PSYKOSOSIALT ARBEID MED ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE

Presentasjon om: "PSYKOSOSIALT ARBEID MED ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE"— Utskrift av presentasjonen:

1 PSYKOSOSIALT ARBEID MED ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE
Trykk venstre musknapp i det svarte feltet for å gå videre! PSYKOSOSIALT ARBEID MED ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE Barnepsykolog Amalia Carli Psykososialt senter for flyktninger

2 I- Generelt om EM i Norge II- Psykologisk forståelse: fellesgrunnlag og spesielle aspekter III- Reaksjoner som følge av bl.a tilknyttingsbrudd og traumer IV- Spesielle behov hos EM V- Tanker omkring tiltak

3 I- Generelt om EM i Norge

4 UDI: ”Enslige mindreårige asylsøkere er personer under 18 år som kommer til landet uten foreldre eller andre med foreldreansvar. Flesteparten kommer fra land i krig eller borgerkrigsliknende situasjoner ”

5 Norge har lang erfaring med mottak av EM barn:
Tyske barn under krigen Jødiske barn i mellom krigstiden Krigsskadete barn fra Korea,Vietnam Uganda Vietnam etter frigjøring Iran og Irak under og etter krigen Somalia, Balkan Under Gulf-krigen: Iranske barn bosatt i Irak Afghanistan, m.m.

6 Verdensomfattende trafikk av barn som følge av fattigdom og krig!
Enslige mindreårige asylsøkere i Norge: Før 1990: >mest gutter rundt 18 år Nå: >flere jenter, yngre

7 Asylsøknader fra enslige mindreårige skal prioriteres i alle ledd av saksbehandlingen (UDI).

8 Ankomst av Enslige mindreårige asylsøkere til Norge (UDIs statistikk) :Totalt : Totalt : Totalt 561

9 ”Enslige mindreårige” og ”traumatiserte barn” er MIDLERTIDIGE TILSTANDER BARN BLIR VOKSNE ETTER HVERT!

10 Del II: Psykologisk forståelse av separerte barns situasjon: 1- Felles psykologiskgrunnlag Spesielle aspekter knyttet til det å være separert barn og flyktning

11 II-1 TILKNYTNING= følelsesmessige bånd
Barnet trenger oppmerksomhet, bekreftelse, forsikring Balanse mellom avhengighet og selvstendighet Tilknytning : Vokser i takt med samspillet mellom foreldre og barn Varer gjennom tid og rom

12 TILKNYTNING hjelper barna til å:
OPPNÅ DETS INTELLEKTUELLE POTENSIALE SORTERE INNTRYKK TENKE LOGISK UTVIKLE SOSIALE RELASJONER UTVIKLE SELVBEVISSTHET STOLE PÅ ANDRE

13 TILKNYTNING hjelper barna til:
SELVSTENDIGHET TAKLE STRESS OG FRUSTRASJON BEDRE MINSKE FØLELSER AV SJALUSI TAKLE VANLIGE FRYKTFØLELSER OG BEKYMRINGER ØKE FØLELSE AV EGENVERD (VERA FAHLBERG,1992)

14 BESKYTTENDE FAKTORER I BARNDOMMEN. STABILE EMOSJONELLE FORHOLD
BESKYTTENDE FAKTORER I BARNDOMMEN *STABILE EMOSJONELLE FORHOLD *SOSIAL STØTTE I FAMILIEN + OMGIVELSER *KONSTRUKTIVE ROLLE MODELLER *LIKEVEKT MELLOM ANSVAR OG KRAV *POSITIVT SELVBILDE *SELV TILLIT OG SELVKONTROL *KOGNITIV KOMPETANSE

15 BESKYTTENDE FAKTORER I SKOLESAMMENHENG
ET UNDERVISNINGSKLIMA SOM : Er EMOSJONELT OPPBYGGENDE Er ÅPENT OG VEILEDENDE VERDIORIENTERT ANNERKJENNER BARNETS BEHOV + VERDSETTER EVNER/KUNNSKAP/ERFARINGER ERKJENNER FEIL/MANGLER KORRIGERER PÅ EVT. FEIL

16 II-2 Spesielle aspekter knyttet til det å være enslig mindreårig/separert flyktning eller asylsøker

17 II-2 Bruddet med foreldre:
lengre før flukten som følge av krigshandlinger/fengsling barnet sendes ut av foreldrene barnet forlates i Norge sendes ut av Norge til hjemlandet sendes til nytt land foresatte kan ikke / vil ikke komme til Norge

18 II-2 Hvilken omsorgskvalitet har barnet hatt?
Før separasjonen Under flukten I eksil: mottak, plassering Var omsorg tilpasset barnets spesielle behov som separert/traumatisert? DETTE BØR KARTLEGGES OM MULIG!

