siv.øk NHH, M.A. Econ, M. Sc., M.B.A., ASC (Kiel)

Presentasjon om: "siv.øk NHH, M.A. Econ, M. Sc., M.B.A., ASC (Kiel)"— Utskrift av presentasjonen:

1 siv.øk NHH, M.A. Econ, M. Sc., M.B.A., ASC (Kiel)
Economics - MBA Dosent Ivar Bredesen, siv.øk NHH, M.A. Econ, M. Sc., M.B.A., ASC (Kiel)

2 Hvordan få tak i meg? e-mail telefon http://home.hio.no/~ivar-br
Hvordan få tak i meg? telefon (a) (p)

3 Hvorfor lære Economics?
Hvorfor lære Economics? Forstå hvordan ”verden” virker Forstå hvordan økonomer ”tenker” Modellbygging for å analysere problemer Fokusere på hovedvariabler - hva er problemets kjerne? Marginalanalyse - fokusere på endringer

4 Hvilke hovedtemaer diskuteres i samfunnsøkonomien?
Hvilke hovedtemaer diskuteres i samfunnsøkonomien? De økonomiske hovedproblemene er produksjon og konsum Produksjon henger sammen med tilbud og konsum med etterspørsel Modul 1

5 Selv papegøyen kan bli en utmerket økonom
Selv papegøyen kan bli en utmerket økonom Tilbud og etterspørsel

6 Module 1: Economic Concepts, Issues and Tools
Module 1: Economic Concepts, Issues and Tools Oversikt over fagområdet Introduksjon til viktige begreper Litt om verktøyet økonomer bruker (modeller) Modul 1

7 Samfunnsøkonomi (Economics)
Samfunnsøkonomi (Economics) Tilgang på produksjonsfaktorer (arbeidskraft, land, kapital) er begrenset, ressurser må derfor utnyttes best mulig Knapphet (scarcity) betinger valg – ikke ja, takk, begge deler, men ofte enten eller Hvordan organisere valgene – plan eller marked? Økonomer tar ikke stilling til om et valg er godt eller dårlig (normativ) – skal kun kartlegge konsekvenser av valg (positiv) Modul 1

8 Knapphet og valg Alle samfunn må ta stilling til følgende spørsmål (H-3 regelen): Hvilke varer og tjenester skal produseres? Hvordan skal varene og tjenestene produseres? Hvem skal produksjonen tilfalle? Mål: Tilfredsstille behov best mulig Modul 1

9 Samfunnsøkonomisk effektivitet
Samfunnsøkonomisk effektivitet Fritt bytte (exchange) mellom personer og land i en markedsøkonomi skaper verdi Engineering efficiency (produsere en vare eller tjeneste med minst mulig ressursforbruk slik at mer ressurser blir tilgjengelige for andre formål) Economic efficiency (varen eller tjenesten må i tillegg tilfredsstille et behov, gjerne målt ved betalingsvillighet) Modul 1

10 Marginalanalyse og alternativkost - eks 1.4
Marginalanalyse og alternativkost - eks 1.4 Modul 1

11 Marginalanalyse Tid multiple choice Tid essay Marginal gevinst essay
Marginalanalyse Marginal gevinst essay Marginal gevinst MC Tid multiple choice Tid essay Modul 1

12 Økonomiske systemer Sentralplanlegging (tidligere COMECON) Marked
Økonomiske systemer Sentralplanlegging (tidligere COMECON) Marked Tradisjon (utviklingsland) Markedsøkonomi – planlegging delegert til den enkelte via prismekanismen, svært viktig at priser reflekterer reell knapphet Modul 1

13 Markedsøkonomien Markedet kan ikke løse alle problemer, behov for offentlig regulering bl.a. ved Offentlige goder (public goods) Stordriftsfordeler (economies of scale) Eksterne virkninger (externalities) Offentlige reguleringer kan også skape ineffektivitet, må ofte avveie effektivitet og rettferdig fordeling Modul 1

14 Produksjonsmulighetskurve
Produksjonsmulighetskurve Viser hva et land kan produsere når alle ressursene utnyttes fullt og effektivt Guns Butter Modul 1

