LÆRING Magne Jensen.

Presentasjon om: "LÆRING Magne Jensen."— Utskrift av presentasjonen:

1 LÆRING Magne Jensen

2 Magne Jensen

3 LÆRING Livet er å læra Fyrst lærer me å krabba So lærer me å gå
So lærer me å snakka Eta fint og takka Og alt me ikkje må Olav H. Hauge Magne Jensen

4 Undervisningen i den tradisjonelle skolen har vært preget av:
Rette svar Pensumstyring Individuelt arbeid Lærerstyrt undervisning Pedagogikk basert på gjengivelse av kunnskap Magne Jensen

5 Undervisningen i den tradisjonelle skolen har vært preget av:
Læringsprosesser sterkt styrt av arbeids- og lærebøker Lærer opptrer som den aktive - eleven som passiv lyttende Magne Jensen

6 Læringspyramiden (Jfr. Geelen and Craigen-1998)
Modellen viser hvor mange prosent læring som i gjennomsnitt kommer ut av ulike arbeidsmåter!

7 Strategi i læringssituasjonen
Repetisjon! Utfordring: Hvordan overføre kunnskap? Nytte- og overføringsverdi? Magne Jensen

8 Læringseffekt Hvorfor skal elevene ha lekser?
Læringseffekt – kunnskap om et hemmelig ”våpen” Repetisjonens hemmelighet Magne Jensen

9 KUNNSKAP OG KOMPETANSE
Kunnskaper er noe en har Kompetanse er noe en viser Kunnskaper og kompetanse møtes i en ”utøvende” situasjon Magne Jensen

10 KOMPETANSE KAN OGSÅ VÆRE:
”Forstå kunnskaper slik at de kan anvendes.” Dag Fjeldstad –leder av fagplangruppen for samfunnsfag -21. oktober 2004 Eller: ”Evne til å møte komplekse krav, situasjoner og utfordringer” UFD 2004 Magne Jensen

11 FUNDAMENTER For å utvikle kompetanse innenfor et fag eller fagområde må eleven: Ha solid faktisk kunnskap Forstå fakta og ideer i tilknytning til et begrepsmessig rammeverk Organisere kunnskapen slik at det kan lette gjenfinning og anvendelse. Magne Jensen

12 FUNDAMENTER Overfladisk dekning av alle emnene i et fagområde må bli erstattet av en dyptgående behandling av færre emner som tillater at nøkkelbegreper i faget blir forstått. Det må være et tilstrekkelig antall dybdestudier for at elevene skal gripe de definerende begrepene innenfor et spesifikt område i en disiplin. Magne Jensen

13 Mer kortfatta kan læringsstrategi defineres som:
LÆRINGSSTRATEGIER Definisjon En læringsstrategi er en teknikk eller metode som man bruker for å tilegne seg ny kunnskap - komme i gang - skaffe seg oversikt - skille mellom vesentlig og mindre vesentlig - systematisere - konsentrere seg - huske noe – lære Mer kortfatta kan læringsstrategi defineres som: Den fremgangsmåten et individ benytter når det bevisst går inn for å løse eller lære en oppgave Magne Jensen

14 Gode læringsstrategier er avgjørende for i hvilken grad vi lærer
Læringsstrategier omfatter dermed alle slags notat-, disposisjons- og husketeknikker De fremmer læring ved å aktivisere forkunnskaper og refleksjon Dette er sentralt i metakognisjon, forstått som bevissthet om hva og hvordan en lærer Magne Jensen

15 LÆRINGSSTRATEGIER ST.MELDING NR. 30 (2003-2004) ”KULTURFORLÆRING”
Læringsstrategier defineres som evne til å organisere og regulere egen læring, kunne anvende tid effektivt, kunne løse problemer, planlegge, gjennomføre, evaluere, reflektere og erverve nye kunnskap og viten, og kunne tilpasse og anvende dette i nye situasjoner i utdanning, arbeid og fritid. Dette er vesentlig i arbeidet med å legge til rette for livslang læring. Magne Jensen

16 LK 06: Prinsipper for opplæringen (Læringsplakaten)
Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner. Gode læringsstrategier fremmer elevenes motivasjon for læring og evne til å løse vanskelige oppgaver også i videre utdanning, arbeid eller fritid. Magne Jensen

17 LK 06: Prinsipper for opplæringen (Læringsplakaten)
Opplæringen skal bidra til at elevene er seg bevisst hva de har lært og hva de må lære for å nå målene. Hvilke læringsstrategier elevene bruker for individuell læring og læring sammen med andre, vil avhenge av deres forutsetninger og den aktuelle læringssituasjonen. Opplæringen skal gi elevene kunnskap om betydningen av egen innsats og om bevisst bruk og utvikling av læringsstrategier. Magne Jensen

18 (bevissthet om kunnskap)
METAKOGNISJON Begrepet metakognisjon kan man definere som: Kunnskap om hvordan man får kunnskap (bevissthet om kunnskap) Det innbefatter kunnskap om - Hva jeg vet - Hva jeg ikke vet - Hvordan jeg skal lære meg noe nytt - Hvordan jeg skal ta i bruk læringsstrategier Magne Jensen

19 REFLEKSJON Refleksjoner hos voksne, ungdommer og barn arter seg som undring og spørsmål. Dette er naturlig forløper for analyse og vurdering. Det er ikke alltid nødvendig med et svar, det bør like gjerne være mulig å finne mange svar. Magne Jensen

20 Metakognisjon må integreres i læreplaner, fag og fagområder
Metakognisjon kan hjelpe barn/elever til å få kontroll over sin egen læring ved å bli bevisste sin egen tenkning innenfor faget og fagområdet Metakognisjon må integreres i læreplaner, fag og fagområder Magne Jensen

