TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING.

Presentasjon om: "TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING."— Utskrift av presentasjonen:

1 TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING

2 At de første læringserfaringene blir positive mestringserfaringer og ikke nederlag, er avgjørende for både utvikling av selvoppfatning, og for motivasjon for å lære.

3 Ulike opplæringsnivåer:
Ordinær opplæring Tilpasset opplæring Forsterket opplæring (nytt fra 2009) Spesialundervisning

4

5 Tilpasset opplæring i opplæringsloven
§ 1-2 Formålet med opplæringa ”Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten” §2-6 Teiknspråkopplæring i grunnskolen §2-7 Finskopplæring for elevar med kvensk-finsk bakgrunn §2-8 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar: ”Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålopplæring”. §2-14 Punktskriftopplæring m.m.

6 Forts. § 5-1 Rett til spesialundervisning § 6 Samisk opplæring
”Elevar som ikkje har eller ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av ordinære opplæringstilbod, har rett til spesialundervisning § 6 Samisk opplæring § 6-2 Samisk opplæring i grunnskolen § 6-4 Innhaldet i opplæringa § 8 Organisering av undervisninga, § 8-1 Skolen: ”Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til” Unntak. § 8-2 Organisering av elevane i grupper: ” Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Organiseringa skal vareta elevane sitt behov for tilhør. Til vanlig skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør.”

7 St.meld.nr. 30 ( ) ”Tilpasset opplæring innebærer at alle sider av læringsmiljøet ivaretar variasjoner mellom elevenes forutsetninger og behov. En inkluderende opplæring krever at også elever med behov for spesiell tilrettelegging skal tilhøre et inkluderende fellesskap og møte utfordringer tilpasset deres behov og forutsetninger. Dette er en krevende oppgave som gjør det nødvendig med et godt samarbeid med elevenes foresatte, samarbeid og samordning mellom en rekke instanser i grunnopplæringen, samt aktiv bruk av ressurser utenfor skolen” (s. 86). ”Departementet foreslår en nasjonal satsing for å sikre en bedre tilpasset opplæring. Satsingen har som mål å sørge for at alle elevene utvikler gode grunnleggende ferdigheter og får positive utfordringer gjennom en grunnopplæring som gir likeverdige muligheter for alle, uavhengig av kjønn og sosial og etnisk bakgrunn. Satsingen vil kreve en langsiktig og målrettet innsats der ulike virkemidler tas i bruk” (s. 90).

8 Likhet eller likeverd! Hvis vi behandler alle likt skaper vi større
ulikhet St.meld.nr

9 Ny reform: Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006
Generell del: ”Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode – å fostre menneskelighet for et samfunn i utvikling” (s. 20) Prinsipper for læring: Gi alle like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og sammen med andre Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter ”Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen” (s. 33)

10 Og ingen sto igjen…. St.meld.nr. 16 (2006-2007)
”Utvikle et sosialt utjevnende utdannings- og kompetansesystem til beste for den enkelte og for samfunnet” (i forordet) Stortingsmeldingen er ett av flere tiltak i regjeringens helhetlige satsning mot fattigdom og marginalisering” (s. 9) ”Utdanningssystemet er basert på prinsipper om fellesskap, lik tilgang for alle og muligheter for livslang læring” (s. 9)

11 Tilpasset opplæring som inkludering (iflg. Bacmann og Haug 2005)
Å øke fellesskapet slik at alle elever blir medlemmer av en klasse eller gruppe, og slik at de får ta del i det sosiale livet på skolen sammen med alle andre Å øke deltakingen. Ekte deltaking er noe annet enn å være tilskuer. Det forutsetter at en er i stand til å gi et bidrag til det beste for fellesskapet, og at en er i stand til og får lov til å nyte fra det samme fellesskapet, begge deler ut fra den enkeltes forutsetninger Å øke demokratiseringen. Alle stemmer skal bli hørt. Alle elever og deres foresatte skal ha mulighet til å få uttale seg og påvirke det som gjelder deres interesser i utdanningen. Å øke utbyttet. Alle elever skal ha en opplæring som er til gagn for dem både sosialt og faglig. (Bachmann og

12 Tilpasset opplæring Formålet med opplæringen i grunnskole og videregående skole er at den skal ”tilpasses evnene og forutsetingene til den enkelte eleven, lærlingen eller lærekandidaten” (opplæringsloven § 1-2). ”Alle elever skal få møte oppgaver og utfordringer de kan strekke seg etter og vokse på og som de makter og mestrer”.

