Samefolket Hvilke forhold har du til det samiske? To og to + plenum.

Presentasjon om: "Samefolket Hvilke forhold har du til det samiske? To og to + plenum."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samefolket Hvilke forhold har du til det samiske? To og to + plenum

2 Hvem er same? Sameloven fastslår at:
1. Den som oppfatter seg selv som same og 2. Har snakket eller snakker samisk som hjemmespråk eller har minst en av sine foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre som har snakket samisk som hjemmespråk, har rett til å skrive seg inn i valgmanntallet i sametingsvalget. Egendefinisjon Etnisitet er en kollektiv identitet knyttet til forestillinger om kulturelt fellesskap som følge av (oftest) et antatt felles opphav. Etnisitet er forhold mellom individer som oppfatter seg selv, eller blir oppfattet av andre grupper, som kulturelt særpregede. Gruppens felles identitet kan skyldes felles kulturelle, språklige, økonomiske, historiske, religiøse eller politiske kriterier, gjerne en kombinasjon av disse. Ordet ble først introdusert i språket på tallet. Det erstattet eller kom i tillegg til eldre begreper som var belastet med essensialistisk kultursyn som nasjon, folk, folkegruppe og rase. Mange måter å telle på… i det samiske område Norge, Sverige, Finland, Russland 70% bor i Norge

3 Et urfolk Samene er en egen etnisk gruppe- et eget folk- med bosettingstradisjoner i landet og tilstøtende områder (Sverige, Finland og Russland) fra før den norske stat ble dannet (samloven1987). Egen grunnlovsparagraf: Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppen kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv (110A).

4 ILO‑konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater
Stammefolk i selvstendige stater som skiller seg ut sosialt, kulturelt og økonomisk fra andre deler av det nasjonale fellesskapet, og der deres status helt eller delvis er regulert av egne skikker, tradisjoner eller av særlige lover eller forskrifter Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige eller som bebodde territoriet før de nåværende statsgrensen ble fastlagt Egen-identifisering er et grunnleggende kriterium The International Labour Organization (ILO) en del av FN organisasjonen som knytter sammen regjeringer, arbeidsgivere og arbeidstakere I medlemslandendene til dialog og forhandlinger om arbeidaforhold og arbeidsgrunnlag - Norge ratifiserte i 1990, definerer urfolk på følgende måte i artikkel 1 nr. 1 b. Andre: Aborginere, indianere, berbere, baskere…. Det finnes ingen generell internasjonalt akseptert definisjon av urfolk. Typiske kjennetegn for urfolk er at de ikke er det dominerende folket i det større samfunnet de er en del av, selv om de er den av folkegruppene som bebodde området først. De har også som regel en egenartet kultur basert på naturressursene, og de har en kultur som sosialt, kulturelt og/eller språklig skiller seg fra den dominerende befolkningen. Urfolk utgjør ofte også en minoritet i landet, men dette gjelder ikke alltid. I flere stater i Latin-Amerika utgjør urfolket et betydelig flertall av befolkningen. Rettigheter basert på de siste 100 år’ fra før de nåværende statsgrenser ble etablert i det aktuelle området. Samer muligens/antas bosatt for år siden

5 Sápmi Sápmi = samiske bosettingsområdet, men kan også bety; same, den samiske befolkningen eller det samiske språket. Samene ønsker å bli omtalt som samer og ikke som finn eller lapp, som er nedsettende betegnelser.

