Teknologiledelse 1 Entreprenørskap Tidlig fase finansiering

Presentasjon om: "Teknologiledelse 1 Entreprenørskap Tidlig fase finansiering"— Utskrift av presentasjonen:

1 Teknologiledelse 1 Entreprenørskap Tidlig fase finansiering
Dr. Oecon. L. Øystein Widding 15. september 2005

2 L. Øystein Widding Post.doc., Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (Ind.øk.), NTNU Førsteamanuensis II Handelshøgskolen i Bodø Mail: Forsker på entreprenørskap, kommersialisering av kunnskap. Koordinator for NTNUs Entreprenørskole. 6 år i forsvaret ( ). Cand.mag., Høgskolen i Lillehammer ( ). Koordinator akkreditert transport Lillehammer OL 1994 ( ). Daglig leder/Reiselivssjef, Nordkapp Reiseliv AS ( ). Cand.merc., Handelshøgskolen i Bodø ( ). Dr.oecon., Handelshøgskolen i Bodø ( ). Daglig leder i Håhaug AS, eget rådgivingsselskap (2000-). Styremedlem og privat investor i New Index AS (2003-).

3 Agenda Hvilke bedrifter har behov for ekstern finansiering?
Et overblikk over aktuelle finansieringskilder for kunnskapsbedrifter Litt mer om venture fond Corporate venture Litt mer om private investorer og BAN Hva er sjappa verdt?

4 NoRAS – et case NoRAS er inne i en fase med sterk vekst som ikke kan finansieres organisk De må skaffe til veie ekstern kapital Sentrale strategiske spørsmål: Hvem ønsker man henvende seg til? Hvem bør man henvende seg til? Hvem kan man henvende seg til? Hva skal til for å få vedkommende aktør interessert?

5 Hvilke bedrifter har behov for ekstern finansiering?
Man kan dele nyetablerte bedrifter inn i: ”Hobbybedrifter” Meget begrenset finansieringsbehov ”Levebrødsbedrifter” Begrenset finansieringsbehov ”Vekstbedrifter” (gjerne teknologibaserte...) Ofte stort finansieringsbehov

6 1. Finansiering – sentral utfordring
Problemområder Uenig Nøytral Enig Markedsintroduksjon 30,6% 37,1% 32,3% Finansiering 25,8% 12,9% 61,3% Personalressurser 42,9% 20,6% 36,5% Ledelseskompetanse 54,8% 14,5% Kilde: NTNU, 2002

7 1. Er ekstern egenkapital viktig?
Ville gjennomført utviklingen av bedriften uten endringer, samme skala, tidsskjema 1,6% Ville utviklet bedriften i samme skala, men på et senere tidspunkt 8,3% Ville utviklet bedriften, men i en mer begrenset skala 45,9% Ville avviklet bedriften 44,3%

8 1. Om begrepet ”venture capital”
Om klassisk ”venture capital” (”formell og uformell”) investeringer i tidlig fase i prosjekter med høy risiko avkastning primært gjennom kursoppgang Relativt tålmodige investorer som tilfører bedriften mer enn penger (”value added”, ”smarte penger”)

9 2. Ulike kilder – offentlig kapital
DIREKTE STØTTE: Etablererstipend (Innovasjon Norge) Inkubatorstipend Risikolån Rettighetsklarering (Eksempelvis patent, Innovasjon Norge) SkatteFUNN Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge

10 2. Ulike kilder – offentlig kapital
EKSEMPLER PÅ INDIREKTE STØTTE: Forny (Norges Forskningsråd, via Forskningsparkene) Regionale såkornfond (Via f.eks. Såkorninvest Midt-Norge) Nasjonale såkornfond (Convexa, tidligere START-fondet) Argentum (Statlig ”fond i fond”)

11 2. Private investorer (BA)
Definisjon på private investorer (ofte kalt ”business angels”): ”Personer som tilbyr venture kapital direkte til unoterte bedrifter hvor de ikke har noen tidligere formell eller familiær forbindelse” (Osnabrugge, 1998)

12 2. Venture capital fond (VC)
”Professionally managed pool of capital that is invested in equity-linked securities of private ventures at various stages of their development” Ofte spesialisert på industri eller fase Gjennomsnittlig størrelse på investering 7-8 mill. Relativt store beløp pga skalafordeler

