Nettsider Oppvekst og yrkesetikk - FLU 2.år

Presentasjon om: "Nettsider Oppvekst og yrkesetikk - FLU 2.år"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nettsider Oppvekst og yrkesetikk - FLU 2.år
Seksjon for digital kompetanse Høst 2010 Sist oppdatert (LM)

2 Oversikt Krav Hva er en nettside Hvordan lage nettside Opphavsrett
Kildekritikk Personvern

3 Økter på datarom Dato Klasse Tidspunkt/Rom 4.10 A 8.30-11.15 (B321) C
5.10 E F G MØT PRESIS!!!!!!!

4 Krav til gruppeoppgave OY
Nettsted (html) + dokument (ca ord) navn på gruppens medlemmer + klasse innholdsfortegnelse/bokmerker minst seks lenker til relevante nettsider, hvorav minst to utenlandske kort vurdering av hver nettside som det lenkes til lenke til tekstdokument e-postlenke til kontaktperson

5 Lage nettside

6 … nytt medium, nye måter å presentere innhold
Helpdesk i middelalderen Tenk nytt! Hvorfor har jeg tatt med dette eksempelet? – Tenk på mulighetene som den nye medium (nettsider) gir oss, og ikke tenk på hva andre media gir oss (eks bøker ;-))

7 Hovedelementene i nettsider
Tekst (Tabeller) (Grafikk) (Bilder/animasjoner) Lenker; Absolutte (eksterne) lenker (=URL), f.eks til sider på andre web-servere Relative lenker til andre sider på samme web-server Interne lenker i et dokument (=”Gå til toppen”) (Bokmerke) E-post-lenker

8 Hvordan lage hjemmeside?
Prinsippene Side med ønsket innhold, utseende, bilder og lenker. Mye bildebruk kan skape krøll Gjør den tilgjengelig for alle ved å legge den på en server som nettlesere har tilgang til. → Siden lagres i en bestemt mappe som ”resten av verden” kan ”lese” NB!! andre programmer er lov, men gir ingen rett til veiledning.

9 Hvordan lager vi en hjemmeside på HiO?
P: (i public_html mappen)

10 Hva skal siden min hete? Den MÅ hete index

11 Noen eksempler av student-sider

12 Hva må vi tenke på når vi skal lage en nettside?
Opphavsrett Kildekritikk Personvern

13 opphavsrett

14 Åndsverk Litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art, uansett uttrykksmåte og uttrykksform (skrifter av alle slag, f.eks. nettsider inklusive bilder, dataprogrammer, etc.) Den som skaper et åndsverk har opphavsrett til verket. Opphavsretten er regulert av åndsverkloven. Opphavsretten oppstår i det verket er skapt, det er ikke krav om registrering av verket (men opphavsmann kan tillate fri bruk) Opphavsmann må navngis slik god skikk tilsier Til pkt3: Alt på Internett er opphavsrettbeskyttet, og det er altså ikke lov å benytte slikt materiale uten å søke om tillatelse, dersom det da ikke er presisert at innholdet er gratis

15 Nøkkelpunkter fra åndsverksloven
En som skaper et ”åndsverk” har økonomiske rettigheter til verket og rett til å bestemme når og hvordan det skal kunne brukes Du har lov til å ta kopier av et verk til eget bruk – dersom du tar kopi av et eksemplar du selv eier eller som en i din krets eier Du har generelt ikke lov til å bryte kopisperrer – men kan bryte kopisperrene dersom det er nødvendig for å lage en kopi som f.eks kan spilles i bilen Sterke internasjonale interesser er for tiden knyttet til DRM. F.eks. Forbrukerrådes offensiv mot Apple’ iTunes Music Store

16 “Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, så som: skrifter av alle slag muntlige foredrag sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer, samt hørespill musikkverk, med eller uten tekst filmverk fotografiske verk malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst skulptur av alle slag bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, så vel forbildet som selve verket kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art datamaskinprogrammer oversettelser og bearbeidelser av verk som er nevnt foran”

17 Internett Opphavsretten gjelder også på Internett
Håndhevingsproblemer i en internasjonalisert verden Utgangpunkt: Kan ikke publisere noe på nettet uten opphavsmannens samtykke Kan ikke forsyne seg fritt fra nettet, MEN: akseptere mediets egenart => kan lenke til materialet, ta utskrift samt lagre lokalt Vis nettsiden som eksempel (god skikk – gjengitt med tillatelse…)

