Skriveseminar på Norsk 103

Presentasjon om: "Skriveseminar på Norsk 103"— Utskrift av presentasjonen:

1 Skriveseminar på Norsk 103
Om fagskriving og POS

2 Hensikten med skriveseminaret
Dere skal få kjennskap til POS-modellen Dere skal jobbe med oppgaver der innholdet er knyttet til ett eller flere emner som er gjennomgått Arbeidet skal munne ut i en tekst skrevet i fagartikkelsjangeren (individuelt)

3 Kort om prosessorientert skriving (POS)

4 Arbeidsfasene i POS Førskrivingsfasen Skrivefasen Omskrivingsfasen

5 Førskrivingsfasen Hva skal jeg skrive om? Hva vet jeg om emnet?
Hvor og hvordan kan jeg finne ut mer om emnet? * Hvorfor skriver jeg? Hvem skriver jeg for? Hva skal jeg legge mest vekt på? Hvilken sjanger passer til dette stoffet, til dette formålet og for disse mottakerne?

6 Skrivefasen Fakultativt:
Enten : Lage disposisjon og deretter fylle ut punktene i disposisjonen. Eller: Skriv løs! (Kanskje du vil lage disposisjonen underveis.) Uansett metode: Skrivefasen skal munne ut i en tekst som man kaller ”første utkast”.

7 Skrivefasen I startfasen bør du notere deg alle ideer (vent med å være kritisk). Du bør være åpen, nysgjerrig, undersøkende og offensiv. Når arbeidet nærmer seg slutten, kan du bli mer kritisk og vurderende.

8 Omskrivingsfasen Presentasjon av førsteutkast, muntlig eller skriftlig, for læreren eller for andre elever. Elevrespons: Full frihet til å stjele ideer fra hverandre – innholdsmessig hvis man har skrevet om samme emne, språklig hvis man har skrevet om forskjellige emner. Lærerrespons: Muntlig eller skriftlig, spørrende eller ”veiledende”. Etter responsen skal elevene skrive nye utkast. Antall responser og rekkefølgen av elev- og lærerrespons må velges med sunt vett og forstand.

9 Forslag til respons Den som skriver:
Les utkastet ditt høyt en, helst to ganger. Noter alle kommentarer og spørsmål fra gruppen. Ikke gi svar. Spør gruppen dersom det er noe du vil ha reaksjoner på.

10 Forslag til respons Den som gir respons:
Lytt og noter ting du vil kommentere eller spørre om. Formuler det du oppfatter som hovedtanken i teksten. Gi minst en positiv kommentar. Still spørsmål til teksten. Foreslå noe skriveren kan gjøre for at teksten skal bli bedre.

11 Forslag til innledende respons
Dette er noen ideer om hva man kan spørre om i den første samtalen om teksten: Marker to – tre sterke sider ved teksten. Hva er det beste ved teksten? Marker to – tre svake sider ved teksten? (Er noe uklart?) Hva er det svakeste ved teksten? Gi konkrete forslag til forbedringer. Formuler hovedtanken eller hovedtemaet i teksten. Formuler hensikten med teksten. Pek på om noe trenger en utdyping eller en grundigere forklaring. Pek på ord eller uttrykksmåter som er spesielt gode.

12 Lærerrespons med elever – noen råd:
Gi et kort resymé av eleven har skrevet og spør så eleven om du har forstått hva eleven prøver å si. Få eleven til å snakke mer om emnet, ofte vil elever lettere forklare muntlig hva de mener. En enkel kommentar er da: ”Men så skriv det du sier!”. La eleven selv formulere det han/hun synes er mest interessant i teksten. Be eleven forklare hva han/hun vil at leseren skal sitte igjen med etter at teksten er lest. Hva mener eleven er viktigst å få frem?