13 2. Investorenes motiv BA VC Interesse
Profitt (ofte langt tidsperspektiv) VC Profitt (ofte kortere tidsperspektiv enn BA)

14 2. Risiko i ulike faser R&D Start-up Early growth Accelerating growth
Sustaining growth Maturity Annual Break Even Point Annual Net Income Cumulative Net Income (Loss) Investment risk: Technology risk Market risk Agency risk

15 2. Aktører og ulike faser R&D Start-up Early growth
Accelerating growth Sustaining growth Maturity Annual Break Even Point Annual Net Income Public sector proof-of- concept funding Venture capital Bootstrapping finance Founders, family and friends Business angels Venture Capital Funds Public listing / IPO Cumulative Net Income (Loss) Commercial banks

16 2. Når kommer hvem inn? Source First Round Second Round Third Round
Main Sources of Funds for Entrepreneurial Firms over Progressive Rounds of Financing Source First Round Second Round Third Round Entrepreneur’s personal savings 74% 7% 13% Family and friends 5 4 Business angels 7 34 29 Venture capitalists 13 6 Nonfinancial corporations 15 16 Commercial banks 10 Public stock issue 3 26

17 2. Men mor og far har tro på deg…
Kapitalkilde Andel avslag Driftskreditt 24 % Langsiktig lån bank 15 % Langsiktig lån familie 11 % Langsiktig lån offentlige lånekilder 61 % Egenkapital familie 7 % Egenkapital eksterne investorer 25 % Egenkapital innvesteringsselskaper/venture 65 % SND tilskudd 75 % Norges Forskningsråd 100 % Tilskudd fra kommuner og fylker Kilde: Borch et al, 2002

18 2. Hvordan få pengene tilbake? Exit
Noen alternativer: Børsnotering Finansiell exit Trade sale Industriell exit Gründer kjøper tilbake Management buy-out

19 2. Trade sale – ett eksempel

20 3. Venture fond: struktur
Tilbakebetaling ved terminering av fondet Investor 1 Investor 2 Investor 3 Bundet kapital (7-10 år) Andel av overskudd (20%) Årlig honorar (2,5%) Venture selskap Fond α Løpende investering Porteføljeselskap A Porteføljeselskap B Porteføljeselskap C

21 3. Hva gjør venture fond? Før investering: Etter investering:
Siling av potensielle investeringsobjekter Due diligence Forhandling/ kontraktsutforming Etter investering: Overvåking og kontroll av porteføljebedrifter Bidrar som konsulenter for bedriftene Nye fond: Opprettelse av nye fond Bearbeider eksisterende og nye investorer Entreprenør/venture kapitalist relasjon Dette forskningsprosjektet har gått på entreprenør/venture kapitalist relasjonen. Og mer spesifikt på etter-investering fasen. Neste fokus vil være et hakk opp i kjeden til investor/venture kapitalist relasjonen. Venture kapitalist/ investor relasjon

22 3. Om de investeringsansvarlige
Erfaring Gj. snitt 6 år i venturebransjen Faglig bakgrunn Hovedsakelig økonomisk kombinert med teknisk Hva bruker de tiden sin på Ansv. for oppfølging av 4 bedrifter Nær halvparten av tiden brukes på oppfølging 27% av tiden brukes ift. identifisering og seleksjon

23 3. Venture fond – historie og trender
Tidlig på 80-tallet fokus på investering i tidlig fase bedrifter Etter krakket i ’87 skiftet VCs fokus til mer modne selskaper og buy-outs Trenden nå er at man ser en liten økning i tidlig fase igjen Man kan si at VCs ”sklir horisontalt” etter konjunkturer

24 3. Venture fond – historie og trender
Stor vekst i VC-markedet i Europa på 90-tallet Årlig vekst i VC-kapital gikk fra 3,5-5 milliarder euro per år på begynnelsen av 90-årene til 20 milliarder euro i 1997 og 38,2 milliarder euro i 2001 Tallene for investert beløp; 9,6 milliarder euro i 1997 og 24,3 milliarder euro i 2001. Forskjellene mellom økning i tilgjengelig kapital og investert kapital kan tyde på at VC-markedet i Europa er likvid og klar for investering.