18 Hva er forbudt? Enhver publisering av tekster, bilder, lyder filmer, m.m. som ble produsert for mindre enn 70 år siden, så sant du ikke har bedt og fått tillatelse til å gjøre det. Du kan f.eks. ikke fritt legge ut tekster av Alf Prøysen, men du kan legge ut tekster av Henrik Wergeland. Kort oppsummert

19 KOPINOR-avtalen Avtalen gjelder kopiering av beskyttet materiale, bl.a. til undervisning. Gjelder i forhold til både norske og utenlandske opphavsmenn. Tillatelsen omfatter bare kopiering til papir, lysark og lysbilder. Avtalen omfatter ikke film, videogram og dataprogram – HiO har f.eks. egen avtale om bruk av radio- og TV-programmer fra NRK og TV2. Kan kopiere inntil 15% av en bok eller lignende publikasjon, ev. et helt kapittel, novelle eller en hel scene i et skuespill (”utgått publikasjon” -opptil 30%) Kopinor avtalen for universiteter og høgskoler Det foreligger en vederlagsordning som gjør at man betaler per kopi. Klikk videre inn på Kopinor – det foreligger avtaler for bhg (private) og kommune/fylkeskommune Ikke lov å publisere på nett uten samtykke fra opphavsmannen

20 Dette nett-stedet gir god informasjon om opphavsrett og klarering Nettstedet er etablert av syv norske forvaltningsorganisasjoner: BONO Kopinor Norwaco TONO FONO GRAMO

21 Bilderessurser på nett
Det eksisterer en rekke bilderessurser som er frigitt til bruk i undervisning. Vær likevel oppmerksom på at det finnes enkelt e regler man må forholde seg til: Det kan være at man må registrere seg før man får laste ned et bilde Av og til må man også oppgi webadressen hvor bildet er tenkt benyttet I noen tilfeller er det også klare bestemmelser om hvor mye du får lov til å endre på et bilde

22 For bildedatabasen på dette nettstedet, kan man lese følgende om bruk av bildene: “Copyright © R A Taylor For personal, non-commercial, charitable and educational use only. If you want to use my pics for a school or university project or charitable purposes the answer is yes, but please add a link to my site and let me know Please Note that the Images of Cambodia are Copyright SAO Cambodia. Please ask them if you want to use the Cambodia pics - Thanks. “

23 Bildedatabaser til bruk
Dette er et ungarsk, engelskspråklig nettsted som inneholder bilder tatt av fotografer rundt om i verden. De fleste av bildene kan brukes fritt. Her står det klart og tydelig at det er en ”Free-Use Educational Resource” . Her finnes det bilder fra antikken, 18-århundre etc. Denne lenken er til Skolenettets multimediebase. Her finnes multimedier til bruk i læringsarbeid. Innholdet er gratis, kvalitetssikret og opphavsrettsklarert og kan følgelig brukes ikke-kommersielt av elever og lærere. Dette er en amerikansk/engelsk base med gratis bilder innenfor mange ulike kategorier. Bildene lastes ned som JPG- eller BMP – filer. De kan benyttes til ikke- kommersielle formål. Søkemotor for bilder.

24 Flickr.com er en bildedata-base som er mye brukt. Gå inn på ”commons” -siden – her kan du finne bilder som er merket med "no known copyright restrictions"

25 Lenker (et nettsted med bilder, lyd og animasjoner) (her kan du laste ned lydfiler) (en liten veiledning i Photostory)

26 kildekritikk

27 Kildekritikk Kildekritikk er vanskelig
Barn og ungdom har store vanskeligheter med å forstå ironi, har de også vanskeligheter til å forholde seg kritisk til kilder. De tar ofte for gitt at det som står skrevet er sant Nettbaserte digitale kilder gjør kritikk enda vanskeligere. Er f.eks. wikipedia like troverdig som et leksikon utgitt på er norsk forlag? Som voksne kan vi vurdere elektroniske kilder ut fra språkføring, nettadresser, design, m.m. i kombinasjon med våre erfaringer og kunnskaper. Dette er betydelig vanskeligere for barn og ungdom Også erfarne journalister og avisredaksjoner kan vurdere feil

28 Dagbladet visste ikke at Kaja var blitt sminket på Westerdahls reklameskole

29 Nettressurser - kildekritikk
På Internett kan hvem som helst publisere nær sagt hva som helst Side om side finnes: Vitenskapelig stoff, reklame, personlige meningsytringer og propaganda. Hovedregelen: Ha alltid en kritisk holdning til den informasjonen du finner på nettet. Stemmer for eksempel informasjonen du har kommet over med det du vet fra før om emnet? Sjekk mot andre steder på nettet, leksikon, aviser, etc. Kort sagt, still spørsmål og tenk selv!