15 Produksjonsmulighetskurve, forts
Produksjonsmulighetskurve, forts Økende alternativkostnad, for å øke produksjonen av ett gode, må produksjonen av det andre godet reduseres mer og mer Modul 1

16 Produksjonsmulighetskurve, forts
Produksjonsmulighetskurve, forts Over tid øker produksjonsmulighetene på grunn av økte ressurser og teknologisk utvikling Modul 1

17 Module 2: An Overview of Economics
Module 2: An Overview of Economics Nærmere diskusjon av samfunnsøkonomien som fag Diskusjon av styrker/svakheter ved et kapitalistisk markedssystem Viktig: Forstå hvilken rolle prismekanismen spiller i en markedsøkonomi, og når pris-mekanismen ikke kan brukes for å fremskaffe effektiv produksjon og forbruk Modul 2

18 Oppdeling av fagområdet
Oppdeling av fagområdet Makroøkonomi – økonomien som et hele Økonomisk vekst (økning i BNP) Sysselsetting og arbeidsledighet Inflasjon (prisstigning) Betalingsbalanse og valuta Mikroøkonomi – delmarkeder i økonomien Konsumentteori Produksjonsteori Markedsteori Modul 2

19 Mikroøkonomi The objective of the microeconomics section is twofold: to spell out the strengths and weaknesses of the free enterprise system in a politically unbiased fashion and to highlight the economic principles and tools essential for rational decisionmaking in a company. Major microeconomics topics include: economic concepts, issues, and tools; the price mechanism; demand; productivity, costs, and supply; markets; economic efficiency; organisation of industries; public goods and externalities; income distribution; international trade and exchange rates. Modul 2

20 Makroøkonomi The objective of the macroeconomics section is to clarify the national and international economic environment within which firms operate. It is concerned with inflation, unemployment, exchange rates, and the potential impact of monetary and fiscal policies. Major macroeconomics topics include: national output, expenditure, and income; potential, real, and money gross national product; fiscal policy and the multiplier; investment expenditure and the rate of interest; money, banking, and monetary policy; stabilising a dynamic economy; and the balance of payments and international finance. Modul 2

21 Makro/Mikro? Prisstigning
Lave lønninger i noen tjenesteytende næringer? Valutakurs kroner/DM Prisen på grønnsaker varierer mer enn prisen på biler Økonomisk vekst i år Nedgang i industriproduksjon Modul 1-2

22 Hvordan er kurset bygd opp?
Mikroøkonomi - modul 3 – 10 Modul 3: Markedets etterspørsel Modul 4: Markedets tilbud Modul 5: Likevekt i markedet Modul 6: Økonomisk effektivitet Modul 7: Markedsteori/prisdannelse Modul 8: Offentlige goder/eksterne virkninger Modul 9: Inntektsfordeling Modul 10: Internasjonal handel

23 Hvordan er kurset bygd opp?
Makroøkonomi - modul 11 – 21 Modul 11: Makroøkonomi – oversikt Modul 12: Potensiell produksjon Modul 13: Økonomisk sirkulasjon Modul 14: Inntektsbestemmelse – I Modul 15: Inntektsbestemmelse – II Modul 16: Finanspolitikk Modul 17: Penger og pengepolitikk Modul 18: Kvantitetsteori/Keynes Modul 19: IS-LM modellen Modul 20: Inflasjon og arbeidsledighet Modul 21: Verdensøkonomien

24 En enkel økonomi økonomisk sirkulasjon
Forbruksutgift Varer og tjenester Konsumenter Produsenter Produksjonsfaktorer Lønn og rente Prismekanismen koordinerer Modul 2

25 Prismekanismen som planleggingsinstrument
Prismekanismen regulerer: Hvor mye den enkelte ønsker å arbeide Hvor mye den enkelte forbruker ønsker å kjøpe Hvor mye den enkelte produsent ønsker å tilby Kjøpere og selgere møtes i et marked og gjennomfører transaksjoner Modul 2

