Ta med Solsystemteppe Solsystemtau.

Presentasjon om: "Ta med Solsystemteppe Solsystemtau."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ta med Solsystemteppe Solsystemtau

2 Solsystemet Med fokus på hvordan vi ser dem på himmelen
Ikke detaljer om planetene selv (sammensetning, antall måner,…)

3 Observasjoner

4 Observasjoner av sola Sola
(figurer som viser sola, månen og planetene i forhold til stjernehimmelen) Ett år

5 Observasjoner av månen
(figurer som viser sola, månen og planetene i forhold til stjernehimmelen)

6 Observasjoner Merkur i forhold til sola
(figurer som viser sola, månen og planetene i forhold til stjernehimmelen)

7 Mars

8 Hvordan kan dette forklares?

9 Tidligere tider Sola ”styrer” dagen Stjernene ”styrer” natta
Sola beveger seg i forhold til stjernene Månen beveger seg i forhold til stjernene og sola Planetene beveger seg i forhold til stjernene Merkur og Venus er i nærheten av sola Mars, Jupiter og Saturn beveger seg noen ganger bakover. Alle beveger seg gjennom de samme stjernebildene

10 Tidlige tider De objektene som beveger seg er guder som styrer det som skjer på jorda Grunnlaget for astrologi og horoskoper

11 Månens faser Månen er rund
Fasen avhenger av plasseringen av månen i forhold til sola Vet ikke når dette ble ”oppdaget”

12 Planetenes bevegelse

13 Greske filosofer Jorda er i sentrum, sola, månen og planetene beveger seg rundt den Det Ptolemeiske verdensbildet etter Ptolemaios ca 150 eKr Problemer med å forklare de øvre planetenes bevegelse, selv vha ekstra sirkler (episykler)

14 Kopernikus (1473-1543) Plasserte sola i sentrum
Det kopernikanske verdensbildet Fikk problemer med Kirken

15 Observatører Tycho Brahe (1545-1601)
Gjorde nøye observasjoner av stjerner og planeter Ikke tilhenger av Kopernikus sin teori

16 Observatører Galileo Galilei (1564-1642)
Den første (?) til å rette kikkerten opp mot himmelen Observerte de fire største månene til Jupiter (de galileiske månene) Observerte fasene til Venus Så at Melkeveien var stjerner Var tilhenger av Kopernikus Fikk problemer med Kirken

17 Galileo Galilei Galileos tegning av planetene

18 Bilde av fasene til Venus, montert etter hvor de står i forhold til sola
(credit: TBGS Observatory, photo by Chris Proctor)

19 Observasjoner og teorier
Johannes Kepler ( ) Strevde med å beskrive planetenes bevegelse Sola i sentrum Sirkler Platonske legemer Kom fram til tre lover for planetenes bevegelse Ellipse med sola i et brennpunkt Ulik fart i ulike steder av banen Sammenhengen mellom en planets avstand til sola og omløpstida

20 Observasjoner og teorier
Sir Isaac Newton ( ) Konstruerte teleskoper Studerte mekanikk (Newtons lover) Utarbeidet gravitasjonsloven

21 Hva er forskjellen mellom stjerner og planeter?
Stjernene - lyser av seg selv - er i ro i forhold til andre stjerner - lyset fra stjernene blinker Planetene - lyser fordi en stjerne lyser på dem - beveger seg i forhold til stjernene - lyser rolig Fem planeter + sol og måne blir sju ukedager…

22 Hvorfor beveger planetene seg som de gjør?

23 Øvre og nedre planeter Grupperes etter plassering i forhold til jorda
Merkur Jupiter Saturn Uranus Neptun Venus Jorda Mars Nedre Alltid i nærheten av sola Øvre Kan være motsatt av sola Har retrograd bevegelse

24 Hvorfor går alle gjennom de samme stjernebildene?
Planetenes baner ligger i omtrent samme plan Månens bane ligger omtrent i jordas baneplan

