Didaktiske utfordringer

Presentasjon om: "Didaktiske utfordringer"— Utskrift av presentasjonen:

1 Didaktiske utfordringer
– om planlegging og gjennomføring av undervisning og tilrettelegging for læring Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

2 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold
Pensumlitteratur Engelsen, B. U. (2006) Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner – hva – hvordan – hvorfor. Revidert mot L06. Oslo: Gyldendal Akademisk. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

3 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold
Anbefalt litteratur Bjørkvold, J.-R. (2005): Det musiske menneske. 7. utvidet utgave. Side Oslo: Freidig forlag. Telhaug, A. O. (2005) Kunnskapsløftet – Ny eller gammel skole. Beskrivelse og analyse av Kristin Clemets reformer i grunnopplæringen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Løvlie, L. (2005): Ideologi, politikk og læreplan. I Norsk Pedagogisk Tidsskrift Årgang 89. Nr. 4. Side Oslo: Universitetsforlaget. Opplæringsloven med sentrale forskrifter. Kunnskapsdepartementets side om kunnskapsløftet. Kunnskapsløftets læreplaner. Les også om kunnskapsløftet på Skolenettet. St.meld.nr. 30 ( ) Kultur for læring. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. Engelsen, B.U. (2005) En fagdidaktikk for morgendagens skole. I Norsk Pedagogisk Tidsskrift Årgang Nr. 2. Side Oslo: Universitetsforlaget. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

4 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold
Hva er didaktikk? Oversatt fra gresk betyr didaktikk noe slik som: Belæring, formidling av kunnskap; Undervisningskunst (Mest for kuriositetens skyld, ikke ment som utdypende definisjon.) I didaktikken diskuteres undervisningens grunnlag og forutsetninger, dens begrunnelse, undervisningens innhold, gjennomføring og vurdering og sammenhengene mellom dette. I didaktikken studeres tema som undervisningens mål, innhold, arbeidsmåter, evaluering, rammer og elevenes forutsetninger og sammenhengen mellom disse. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

5 Hva er lærerens særegne kompetanse?
Lærerens kompetanse må være noe mer enn å ”fungere i klasserommet”, undervise, aktivisere elevene, formidle, etc. … men hun må i høyeste grad kunne også dette. Læreren må i tillegg kunne planlegge det som skjer i klasserommet, undervisningen etc. ved profesjonell tolkning av overordnete læreplaner (L97, L06). Læreren må også være i stand til å reflektere over og vurdere (kritisk) sin egen og skolens, både sin egen skole og skolen som sådan, virksomhet i relasjon til didaktisk teori. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

6 Den didaktiske praksistrekant
P3: Refleksjoner om og en kritisk spørrende holdning til under-visningspraksis, læreplaner, lærebøker, skolens organisering og formål. P2: Planlegging og etterarbeid av undervisningen P1: Undervisning her og nå Etter Engelsen 2006:61ff Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

7 Den pedagogiske virksomhet
Bygger på ulike grunnleggende betraktninger omkring: verdispørsmål; hvilke verdier vi prioriterer hva slags samfunn vi ønsker skolens rolle i samfunnsutviklingen hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er viktige i vårt samfunn (i verden) psykologiske forhold, f.eks. barns utvikling og ulike forutsetninger Etter Ålvik 1974:30f Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

8 Den pedagogiske virksomhet (forts.)
Bygger på ulike grunnleggende forutsetninger som offentlig og privat økonomi kulturelle forhold, f.eks. forholdet mellom majoritets-/minoritetsgrupper samfunnsdeltakernes generelle utdanningsnivå generelle politiske prioriteringer, f.eks. likestilling styresett Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

9 Den pedagogisk virksomhet (forts.)
Sentrale elementer (didaktiske (grunn)kategorier): Mål Formål; Overordnet mål, underordnet mål; Mål for måneden, uka, timen; Prosessmål - Kompetansemål Elever Midler Innhold; Arbeidsformer/-metoder; Materiell; Bøker; Lærer Vurdering Rammer For eksempel: Personrammer; Organisatoriske rammer; Tidsrammer; Innholdsrammer; Fysiske rammer; Restrammer (Engelsen 2006:243ff) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

