Statens Arbeidsmiljøinstitutt

Presentasjon om: "Statens Arbeidsmiljøinstitutt"— Utskrift av presentasjonen:

1 Statens Arbeidsmiljøinstitutt
Undervisning i ergonomi og metoder for risikoanalyse Fysioterapeututdanningen 29. mars 2004 Kristian Gould, M.Sc. Statens Arbeidsmiljøinstitutt

2 Forelesningsplan 1 2 3 4 Mandag 29.3 Tirsdag 30.3 830- 0915
Innføring i ergonomi. Definisjon, omfang, bruksområder. Observasjon som metode. Praktisk observasjonsmetodikk. 2 0930- 1015 Ergonomisk intervensjon rettet mot muskel-skjelettplager. Standardiserte observasjonsmetoder i arbeidsmiljøundersøkelser. Presentasjon av observasjonsdata. 3 1030- 1115 Norske lover og forskrifter relatert til arbeidsmiljø og ergonomi. 4 1145- 1230 Metoder for arbeidsplassvurderinger og risikoanalyse.

3 Ergonomi – Teori og praksis
Kristian Gould, M.Sc Arbeidsmedisinsk seksjon, STAMI

4 Hva er ergonomi?

5 Hva er ergonomi? Det vitenskapelige studiet av forholdet mellom mennesket og arbeidsmiljøet - International Ergonomics Association

6 Hva er ergonomi? Ergon = arbeid Nomos = lov

7 Andre bruksområder

8 Utvidet begrep Ergonomi utvikler og anvender kunnskap og teknikk for å forbedre menneskets interaksjon med produkter, utstyr, miljøer og systemer. Haslam (1999)

9 Hvordan kan ergonomi fremme helse, miljø og sikkerhet?
Anvendt ergonomi: Reduserer potensialet for ulykker Reduserer potensialet for skade og uheldige belastninger Bedrer produktivitet og ytelse

10 Fysisk ergonomi Omhandler Relevante områder
Funksjonell anatomi/Biomekanikk Fysiologi Antropometri Relevante områder Fysisk arbeidsmiljø Arbeidsstillinger/mekaniske belastninger Komfort/brukervennlighet

11 Fysisk ergonomi

12 Kognitiv ergonomi Omhandler Relevante områder
Mentale prosesser (hukommelse, motorisk respons, persepsjon) Interaksjon mellom menneske og teknologi Psykososiale faktorer (stress, jobbkontroll) Relevante områder Sikkerhet (mental belastning/feilhandlinger) Brukervennlighet Psykososialt arbeidsmiljø

13 Kognitiv ergonomi

14 Systemergonomi Omhandler Relevante områder Organisasjonsstruktur
Organisasjonsprosesser Kunnskapsforvaltning Relevante områder Jobbdesign (skiftplanlegging, oppgaver) Kommunikasjon og gruppearbeid Endringsprosesser

15 Systemergonomi

16 Prioriteter sikkerhet helse tilfredshet komfort ytelse

17 Prioriteter sikkerhet helse tilfredshet komfort ytelse

18 KUNNSKAP ANVENDELSE matematikk ingeniørteknikk design biologi organisasjon fysikk medisin helse psykologi

19 Involverte yrkesgrupper
Fysioterapeuter Psykologer Ingeniører/yrkeshygienikere Leger Sykepleiere Industridesignere Arkitekter/interiørarkitekter IT-personell

20 Ulike nivåer for intervensjon
kontekst bruker verktøy arbeidsplass miljø

21 Ulike nivåer for intervensjon
kontekst bruker verktøy arbeidsplass miljø

22 Ulike nivåer for intervensjon
kontekst bruker verktøy arbeidsplass miljø

23 Ulike nivåer for intervensjon
kontekst bruker verktøy arbeidsplass miljø

24 Ulike nivåer for intervensjon
kontekst bruker verktøy arbeidsplass miljø

25 Sammendrag av 1. time Ergonomi:
er vitenskapen om forholdet mellom mennesket og miljø dreier seg om menneskets sikkerhet, tilfredshet, komfort og ytelse anvendes på flere nivåer involverer flere fagområder og yrkesgrupper er systemorientert

26 Pause til kl. 0930

27 Prinsipper Ergonomi som tilnærming innebærer:
Fokus på systemet som helhet At mennesket står i sentrum Bruk av iterativ design Bruk av empiriske data

28 Prinsipp 1: Fokus på systemet som helhet
Hva er et system?

29 Prinsipp 1: Fokus på systemet som helhet
Et system består av flere elementer som sammen utfører en funksjon. -Huczynski & Buchanan (2000)

30 Prinsipp 1: Fokus på systemet som helhet
For eksempel: Solsystemet Sentralnervesystemet Det kommunale renovasjonssystemet

