Alkoholbruk og skader på tredjeperson

Presentasjon om: "Alkoholbruk og skader på tredjeperson"— Utskrift av presentasjonen:

1 Alkoholbruk og skader på tredjeperson
Inger Synnøve Moan Elisabet E. Storvoll FMRs fagdag, 8. november 2013 Først vil vi takke for at vi får lov til å komme hit og snakke om et tema vi er opptatt av.

2 Disposisjon Elisabet E. Storvoll Oversikt over feltet
Egenrapporterte problemer Inger Synnøve Moan Negative konsekvenser for arbeidslivet Negative konsekvenser for barn/ungdom Jeg vil først gå litt mer generelt inn på temaet «tredjepartsskader» eller «passiv drikking» som det også ofte kalles. Deretter vil jeg si litt om studier innenfor denne forskningstradisjonen som har sett på egenrapporterte problemer knyttet til andres alkoholbruk. Inger Synnøve vil presentere noe hovedfunn fra et prosjektet kaldt «Negative konsekvenser av andres alkoholbruk», og som har pågått ved SIRUS siden Finansiert av forskningsrådet. - Konsentrerer seg om arbeidslivet og barn som skadelidende.

3 Hva skal vi kalle det? Passiv drikking
Negative konsekvenser av andres alkoholbruk Tredjepartsskader Harm to others Collateral damages Externalities Passive drinking Mange betegnelser. I Norge lansert man begrepet passiv drikking i forrige stortingsmelding. Nordens velferdssenter har utgitt et temahefte om temaet, og bruker begrepet tredjepartsskader om samme fenomen. Også i den engelskspråklige faglitteraturen brukes mange ulike betegnelser på fenomenet. Som vi skal se, kan dette betraktes som Paraplybegrep, som rommer et bredt spekter av skader og problemer som rammer andre enn den som konsumerer alkoholen. Det er altså ikke snakk om noen få, klar avgrensede negative konsekvenser, men et bredt spekte av skader og problemer. I en del tilfeller vil det ikke være et klart skille mellom «skader på den som drikker» og «skader på andre», men snarere snakk om gjensidighet. Dette gjelder for eksempel for slåsskamper og krangling i fylla, men ikke når en snakker om vold mot barn. Second-hand effects Third-party harms Victimization Social consequences

4 Hvilket fokus? - Ulike arenaer - Ulik alvorlighetsgrad
Dette er en figur som blant annet er brukt i den siste st.meld. på rusfeltet. Jeg synes den er god fordi den viser bredden i fenomenet tredjepartsskader: Ulike arenaer Ulik alvorlighetsgrad – stor variasjon i dette!!! For eksempel fosterskade og føle seg utrygg når man går hjem fra fest. Mye av forskningen på feltet berører disse temaene, uten at de plasseres under tredjepartsskade-paraplyen. - F.eks. forsket mye på alkohol og vold, men ikke kaldt det tredjepartsskader. - Ulike arenaer - Ulik alvorlighetsgrad

5 Nytt fenomen? Tradisjonelt stått i sentrum for norsk alkoholpolitikk
Fattigdom, vold og mishandling av barn og ektefeller 70/80-tallet: Skader konsumentene påførte seg selv Skader som alkohol påfører andre enn konsumenten har tradisjonelt i sentrum for norsk alkoholpolitikk, og vært et viktig argument for å begrense tilgjengeligheten av alkohol. Dette bildet er fra Sverige, og en del av kampanjen i forbindelse med folkeavstemning om alkoholforbud i 1922, der man nettopp appellerer til hensynet barn og ektefeller. Som Hauge med flere nettopp har oppsummert i en historisk oversikt over norsk alkoholforskning, så dreide fokuset på 70/80-tallet over mot en større oppmerksomhet på de skadene alkoholkonsumentene påførte seg selv. (Resultat: 50,8 % mot og 48,8 % for) Riksdagen besluttet å ikke forby alkohol, men fortsette med en restriktiv alkoholpolitikk. Hauge, Horverak & Nordlund, 2012