30 Nettressurser - kildekritikk
På Internett kan hvem som helst publisere nær sagt hva som helst Side om side finnes: Vitenskapelig stoff, reklame, personlige meningsytringer og propaganda. Hovedregelen: Alltid ha en kritisk holdning til all informasjon man finner på nettet. Stemmer for eksempel informasjonen du har kommet over med det du vet fra før om emnet? Sjekk mot andre steder på nettet, leksikon, aviser, etc. Kort sakt, still spørsmål og tenk selv! Løpeseddel analogien ift elevene

31 Tillit til elektroniske kilder
Vi har lært oss å ikke stole på alt vi leser på papir Vi er ofte skeptiske til innhold på løpesedler vi får i hånden på gaten Påstander i reklamefilmer har vi også lært å ‘ta med en klype salt’ Vi har lært oss å ha mer tillit til noen medier enn til andre. F.eks. aviser, fjernsyn, skolebøker m.m. har høy grad av tillit Innhold på Internett er mer likt løpesedler vi får på gaten. Hvem som helst kan publisere på Internett og det er ingen redaksjon som kvalitetssikrer innholdet. Dvs at konteksten er viktig

32 Kommersielle versus reklamefrie ressurser
Fører lenkene deg dit du skal? Sier de tydelig hvor du havner? Er lenkene relevante ressurssider for elevene/barna? Er det mye reklame på sidene barna kommer til? Minn de på vår nettside med oppsamling av diverse nettressurser på temaet – både lover, regler, nyttige URL for kildekritikk etc. Bl.a. reklame på nettsider: "What Websites Do to Turn On Teens": wired.com artikkel som omtaler hvilke type nettsider (amerikanske) tenåringer liker å surfe på. Blant disse finner man også det skolerelaterte nettstedet SparkNotes.com som er utviklet av studenter ved Harvard (og tydeligvis reklamefinansiert...)

33 Sjekk nettstedets troverdighet:
Bruk emnekataloger som utgangspunkt for søket. Undersøk flere kilder Når ble nettsiden sist oppdatert? Hvem er forfatter (sjekk domenenavn)? Kan man nå nettstedets ansvarlige via e-post? Hvem står bak nettstedet? Hvorfor er siden laget? Er siden privat eller offentlig? Vurdere adressen/URL via: Whois-tjenesten for norske nettsteder Check domain for internasjonale nettsteder Ikke alle emnekataloger er like bra! Men det er i hvert fall noen som har prøvd å sjekke litt – men må også tenke selv både voksne og barn!

34 WHOIS Whois-tjenesten for norske nettsteder
Gå til Skriv inn nettadressen i søkefeltet Klikk på Søk Eier av nettstedet finner du under Organization Name. Klikk på linken ved Legal-c Handle og du får opp navn på juridisk ansvarlig person du kan kontakte. Sjekk for eksempel “google.com” og “umich.edu”

35 Eksempel Hvem, når hvor og hvordan… : Barnevakten.no Høgskolen i Oslo
Lett opp Ole Lycke på ansatte på HiO etterpå

36 Sjekkpunkter (I) HVEM står bak informasjonen?Er det tydelig hvem som er forfatter av dokumentet og hvem som er ansvarlig for nettstedet? NÅR er dokumentet datert? Sjekk dato for oppdatering HVOR ligger nettstedet. Sjekk URL som forteller om stedets geografiske og tematiske tilknytning HVORDAN ser siden ut. Vurder lay-out og design. Hva slags logo? Hva med teksten? Staving, grammatikk, språk. Styrker/svekker presentasjonen budskapet?

37 Sjekkpunkter (II) Er det fritt for reklame?
Fører lenkene deg dit du skal? Sier de tydelig hvor du havner? Er lenkene relevante ressurssider for elevene? Er det mye reklame? Minn de på vår nettside med oppsamling av diverse nettressurser på temaet – både lover, regler, nyttige URL for kildekritikk etc. Bl.a. reklame på nettsider: "What Websites Do to Turn On Teens": .html wired.com artikkel som omtaler hvilke type nettsider (amerikanske) tenåringer liker å surfe på. Blant disse finner man også det skolerelaterte nettstedet SparkNotes.com som er utviklet av studenter ved Harvard (og tydeligvis reklamefinansiert...)

38 personvern

39 § Lovens formål Formålet med loven er å beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger. Loven skal bidra til at personopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger. Personopplysning: opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson Behandling av personopplysninger: enhver bruk av personopplysninger, som f.eks. innsamling, registrering, sammenstilling, lagring og utlevering eller en kombinasjon av slike bruksmåter

40 Spørsmål? Lykke til 