25 Jordas bane rundt sola Vår Vinter Sommer Høst
Jorda går en runde rundt sola på 365,252 døgn Jordaksen heller med 23,5 grader i forhold til normalen på baneplanet Dette gir oss årstider. Midnattssol og mørketid har vi mellom polarsirklene og polene Vinter Sommer Vår

26 Jordas bane rundt sola 
Ulike stjerner er synlige ved et bestemt klokkeslett gjennom året. Sola beveger seg tilsynelatende mellom stjernene på himmelen. Banen den følger kalles ekliptikken. Himmelekvator og ekliptikken skjærer hverandre i jevndøgnspunktene, der sola er ved jevndøgn. Artig regneoppgave Antall dager mellom solvervene (både høst og vår) Antall dager mellom jevndøgnene (både vinter og sommer)

27 Ekliptikken  Sommersolverv Ved ekliptikken finner vi månen
Høstjevndøgn Vårjevndøgn Høstjevndøgn Solas spor på himmelen  Ved ekliptikken finner vi månen planetene Vintersolverv dyrekretsen

28 De nedre planetene Merkur er maksimum 28 fra sola og bare synlig i skumringa Venus er maksimum 47 og oftest synlig i skumringa Hvorfor lyser stjernene? Hvorfor lyser planetene? Maks solavstand Merkur: Øst: 18 grader, vest: 28 grader. Lettest å se om morgenen (på våren?) Maks solavstand Venus: 47 grader Merkur: Roterer en og en halv gang på ett merkurår Venus: en dag lengre enn ett venusår

29 De nedre planetene Hvorfor lyser stjernene? Hvorfor lyser planetene?
Maks solavstand Merkur: Øst: 18 grader, vest: 28 grader. Lettest å se om morgenen (på våren?) Maks solavstand Venus: 47 grader Merkur: Roterer en og en halv gang på ett merkurår Venus: en dag lengre enn ett venusår

30 De øvre planetene Lager sløyfer på himmelen

31 Hvor kan vi finne opplysninger om planetene?

32 Almanakk for Norge Oversikt over solsystemet
Tidspunkt for oppgang, sør og nedgang for Venus Mars Jupiter Saturn Planetkart

33

34 Internett De åtte planetene, http://www.astro.uio.no/ita/DNP/
Heavens Above, Astronomy picture of the day Wikipedia …

35 De 8 planetene

36 Heavens above

37 HA All sky

38 Astronomy picture of the day
Explanation: In the shadow of Saturn, unexpected wonders appear. The robotic Cassini spacecraft now orbiting Saturn recently drifted in giant planet's shadow for about 12 hours and looked back toward the eclipsed Sun. Cassini saw a view unlike any other. First, the night side of Saturn is seen to be partly lit by light reflected from its own majestic ring system. Next, the rings themselves appear dark when silhouetted against Saturn, but quite bright when viewed away from Saturn, slightly scattering sunlight, in this exaggerated color image. Saturn's rings light up so much that new rings were discovered, although they are hard to see in the image. Seen in spectacular detail, however, is Saturn's E ring, the ring created by the newly discovered ice-fountains of the moon Enceladus and the outermost ring visible above. Far in the distance, at the left, just above the bright main rings, is the almost ignorable pale blue dot of Earth.

39 Litt fakta om planetene

40 Merkur Størrelse: 0,382 rjord Avstand fra sola: 0,387 AE
Rotasjonstid: 58,65 døgn Omløpstid: 0,241 år Oppdaget: - Sammensetning: stein og ingen atmosfære Måner: 0

41 Venus Størrelse: 0,815 rjord Avstand fra sola: 0,723 AE
Rotasjonstid: 243,02 døgn Omløpstid: 0,615 år Oppdaget: - Sammensetning: stein med tynt lag tett atmosfære Måner: 0