6 Skader på andre versus en selv
Hauge, R. (2000). Folkehelseperspektivet og liberaliseringen av nordisk alkoholpolitikk. Nordisk Tidsskrift for Kriminal­videnskab, 87, 103–112. «… folkehelseperspektivet har svekket begrunnelsen for den tradisjonelle, restriktive alkoholpolitikken som man har hatt i Norden, og åpnet for den liberaliseringen man har vært vitne til» Tobakk, narkotika Større vekt på hensynet til andre i alkoholpolitikken? Med introduksjonen av folkehelseperspektivet ble det fokus på å hindre at alkoholbrukerne skadet seg selv. Og når det handler om å skade seg selv, er det vanskeligere å finne støtte for begrensningen av tilgjengelighet på alkohol. De fleste inngrep i den individuelle handlingsfriheten i et demokratisk samfunn er begrunnet med at man skal forhindre at noen skades pga andres atferd. Røykeloven – hensynet til tredjepart har vært viktig. Også på narkotikafeltet, har hensynet til andre stått sterkt. Større vekt på hensynet til andre i alkoholpolitikken nå?

7 I den forrige Stortingsmeldingen på rusfeltet, dreises fokuset igjen mot de negative konsekvensene alkohol påfører andre enn den som drikker. Dette fremheves som ett av fem satsningsområder. Definisjonen av passiv drikking, viser til et bredt spekter av problemer.

8 NVC-rapport 2012 Slutten 1800-tallet: arbeider- og avholdsbevegelsen
Løftet opp som politisk spørsmål igjen + forskning Bør være et aspekt i politiske beslutninger Rammer både enkeltpersoner og på samfunnsnivå Fokus: familier/barn, trafikk, vold, arbeidsliv Nordens velferdssenter utga samme år rapporten «Alkoholbruk og skader på andre», og de bruker som nevnt begrepet tredjepartsskader om denne typen skader. De påpeker også at hensynet til andre tradisjonelt har vært et viktig argument for å begrense tilgjengeligheten på alkohol. Og at det igjen er løfte opp som et politisk spørsmål, samtidig som det er økt forskningsaktivitet på feltet. De argumenterer for at tredjepartsskader bør være et viktig argument i politiske beslutninger: Nasjonalt nivå Lokalt nivå, som kommuner og arbeidsplasser. Enkeltpersoner, som familie, venner og arbeidskolleger Samfunnsniviå, som sykefravær og belastning på helsevesenet.

9 Tredjepartsskader som politisk argument
Skog, O.-J. (1999b). Alcohol policy: why and roughly how? Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 16, 21–34. Tre argumenter for kontrollpolitikk Går utover andres velferd (psykisk/fysisk skadet, oppleves som plagsomt, behandlingsutgifter) Ikke alltid til eget beste Best for en - ikke alltid best for felleskapet Retten til egen frihet, er ikke det samme som retten til å plage andre. Noe av dette pekte også regjeringen på i den forrige stortingsmeldingen, når det refererte til følgende punkt i menneskerettighetserklæringen «Friheten er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker». 2) Ikke alltid lett å se alle konsekvenser, f.eks. langtidskonsekvnesene av høyt forbruk. 3)

10 Oppsummering 2010 Storvoll, E.E.; Rossow, I.; Moan, I.S.; Norström, T.; Scheffels, J. & Lauritzen, G. (2010). Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk. SIRUS-rapport 3/2010. Oversikt alkoholrelaterte skader og problemer Grundigere beskrivelser av tre områder (tredjepartsskader) Vold Negative konsekvenser for barn Negative konsekvenser for arbeidslivet Å ha følt seg plaget av andres alkoholbruk Konklusjon: trenger mer kunnskap om tredjepartsskader Som nevnt, er det gjort mye forskning på de negative konsekvensene alkohol har på andre enn konsumenten, uten at denne forskningen er plassert under betegnelsene «tredjepartsskader» og «passiv drikking». SIRUS utga en rapport i 2010 der vi oppsummerte forskningen på negative konsekvenser av bla alkoholbruk, med vekt på norske forhold. Vi la vekt på tre områder som vi plasserte innunder tredjepartsskade-paraplyen, og det var … I mye av forskningen definerer vi at det er et problem for de det gjelder, uten å spørre de som er utsatt om de har opplevd det som et problem. Når det gjelder grov vold, er det åpenbart at det er et problem for den som rammes, når det er snakk om mindre skader for eksempel av et fylleslagsmål, er det ikke like åpenbart at de som opplever det betrakter det som et stort problem. Også en tradisjon hvor man har spurt folk om man har følt seg plaget – og da handler det oftest om mindre alvorlige plager. Men ikke bare, man har også ofte spurt om man har blitt fysisk skadet. Konklusjon: bedre registreringer av ulike skader? Feks vold - utøver alkoholpåvirket?