25 3. VC fondenes oppbygging
Fondenes levetid gjerne 5-7 år Tidshorisonten på en investering 2-5 år Kilde: EVCA 2001

26 3. Venture capital, Europa
Kilde: EVCA 2001

27 3. Bransjen er følsom for konjunkturer

28 3. Oppbyggingen av norske fond
Kilde: Norsk Venture Kapitalforening 2003

29 3. Eksempel Viking Venture I
Eiere Kommittert kapital (MNOK) Orkla ASA 55,0 Gjensidig NOR Spareforsikring 41,9 Sparebanken Midt-Norge 30,0 Gjensidige NOR Forsikring 15,0 SIVA 10,0 Nordlandsbanken Nordland Fylkeskommune R Kjeldsberg AS 7,2 Felleskjøpet Trondheim 7,0 Fokus Bank ASA 5,0 Johan Vinje AS MotorTrade Eiendom og Finans AS I.K. LYKKE AS Roll Severin AS Trondhjem Preserving AS K. Lund Holding AS Hias AS 2,5 Bernhard Brekke AS Tikas Invest AS 0,5 Viking Management AS Sum 227,1

30 3. Hva leter Venture kapital fond etter?
Unike teknologiske lønsninger Høg innovasjonsgrad Eierskap til IP Fremragende team Ideer med internasjonalt potensiale Stort marked

31 3. Hva leter Venture kapital fond etter?
Skalerbarhet Alternative applikasjoner Time to market

32 3. Hva leter Venture kapital fond etter?
Bransje IT/telekom Olje & gass/energi Biotek/medisin Software Shipping & fiskeri

33 3. Hvilke krav stiller VC-fond?
Eierandeler, typisk rundt 10% 34% 51% Enten alene eller sammen med partner(e)

34 3. Hvilke krav stiller VC-fond?
”... det må dere ha et eget kapittel på, hvor mye grisete termsheets som det opereres med.” Aksjonæravtale som sikrer utvanning: ”...vanner man seg ut selv så får man da juridisk sett rett på utvanningsaksjer selv om man har påført seg selv den utvanningen. Det er sånn- juridisk sett så var det ingenting i kontrakten som vi kunne si noe på det, men jeg brukte den analogien om å skyte seg selv i foten og så kreve voldserstatning, det blir vondt. Men de kan faktisk gjøre det.”

35 3. Hvilke krav stiller VC-fond?
Rett til å skifte ut management Styreplass Rett til å få pengene sine igjen først ”... så er jo én ting at de som har skutt inn pengene sine sist skal ha ut pengene sine før noen andre får noe. Det kan man jo si hva man vil om, men at de skal få igjen to ganger pengene sine før de andre skal ha noen ting, eller tre ganger før noen andre skal få noen ting, gjør at gründere og de første investorene som gikk inn i de aller fleste tilfeller ikke sitter igjen med noen ting.”

36 3. Typiske porteføljebedrift
Omsetning: 31 millioner NOK Antall ansatte: 33 I dialog med 3 venture kapitalister for å få finansiering 1 av disse var villige til å investere Har hentet inn 40 millioner NOK i ekstern egenkapital Hyppigste motiv for å innhente VC: Rask vekst Øke bedriftens finansielle troverdighet Mangel på andre reelle alternativ Median verdi på antall VC i dialog og villig til å investere (snitt; 7,36 og 2,09).

37 3. Bidrar VC med mer enn penger?
Bidrag Forventet Faktisk Investor Produktutvikling Marked Organisering Økonomistyring Videre finansiering 1,85 3,38 3,44 3,11 4,75 1,44 2,36 2,73 2,70 3,80 4,05 5,72 5,68 5,43 6,73

38 4. Investors rolle Rolle Porteføljebedrift Investor
Økt kredibilitet ift. andre investorer 4,92 6,55 Økt kredibilitet ift. andre Forretningspartnere 4,75 6,00 Nettverk mot andre norske investormiljø 4,30 6,42 Nettverk mot internasjonalt investeringsmiljø 3,67

39 4. Corporate venture ”Et ikke-finansielt selskap som investerer indirekte, via en uavhengig venture kapitalist, eller direkte, ved å kjøpe en minoritetspost, i et mindre unotert foretak.” Corporate investors investerer i unge teknologi-baserte foretak med komplementær teknologi til selskapets egen Ute etter synergier mellom selskapet og porteføljebedrifter