13 Ulike forståelser av TPO
Smal forståelse Vid forståelse Eleven Tiltak for eleven Eleven og gruppa Tiltak for eleven + Tiltak i fellesskapet

14 Hva handler tilpasset opplæring om?
”Tilpasset opplæring handler om å utvikle en skole hvor alle legger til rette for, og bidrar til, at alle lærer og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfellesskap”. Sitat: Roald Jensen

15 Hvem har ansvar for tilpasset opplæring?
”Ansvaret for tilpasset opplæring må plasseres på skolen, og ikke på den enkelte lærer. Det er et kollektivt anliggende som medfører at ingen aktører kan unnlate å ta ansvar for å utvikle tilpasset opplæring”. Ibid

16 3 kriterier for tilpasset opplæring
1 Alle lærer gjennom læringsaktivitetene 2 Elevene utvikler forståelse for at læring er viktig for å mestre framtidige livssituasjoner 3 Mangfoldet i skolens fellesskap fungerer som en ressurs som bidrar til læring for alle

17 Hva er læring? Tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter og holdninger
Forståelse av når og hvordan disse skal brukes, slik at individet oppnår sosial aksept og tilhørighet og er i stand til å bidra positivt i sosiale sammenhenger Kompetanse er å forstå hvordan kunnskaper kan anvendes

18 Kriterium 1 TPO 1 Alle lærer gjennom læringsaktivitetene
-Tilegnelse av kunnskaper og ferdigheter -Utnytte og utvikle sine evner -Lære å lære

19 Elevens opplevelser på kriterium 1
Jeg kan arbeide på en måte som passer meg Jeg lærer noe nytt hver dag Jeg forstår hva lærerne sier og mener Det er god nok arbeidsro når vi arbeider

20 Krit. 1 Tilnærming Individuelle planer Læringsstiler
Modulbasert opplæring Mestringsgrupper (nivå) Aldersblanding Varierte arbeidsmåter (stasjoner) Logg

21 Kriterium 2 TPO 2 Elevene utvikler forståelse for at læring
er viktig for å mestre framtidige livssituasjoner

22 Elevenes opplevelser 2 Lærere og medelever legger vekt på det jeg kan fra før Jeg deltar i planlegging av egen læring Jeg forstår hva jeg kan bruke det jeg lærer til Jeg tenker gjennom hvordan jeg har arbeidet og hva jeg har fått til

23 Elevenes opplevelser 2 Vi snakker om hvordan vi kan arbeide på en bedre måte for å lære Jeg får til å endre arbeidsmåte, hvis jeg står fast Jeg anstrenger meg for å lære

24 Kriterium 3 TPO 3 Mangfoldet i skolens fellesskap fungerer
som en ressurs som bidrar til læring for alle

25 Elevenes opplevelser 3 Når vi samarbeider kan alle bruke det vi kan fra før Jeg husker på at ingen er like, og at alle kan forskjellige ting De andre hjelper meg å lære Jeg hjelper andre å lære Jeg gjør det jeg kan for at vi skal ha det bra sammen

26 Elevenes opplevelser 3 Vi snakker med hverandre om hva vi har fått til
Jeg får ros av de andre når jeg har fått til noe Jeg gir ros til de andre når de får til noe

27 Læringsmiljøet Oppgaven Struktur Kultur Gruppestørrelse Forutsetninger
Arbeidsmåter Læreplanen Lærerkompetanse Mål Elevens læring Innhold Verdier Motivasjon Evaluering Fellesskap Gruppesammensetning Ledelse Rammer Samhandling med omgivelsene

28 Spesialundervisning. For enkelte elever vil likevel ikke en tilpasning innenfor rammen av vanlig undervisning være nok til at de får et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Da er det behov for spesialundervisning.