11 Ubehag fra andres drikking
Baklien, B. (1987). Andres fyll. Tidsskrift om edruskapsspørsmål, 1, 21–24. Evaluering av «Aksjon mot russkader» Spørreundersøkelse i 1985 (15 år+) 22% hadde fått en hyggelig kveld ødelagt siste år 5% hadde hatt behov for hjelp siste år Den første kartleggingen av egenopplevde negative konsekvenser av andres alkoholbruk i Norge som jeg kjenner til ble gjort av Baklien i 1985. Denne måten å kartlegge negative konsekvenser av andres alkoholbruk er videreutviklet i flere studier.

12 Siste tall på utbredelse
Rossow, I. (2007). Trends in alcohol consumption and alcohol related harms in Norway around the turn of the millennium. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 24, 61–72. SIRUS’s befolningsundersøkelse 2004 (15 år +) De siste publiserte tallene på utbredelse i Norge er fra 2004. Ulik alvorligehtsgrad, ulik utbredelse. Vi har gjort lignende undersøkelser i 2012, som vi driver og analyserer nå.

13 Negative opplevelser – hvem?
Rossow, I. & Hauge, R. (2004). Who pays for the drinking? Characteristics of the extent and distribution of social harms from others’ drinking. Addiction, 99, 1094–1102. SIRUS’s befolkningsunderskelse 1999 (15 år+) Opplevd syv ulike problemer siste 12 måneder Stor variasjon i utbredelse fysisk skadet (3%) - holdt våken om natten (21%) Minst ett problem (40%) / (30%) Kjennetegn Yngre Kvinner (avhenger av problem!) Bor urbant Singel Høy utdanning Høyt konsum, oftere fulle Oftere på utesteder Hvis man tar ut holdt våken om natten, har 30 % opplevd minst ett problem. Kvinner er oftere redd, mens menn er oftere fysisk skadet. Ikke alltid en situasjon med en «ondskapsfull» konsument og et uskyldig offer. Men, dette vil jo variere etter hvilket fokus studien har. F.eks. annerledes med barn som vokser opp med foreldre som drikker for mye.

14 Nordisk sammenligning
Mäkelä, P., Fonanger, K., Hibell, B., Nordlund, S., Sabroe, S. & Simpura, J. (1999). Drinking habits in the Nordic countries. SIFA-rapport nr. 2/1999. Danmark, Finland, Sverige og Norge Data fra (19-71 år) Menn Danmark og Sverige > Norge og Finland Kvinner Mindre forskjeller (litt lavere Norge) Ingen nyere sammenligning – men diskuterer muligheten for å gjøre noe lignende basert på eksisterende data i de nordiske landene.

15 To nyere norske studier
Telefonintervju 2012 Web survey 2013 Telefonintervju: Fremskaffe nye tall om opplevelde negative konsekvenser av andres drikking – konkrete hendelser Sted og utøver. Mer overordnede spørsmål opplevelsen av negative konsekvenser knyttet til andres drikking Kjente versus ukjente Web survey: Toleranse knyttet til alkoholbruk, f.eks å drikke med barn til stede og være borte fra jobb pga alkohol

16 Oppsummering Paraplybegrep (passiv drikking, tredjepartsskader)
Bredt spekter av skader: ulike arenaer og alvorlighetsgrad Sentralt argument i politikkutformingen Tradisjonelt viktig Fornyet interesse Forskning Tema (vold, promillekjøring, …) Egenopplevde problemer Betydelig omfang