10 Didaktisk relasjonstenking
Forutsetter den profesjonelle og autonome lærer Vektlegger samspillet mellom de ulike didaktiske grunnkategoriene – valg i forhold til en av kategoriene virker inn på de andre Forutsetter helhetstenking – må tenke på alle grunnkategoriene på en gang og på samspillet mellom dem. Planlegging ut fra didaktisk relasjonsstenking må skje innenfor rammen av skolens formål. Se Engelsen 2006:259ff Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

11 Den didaktiske relasjonsmodell
Skolens formål Elev Vurdering Mål Innhold Rammer Arbeidsmåter (Engelsen 2006:261) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

12 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold
Om mål Jo mer overordnet, jo mer generelle er målene. Jo mer underordnet, jo mer spesifikke og konkrete. De underordnete mål, f.eks. målet for timen skal i prinsippet være utledet fra de overordnete mål. (Se eks. i Engelsen 2006:99ff.) Men lærerens tolkninger og prioriteringer er ofte avgjørende. Viktig del av lærerens profesjonelle, særegne kompetanse! Læreren må også kunne legitimere sine pedagogiske valg. Dette er en annen viktig særegen lærerkompetanse. Kunnskapsløftet bygger på kompetansemål. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

13 §1-2 i Opplæringsloven ”Formålsparagrafen”
Den mest overordnete målformulering for norsk skole ”Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.” Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

14 ”Formålsparagrafen” (forts.)
”Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar. Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket.” Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

15 ”Formålsparagrafen” (forts.)
”Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, (…), mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen (…), skal arbeide for å hindre at elevar (…) kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar.” Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

16 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold
Læreplan ”Et viktig utgangspunkt for læreres [pedagogiske] virksomhet (…) er i vårt land sentralt utarbeidede læreplaner. Planene fortolker og utleder skolens formål. De setter opp mål for de enkelte fagene, gir oversikt over faglig innhold og gir retningslinjer for valg av arbeidsmåter og vurderingsopplegg. (…) Lærerne må fortolke målene, planlegge undervisningen og legge til rette for en læring som realiserer dem Læreplanene må (…) være utgangspunkt for et videre læreplanarbeid hos lærerne.” (Engelsen 2005:15) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

17 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold
Læreplan, forts. Skille mellom Formuleringsnivå Uttrykker intensjonene, visjonene. Finnes i de utdanningspolitiske dokumentene. Realiseringsnivå Det som faktisk skjer i undervisningen, både når det gjelder planlegging (P2) og gjennomføring (P1). Den skjulte læreplan Det som faktisk skjer av læring, men som aldri er nevnt i noen læreplan. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

18 5 læreplannivåer etter Goodlad
Ideenes læreplan Den formelle læreplanen Den oppfattede læreplanen Den operasjonaliserte læreplanen Den erfarte læreplanen (Goodlad 1979 i Engelsen 2005:27) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

19 Læreplanen for grunnopplæringen
Opplæringsloven, ”Formålsparagrafen” Læreplanens generelle del Er forankret i formålsparagrafen Utdyper den verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige overbygning for grunnopplæringen. Prinsipper for opplæringen m/ Læringsplakaten Grunnleggende prinsipper som skal prege og forplikte skoler. Grunnlag for kvalitetsutvikling og vurdering. Læreplaner for fag utvikles i pakt med dette verdigrunnlaget, og skal bidra til å utvikle hele mennesket - det integrerte menneske Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

20 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold
Læreplaner for fagene Læreplanen for fagene skal bestå av følgende deler: Formål med faget Fagets hovedområder Kompetansemål i faget Vurdering Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

21 Kunnskapsløftet – grunnleggende ferdigheter
I kompetansemålene i læreplanene for fag er mål for fem grunnleggende ferdigheter integrert på det enkelt fags premisser Elevene skal utvikle grunnleggende ferdigheter i – å kunne uttrykke seg muntlig – å kunne lese – å kunne regne – å kunne uttrykke seg skriftlig – å kunne bruke digitale verktøy Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

22 Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold
Kompetansemål Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn Kompetansemålene er formulert innenfor hvert hovedområde i hvert fag og er i hovedsak angitt etter 2., 4., 7. og 10 årstrinn i grunnskolen Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold