Kaledonidene og devon Time 10

Presentasjon om: "Kaledonidene og devon Time 10"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kaledonidene og devon Time 10

2 Klassiske typeområder
Fra Levin 1978

3 Devon i Wales og Sør-England
Fra Ziegler 1988

4 Kaledonsk fjellkjededannelse og tiden etter
I løpet av ordovicium samlet det seg store sedimentmektigheter i kollisjonsområdet mellom Baltica og Laurentsia som nå begynte å nærme seg hverandre I løpet av silurtiden kolliderte Laurentsia med Baltica og dannet Laurasia I løpet av devontiden minsket havområdet mellom Laurasia og Gondwanaland Fjellkjedebygging langs østsiden av Laurasia

5 Kontinentenes vandring fra kambrium til devon
Fra NGF Norges geologi in prep.

6 Mellomdevon Tidligkarbon
Fra Wicander & Monroe 2000

7 Kaledonidene størst aktivitet i silur
Grønland - Skandinavia kollisjonen Norge - Sverige har skyvedekker Skjøvet mot øst Grønland har skyvedekker Skjøvet mot vest Fra Hurst et al. 1985

8 Kaledonidene hadde utstrakt vulkanisme med ofiolittdannelse
Fra Furnes et al. 1985

9 Ofiolittkompleks – fossil havbunn
Fragmenter av havbunnskorpe som ble skjøvet på land under fjellkjededannelse Disse ble dannet på overgangen mellom kambrium og ordovicium Fra NGF Norges geologi in prep.

10 Leka (N-Trøndelag) Mantelbergarter, Peridotitt – jordas vanligste bergart. Rød jernforvitringshud på svart bergart Fra NGF Norges geologi in prep.

11 Eklogitt, høytrykksbergart fra dypet

12 Seinordoviciske batolitt intrusjoner

13 Skyvedekker, hvordan dannes de?
Fra Erdmann 1896

14 Utvikling av kaledonske skyvedekker gjennom hele underpaleozoikum
Fra Ramsay et al. 1985

15 Skyvedekkene blotter vestre gneisområde
Deretter dannes devonbassengene Fra Chauvet & Seranne 1994

16 Gneis, metamorfiserte og knadde bergarter
Fra Paleontologisk Museum, Oslo

17 Norges geologiske undersøkelses bergrunnskart over Norge
Malmforekomster, særlig sulfider, finnes langs skyvedekkene  I dag skjer mineralisering på midthavsryggene hos ”black smokers”

18 Bergensbuene Fra Wenneberg 1998 på WWW Fra NGF Norges geologi in prep.

19 Sandsteiner avsettes foran kaledonidene i Oslofeltet
Skien Ringerike Holme- strand Toten Asker Hadeland Brumund- dalen Malmøya Helgøya Fra Mørk 1978

20 Ringerikegruppen Røde sandsteiner - Kolsås
Foto A. Mørk

21 Trondheimsfeltet metamorfe grønnsteiner
Putelava i Korsvika Fra A. Krill, NTNU 2005

22 Faunaprovinser Hovingruppens sedimenter i Trøndelag som er fra tidligordovicium har brachiopoder, trilobitter og konodonter av nordafrikansk type I silur får vi kosmopolitt fossilsamfunn  Iapetus er blitt et felleshav

23 Kaledonidene Like høye (minst) som Himalaya, høyest i tidligdevon
Dype røtter ( km) ned i mantelen Tidlig devon  strekkprosesser og skyveflak glir noe tilbake Ekstensjonssoner Fjellkjeden eroderes  devonavsetningene

24 Norske devonbasseng Røragen Trondheims-leia Vestlandets devonfelter
Hornelen Solund Kvamshesten Håstein Fra Skjeseth 1974

25 Devonfeltene dannes som følge av ny utvidelse etter overskyvningene: forkastningsbetingete sen-orogene basseng Fra Steel et al. 1985

26 70 x 25 km m tykkelse Alluviale vifter Vifte-delta avsetninger Fra Steel et al. 1985

27 Oppovergrovende sekvenser 5-25 og 100-200 m
Vifteprogradering Bassenggulvinnsynkning Fra Steel et al. 1985

28 Hornelen devonfelt Fra Folkestad & Steel 2001

29 25 x 6 km km thick Lignende sediment og avsetningstype som Hornelen Fra Steel et al. 1985

30 Fra Steel et al. 1985

31 Mulige avsetningsmodeller
Fra Steel et al. 1985

32 Trondheimsleia med devonsediment
Fra Steel et al. 1985

33 Trondheimsleia med devonsediment
Fra Seranne 1992

34 Smøla Aktiv forkastnings- sedimentasjon Fra Steel et al. 1985

35 Hitra Alluviale viftesedimenter Avsatt i en lokal graben
Fra Steel et al. 1985

36 Fosen Alluvialevifter
fulgt av forgrenete og deretter meandrerende elver Fra Steel et al. 1985

37 Røragen 6 x 2 km 1200 m kgl og sst Sørover migrerende facies
Fra Steel et al. 1985

38 Devonavsetningene avsetningsmodell
Fra Steel et al. 1985

39 Vestre gneisområde med devonbassengene
Fra Seranne 1992

40 Erosjon av kontinentene
Høydeområdene av Laurasia (som ligger ved ekvator) eroderes sterkt: Gir Old Red Sandtones i Europa, mest fluviale sedimenter og Catskill deltaet i USA

41 Sloss-sekvenser Tippecanoe-sjøen trekker seg tilbake fra kratonet til de mobile beltene i tidligdevon. Grensen mellom sekvensene er en omfattende ikke-konformitet Kaskaskia-sekvensen begynner med en omfattende transgresjon. Også her er basal kvartssand avsatt over hele kratonet (resyklert). Kildeområder oppløftet og Tippecanoe erodert. Deretter karbonatsedimentasjon i store områder, vanskelig å skille fra underliggende. Fra Wicander & Monroe 2000

42 Fra Wicander & Monroe 2000

43 Rev og evaporitter i Williston Basin
Nordamerika i devon Rev og evaporitter i Williston Basin Fjellkjededannelse: Caledon omfatter: Acadian Ellesmerian Antler I sendevon førte de nye høylandene til utstrakt sedimenatasjon av organisk rik skifer Fra Wicander & Monroe 2000

44 Western Canada Devonian Reef Complex
Barriererev beskytter innlandet Og fører til evaporittdannelse Store oljeforekomster Fra Wicander & Monroe 2000

45 Old red sandstones Fra Wicander & Monroe 2000

46 Fra Ziegler 1988

47 Fra Ziegler 1988

48 Fra Ziegler 1988

49 Fra Dallmann 1999

50 Fra Worsley 1986

51 Bjørnøya Med sendevonske kullag
Foto A. Mørk

52 Devon på Bjørnøya ”verdens eldste” drevne kull
Foto A. Mørk

53 ”Red beds” Hornsund sør på Svalbard
Fra Worsley 1986

54 Red beds fra Svalbard Fra Worsley 1986