19 II-2 Barnet reiser med: Nær omsorgsperson
Bekjent (men kjenner barnet han/henne?) Ukjentperson/kurer Alene Med andre slektninger/søsken

20 Har barnet opplevd traumer?
Skremmende situasjoner Omsorgssvikt Overgrep (også i Norge!!) Press/trusler >>Kan hende den voksne/omsorgspersonen: ikke vet om det, Ikke synes det var noe vanskelig, vil skjule det/ tabu tror at barnet ikke ”tenker”, ”føler”, ”husker”.

21 II-2 TAUSHET OG USANNHET
Barnet er blitt bedt om/rådet til: å tie,forandre identitet, alder, bakgrunnshistorie Barnet kan ha glemt viktige detaljer Og/eller være forvirret Sier ting som ikke er nødvendig Vet ikke hva som kan/ kan ikke sies

22 II-2 SEPARASJON HOS E.M. : Å BLI SENDT UT: KJÆRLIGHETSHANDLING ? HVILKE UTTALTE/UUTTALTE GRUNNER?? eller STRAFF? HVILKEN MENING HAR DET FOR BARNET? HVORDAN BLE BARNET VALGT? HVORFOR? HVA TROR BARNET?

23 II-2 MOTSTRIDENDE FØLELSER:
VOKSEN?  ”MÅ KLARE MEG SELV” -FRISTENDE + TRUENDE BARN?  ”MÅ BESKYTTES” SKYLD vs. LETTELSE/GLEDE OVER Å VÆRE I NORGE

24 II-2 VANSKELIG Å HVILE I EGEN TRYGGHET/ SIKKERHET HVORDAN OG HVORFOR BLI GLAD, FREMTIDSORIENTERT? VIKTIG Å FÅ TAK I DET FORELDRENE HADDE ØNSKET FOR DETTE BARNET: ET BEDRE LIV, STUDIER, O.L.

25 II-2 TIDSPERSPEKTIV - reelt og psykologisk
- OPPFATTES EKSILET SOM : MIDLERTIDIG eller VARIG? - HVILKE KONSEKVENSER TILSKRIVER BARNET DETTE? HVILKE SORG-REAKSJONER MELDER SEG? OBS!: DETTE KAN VARIERE I FORSKJELLIGE PERIODER!

26 SEPARERTE BARN >> ofte ABSTRAKTE TAP:
LETTERE Å HÅNDTERE ET KONKRET TAP PGA DØD enn UVISSHETEN om FORELDRE/FAMILIEN er: ”FORSVUNNET”, ”PÅ FLUKT”, ”VET IKKE” HVOR DE ER, e.l.

27 NEGATIVE ERFARINGER I EKSILLANDET
DISKRIMINERING INKONSISTENS I IMOTTAKS TILBUDET GJENTATTE FLYTTINGER MANGELFULL SKOLEGANG GJELD ETTER SKOLEGANG

28 III BARNAS REAKSJONER SOM FØLGE AV SEPARASJONEN FRA FORESATTE:

29 0-1-2-3-4-5-6-7-8-9-10-11-12-13-14-15-16- >>>

30 SELVBESKADIGELSE EN MÅTE Å KOMMUNISERE, GJØRE SMERTEN SYNLIG PÅ
AGGRESJON VENDES INNOVER REDD FOR Å SKADE ANDRE HEVN FÅ TILBAKE FØLELSEN AV SELVKONTROLL ”DETTE BESTEMMER JEG” ERSTATTE PSYKISK SMERTE MED FYSISK SMERTE, ”DET ER GODT”

31 KRISEREAKSJONER (1) GJØR SEG STOR OG VOKSEN
AVVISER HJELP ( som FOSTER + ADOPTIVBARN) ASOSIAL ATFERD  SØK ETTER REFERANSEGRUPPE NASKING VOLDSOM TILKNYTTING  BENEKTELSE AV TAPET PASSIVITET, LIKEGYLDIGHET -”GIR OPP”

32 KRISEREAKSJONER (2) TAR AVSTAND FRA: KREVENDE, KOMMANDERENDE
-EKSILLANDET -HJEMLANDET KREVENDE, KOMMANDERENDE GRÅDIG HOLDNING, REGREDIERT ERSTATNINGSBEHOV ”HAR MISTET SÅ MYE, VIL HA ALT”.

33 KRISEREAKSJONER(3) SELVDESTRUKTIVITET DEPRESJON AGGRESSIV ATFERD
OFTE ET UTTRYKK FOR Å HA MISTET/TAPT SÅ MYE SELVDESTRUKTIVITET RUS PROMISKUITET ”PIERCING” DEPRESJON AGGRESSIV ATFERD

34 KRISEREAKSJONER(4) SINNE MOT  FORELDRENE  NORSKE INSTITUSJONER
 PLEIEFORELDRE/OMSORGPERSONER ANDRE

35 IV- Spesielle behov hos enslige mindreårige asylsøkere som følge av deres situasjon

36 PLASSERING AV E.M.: barnevernsloven må settes i verk!
omsorgspersoner må kvalifiseres til oppgaven- ikke diskvalifiseres