31 Prinsipp 1: Fokus på systemet som helhet
Hva har disse til felles? Alle komponentene i systemet er gjensidig avhengige av hverandre for å fungere som de skal. og Systemet må fungere i interaksjon med miljøet det eksisterer i

32 Prinsipp 1: Fokus på systemet som helhet
rammer miljø Sosialt system amb.sjåfør sykepleiere leger kokker fysioterapeuter Teknisk system ambulanser datamaskiner operasjonsutstyr kjøkkenutstyr treningsrom input output prosesser f.eks. syke pasienter f.eks. friske pasienter f.eks. hente med ambulanse, registrere, undersøke, operere, fø, rehabilitere, gi diagnose

33 Sosio-tekniske systemer
Tekniske systemelementer Sosiale systemelementer Materialer Teknisk utstyr Produksjonsledd Fysisk plassering Tidsbruk Vedlikeholdsrutiner Støttefunksjoner Menneskelig kapasitet Sosiale behov Psykologiske behov Mellommenneskelige forhold Kommunikasjon Læringsmuligheter Variert/meningsfylt arbeid Teknisk system Sosialt system Samfunksjon Det sosio-tekniske systemet

34 ”Ulykke” Eksempel: ledelse opplæring individuelle handlinger
planlegging kommunikasjon sikkerhetskultur påvirkning fra klient/kunde individuelle handlinger arbeids-oppgaver utstyr miljø ”Ulykke”

35 Allokering av funksjoner
Mennesker og maskiner har ulike styrker: Mennesker Høy dømmekraft Jevn degradering av kvalitet Lav hastighet Evne til abstraksjon Evne til å utføre funksjon på flere måter Lav informasjonskapasitet Maskiner Lav dømmekraft Plutselig degradering av kvalitet Høy hastighet Ingen evne til abstraksjon Utfører funksjon på bare en måte Høy informasjonskapasitet

36 Prinsipper Ergonomi som tilnærming innebærer:
Fokus på systemet som helhet At mennesket står i sentrum Bruk av iterativ design Bruk av empiriske data

37 Prinsipp 2: Mennesket står i sentrum
Eksempler på det motsatte

38 Prinsipp 2: Mennesket står i sentrum
Konkurrerende hensyn: Estetiske faktorer Produktivitetsfaktorer Kostnadsbesparelser Tap av arbeidsplasser Tekniske begrensninger

39 Prinsipp 2: Mennesket står i sentrum
Husk: Deres rolle er å ivareta de menneskelige interessene

40 Prinsipper Ergonomi som tilnærming innebærer:
Fokus på systemet som helhet At mennesket står i sentrum Bruk av iterativ design Bruk av empiriske data

41 Prinsipp 3: Iterativ design
Forskjellen på ”design” i ergonomi og i design: For en ergonom er design en prosess. For en designer er design en arbeidsoppgave.

42 Prinsipp 3: Iterativ design
Iterativ design er syklisk oppgaveanalyse brukerkrav involver brukerne evaluer prototyp ferdig design evaluer prototyp

43 Prinsipp 3: Iterativ design
Oppgaveanalyse (task analysis) Hva er bestanddelene i oppgaven(e) utført av de ansatte? Hva er rekkefølgen på disse bestanddelene? Brukertesting En eksperimentell utprøving av et representativt utvalg i et kontrollert miljø

44 Prinsipp 3: Iterativ design
Viktig å prøve ut under reelle omstendigheter!

45 Prinsipp 3: Iterativ design
Brukerorientert design (UCD) er: Empirisk Iterativ Deltagende Systembasert Pragmatisk Fokusert på individuelle forskjeller

46 Prinsipp 3: Iterativ design
NB! Begrensningene skal defineres av den hypotetiske ”svakeste brukeren”

47 Prinsipper Ergonomi som tilnærming innebærer:
Fokus på systemet som helhet At mennesket står i sentrum Bruk av iterativ design Bruk av empiriske data

48 Prinsipp 4: Empiriske data
Hvordan definere problemet/intervensjonsområdet? Bruk validerte metoder så langt det er mulig Bruk alltid subjektive og objektive vurderingsmetoder Vær kjent med begrensningene i forskning Vær kjent med begrensningene i metodene som benyttes

49 Prinsipp 4: Empiriske data
Potensielle feilkilder Ansatte ofte ikke i stand til å identifisere viktigste faremomenter ”Sterke” personligheter – ikke alltid representativ for alle brukerne Begrensninger i egne vurderinger

50 Prinsipper Ergonomi som tilnærming innebærer:
Fokus på systemet som helhet At mennesket står i sentrum Bruk av iterativ design Bruk av empiriske data

51 Pause

52 Ergonomisk intervensjon rettet mot muskel-skjelettplager
Arbeidsrelaterte muskel-skjelettplager: Fellesbetegnelse på smerter, ubehag eller annen tilstand i muskler, sener, ledd eller nerver som fører til nedsatt funksjon, og hvor det er vist en sammenheng med yrke eller arbeidsoppgaver.