6 Opprinnelse? De første menneskene kom til Sápmi for ca år siden. Det antas at de var samer men vites ikke. Man antar at samisk kultur har oppstått og utviklet seg fra de første menneskene og fram til i dag som et samspill mellom folk og natur. Ingen av de samiske opprinnelsesmytene forteller om at samene har kommet noe steds fra, men at samene har bodd i sitt område bestandig. Solens datter I begynnelsen var det lykke og harmoni. Alle kilder fløt med melk og elvene var fulle av mat. Disse fordums gyldne tider ble avbrutt av kaos da menneskene begynte å myrde hverandre. Verden ble først ordnet igjen da Njavvis og Attjis festet sine koner med hellige eder – det vil si innførte ekteskapet. Konene deres, Njavvis-ene (Njavviskona) var av Solbarna (oppfattet som de gode), og Attjis-ene (Attjiskona) var av Månebarna (oppfattet som de onde eller slemme). Njavvis og Attjis ble myrdet. Njavvis-ene og Attjis-ene hadde da hvert sitt barn under beltet. Sagnet forteller at det er de to enkene som er opphavet til reindrifta: I stedet for å følge fiskerne og jegerne, holdt de seg ved trærne der de bandt fast reinene som mennene hadde fanget, jaktet på ryper og fanget rein som hadde falt i fangstgroper, og tok til seg reinkalver som under vårflommen ikke klarte å følge moren over den flomstore elva. På denne måten temmet Njavvis-ene og Attjis-ene reinen. Njavvis-ene og Attjis-ene fødte hvert sitt barn, en sønn og en datter. I begynnelsen holdt de to konene reinflokkene sine samlet, men da Njavvis-enes sønn ble stor nok til å hjelpe til, lurte Attjis-ene henne til å bytte ham mot sin datter. Attjis-ene skilte flokken sin fra Njavvis-enes og skrøt av at hun skulle bli mye rikere enn henne nå som hun hadde en sterk gutt til å hjelpe seg. Så kom en vår med sterk flom. Njavvis-ene kom seg ikke over elva og reinflokken hennes hadde allerede svømt over til sommerbeitet. Hun og datteren sultet. Sønnen visste at barndomsvenninnen led, så han tok et kjøttstykke og firte ned gjennom røykåpningen i gammen deres. Njavvis-ene fikk se ham og fortalte ham at han var hennes sønn. Da han fikk vite at han var blitt stjålet av Attjis-ene som barn, gikk han tilbake og drepte henne. I det hun døde ble Attjis-enes reinflokk forvandlet til andre dyr. Noen av dem ble padder og frosker, derfor skal man fra gammelt av la disse dyrene være i fred. Menneskene ble flere, og kjøttet rakk ikke til alle. Heldigvis hadde Himmelfaderen gjemt kildene med melk fra den lykkelige tiden, og nå tok han melka og spredte den i reinens spener, og lærte samene å melke. Siden melken er Himmelfaderens gave, skal den ikke spilles. Reinflokkene ble så store at reinen ble sky. Menneskene klarte ikke å holde dem sammen. Da tilbød hunden seg å hjelpe, mot en smakebit av melk, blod, kjøtt og bein. Slik kom hunden i menneskets tjeneste, og ble samefolkets beste venn og tjener. Den gode soldatteren Njavvis-ene levde lenge. Da hun kjente døden nærme seg, befalte hun at hun skulle begraves på toppen av den aller høyeste fjelltoppen. Der kunne hun se vidt omkring og følge med på menneskenes seder.   Da hun døde, ble hun høytidelig gravlagt på en fjelltopp som i dag kalles ”Soldottrens fjäll”. Hun ble svøpt i never, og lagt på et underlag av njavvi, de lange hårene på reinens hals, som også var hennes manns navn. En merkestein ble satt opp ved hodet, en ved føttene og en ved hver arm. Over ble det lagt en flat takhelle. Takhellen ble pent belagt med torv og på fotsteinen skrev man tegnet: ”Torven løftet, les minneskriften”. Og slik står graven fremdeles på Soldottrens fjäll.

7 Siida- samfunnet Den demokratiske tradisjonelle samiske samfunnsorganiseringen som har tilpasset ressurstilgang og territorium. Den bestod av flere hushold eller familier som i fellesskap forvaltet et området, fordelte bruksretten av de ulike ressursområdene innen for sine grenser, slik at hvert hushold fikk tildelt området etter et behov. Et sosialt og solidarisk fellesskap ved at f.eks syke og eldre som ikke kunne delta aktivt i jakten fikk en del av fangstutbyttet. I dag brukes begrepet i betydningen organisatoriske enheter innen reindrifta.

8 Bosetningsområder Det tradisjonelle samiske bosettingsområdet i Norge strekker seg fra Sør-Varanger i Finmark fylke i nord til Engerdal i Hedemark fylke i sør.

9 NORDSAMISK Cappa niedda Pen jente Doama (dåma) Fort Deg Dearvuodat Hilsen Movt dat manna? Hvordan det går? Chappa Pen og flink Eallit Leve Manat Barn Nieida Jente Ganda/Bardni Gutt Eadni Mamma Ahcci Pappa Ahkku Bestemor Addja Bestefar Beana Hund Bussa Katt Boade U uttales O O uttales Å Språk Det samiske språket er delt inn i fire språkgrupper; sørsamisk, lulesamisk, nordsamisk og østsamisk. Forskjell mellom nordsamisk og sørsamisk blir som norsk og islandsk, mens forskjellen mellom nordsamisk og lulesamisk er som norsk og svensk.