37 Skrekkeksempler: Unge piker hos enslige menn Pleieforeldre orker ikke mer: dyrt, vanskelig Barnevern vet ikke om de kan intervenere

38 V Tanker omkring tiltak for enslige mindreårige asylsøkere

39 FØLG BARNEVERNSLOVEN!

40 KUNNSKAP >> TILTAK
At barn og foreldre er kommet bort fra hverandre har sterkt innvirkning på : Barnet selv Biologiske foreldre Hjelpeapparatet Nye omsorgspersoner Alle de involverte bør få adekvat oppfølging

41 KUNNSKAP >>TILTAK
EM er vanlige barn med spesielle opplevelser og –behov Barnevernet bør ha en sentral rolle!!

42 KUNNSKAP >> TILTAK
Psykologisk forståelse av barn utsatt for tilnytningsbrudd og traumer Oppfølging og støtte til omsorgspersoner og skolepersonell: ”Love is not enough” ”Slekt er ikke nok!”

43 KUNNSKAP >> TILTAK
Behov for utredning Tilrettelagt undervisning Behov for terapeutiske tiltak? Skolevansker som følge av : Språkskifte Mangelfull skolegang Traumer (kognitive, emosjonelle og organiske følger!)

44 KUNNSKAP >> TILTAK
Fare for raske avgjørelser i plasseringen Ta tiden til hjelp Få mer kunnskap om barnet Bruk tiden for å bearbeide vanskelige opplevelser

45 KUNNSKAP >> TILTAK
EM= sammensatt ofte komplisert livssituasjon SAMARBEID MELLOM ETATER + RELEVANTE PERSONER !!!

46 KUNNSKAP >> TILTAK
”DYRT Å HA BARN” Realistisk godtgjørelse til omsorgspersoner Gjerne tiltak som inkluderer biologiske barn

47 KUNNSKAP >> TILTAK
Behov for bearbeidelse av traumer Veiledning til 1. linjetjenestene Fleksibilitet Få 2. linjetjenestene på banen Alternative tilbud: Grupper, aktiviteter, reiser.

48 KUNNSKAP >> TILTAK
Behov for ”å være vanlig ungdom” Hjelp til å være vanlig>> SKOLEHJELP! Støtte til fritidsaktiviteter + opplevelser ”Få det samme som andre men ofte i forsterket grad”

49 KUNNSKAP >> TILTAK
Familien er en ressurs Gi støtte og veiledning Evt. ”spare” familien til besøkshjem

50 KUNNSKAP >> TILTAK
EM sterkt utsatte for overgrep Være reallistisk! Gi tett oppfølging

51 KUNNSKAP >> TILTAK
Arbeid med mennesker fra andre kulturer Vær sensitiv men følg norsk lov!! Vær åpen i møtet Støtte 1. og 2. linje tjenestene om at deres grunnkunnskaper er et bra utgangspunkt

52 KUNNSKAP >> TILTAK
Viktig å bistå barnet: Det kan være grunner til sorg, skuffelser, bebreidelser, bekymringer Behov for kontakt med biologiske foreldre

53 KUNNSKAP >> TILTAK
Klassetilhørighet > dårlig økonomi >fattigdom Etniske aspekter> diskriminering? Arbeid med holdninger I mottakslandet, På skolen Nabolaget, etc

54 KUNNSKAP >> TILTAK
Behov for positive etniske modeller Bygge opp etnisk identitet Kontakte tilgjengelige ressurspersoner Ha strategier for å bistå ungene selv om de bor ”norsk”

55 INDIVIDUELL OPPFØLGING
Individuell terapi Støttekontakt Besøkshjem

56 GRUPPEAKTIVITETER Male og tegne grupper Samtaler om deres hverdag m.m.
(1 time 1g/u) ”Resilience” (Christie,H. + Waaktaar,T.) Drama, video (Flyktningkontoret Oslo)

57   ”Enslige mindreårige” og ”traumatiserte barn”: en midlertidig tilstand   Inn i Norge: Verdensomfattende barnetrafikk   Ut av Norge: barn sendt til andre land av omsorgspersonene   Unge bosatt i Norge presset til å innlemmes i gerilja virksomhet i et annet land Rundt omkring i Norge: Privat plasserte barn på stadig drift   Første bostedskommune beholder ansvaret for barnet- uansett hvor det bor   Små piker bosatt hos enslige menn   Barnevernet i tvil om de kan igangsette tiltak Enslige mindreårige barn som får vite at foreldrene lever og sulter eller i fare Barn vis biologiske foreldre ikke vil komme til Norge eller forlater Norge uten barna Når kontakten med pleiefamilien brytes   Enslige mindreårige : tidlig inn i voksen livet     Trykk pil ”tilbake” øverst i venstre hjørne av explorer for å gå tilbake til hjemmesiden Trykk høyre musknapp og ”skriv ut” med venstre musknapp for utskrift. Velg gjerne manus og 3 eller 6 lysbilder pr side.