53 Arbeidsrelaterte muskel-skjelettplager
Betegnelse for et bredt antall typer inflammatoriske og degenerative plager i bevegelsesapparatet. Økende i omfang i den industrialiserte verden. Vanligste årsak til sykefravær og uførepensjonering i Norge. Uklart forhold mellom eksponering, symptomer og funksjonsvariabler.

54 Arbeidsrelaterte muskel-skjelettplager
Liten sammenheng mellom symptomer og sykefravær Buckle & Devereux (2002) App Ergonomics 33:

55 Arbeidsrelaterte muskel-skjelettplager
Hvor stor del av problemet skyldes arbeidet? Beregnet til 30-40% i Norden Buckle & Devereux (2002) Opp til 50-90% for enkelte yrkesgrupper Hagberg & Wegman (1987)

56 Arbeidsrelaterte muskel-skjelettplager
Multi-faktorielle årsaker til symptomer: Mekaniske faktorer F.eks. arbeid med hendene hevet uten støtte, vedvarende muskelaktivering, segmental- og helkroppsvibrasjon, tunge løft. Psykososiale faktorer F.eks. lav jobbkontroll, høyt tidspress, lav sosial støtte, mobbing, utbrenthet. Interne faktorer F.eks. sosio-økonomisk bakgrunn, livsstil, genetiske faktorer, BMI, systemiske sykdommer.

57 Troup (1984)

58 Ulike typer intervensjon
Primær intervensjon: Forhindre at problemet oppstår Sekundær intervensjon: Få pasienten tilbake i aktivitet etter problemet har oppstått Tertiær intervensjon: Hindre tilbakefall etter en periode med problemer

59 Samfunn Arbeidsplass Individ Nivåer for intervensjon Lovgivning
Markedskrefter Samfunn Produksjonssystem Strategi for rasjonalisering Organisasjonskultur Arbeidsplass Ekstern påvirkning Individ Intern påvirkning Modifiserende faktorer Akutt respons Helsetilstand Westgaard & Winkel (1997)

60 Nivåer for intervensjon
Lovgivning Markedskrefter Arbeidsmiljøloven Forskrifter m.m. Organisasjonsendringer Arbeidsrutiner Jobbdesign Produksjonssystem Strategi for rasjonalisering Organisasjonskultur Utskifting av utstyr Tilrettelegging m.m. Ekstern påvirkning Fysioterapi Trening Stressmestring Avspenningskurs Intern påvirkning Modifiserende faktorer Akutt respons Helsetilstand Westgaard & Winkel (1997)

61 Nivåer for intervensjon
Lovgivning Markedskrefter Arbeidsmiljøloven Forskrifter m.m. Organisasjonsendringer Arbeidsrutiner Jobbdesign organisasjons- rettede tiltak Produksjonssystem Strategi for rasjonalisering Organisasjonskultur tiltak rettet mot mekanisk belastning Utskifting av utstyr Tilrettelegging m.m. Ekstern påvirkning Fysioterapi Trening Stressmestring Avspenningskurs Intern påvirkning modifiserende tiltak Modifiserende faktorer Akutt respons Helsetilstand Westgaard & Winkel (1997)

62 Hva virker? Kriterier for effekt (”intervention impact”):
Dokumentasjon Kontrollgruppe, statistiske analyser, randomisert utvalg. Compliance Etterfølging av råd/tiltak Intervensjonsvarighet Hvor lenge blir intervensjonen opprettholdt? Effektvarighet Hvor lenge varer effekten av intervensjonen? Westgaard & Winkel (1997) Int J Ind Ergonomics 20:

63 Hva virker? Utfallsvariabler (mål på effekt): Symptomer
Mekanisk belastning Tretthet/komfort Ytelse Westgaard & Winkel (1997) Int J Ind Ergonomics 20:

64 Tiltak rettet mot mekanisk eksponering
Inkluderer bl.a. bruk av ”ergonomisk” utstyr, tilrettelegging av arbeidsplass, jobbrotasjon, redusert oppgavevarighet og opplæring i arbeidsteknikk. Ansatte fra kontor, industri, pleiepersonell m.m. Som oftest ekspertbaserte intervensjoner

65 Tiltak rettet mot mekanisk eksponering
Dokumentasjon: Mange laboratorieforsøk, tvil om overførbarhet til reelle arbeidssituasjoner. Dårlig dokumentasjon av compliance, intervensjonsvarighet og effektvarighet. Funn Størst gevinst der den mekaniske belastningen er høy Tvil om effekt der den mekaniske belastningen er lav Problemer med ekspertbasert intervensjon Ikke godt nok som enkeltstående primær intervensjon

66 Organisasjonsrettede tiltak
Inkluderer tiltak på flere nivåer i organisasjonen Bruker metoder som kompetansebygging, ”teambuilding” og semi-autonome arbeidsgrupper Inkluderer ofte også tiltak rettet mot mekanisk eksponering Ofte ledelsesbaserte tiltak Involver brukerne i utformingen av tiltaket.