26 Når svikter prismekanismen?
Offentlige goder (ikke rivalisering og ikke ekskluderbarhet) – den enkelte avslører ikke betalingsvillighet (fripassasjerproblem), og markedet vil produsere for lavt kvantum Eksterne virkninger Positive: Birøkter – fruktdyrker (for lav produksjon – myndighetene bør subsidiere) Negative: Forurensning (for høy produksjon, myndighetene bør avgiftslegge) Modul 2

27 Markedssvilkt - forts Stordriftsfordeler (economies of scale) – kan skape monopoler Kr Kostnad Mengde

28 Markedssvikt – Lorentz kurve
Inntektsfordeling – ingen garanti for at markedet velger løsning med akseptabel fordeling Andel av inntekt Andel av husholdning

29 Oversikt over makroøkonomi
Kapital Nasjonalprodukt + Arbeidskraft Modul 2

30 BNP i Norge (1970 – 2009) Volumindeks: 1985 = 100

31 Anvendelse av BNP i Norge (2006)
Modul 2

32 Anvendelse av BNP i USA Modul 2

33 Stabiliseringspolitikk
Kapital Ledig kapital BNP + Arbeid Ledig arbeidskraft Tapt produksjon Myndighetene ønsker å stabilisere økonomien og oppnå høy kapasitetsutnyttelse ved hjelp av penge- og finanspolitikken

34 Stabiliseringspolitikk, forts
Finanspolitikken (fiscal policy) – statens inntekter og utgifter – Finansdepartementet/ Storting Pengepolitikken (monetary policy) – rentenivå, gjennomføres av Norges Bank Ikke enkelt: Hvordan er virkningene på økonomien? Hvilken dosering er nødvendig? Hvor lang tid tar det før resultatene kommer? Målet er i bevegelse Ikke kontroll over eksterne sjokk Modul 2

35 Module 3: Demand Introduksjon til etterspørsel og konsumentteori
Forklare atferd til en rasjonell konsument Hva påvirker etterspørsel? Hvordan bør en rasjonell konsument tilpasse seg i varemarkedet? Hvordan er sammenhengen mellom pris og etterspørsel? Modul 3

36 Hva er en rasjonell konsument?
En rasjonell konsument veier opp nytte og kostnad for hver ekstra kjøpt enhet Konsumenten er suveren og kjenner sine behov – bedriftene tilbyr det konsumentene etterspør Konsumentens mål er å maksimere nytte, gitt en budsjettrestriksjon Modul 3

37 Etterspørsel, forts Konsumenter etterspør varer og tjenester fordi de dekker behov og gir nytte (utility) eller behovstilfredsstillelse Totalnytte (Total Utility) = nytte fra konsum av alle enheter Grensenytte (Marginal Utility) = nytte fra konsum av siste enhet Grensenytten er positiv, men avtakende (law of diminishing marginal utility) Modul 3

38 Totalnytte/marginalnytte
Modul 3

39 Totalnytte/marginalnytte
Modul 3

40 Optimalt konsum Hvordan bør en konsument tilpasse seg i varemarkedet?
Envaretilfellet Konsum av flere varer Vanskelig å måle nytte, men nytte representeres ofte med betalings-villighet Modul 3

41 Optimalt konsum - envaretilfellet
Pris Optimalt konsum P = MU Konsument- overskudd MU (grensenytte) Forbruks- utgift Kvantum Modul 3

42 Aggregert etterspørsel
Modul 3

43 Optimalt konsum - flere varer
Hovedidé: For at konsumenten skal få ”mest nytte for pengene” må nytten fra siste krone være like stor uansett hva den brukes til (equi-marginalprinsippet) Modul 3

44 Optimalt konsum - eksempel
Anta at vi har følgende: Er konsumet optimalt ? Svar: Nei Hva bør konsumenten gjøre? Enten mer biff (MUBiff faller) eller mindre kjøtt- kake (MUKjøttkake øker)

45 Etterspørsel, forts. Sammenheng mellom pris og etterspørsel
inntektseffekten substitusjonseffekten Andre faktorer som bestemmer etterspørsel: smak alternative goder komplementære goder inntekt inntektsfordeling forventninger Modul 3