10 F Forvaltningsområder
Kommunene Karasjok. Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana, Kåfjord og Tysfjord utgjør forvaltningsområdet for samisk språk. De har opplæring etter Kunnskapsløftet Samisk, og de har mulighet til å velge mellom samisk eller norsk som opplæringsspråk.

11 Samiske områder - samisk kultur
Det samiske samfunnet er først og fremst menneskene selv i sine bosettingsområder. Det er deres relasjoner i et sosialt nettverk som skaper det samiske samfunnet. Styrking og vedlikehold av det mellommenneskelige aspektet er viktig for å bevare samisk kultur.

12 Det samiske er ikke statisk
Den samiske kulturen er like heterogen og mangfoldig som norsk kultur. Det har oppstått moderne utrykk for å beskrive samer; asfaltsamer, plastikksamer og supersamer i kontrast til tradisjonelle utrykk som; reindriftsamer, sjøsamer, innlandssamer, skoltesamer osv.

13 Livsvilkår Primærnæringene; fiske, reindrift, jordbruk eller en kombinasjon av disse med jakt og fangst har vært og er viktige næringer i det samiske samfunnet. De fleste samene i dag er ordinære lønnsmottakere med inntekt fra det offentlige, servicenæringer eller anleggsbransjen.

14 Tradisjonelt, men…. Reindrift og det nomadiske levesettet er ennå en del av den samiske næringen. Jordbruk, fiske og utmarksnæringer er også viktige for mange samiske lokalsamfunn. Den sentrale plassen som naturen har i folks hverdagsliv, gjenspeiler seg både i tradisjon og tro.

15 ….også moderne Det samiske samfunnet er i ferd med å gjennommoderniseres. Menneske- og dyrekrefter er blitt byttet ut med tekniske hjelpemidler og motoriserte redskaper. Nødvendigheten av å kunne stjernebildene, kjenne værtegn og lese landskapet blir heller ikke så viktig hvis man beveger seg i topphastighet gjennom naturen.

16 Fornorskningspolitikk
Fornorskningspolitikkene rammet samene hardt pga de sterke nasjonale strømninger. Kautokeino-opprøret; en protest mot et samfunnssystem som var samefiendtlig og undertrykkende. Skoleverket ble et sentralt instrument i fornorskningen. Samisk skulle ikke benyttes i undervisningen på skolen, og samene skulle lære norsk.

17

18 Romantisering eller primitivisme
Eksotifisering Harmoni og homogenitet Konflikt- og problemløst Helhetlig Rasjonelt og fornuftig Konstruktive handlingsmodeller Autentiske ”naturbarn” Primitive Ville Enfoldige Manglende kunnskap Behov for ledelse og oppdragelse - De samfunnsendringene som har funnet sted i samiske miljøer de siste 50 år har i andre lokalsamfunn i Norge/Norden skjedd i løpet av en periode på 200 år Bærer av både tradisjonelle og moderne kulturelle fenomener Høy grad av endringskompetanse Flest endringer i private sammenhenger Siste 20 år at samfunnsinstitusjoner er utviklet og tilpasset samisk forhold Artikulering av kultur er situasjonsbestemt Relative aspekter og statisk konserverende aspekter vil alltid være tilstede Menneskelig å ty til forenklinger MRN kan ende opp i etnosentristiske feilslutninger =Man vurderer andre fremmede skikker og verdier på bakgrunn av egen kultur, De andre fremstår som mindreverdige. Mange ulike måter å gjøre disse forenklingene på Være bevisst på hvordan man forenkler, generaliserer og kategoriserer I ytterste konsekvens: Romantifisering: Samene som mennesker som lever tett på naturen, som er gjennomgående kloke i sin omgang med medmennesker, ytterst miljøvennlige i forhold til naturen og nøkterne og nøysomme med hensyn til forbruk. Festbrukere av samisk kultur (rein, skaller, søljer….lavvo…), ønske om at det allerede finnes mer økologiske løsninger på forholdet mellom menneske og naturen, lengsel etter en mer paradisisk tilværelse, skaper ”tapere” innenfor miljøet som ikke lever opp til… mange unge skeptisk Primitivisme: Ofte å finne i historiske tekster: Nærhet til naturen som et primitivt trekk Nederst på den evolusjonistiske utviklingsrekken - Darvinismen Latskap, skittenferdighet, umoral, drukkenskap, upålitelighet Dårlige boforhold, Kontakt med overnaturlige krefter Reaksjon: Fornorsking av samene er betegnelsen på tiltakene som de norske myndighetene satte i verk for å assimilere den samiske minoriteten i det norske storsamfunnet. I videre forstand kan også ordet brukes om det generelle presset som det innebærer å være en fåtallig minoritet i et langt større samfunn. 1700 tallet: misjonering, 1800 tallet: nasjonalromantikken1880: språkinstruks, opplæring på norsk, for fullt fram til utpå tallet HISTORIE: Storekorsnes Statiske beskrivelser, essensialieme En (helt bestemt og felles) historie Gir ikke rom for fortolkning En samisk identitet, opprinnelig, tradisjonell, ekte – den naturlige samen Også konstruksjon av ”mangelfulle” og uekte samer: ”Alle forsøk på å etablere entydige narrative identiteter ved å forankre de i historien innebærer ekskludering, marginalisering og symbolsk vold” (historiker Fulås 2001) Majoritet – minoritets relasjonen: majoritetskulturens myter og fortellinger vil på hegemonisk vis gripe inn og både påvirke også minoritetens strategier

