv. - Lærerne må lese seg til eller gjette seg til hvordan det fungerer Magne Jensen 2009

60 Entreprenørskap i skolen
Magne Jensen 2009

61 ”I skolen terper man de små tabeller.
Til ettertanke: ”I skolen terper man de små tabeller. I livet lærer man at de ikke gjelder”. ”En menneskehjerne skal ikke være et lager, men et verksted”. Piet Hein Magne Jensen 2009

62 Læring er grunnleggende sosialt
Kunnskap og ferdigheter har ikke sitt utspring i hjernen som biologisk fenomen Kunnskap, språk, begreper har sitt opphav i sosial aktivitet Blir dannet i samhandling med andre, før det blir ”flyttet” inn og oppstår på et indre plan. Magne Jensen 2009

63 Læring er grunnleggende sosialt
Vygotsky hevder at vi fra naturens hånd er disponert til å være ”lærlinger” og til å bli rettledet til utvikle oss i samhandling med betydningsfulle andre. ”Det som barnet i dag kan klare med den voksnes hjelp, vil det i morgen kunne gjøre selvstendig” Magne Jensen 2009

64 Vygotskys proksimale sone
Grense for prestasjon med hjelp Grense for prestasjon uten hjelp Proksimal sone Magne Jensen 2009

65 Den proksimale utviklingssonen
Utviklingen løper fra det sosiale til det individuelle Derfor er barnet i stand til å utføre en handling i samspill med andre før de er i stand til å utføre den alene.” Samarbeid og tilpasset opplæring gjør at eleven kan strekke seg lenger Kompetanseorientert: Signaliserer at alle har potensiale for ny læring Magne Jensen 2009

66 Vygotsky om undervisning
”Undervisningen er god bare når den løper foran utviklingen, for da vekker den til live funksjoner i den proksimale sonen som er i ferd med å modnes” Undervisningen skal tilpasses elevenes forutsetninger slik at eleven må strekke seg litt. Samtidig må den ikke ligge utenfor det området eleven har mulighet til å beherske. Magne Jensen 2009

67 Vygotsky om undervisning
Det er ikke eleven selv, men læreren som har det største ansvaret for elevens læring i skolen. Mester/svenn forhold vil være ideelt. Da er eleven i det rette miljøet for læring. Magne Jensen 2009

68 Vygotsky og undervisning
Barna lærer best dersom de på en aktiv måte kan få bearbeidet lærestoffet med en voksen som modell, veileder og støtte Læringen er dessuten mest effektiv dersom barnet selv tar initiativet til aktiviteten Magne Jensen 2009

69 Vygotsky om undervisning
”Undervisningen er god bare når den løper foran utviklingen, for da vekker den til live funksjoner i den proksimale sonen som er i ferd med å modnes” Undervisningen skal tilpasses elevenes forutsetninger slik at eleven må strekke seg litt. Samtidig må den ikke ligge utenfor det området eleven har mulighet til å beherske. Magne Jensen 2009

70 Det betyr at det foregår læring mellom ulike aktører i et fellesskap
Læring er distribuert Det betyr at det foregår læring mellom ulike aktører i et fellesskap Individene kan ulike ting og bidrar med sine erfaringer ”To hoder tenker bedre enn ett” Magne Jensen 2009

71 Mediering = formidling / overføring
Læring er mediert Mediering = formidling / overføring Forhold mellom mennesker i en kultur Forholdet mellom mennesker og redskaper Tolkning av omverden Eks: Edvard Munch og ekspresjonismen Å se virkeligheten på sin måte og bruke redskapene, lerret og malerpensler til å mediere (formidle) dette Magne Jensen 2009

72 Vygotsky og læringsprosessen
Læring er et Resultat av: Sosialt samspill Språkutvikling Utfordringer Motivasjon Tilpasset opplæring Magne Jensen 2009

73 Sosialt samspill i skolen
Ulike former for gruppearbeid - samarbeidslæring Lek, en del av livet Drama og rollespill Skoledemokrati Sang og musikk Kroppsøving Elevenes klasseregler Magne Jensen 2009

74 Grunnlag for praksis Læreren er mentor og tilrettelegger for praksisfellesskapet Utvikle gode læringsfellesskap der elevene er aktive Profesjonsutdanning – Fagrettet kunnskap Eksemplifisering av god praksis Veiledning av elever og studenter kompetente praktikere Elevene må søke mening med det de lærer Kunnskapsløftet: ”Det samarbeidende mennesket” De lærende må være i et fellesskap preget av samhandling og kommunikasjon (artikulere våre tanker og få respons) Dette gir grovbunn for å revidere og å artikulere nye tanker og nye handlinger Magne Jensen 2009

75 Men også til elever som sliter med å komme videre
Utfordringer i skolen Det er viktig å stimulere lærelysten, ved å gi nye oppgaver til elever som allerede mestrer Men også til elever som sliter med å komme videre Slik at alle elever får oppleve mestring! Magne Jensen 2009

76 Det finnes ikke late elever, bare umotiverte!
Motivasjon Motivasjon forårsaker aktivitet hos individet, holder den ved like, og gir aktiviteten mål og mening! Det finnes ikke late elever, bare umotiverte! Motivasjon har sammenheng med grunnleggende verdier som f.eks. rett og galt. Magne Jensen 2009

77 Indre og ytre motivasjon
Indre motivasjon Aktiviteten/ læringen holdes ved like på grunn av interesse for saken i seg selv. Det oppleves som meningsfylt å holde på med det en gjør Ytre motivasjon Aktiviteten/ læringen holdes ved like fordi eleven ser utsikter til å oppnå en belønning eller et mål som egentlig er saken uvedkommende! Magne Jensen 2009

78 Fra mestringsbehov til motivasjon
Det er de ”passe” vanskelige oppgavesituasjonene som er mest gunstig for å utløse den motivasjonen som ligger latent i mestringsmotivet Dette stemmer med Vygotskys teori om den proksimale sone. Magne Jensen 2009

79 Prestasjonsmotivasjon
Det er av stor betydning at eleven knytter noen verdier til målet. Hvis eleven ikke ser noen vits i oppgaven, vil motivasjonen være lav. Det er derfor svært viktig å tilrettelegge undervisningen slik at elevene kan se meningen med de oppgavene de jobber med. Magne Jensen 2009

80 MASLOWS BEHOVSPYRAMIDE
MOTIVASJON MASLOWS BEHOVSPYRAMIDE Magne Jensen 2009

81 MASLOW: BEHOVSHIERARKI (behovene må sees i sammenheng)
MOTIVASJON MASLOW: BEHOVSHIERARKI (behovene må sees i sammenheng) 5: BEHOV FOR SELVREALISERING (den sunne personlighet) 4: BEHOV FOR ANERKJENNELSE OG POSITIV SELVOPPFATNING (realkompetanse / sosial oppfatning) 3: BEHOV FOR KJÆRLIGHET OG SOSIAL TILKNYTNING (intimitet / sosiale nettverk) 2: BEHOV FOR TRYGGHET OG SIKKERHET (forutsigbarhet / fri for angst) 1: FYSIOLOGISKE BEHOV (livsnødvendige behov) Magne Jensen 2009