40 4. Corporate venture - eksempel
Eksempel: Hafslund Venture The following companies are part of Hafslund Ventures core portfolio: Renewable Energy Company (28.5 per cent) – an integrated solar energy company where a 35 per cent stake in the company ScanWafer currently represents most of the value. Cogen (30.5 per cent) – has developed and sold five co-generation plants for the generation of distributed energy suited to local conditions. Policom (26 per cent) and Wireless Reading Systems (27 per cent) – companies that provide technology and services for the remote reading of meters based on two-way communication. Energy & Industry (44 per cent) – sells and installs technology for increasing energy efficiency in cooling and freezing plants. 4Tech (5.5 per cent) – develops, sells and installs tank surveillance systems for effective logistics and environmental protection.

41 4. Corporate venture - avkastningseksempel
“Telenor Venture AS invested NOK 28 million in Linné Data Management AB in At the end of 1999, Telenor Venture AS divested 41% of its shares in Cell Network AB and realised a net profit of NOK 130 million. The rest was sold in Nov. 2000, and the total net profit amounted to NOK 155 million” Kilde: Telenor Venture 2003

42 5. Norske private investorer
investerer i tidlig fase er en svært sentral kilde til ekstern kapital i utviklings-/ etableringsfasen i geografisk nærhet til prosjektene i prosjekter med høy risiko er mindre involvert i bedriftene sammenlignet med investorer i f. eks. Sverige og Storbrittannia Men er en svært heterogen gruppe nødvendig med en kategorisering av investorene

43 5. Kategorisering

44 5. Et ineffektivt marked? Private investorer - ”Business angels”: Men:
Privatpersoner som investerer direkte i nye/unge kunnskapsbedrifter med vekstpotensiale Ofte både tid og penger (har ofte startet, ledet og utviklet bedrifter selv) Tilfører ”knappe” ressurser (finansielle, kompetanse og nettverkmessige) Men: Investorene er ikke listet på ”gule sider” Nye kunnskapsbedrifter finner ikke ”sin” investor og investorer går glipp av interessante prosjekt Færrre saminvesteringer, liten kompetanseoveoverføring mellom investorene Inngangsbarrierene er høye for nye investorer ”Angels and entrepreneurs are searching around in the dark..., almost as if they are playing a giant game of hide-and-seek with everyone blindfolded”

45 5. Ineffektivt marked forts…
Men, “business angels” gruppen har god tilgang på prosjekter, hvorfor? “track record” betydningen av sosiale nettverk Hvordan evaluerer de prosjekter? bygging av gjensidig tillit felles plattform

46 5. Hva kan gjøres? (i) redusere “søkekostnader”
(ii) redusere risiko / øke “oppsiden” men, ulike kategorier av investorer vil oppfatte ulike typer av tiltak forskjellig

47 5. Regionale investornettverk
Ban - Business angels network: Sammenslutning av investorer Organiseringen varierer, fra ”løse” uforpliktende nettverk til nettverk med fastere struktur hvor de involverte investorene forplikter seg til å avsette både tid og penger over en bestemt periode Ofte regionale nettverk, gjerne tilknytning til miljøer som er tilretteleggere for nyskaping

48 5. Investornettverk - erfaringer
Erfaringer med investornettverk (BAN) i andre land: Små tette nettverk fungerer bedre enn store Noen form av ”prekvalifisering” av ideer er nødvendig Bør ”forankres” hos individer el. miljøer med stor regional troverdighet Organisering på investorenes premisser (f. eks. iht. graden av formalisering, investeringsfokus, samarbeidsformer med eksisterende kompetansemiljøer osv.)