13 Hvorfor responsarbeid?
1. Forfatteren får tilbakemelding på teksten før den blir vurdert 2. Respons hjelper forfatteren til å få bedre mottakerbevissthet (å se sin egen tekst med fremmed blikk) 3. Forfatteren blir mer bevisst som skriver (hvordan ulike ting fungerer og virker inn på lesere) 4. Man lærer å gi andre tilbakemelding 5. Man blir deltaker i et skrivende (og lesende) fellesskap

14 Mål med responsgiving 1. Å gjøre det lettere for forfatteren å ta hensyn til mottakeren 2. Å gi motivasjon, lyst og råd for videre bearbeiding av teksten 3. Å øve opp en kritisk og handlekraftig forfatter, som vet hva hun/han gjør, hvordan det skal gjøres og hvorfor

15 ”Regler” for respons 1. Forfatteren skal notere responsen – ikke svare på responsen 2. Respekter forfatterens eiendomsrett til teksten (Vær mer opptatt av hva forfatteren prøver å si enn hvordan du ville ha løst oppgaven) 3. Responsen skal være konkret og støttende: Hva syns man er bra, interessant 4. Begynn gjerne responsen med å gi en kort sammenfatning av hva forfatteren har skrevet 5. Er det noe du vil spørre forfatteren om (som hun/han kan si enda klarere; eller er det ting du lurer på etter å ha lest denne teksten)? Noe du vil vite mer om?

16 Kort om å skrive oppgaver
Fagskriving Kort om å skrive oppgaver

17 Fire måter å starte en tekst om en litterær på
Begynn med en kort presentasjon av forfatter og forfatterskap Begynn med et kjent (litterært) sitat Begynn med en scene eller replikk fra teksten Begynn med en scenisk, fortellende innledning

18 Forslag til momentliste i arbeid med episke tekster
Hva blir fortalt? Handling Hvordan blir det fortalt, og hvilken virkning har denne fortellemåten? Fortellerposisjon Tekstens komposisjon Personskildring Miljøskildring Språk Hvorfor blir det fortalt? Hva formidler fortellingen? Tolkning

19 Noen skriveråd Det kan være lurt å ha problemstillingen med i innledningen. Hva undersøker du? Hvorfor undersøker du det du undersøker? Hvorfor er det viktig å undersøke det du undersøker? Presenter hva du undersøker og hvorfor innledningsvis slik at leseren kan følge resonnementene dine videre i teksten. NB! Dette gjelder også selv om du har fått en ferdig definert oppgave/problemstilling til en prøve eller til eksamen. Finn ut hva som er det viktigste teksten din skal formidle. Uthev dette ved hjelp av overskrifter. Ikke bruk hele den lange problemstillingen som tittel på teksten, finn heller en betegnende og kort hovedtittel. Skriv mest mulig med egne ord. Teksten din skal ikke være en "sitatmosaikk". Bruk sitater først og fremst når du har behov for å forklare fagbegreper, når du skal vise eksempler på ulike faglige ståsteder/synspunkter og for å underbygge egen argumentasjon.  Våg å legge vekk fagbøkene for en periode og skriv uten dem.

20 Selve teksten Gå rett på sak og hold deg til saken.
Bruk eksempler. Dette er et godt råd enten du skal besvare en språklig eller en litterær oppgave. Skriv eksplisitt. Det er viktig at du overbevisende og tydelig fører leseren fra punkt til punkt. Gode overganger der du samler trådene, er derfor vesentlig. Bestreb deg på å vise faglighet. Få klart frem den faglige kunnskapen du har. Forklar faglige begreper som er sentrale i fremstillingen din. Relater besvarelsen til aktuell teori og relevant pensum. Det er viktig at besvarelsen ikke fremstår som ren, ufaglig synsing.

21 Ellers: Bruk halvannen linjeavstand og skriftstørrelse 12. Den vanligste skrifttypen er Times New Roman Dere må gjerne vise til pensumlitteraturen, for eksempel ved å skrive slik: ”I Elevens tekst presenterer Dagrun Skjelbred en modell for analyse av elevtekster, og i analysen min vil jeg bygge på denne modellen.” Eventuelle sitater skal markeres, både når dere siterer fra skjønnlitterære tekster, elevtekster eller K06. Sitatet skal alltid være ordrett. Korte sitater settes i anførselstegn. Lengre sitater markeres med innrykk og eventuelt mindre linjeavstand. Husk at avsnittsmarkering skaper orden og oversikt i teksten. Du bør velge én måte å markere avsnitt på: innrykk eller blanklinje. Du kan bruke mellomtitler dersom de mener det er behov for det. Gjør det lett for leseren å følge tankegangen din. Les korrektur. Tips for å unngå “ordblindhet”: Les teksten baklengs, da er det lettere å skille ordene fra hverandre og få øye på feil.