42 Jorda Størrelse: 1 rjord Avstand fra sola: 1,000 AE
Rotasjonstid: 23,934 timer Omløpstid: 1,00 år Oppdaget: - Sammensetning: stein med tynt lag passe tett atmosfære Måner: 1 Japan launched its first mission to orbit Mars, Nozomi (Hope), on July 3rd from the Kagoshima Space Center on the island of Kyushu. Nozomi's goal is to explore the Martian atmosphere and magnetic field as well as regions of the planet's surface and moons. Formerly known as Planet B, the spacecraft will use highly elliptical orbits with successive Earth/Moon flybys to help slingshot itself along its ultimate trajectory toward Mars, arriving at the red planet in October This stunning picture of the crescent Earth-Moon system was taken by Nozomi's onboard camera on July 18 from a point in space about 100,000 miles from the Earth and 320,000 miles from the Moon. Vibrant and bright, the reflective clouds and oceans of Earth contrast strongly with the dark, somber tones of the lunar surface.

43 Mars Størrelse: 0,532 rjord Avstand fra sola: 1,524 AE
Rotasjonstid: 24,623 timer Omløpstid: 1,881 år Oppdaget: - Sammensetning: stein med tynt lag tynn atmosfære Måner: 2

44 Asteroidene Navn Radius (km) Ceres 466 Pallas 261 Vesta 263 Hygiea 215
This color mosaic shows the asteroid Ida and its newly-discovered moon, Dactyl. The images were taken by the camera system on the Galileo spacecraft, about 14 minutes before its closest approach to the asteroid on August 28, Ida appears to be about 52 km (32 mi) in length and is irregularly shaped. This view shows numerous craters, including many degraded craters, indicating Ida's surface is older than previously thought. Den defiinitivt største asteroiden er 1 Ceres. Den er 933 km i diameter og inneholder omtrent 25% av massen av alle asteroider tilsammen. De neste i rekken er 2 Pallas, 4 Vesta og 10 Hygiea som er mellom 400 og 525 km i diameter. Alle andre kjente asteroider er mindre enn 340 km i diameter. Noe diskusjon har oppstått rundt klassifiseringen av asteroider, kometer og måner. Det er mange planetsatellitter som antagelig kan beskrives bedre som innfangede asteroider. Mars' små måner Deimos og Phobos, Jupiters åtte ytterste måner, Saturns ytterste måne Phoebe og kanskje noen av de nyeste månene til Saturn, Uranus og Neptun er alle mer lik asteroider enn de store månene. (Mosaikken øverst på siden viser et skalert bilde av Ida, Gaspra, Deimos og Phobos.)

45 Asteroider Hovedbeltet Nær Jorden-asteroider Trojanske asteroider:
Mellom Mars og Jupiter 2 - 4 AE Nær Jorden-asteroider (NEAs) Aten Apollo Amor Trojanske asteroider: i nærheten Lagrange-punkter (60 grader foran og bak) Fortrinnsvis Jupiter Smålegemer mellom Mars og Jupiter (+/-)

46 Jupiter Størrelse: 11,209 rjord Avstand fra sola: 5,203AE
Rotasjonstid: 9,925 timer Omløpstid: 11,862 år Oppdaget: - Sammensetning: liten steinkjerne med tykt lag av gass tynne ringer Måner: minst 63 NB! Isoporball og klinkekule

47 Saturn Størrelse: 9,449 rjord Avstand fra sola: 9,539 AE
Rotasjonstid: 9,925 timer Omløpstid: 29,458 år Oppdaget: - Sammensetning: liten steinkjerne med tykt lag av gass tydelige ringer Måner: minst 34

48 Uranus Størrelse: 4,007 rjord Avstand fra sola: 19,191 AE
Rotasjonstid: 17,240 timer Omløpstid: 84,01 år Oppdaget: 1781 Sammensetning: steinkjerne med tykt lag atmosfære tynne ringer Måner: minst 27 Oppdagelsen av Uranus: William Herschel, 13. mars 1781, ved en tilfeldighet Har fullført 2,6 runder etter oppdagelsen Rotasjonsaksen ligger nær baneplanet