46 Etterspørselskurve Bevegelse langs kurven: prisendring P
Skift i kurven: andre forhold Fallende kurve: substitusjonseffekt og inntektseffekt Q Modul 3

47 Prisendring og etterspørsel
Substitusjonseffekten er alltid negativ Inntektseffekten er som regel positiv, unntatt for mindreverdige goder Siden effektene forsterker hverandre vil prisøkning føre til redusert etterspørsel Unntak: Sterkt mindreverdige goder (Giffen goder) Modul 3

48 Etterspørsel, forts. Vi skal ignorere alle andre forhold enn pris
Elastisiteter hvor følsom er etterspørsel for endringer i forklaringsvariable fortegn og tallverdi Priselastisitet: Q/Q / P/P determinanter: substitutter budsjettandel tidsdimensjonen Modul 3

49 Priselastisitet Beregningsformel: Etterspørselen er
Elastisk hvis E > 1 Nøytralelastisk hvis E = 1 Uelastisk hvis E < 1 Modul 3

50 Priselastisitet

51 Virkning på prisdannelsen

52 Prisendringer og inntekt
To effekter av en lavere pris økt mengde (+) tap på enheter som kunne vært solgt til høyere pris (-) Redusert pris gir høyere inntekt hvis etterspørsel er elastisk

53 Prisendringer og inntekt
Priselastisitet og omsetning elastisk etterspørsel – omsetning øker ved prisreduksjon og faller ved prisøkning nøytralelastisk etterspørsel – omsetning endres ikke ved prisendring uelastisk etterspørsel – omsetning øker ved prisøkning og faller ved prisreduksjon Modul 3

54 Elastisitet langs etterspørsels-kurven
Priselastisitet på kaffe er ca. 0,4. Hvorfor øker ikke tilbyderne prisene? P e > 1 e = 1 e < 1 P = AR MR Q Modul 3

55 Module 4: Supply Se på tilbudssiden i økonomien
Bedriftens mål: Maksimere overskudd Hovedtemaer i kapitlet: Hvor mye skal produseres? Hvilken kombinasjon av produksjonsfaktorer skal benyttes? Hva blir resultat og pris? Modul 4

56 Tilbud, forts. Tilbudssiden i økonomien er avhengig av produktivitet og kostnader Lumsden p. 4.2 ” You may find some of this boring, because it is”. Produktivitet – vi må se på sammenheng mellom bruk av produk-sjonsfaktorer og produsert kvantum Modul 4

57 Produksjonsteknologi
Produksjonsteknologi Produksjonsprosessen Kombinere innsatsfaktorer for å frembringe en ferdigvare Produksjonsfaktorer Arbeidskraft Materialer Kapital 4

58 Produksjonsteknologi
Produksjonsteknologi Produktfunksjon: Viser maksimal produksjon ved en gitt bruk av innsatsfaktorer og gitt teknologi Viser hva som er teknisk mulig når man produserer effektivt TP = F(K,L) – lang sikt TP = F(L) – kort sikt 5

59 Kort sikt – kapital gitt, arbeidskraft variabel
Kort sikt – kapital gitt, arbeidskraft variabel Mengde Mengde Total Gjenn. Grense arbeidskraft (L) kapital (K) produksjon(Q) produkt produkt 17

60 Produksjon på kort sikt
Produksjon på kort sikt Legg merke til Med økende mengde arbeidskraft øker totalproduksjonen (TP) til å begynne med, for så å falle Gjennomsnittsprodukt (eller produksjon), APL =TP/L, øker først, for så å falle Grenseproduktet, MPL = TP/ L øker først for så å falle før det blir negativt 18

61 Produksjon på kort sikt
Produksjon på kort sikt Q A B C D 112 Total produksjon 60 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Arbeidskraft 23

62 Produksjon på kort sikt
Produksjon på kort sikt Q E Grenseprodukt Legg merke til: Til venstre for E: MP > AP og AP øker Til høyre for E: MP < AP og AP faller E: MP = APog AP er i sitt maksimum 30 20 Gjennomsnitts- produkt 10 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 L 27

