Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid

Presentasjon om: "Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid"— Utskrift av presentasjonen:

1 Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid
Våren 2013 Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid Presentasjonen er utarbeidet av Bjørn Sortland EiT-leder

2 Eksperter i team våren 2013 Presentasjon for studenter:
Introduksjon av EiT Utviklingen av EiT Rammer Læringsmål og vurdering Foto: Kjersti Myhr

3 Introduksjon av EiT Foto: Kjersti Myhr

4 Tverrfaglig samarbeid må trenes
Samarbeid mellom mennesker med ulik bakgrunn er avgjørende i de aller fleste virksomheter. Samarbeidskompetanse er derfor like viktig som din fagkompetanse når du skal ut i arbeidslivet.

5 Eksperter i team Et yrkesforberedende emne som lærer studentene å samarbeide gjennom å anvende sin fagkunnskap i et tverrfaglig prosjektsamarbeid. Aktuelle problemstillinger fra samfunns og arbeidsliv danner utgangspunkt for prosjektarbeidet. Obligatorisk i alle program på høyere grad ved NTNU 7,5 Studiepoeng

6 Studentgruppa definerer selv sin problemstilling
Basert på landsbyens tema. Slik at alle i gruppa kan bidra. Slik at alle bidragene utgjør en helhet. Foto: Kjersti Myhr

7 To perspektiver i samme undervisning
Veiledning Fasilitering

8 Eksperter i team er en treningsarena
De fleste av dere har erfaring med prosjektarbeid. Bruk EiT som en mulighet til å utvikle dine samarbeidsevner ved å gi og ta i mot tilbakemelding fra de andre i gruppa. Prøv ut aksjoner for å bedre samarbeidet, og dermed også arbeidet med prosjektet. Foto: Kjersti Myhr

9 Refleksjon – en forutsetning for læring i EiT
Felles refleksjon over samspillet i gruppa er sentralt i studentens utvikling av samarbeidskompetanse Fasilitering skal stimulere til refleksjon Fasilitator gir innspill gir innspill for å hjelpe dere til å reflektere over og utforske en situasjon.

10 Sluttarbeider Prosjektrapport
Prosessrapport (refleksjoner rundt samspillet i gruppa ) Begge rapportene teller like mye. Gruppa får én felles karakter.

11 Technoport 2012 Bærekraft som overordnet tema i EiT
800 studenter hadde bærekraft som overordnet tema våren 2012 Eksterne samarbeidspartnere: - Miljøverndepartementet - Technoport-konferansen (tekniske løsninger for å realisere Keyoto avtalen) En kort video som følger en student gjennom EiT: Technoport 2012 Klikk på linken for å spille av videoen som ligger på YouTube

12 Utviklingen av EiT Foto: Kjersti Myhr

13 Utviklingen av EiT Sivilingeniørstudiet
EiT ble opprettet i 2001 ut fra et ønske fra næringslivet om at studenter burde ha erfaring med å samarbeide med mennesker med en annen fagbakgrunn enn dem selv. NTNU ble tildelt Studiekvalitetsprisen i 2002 for EiT. (0,5 mill fra Departementet) Alle fakultet Styret ved NTNU bestemte høsten 2002 at EiT burde inngå i alle mastergradene Inkludering av alle fakultetene har vært en gradvis prosess over mange år.

14 Hvor fornøyd er studentene med EiT?
90 prosent er fornøyd

15 E-post fra professor Sveinung Sægrov 19. november 2012
Jeg snakket akkurat med oljeselskapet Philips i Stavanger. De ansetter mange nyutdannede kandidater fra flere universiteter og høgskoler i Norge. De hadde reflektert på at NTNUs studenter virket mer modne og samarbeidsorienterte enn andre studenter. De hadde undersøkt litt og konkludert med at EiT var viktig for dette. Vi fikk mye skryt og beskjed om å fortsette dette opplegget! Hilsen Sveinung

16 Rammer Foto: Kjersti Myhr

17 Rammer I emnebeskrivelsen står det: Oppmøte: 8 – 16 hver dag
Obligatoriske aktiviteter: Obligatorisk oppmøte Utarbeide en samarbeidsavtale i løpet av de to første landsbydagene Muntlig presentasjoner av prosjektet og en samtale om prosessen ved undervisningsslutt Sluttarbeider: Gruppa leverer én prosjektrapport og én prosessrapport Dokumentet: «Veiledning for studenter» ligger på:

18 EiT Kunnskapsbasert undervisning
Erfaringslæring i EiT Undervisningen i EiT er forskjellig fra vanlige kunnskapsbasert undervisningen, se side 4 i refleksjonsboka (5. minutter). EiT Du lærer å samarbeide i tverrfaglige team ved å erfare det i praksis. Du må være tilstede i undervisningen. Kunnskapsbasert undervisning Du kan velge mellom Lærebok Forelesning Kompendium

19 Tilstedeværelse og fravær
Nye oppmøteregler: Obligatorisk oppmøte Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse for å få godkjent EiT (Samme praksis som de fleste andre emner som har obligatorisk tilstedeværelse) Hvis én eller flere ikke er til stede går det ut over de andre i gruppa. Oppmøtereglene er utdypet på EiT-nettsiden.