19

20 Fellesskap med naturen
Menneskelig virksomhet er innskrevet i naturen Naturen er ikke et objekt med en eksistens løsrevet fra mennesket - og mennesket har ingen eksistens løsrevet fra naturen. I samisk tradisjon finnes det ikke noe strengt skille mellom kultur (menneskeskapt) og natur (ikke menneskeskapt). Mennesket og menneskelig aktivitet oppfattes som en del av naturen. Samene har for eksempel ikke noe ord for ”villmark”. At mennesket er en likeverdig del av naturen er en forestilling vi finner igjen hos mange av verdens urfolk. Samenes ferdsel i naturen har tradisjonelt vært knyttet til nytte. Å ”gå på tur” har ikke vært vanlig. Folk gikk ut for å fiske, jakte, gjete reinflokken eller se hvor langt multeblomstringen hadde kommet. Når de var ute, måtte de ta hensyn til mange guder og krefter som hadde tilhold i naturen. Mange steder var hellige og skulle behandles med respekt. For enkelt er dette fremdeles en levende tradisjon.

21 Det spirituelle i naturen
Nærheten mellom menneske og natur nedfeller seg ikke bare i en bestemt forståelse av naturen. Det er også forståelse av forholdet mellom utøveren av en virksomhet (reindrift, jakt) og det landskap den utøves i(viddene).

22 Landskapet fremstår ulikt for ulike livsformer
Samiske fortellinger tar vare på denne spirituelle forståelsen av livsformenes erfaring med natur og terreng. Landskapet fremstår ulikt for ulike livsformer For gjetere har terrenget en form for eksistens- for jegerne en annen Gjeterens og jegerens terreng har ikke samme sjel, selv om de holder til i samme landskap. Fortellingene er heller ikke de samme Fortelling: Fortelling har plass i kulturell overføring. Et karakteristisk trekk som samer har felles med mange andre urbefolkninger Forklaringer av ting i natur og kultur (hvordan et barn blir til – Baltos måte å bruke fort. På) Fornyet innhold, barn har mer info og godtar ikke de samme forklaringene/fortellingene Forvaltning av naturressurser fornuftig Historier med gode og dårlige modeller Gi spenning og opplevelse: (Amuletten) Stallo var en skummel skikkelse som man i dag ikke vet så mye om lenger. Stalloen kunne være et menneskeetende monster, og mennesker kunne forvandles til stalloer. Man kunne også sende Stallo til noen man var sint på, som hevn. Stallo kunne ferdes usynlig blant folk, og han samlet på sølvsaker. For å få tak i sølvet måtte man drepe Stallo og hunden hans. Andre ganger beskrives Stallo som en litt dum figur som lett lot seg lure. Stallo ble ofte sett sammen med hunden sin, og hvis man hører plystring eller fløyting i skogen kan det være Stallo som blåser i fløyta si. I noen eventyr snakkes det om jetter i stedet for stalloer. I sagn og eventyr om offersteiner får vi både høre om hvordan de spesielle steinene havnet der de ligger og om hva som skjedde med folk som ikke viste dem respekt. I sagn og eventyr om godvetter får vi blant annet høre hvordan de lokket menneskebarn inn i haugene, men vi hører også om at de hjelper folk og gjør dem tjenester. Godvettene kan minne om huldrefolket i skandinavisk tradisjon.