49 Neptun Størrelse: 3,883 rjord Avstand fra sola: 30,061 AE
Rotasjonstid: 16,110 timer Omløpstid: 164,79 år Oppdaget: 1846 Sammensetning: steinkjerne med tykt lag atmosfære tynne, ujevne ringer Måner: minst 13 Oppdagelsen av Neptun: John Couch Adams, beregnet Neptuns posisjon ut fra små feil i banen til Uranus Urbian Jean Joseph Le Verrier gjorde samme beregninger uavhengig av Adams Johann Gottfried Galle fant Neptun etter et brev fra Verrier, 23. september 1846 10. Oktober 2011: 1 neptunår etter oppdagelsen

50 Dvergplaneter

51 Ceres Størrelse: 466 km Avstand fra sola: 2,77 AE
Rotasjonstid: 9,7 timer Omløpstid: 4,6 år Oppdaget: 1801

52 Pluto Størrelse: 0,180 rjord Avstand fra sola: 39,529 AE
Rotasjonstid: 6,387 døgn Omløpstid: 248,54 år Oppdaget: 1930 Sammensetning: stein uten atmosfære Måner: 5 Oppdagelsen av Pluto Ble lett etter på grunnlag av små unøyaktigheter i banen til Neptun, er dog ikke stor nok til å ha forårsaket disse Oppdaget av Clyde W. Tombaugh 18. februar 1930 Har fullført 0,29 omløp etter oppdagelsen Discovered in mid-2005, Pluto's small moons were provisionally designated S/2005 P1 and S/2005 P2. They have now been officially christened Nix and Hydra. Compared to Pluto and its large moon Charon, at 2,360 and 1,210 kilometers in diameter respectively, Nix (inner moon) and Hydra (outer moon) are tiny, estimated to be only 40 to 160 kilometers across. Pluto and Charon are bright enough to create diffraction spikes in this Hubble Space Telescope image, but Nix and Hydra are some 5,000 times fainter than Pluto and appear only as small points of light. Still, their new names are appropriate for the distant Pluto system. In mythology, Nix was the goddess of darkness and night and the mother of Charon, while Hydra was a nine headed monster and is now orbiting the solar system's ninth planet. Of course Nix and Hydra also share initials with the pluto-bound spacecraft New Horizons

53 Eris Størrelse: 1300 km rjord Avstand fra sola: 67,67 AE
Rotasjonstid: >8 timer Omløpstid: 557 år Oppdaget: 2003 Måner: 1

54 Utenfor Neptun Navn Radius (km) 2003 UB313 1300? Pluto 1160
2003 EL61 600? 2005 FY9 625? Charon 635 Sedna <750? 2004 DW ~750 Quaoar 600+/-100 Ixion 533+/-83 2002 AW /-60 Varuna 450+/-70 Kjente objekter med diameter større enn 1000 km (per 2010) Kjente objekter med diameter større enn 1000 km (fra se også Sedna (ill fra Månens radius 1738 km Plutoider (dvergplaneter utenfor Neptun): Almost two years after the International Astronomical Union (IAU) General Assembly introduced the category of dwarf planets, the IAU, as promised, has decided on a name for trans-neptunian dwarf planets similar to Pluto. The name "plutoid" was proposed by the members of the IAU Committee on Small Body Nomenclature (CSBN), accepted by the Board of Division III, by the IAU Working Group for Planetary System Nomenclature (WGPSN) and approved by the IAU Executive Committee at its recent meeting in Oslo, Norway.

55 Annet ”grums” Kometer Meteoride Meteorsvermer
Smålegemer som får hale i nærheten av sola Meteoride Sand, grus og stein som blir meteorer når de treffer jordas atmosfære og meteoritter dersom de når bakken Meteorsvermer Stein og grus som ligger i banen til kometer Fører til økt meteorhyppighet i perioder

56 Aktiviteter i klasserommet
Månefasene Skalamodell Størrelse Avstander

57 Aktiviteter utenfor klasserommet
Observere planetene Hvilke kan vi se? Følge med hvor de er gjennom året