67 Organisasjonsrettede tiltak
Dokumentasjon: Uklar beskrivelse av tiltak, små utvalg, ofte kort oppfølgingsperiode. Compliance avhengig av forankring i ledelse/ansatte. Funn Størst gevinst der tiltakene er rettet mot organisasjonskultur Suksess er avhengig av ledelsen og de ansattes deltagelse og eierskap Størst utfordring i å ”selge” tiltaket til ledelsen Kan gjerne involvere tiltak rettet mot mekaniske faktorer og modifiserende tiltak.

68 Modifiserende tiltak Tiltak som skal øke den ansattes kapasitet til å tåle arbeidsbelastningen Inkluderer fysioterapi, helseopplysning, trening, avspenningsøvelser og opplæring i arbeidsteknikk Oftest ekspertbaserte tiltak Involver brukerne i utformingen av tiltaket

69 Modifiserende tiltak Dokumentasjon: Funn
Varierende kvalitet på dokumentasjon, ofte små utvalg. Funn Trening gir redusert risiko for muskel-skjelettplager (NB! Ikke sykefravær) Compliance ofte lav – de ansattes deltagelse og eierskap er essensiell Effekten av fysioterapi avhengig av innholdet i tiltaket Opplæring i avspenningsteknikk har svært liten effekt Opplæring i arbeidsteknikk nyttig i kombinasjon med andre tiltak der risikoen for skade er høy Modifiserende tiltak har liten effekt dersom de blir brukt alene

70 Primære intervensjoner -Konklusjoner (1)
Tiltak rettet mot mekanisk belastning har liten nytte alene Disse tiltakene er mest effektive der den mekaniske belastningen er høy Tiltak av denne typen bør inngå i en større plan hvor brukerne er involvert Organisatoriske tiltak kan ha høy effekt Nytten er størst om tiltaket er forankret i ledelsen og involverer brukerne Disse tiltakene er ressurskrevende og tar lang tid Varigheten av disse tiltakene er avhengig av deltagelse og eierskap fra ansatte og ledelse

71 Primære intervensjoner -Konklusjoner (2)
Trening kan redusere risikoen for arbeidsrelaterte muskel-skjelettplager Tiltakets effekt er avhengig av brukernes motivasjon og eierskap Modifiserende tiltak har liten verdi alene Westgaard & Winkel (1997) Int J Ind Ergonomics 20:

72 Råd Involver ledelse og brukere i utforming av tiltak
Legg fokus på helhetlige tiltak Presenter anbefalinger ut fra ledelsens premisser Dokumenter alt du gjør Ikke se ut som en fysioterapeut

73 Referanser Artikler (alle i kopieringspermen):
Westgaard & Winkel (1997). Ergonomic intervention research for improved musculoskeletal health: A critical review. Int J Ind Ergonomics, 20: Zalk (2001). Grassroots ergonomics: Initiating an Ergonomics program utilizing participatory techniques. Ann Occup Hyg, vol 45, no 4, s Linton & van Tulder (2001). Preventive Interventions for back and neck pain problems – What is the evidence? Spine, vol 26, no 7, Buckle & Devereux (2002). The nature of work-related neck and upper limb musculoskeletal disorders. Haslam (2002). Targeting ergonomics interventions – learning from health promotion. Applied Ergonomics, 33:

74 Referanser Bøker (ergonomi):
Bridger (2003). Introduction to ergonomics. Taylor & Francis Kroemer & Grandjean (1997). Fitting the task to the human. Sanders & McCormick (1991). Human factors in engineering and design. McGraw-Hill Wilson & Corlett (1995). Evaluation of human work. Kroemer & Kroemer (2000). Office Ergonomics.

75 Referanser Bøker (helse, miljø og sikkerhet):
Moen (2003). Håndbok for bedriftshelsetjenesten. Del 3. Inst. for arbeidsmed., UiB Gustavsen m.fl. (1992). Grunnbok i arbeidsmiljøopplæring. Tiden Norsk Forlag National Research Council (1999). Work-related musculoskeletal disorders. Report, workshop summary, and workshop papers. National Academy Press

76 Referanser Ressurser fra internett:
The Health and Safety Executive (Storbritannia). Arbetslivsinstitutet (Sverige). National Institute of Occupational Safety and Health (USA). Idébanken for sykefravær. European Agency for Safety and Health at Work (EU). Arbejdsmiljøinstituttet (Danmark). Statistisk Sentralbyrå.