21 Kan du ikke uttrykke hva du har lært - har du heller ikke lært det!
LÆRE Å LÆRE "LÆRE Å LÆRE” BETYR: At elevene blir bevisst på egen læring og læringsstrategier gjennom at de uttrykker på mange forskjellige måter - Hva de kan - Hva de har lært - Hva de gjorde for å lære Kan du ikke uttrykke hva du har lært - har du heller ikke lært det! Carol Santa Magne Jensen

22 Undring - Kongekrabbene
Hvorfor er det så mange kongekrabber i Varangerfjorden? Et prosjekt av 5a ved Sentrum skole Vadsø kommune Magne Jensen

23 Kongekrabbene - hypotesene
Krabbene liker seg i fjorden fordi det er så mye stein og sand i Varangerfjorden. Russerne har sluppet kongekrabbe ut i Varangerfjorden. Kongekrabba liker seg spesielt i kaldt vann som det er i Varangerfjorden. Det er mye fisk å spise her for kongekrabba. Magne Jensen

24 Kongekrabbene - metodene
Intervju Lese faglitteratur Søke kunnskap på nettet Gjøre undersøkelser Magne Jensen

25 Kongekrabbene - resultatene
Krabbene var satt ut i Kolafjorden og hadde vandret til Varangerfjorden. Bunnforholdene passer godt til krabbene. Kaldvannsart som trives i Varangerfjorden. Gode beitemuligheter. Magne Jensen

26 Kongekrabbene - oppskrifta
Dressing seterrømme 2 fedd hvitløk 1 liten rødløk Denne dressingen brukes som dip til Krabbe naturell, sammen med baguetter Krabbe naturell ca. 2 kg. krabbe 2 l vann en neve salt laurbærblad ½ sitron Krabben has i når vannet har kokt opp Skal trekke en stund før servering Magne Jensen

27 Det som skjer når vi kjenner igjen en gjenstand, et telefonnummer osv.
HUKOMMELSE Hukommelse er det som skjer i hodene våre når vi tenker, bruker informasjon og kunnskap Det som skjer når vi kjenner igjen en gjenstand, et telefonnummer osv. Tretrinnsmodellen: - Sansene – KTM - LTM Magne Jensen

28 Læring er informasjonsbehandling
Repetisjon! Informasjon 3.Langtidsminne 1.Sanseregisteret En flom av informasjon Omdanning og behandlingsprosess Lagring ( = læring) Hva er varig kunnskap? Hente fram kunnskap når vi trenger den. 2. Kortidsminnet Magne Jensen

29 Regler for ”læresamtalen”
Tema avgrenset og konkret Foregår i par elle små grupper Alle må si noe etter tur Alle har øyekontakt med hverandre og lytter til den som snakker Samtalen skal være kort (2 – 5 min.) Startorden er ikke viktig. De kan falle bort etter hvert som eleven behersker metoden. Det gjelder å komme i gang. Egner seg i forbindelse med lesing av nyt stoff, leseøvelse, litteraturarbeid… Neste trinn er at eleven skal kunne si noe i plenum. Lærers instruksjon: - Alle skal fortelle noe de synes var viktig i teksten. Det skal gå på rundt sirkelen, jeg kommer ikke til å kommentere det du sier- Magne Jensen

30 Læresamtalen Kan brukes som utgangspunkt for eget arbeid: Eks:
Jeg har lært at… Jeg tror det betyr at… Hva mener du om… Kanskje vi kan… Jeg tror forfatteren har ment at… Jeg er uenig i at…. Dette avsnittet handler om …. (tre setninger) Jeg har lest at/hørt at/lært at… Ordet **** tror jeg betyr at… Mitt tekst-/tankespørsmål er … Magne Jensen

31 Læringssløyfe Trening, lekser Forklaring, formidling lære nytt,
videre progresjon Retting av lekser Elevene drøfter Arbeid med oppgaver Trening, lekser Oppsummerende refleksjon

32 3 perspektiver på læring
Behaviorisme fram til (Pavlov, Watson, Skinner) Kognitiv Konstruksjonisme fra (Piaget, Bruner) Sosiokulturelt læringssyn fra 1970 (Vygotsky, Mead og Dewey) Magne Jensen

33 BEHAVIOURISME Ytre atferd vs indre prosesser?
Vekt på ytre atferd. Enkle læringsformer Drivkrefter i læringen? (Motivasjon) Ytre belønning: hedonisme Mennesket aktivt eller passivt? Mest passiv læring: Flaskepåfylling Syn på kunnskap? Ferdig kunnskap som overføres til individet Lærerens oppgave? Legge til rette oppgaver. Gi belønning

34 KOGNITIV KONSTRUKTIVISME
Ytre atferd vs indre prosesser? Indre prosesser. Skjemaer Drivkrefter i læringen? (Motivasjon) Nysgjerrighet, trang til å ”finne ut av”. Indre motivasjon Mennesket aktivt eller passivt? Aktivt Syn på kunnskap? Kunnskap konstruert av individet Lærerens oppgave? Legge til rette for aktivitet, Samspill mest med ting men også sosialt.

35 SOSIOKULTURELT LÆRINGSSYN
Ytre atferd vs indre prosesser? Ytre kultur og indre mentale prosesser Drivkrefter i læringen? (Motivasjon) Være et sosialt vesen Mennesket aktivt eller passivt? Aktivt Syn på kunnskap? Overlevert fra kulturen, internalisert hos individet Lærerens oppgave? Strukturere, gi hjelp og støtte, ”tøye” eleven, sosialt samspill, vekt på språk.