20 Læringsmål og vurdering
Foto: Kjersti Myhr

21 Rammer for EiT «Veiledning for studenter» inneholder:
- Emnebeskrivelsen - Forventninger til innholdet i prosessrapporten - Vurderingskriteriene Dokumentet: «Veiledning for studenter» kan lastes ned fra nettsiden:

22 Emnebeskrivelsen Læringsmål
I Eksperter i team lærer studenten å kommunisere og samarbeide slik at hun eller han kan bidra til helhetlige løsninger, trivsel og læring i tverrfaglig prosjektarbeid senere i yrkeslivet. Dette innebærer at: Studenten skal få innsikt i hvordan egne handlingsmønstre og væremåter påvirker samarbeidet. Studenten skal kunne se eget samarbeid i et metaperspektiv for å forstå hvordan de kommuniserer, planlegger, beslutter, løser oppgaver, håndterer uenigheter og forholder seg til faglige og personlige forskjeller. Studenten skal kunne videreføre og forsterke tiltak som stimulerer et samarbeid eller endre handlingsmønster der det er nødvendig. Studenten skal utvikle et begrepsapparat og skal kunne anvende grunnleggende gruppeteori til å beskrive konkrete samarbeidssituasjoner. Studenten skal utvikle et nytt perspektiv på egen kunnskap ved å formidle og anvende den. Studenten skal kunne samarbeide med personer fra andre fagområder for å utnytte tverrfaglig kompetanse.

23 Emnebeskrivelsen Læringsmål
I Eksperter i team lærer studenten å kommunisere og samarbeide slik at hun eller han kan bidra til helhetlige løsninger, trivsel og læring i tverrfaglig prosjektarbeid senere i yrkeslivet. Dette innebærer at: Studenten skal få innsikt i hvordan egne handlingsmønstre og væremåter påvirker samarbeidet. Studenten skal kunne se eget samarbeid i et metaperspektiv for å forstå hvordan de kommuniserer, planlegger, beslutter, løser oppgaver, håndterer uenigheter og forholder seg til faglige og personlige forskjeller. Studenten skal kunne videreføre og forsterke tiltak som stimulerer et samarbeid eller endre handlingsmønster der det er nødvendig. Studenten skal utvikle et begrepsapparat og skal kunne anvende grunnleggende gruppeteori til å beskrive konkrete samarbeidssituasjoner. Studenten skal utvikle et nytt perspektiv på egen kunnskap ved å formidle og anvende den. Studenten skal kunne samarbeide med personer fra andre fagområder for å utnytte tverrfaglig kompetanse.

24 Sluttarbeider Prosjektrapporten:
Landsbyleder utarbeider retningslinjer for prosjektarbeidet og krav til rapporten. Prosessrapporten: Forventninger til innholdet i prosessrapporten er beskrevet i «Veiledning for studenter» Rapporten skal ikke overstige 25 sider Begge rapportene teller like mye Gruppa får en felles karakter De muntlige presentasjonene teller ikke med på karakteren

25 Forventninger til innholdet i prosessrapporten
Se side 12 i «Veiledningen for studenter» Situasjoner Teori Refleksjoner Aksjoner Læringsutbytte

26

27 Fasilitering Samspillsøvelser
Situasjoner Teori Refleksjon Aksjon Samarbeid om prosjektet Felles refleksjon i gruppa Trene på endring for å bedre prosjektsamarbeidet Fasilitering Samspillsøvelser Skriving av gruppelogg Begreper og generell forståelse En situasjon fra gruppas prosjektarbeid

28 Aksjon Tiltak som gruppa iverksetter for å bedre samarbeidet om prosjektet kalles aksjon: Gruppa endrer handlingsmønster som resultat av refleksjon over en situasjon. Gruppa viderefører og forsterker et tiltak som stimulerer samarbeidet ut fra en analyse av hvorfor tiltaket fungerer. Å gjennomføre aksjoner og vurdere virkningen av dem er en forutsetning for å få karakteren A.

29 Læringsutbytte Prosessrapporten skal inneholde en oppsummering hvor studentenes beskriver sitt læringsutbytte sett i lys av læringsmålene i EiT: Individuell refleksjon over hva du har lært og erfart, og hvordan disse erfaringene har gitt deg kunnskaper og ferdigheter som du tar med deg inn i et nytt samarbeid. Grupperefleksjon over felles erfaringer dere har gjort gjennom samarbeidet, og hva dere ville ha videreført eller endret hvis dere skulle startet samarbeidet på nytt.

30 Erfaringslæring i EiT Foto: Kjersti Myhr

31 Samarbeid om prosjektet
Erfaringslæring i EiT Samarbeid om prosjektet Trene på å endre/forsterke egne handlingsmønstre og væremåter Felles refleksjon over egne handlingsmønstre og væremåter Felles forståelse av effekten av gruppas handlinger

32 Refleksjonskriving Prosess-rapport Grunnlag for prosessrapporten:
Personlig refleksjon Grupperefleksjon Prosess-rapport Grunnlag for prosessrapporten: Bruk av refleksjonsboka Skriving av grupperefleksjon Se side 16 i refleksjonsboka

33 Hva ser og hører fasilitator etter?
Denne gir en oversikt over ulike gruppedimensjoner og situasjoner som kan ses i gruppearbeid. Dere kan først få kikke litt selv på figurene. <Liten pause - Ny slide>