29 Spesialundervisning Ca barn får spesialundervisning i Norge etter enkeltvedtak(ca. 6%). Disse får i gjennomsnitt 4-5 timer pr. uke. Ca ungdom (v.g.skole) mottar spesialundervisning i spesialklasser, enetimer eller gruppeundervisning (ca. 5%). I enkelte kommuner får 1-3% spesialundervisning, mens i andre opp til 16-18%!

30 Spesialundervisning Kvalitetsutvalgets innstilling foreslo at spesialundervisning i fremtidens skole bør ned på ca. 0,5% av elevene og samtidig legges inn under barnevern- og helselovgivningen! Utvalget foreslo at nåværende bestemmelser om tilpasset opplæring (§1-2) forsterkes og at nåværende bestemmelser om spesialundervisning (§5) utgår. Dette ble nedstemt av fagmiljøene og dermed ikke gjennomført!!!

31 Opplæringsloven av 1997-98. Kapittel 5 Spesialundervisning for barn, unge og vaksne
§ 5-1. Rett til spesialundervisning       Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.        I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. § 2-2 og § 3-2.

32 § 5-2. Spesialundervisning for vaksne
       Vaksne som på grunn av sjukdom eller skade har behov for fornya grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring. Det same gjeld vaksne som tidlegare har mangla eller fått eit mangelfullt grunnskoletilbod og som derfor har behov for grunnskoleopplæring.     Vaksne som har særlege behov for opplæring for å kunne utvikle eller halde ved like grunnleggjande dugleik, har rett til slik opplæring. Opplæringa skal skje under fagleg og pedagogisk rettleiing og ansvar. Slik opplæring er unnateken frå kompetansekrava i § 10-1 i lova.

33 § 5-3. Sakkunnig vurdering
Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter § 5-1 eller § 5-2, eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast.

34 § 5-3. Sakkunnig vurdering
Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til: Eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet Lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa Realistiske opplæringsmål for eleven Om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet Kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod

35 § 5-3. Sakkunnig vurdering
Departementet kan gi nærmare forskrifter om den sakkunnige vurderinga.        Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter § 5-1, § 5-2 og § 5-7. § 5-3. Sakkunnig vurdering

36 § 5-5. Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa
INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN        Reglane om innhaldet i opplæringa i denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Også avvikande kontraktsvilkår for lærlingar kan fastsetjast i den individuelle opplæringsplanen.

37 § 5-5. Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa
RAPPORT Klassestyraren til eleven skal kvart halvår utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått og ei vurdering av utviklinga til eleven. Rektor sender oversikta og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen. NB! Det heter ikke klassestyrer lenger, men kontaktlærer!!!

38 § 5-7. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder
       Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. Hjelpa kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogisk-psykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans.        For spesialpedagogisk hjelp gjeld § 5-4 andre og tredje leddet i lova. § 5-5 andre leddet i lova gjeld så langt det passar.

39 Det viktigste! Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til barn og unge at de stadig er i utvikling, slik at de får tillitt til egne evner.

40 Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv og samtidig overskudd til å stå andre bi. (Generell del av læreplan).

41 PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste)
Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha PP-tjeneste. PPT er barnehagens, skolens, videregåendes skoles og voksenopplæringens viktigste hjelpeinstans. PPT har tosidig arbeidsoppgave: 1. Utarbeide sakkyndighetsvurdering og 2. Bistå skolen med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. PPT er kun et rådgivende organ. Kommunestyret/ fylkestinget er imidlertid vedtaksorganet! De har etter opplæringslovens § 5-3 en særskilt begrunnelsesplikt dersom vedtaket ikke følger PPT.

42 Opplæringsplan Hovedprinsippet er at alle har rett til opplæring etter en plan. Når man i opplæringen avviker fra de nasjonale planene, må det derfor utarbeides individuelle opplæringsplaner. Det samme gjelder ungdom i videregående skole som velger kompetanse på lavere nivå.