23 Samisk religiøsitet Tradisjonell samisk religion Læstadianisme

24 Ressurshefte: skolenettet.no/gavnos
Gávnos er et lulesamisk ord som betyr funn eller oppdagelse.

25 Temaer på tvers… Historisk utvikling som dynamisk tilnærming:
Fortelling, sagn og myter Språk og språkhistorie Naturforståelse Familie- og slektsmønstre Oppdragelse Religiøsitet Politikk og rettigheter Finnmarksloven: Retten til land og vann Håndverk, kunst og ulike kulturelle ytringsformer Historisk utvikling som dynamisk tilnærming: - stopper ikke opp ved en forklaringsmåte = gjenspeiler ulike forståelser over tid = kontekstuell forståelse Fortelling, sagn og myter: Praktisk og muntlig kunnskapstradisjon, huske fortiden, konstruere framtida, underholdningsverdi men også kunnskapsformidling, tradisjonsbevarer: føyer sammen innsikt, livsform og tradisjon ink. Det religiøse liv, mye er nå samlet skriftlig og tilgjengelig stoff…, fornorskningsprosessen Språk og språkhistorie: Språk og identitet og kultur, fornorskningsprosess. Det samiske språket er delt inn i fire språkgrupper i Norge (10 til sammen i de fire landene); sørsamisk, lulesamisk, nordsamisk og østsamisk. Forskjell mellom nordsamisk og sørsamisk kan sammenlignes med norsk og islandsk, mens forskjellen mellom nordsamisk og lulesamisk kan sammenlignes med norsk og svensk Naturforståelse: nomadekultur, tradisjonelt lever samene av og i naturen (reindirft, jordbruk, fiske, jakt+ kombinasjoner) hardføre områder og naturen satte betingelsene og mye kunnskap var knyttet til naturen og dens krefter, - nå modernisering. Gjenspeiles ikke så mye i et modernisert samfunn men kommer til utrykk spesielt i fortelling og livsanskuelse, syklisk tidsforståelse hos mange, kalender istedenfor klokka (Eks. kjøp av reinkjøttmm) Familie- og slektsmønstre: storfamilie, Sidaen: Den demokratiske tradisjonelle samiske samfunnsorganiseringen som har tilpasset ressurstilgang og territorium. Den bestod av flere hushold eller familier som i fellesskap forvaltet et området, fordelte bruksretten av de ulike ressursområdene innen for sine grenser, slik at hvert hushold fikk tildelt området etter et behov. Et sosialt og solidarisk fellesskap ved at f.eks syke og eldre som ikke kunne delta aktivt i jakten fikk en del av fangstutbyttet. I dag brukes begrepet i betydningen organisatoriske enheter innen reindrifta Oppdragelse: Herde barna, Stor frihet, Annerledes kontrollmetoder (erte, lure, skremme), Færre regler/restriksjoner for lek, måltider, søvn, Mer indirekte sanksjoner (lirke, lure), Mye fysisk og psykisk nærhet , Indre kontroll istedenfor ytre kontroll, Selvstendighet, hardførhet, selvkontroll, Balanse av omsorg og røffhet, Voksenmodeller =Asta Balto Religiøsitet: Politikk og rettigheter: Håndverk, kunst og ulike kulturelle ytringsformer:

26 Noen referanser… flere finnes i Gávnos
Balto, Asta 1997: Samisk barneoppdragelse i endring. Bjerkeli/Selle 2003: Samer, makt og demokrati. Sametinget og den nye samiske offentligheten. Makt og demokratiutredningen Hoem/Darnell 1996: Taken to extremes. Education in the far north. Hovland, Arild 1996: Moderne urfolk, samisk ungdom i bevegelse. Hætta, Odd Mathis 2007: Samene, et arktisk urfolk. Høgmo, Asle 1986: Det tredje alternativ. Barns læring av identitetsforvaltning i samisk-norske samfunn preget av identitets skift. Labahå, Tove-Lill 2004: ”Slektsmønstre i et samisk perspektiv. En samfunnspedagogisk tilnærming.” Kirke og kultur 2004, nr 03. Mathisen, Stein R. 2001: ”Den naturlige samen”: narrative konstruksjoner av ”de andre” i norsk tradisjon. I Ytrehus: Fortellinger om de andre Nergård, Jens-Ivar 2006: Den levende erfaring. En studie i samisk kunnskapstradisjon Storjord, Marianne 2001: Samiske barnehager – en del av norsk barnehagehistorie. Barnehagefolk Turi, Johan 1917: En bok om samernas liv.