49 5. Pertetuum Mobile (Høidahl, et al., 2005)

50 5. Det å finne ”rett” investor…
Hvordan finne rett investor? penger er viktig men... klargjør investors forventninger vedrørende exit... tilgangen på framtidig finansiering... hva kan tilføres utover kapital... investorenes erfaringer fra lignende foretak…

51 5. Samspillet mellom investor og entreprenør – hva aktive investorer bidrar med…
Erfaring / kompetanse og nettverk erfaring som entreprenører erfaring fra forretningsutvikling mentor for entreprenør / entreprenørteam kan gi nye bedrifter ”track record” fra dag 1 øker muligheten for strategisk allianse er fasilitatorer for videre finansiering

52 5. Hvilke investorer er ”kompetente”?
Avhenger av: Type bedrift Hvilken fase man er i Hvilke øvrige kunnskapsreservoarer entreprenørtemaet har tilgang til

53 5. Bidrag i forhold til forretningskunnskap (Business Knowledge)
Semi-internt kunnskapsreservoar, aktører og bidrag: Aktører Produkt Marked Organisering Økonomi-styring Styreleder Relasjon til advokat, operative og strategiske sammenhenger Styremedlemmer Markedskunnskap Personalting av typen bonusordninger, lønn, strategiske samarbeidspartnere, forretningskompetanse Verdifastsettelse, fusjon Investorer i styret Samme bransje, produktutvikling Kunde, salgskanal, markedskompetanse, markedsstrategi, underleverandør, markedsføring Administrasjon, management, strategi, infrastruktur Kjøp av regnskaps- og økonomitjenester, likviditetsstyring Investorer utenfor styret Elektronikkproduksjon, strategisk samarbeidspartner, teknologiutvikling

54 6. Hva er sjappa verdt? 4 alternative metoder:
Balanse (egenkapital ganges med en faktor) Bedriftens fortjeneste ganges med en faktor (P/E modell) Innvesteringens nåverdi (parallell til balanse) Innvesteringens internrente (parallell til P/E modell)

55 6. Balanse Børsverdi: 107 172 = 1,5 x egenkapital EIENDELER 204 704
Immatrielle eiendeler 5 222 Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler 23 084 Omløpsmidler 64 056 GJELD OG EGENKAPITAL Innskutt egenkapital 20 247 Opptjent egenkapital 51 644 Sum egenkapital 71 891 Forpliktelser 50 464 Langsiktige lån 30 902 Kortsiktig gjeld 50 304 Børsverdi: = 1,5 x egenkapital Kilde: årsoppgave 2002, Dagens Næringsliv 7/

56 6. Regnskap for selskapet
Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat 19 818 Resultat før rentekostnader og skatt 21 478 Resultat før skatt 21 995 Resultat etter skatt 8 667 Børsverdi: = 12 x resultat Kilde: årsoppgave 2002, Dagens Næringsliv 7/

57 6. P/E utrykker aksjens pris i forhold til fortjeneste
Kilde: Dagens Næringsliv 18/10/2003

58 6. Nåverdibetraktning Tidspunkt År 0 År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 Sum
Innbetalinger - 400 500 800 Utbetalinger 1 000 200 300 Kontantstrøm (1 000) Nåverdi (20%) 167 208 289 241 121 26 Nåverdi (10%) 182 248 376 342 186 333

59 6. Internrente Nåverdi (1) (2) Kalkulasjonsrente 10% 15% 20%
Med kalkulasjonsrente mindre enn 10% foretrekkes prosjekt (1).

60 6. Så har vi fingeren i været…
Det er stor usikkerhet forbundet med verdisetting av tidlig fase bedrifter Verdien er i større grad preget av diskusjoner og forhandlinger, snarere enn fasitløsninger

61 7. Avslutning Sentrale strategiske spørsmål:
Hvem ønsker man henvende seg til? Hvem bør man henvende seg til? Hvem kan man henvende seg til? Hva skal til for å få vedkommende aktør interessert?

62 7. Avslutning Analysen bør avdekke: Hvor mye penger trenger man?
Hvor langt kommer man med disse? Hvor mange/store emisjoner gjenstår før man har positiv kontantstrøm? Hvordan trenger man pengene? Up-front, eller spredt utover en periode Hvilke muligheter og begrensninger gir bedriftens bransje? Vekst, volum, internasjonalt marked, moden/umoden, konkurransesituasjon, muligheter for beskyttelse osv.

63 7. Avslutning Analysen bør avdekke: Hvilke krav stiller investorene
Når får investorene pengene tilbake? Hvor mye? Risiko? Hvilken kunnskap og nettverk har investorene? Hva er verdien på denne?

64 7. Avslutning Analysene bør avdekke: Hvilke valg man har
… og så selge seg inn… Skreddersøm i forhold til investor Troverdighet