43 Opplæringsplan Hver enkelt elev som har rett på spesialundervisning, skal det utarbeides en opplæringsplan, i samarbeid med foreldrene, som er tilpasset eleven i forhold til: innhold, undervisningsmetoder, læremidler og tempo. Planen skal vurderes hvert halvår, og opplegget bør ta hensyn til elevens samlede situasjon (fritid, hjemme, nabolag osv.). Planen kjennes under forkortelsen IOP

44 Opplæringsplan NB! Elev/ foresatte kan velge å takke nei til IOP og dermed følge ordinær tilpasset opplæring uten individuell avtale. Skolen må i slike tilfeller sørge for å skaffe seg skriftlig dokumentasjon for et slikt valg.

45 Vedtak og klage Rent formelt innebærer spesialundervisning at skolen/ skoleadministrasjonen fatter vedtak for den enkelte, hva spesialundervisningen skal gå ut på og om ressurs/ hjelpetiltak. Alle har krav på skriftlig vedtak og vedtaket skal være begrunnet. Foreldre/ foresatte skal informeres om retten til å klage (jfr. Forvaltningsloven).

46 SPA-modellen (Holmberg & Lyster 1998)
KARTLEGGINGENS BETYDNING I SPESIALPEDAGOGISK ARBEID En spesialpedagogisk arbeidsmodell basert på en sirkulære prosessen SPA-modellen (Holmberg & Lyster 1998)

47 Hvorfor er det behov kartlegging?
Enkelteleven skal få tilpasset og inkluderende opplæring som skal bygger på: a. Elevens faglige nivå, b. Elevens forutsetninger c. Elevens beste måte å lære på: læringsstil, d. Læreren gjør dette i en sosialt og kulturelt inkluderende kontekst KOMMENTERE - SUMMERE OPP MÅLTEST! HVIS TID GJENNOMGÅ ANALYTISK OG GLOBAL LÆRING

48 Betydning av grundig og dynamisk kartlegging
Hensikten med kartlegging er å få bedre innsikt i og forståelse for en elevs utviklingsnivå, læreforutsetninger og det miljøet læringen foregår i.

49 Betydning av grundig og dynamisk kartlegging
Kartlegging er mer enn diagnostisering av utviklingsnivå eller en spesifikk vanske. Det er en bredere utredning som skal gi oversikt over hvordan rammefaktorer i skolen påvirker opplæringen og den enkelte elevens utvikling.

50 Betydning av grundig og dynamisk kartlegging
Skal bidra til: Halvårsrapporter er grunnlag for å får tildelt spesialundervisning Kontinuerlig justering av IOP Spesialpedagogisk endringsarbeid Evaluering som grunnlag for forbedring/ kvalitetsutvikling

51 Innhold i en spesialpedagogisk halvårsrapport
Følgende punkter blir da sentralt å ta med: 1. En vurdering av hvordan tilretteleggingen av organiseringen og de metodene som er brukt i spesialundervisningen har fungert 2. Forslag til og begrunnelse for opprettholdelse og/eller justering

52 Innhold i en spesialpedagogisk rapport
Innholdsfokus Målsetting for elevens opplæring relatert til individuelle forutsetninger (realistisk måloppnåelse for eleven Elevens emosjonelle og sosiale fungering i tilknytning til spesifisert tilretteleggingsbehov Elevens faglige fungering i tilknytning til tilretteleggingsbehov Kort oppsummering av elevens mestringsområder Kort oppsummering av elevens problemområder Kort begrunnelser for tilretteleggingsbehov

53 Spesialundervisning - fokus for kartlegging og dokumentasjon
Individnivå (IOP) Personlig utvikling og ståsted Sosial utvikling og ståsted Faglig utvikling og ståsted Presisering: Mestringsfokus

54 Kartleggingsverktøy og metoder
Fire hovedkategoriene: Observasjon Samtale og intervju Lærerproduserte prøver Standardiserte og normerte prøver

55 Læringssløyfe Trening, lekser Forklaring, formidling lære nytt,
videre progresjon Retting av lekser Elevene drøfter Arbeid med oppgaver Trening, lekser Oppsummerende refleksjon