63 Produksjon på kort sikt
Produksjon på kort sikt Oppsummering: Når MP = 0, er TP maksimum Når MP > AP, øker AP Når MP < AP, faller AP Når MP = AP, er AP maksimum 28

64 Nøkkelbegrep – law of diminishing returns
Nøkkelbegrep – law of diminishing returns Loven om avtakende grenseutbytte For et gitt kvantum av den faste produksjons- faktoren, vil økt bruk av den variable faktoren føre til mindre og mindre produksjonsøkning, dvs. MPL blir etterhvert fallende Årsak bl.a. at arbeidskraften får stadig mindre og mindre kapital å arbeide med MPL kan være økende ved lavere produksjonsvolum pga læringseffekter og arbeidsdeling 31

65 Teknologisk utvikling
Teknologisk utvikling Q O2 B Arbeidskraftens produktivitet kan øke ved at ny teknologi tas i bruk C O3 100 A O1 50 L 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 37

66 Kostnader Kostnader = bruk av produksjons-faktorer
Faste og variable produksjonsfaktorer, faste og variable kostnader TC = CPC + LPL TC = FC + VC Modul 4

67 Kostnader - eksempel Modul 4

68 Totalkostnader - eksempel
Modul 4

69 Enhetskostnader, def. Gjennomsnittlig totalkostnad (ATC)
ATC = TC/Q Gjennomsnittlig variable kostnader (AVC) AVC = VC/Q Gjennomsnittlig faste kostnader (AFC) AFC = FC/Q ATC = AFC + AVC Grensekostnad (MC), kostnadsøkning når produksjonen øker med en enhet MC = TC/ Q Modul 4

70 Kostnader - 3 Modul 4

71 Enhetskostnader - eksempel
ATC = min når ATC = MC AVC = min når AVC = MC Modul 4

72 Gjennomsnittskostnad, marginal-kostnad og bedriftens tilbud
Bedriftens tilbud = grensekostnadskurven (MC) Modul 4

73 Markedets tilbud Modul 4

74 Markedets tilbud - lang sikt
Kan ikke aggregere enkeltbedrifters tilbudskurve fordi antallet bedrifter ikke er gitt (nyetableringer og avgang) P Supply - short run Supply - long run Q Modul 4

75 Factor returns (kun en produk-sjonsfaktor endres)
Hvis vi har at: Increasing returns Constant returns Decreasing returns Modul 4

76 Returns to scale (begge produk-sjonsfaktorer endres)
Hvis vi har at: Increasing returns to scale Constant returns to scale Decreasing returns to scale Modul 4

77 Skalautbytte (returns to scale) - begge produksjonsfaktorer endres
Modul 4

78 Module 5: The Market Hovedtema: Prisdannelsen
Markedets tilbud og etterspørsel Likevekt i markedet Reguleringer - prisgulv/pristak Skift i tilbud og etterspørsel Indirekte skatter Litt om dynamiske markeder Modul 5

79 Prisdannelsen Markedets etterspørsel Markedets tilbud
marginal betalingsvillighet reservasjonspris fallende etterspørselskurve substitusjonseffekt inntektseffekt Markedets tilbud marginale produksjonskostnader Modul 5

80 Tilbud og etterspørsel
Modul 5

81 Overskuddstilbud Overskuddstilbud = 120 000 Etterspørsel Tilbud
Modul 5

82 Overskuddsetterspørsel
Tilbud Overskuddsetterspørsel = Etterspørsel Modul 5

83 Likevekt i markedet Etterspørsel Tilbud Konsument overskudd
Produsent overskudd Etterspørsel Modul 5

84 Etterspørselsskift Tilbud Etterspørsel Modul 5

85 Tilbudsskift Tilbud Etterspørsel Modul 5

86 Priskontroll Minimumspriser Maksimumspriser hvorfor? virkninger
hvordan behandle overproduksjon Maksimumspriser hvordan behandle knappheten? rasjonering svartebørs Modul 5

87 Maksimalpris (pristak)
Likevekt Maks- pris Underskudd D Qs Qd Modul 5

88 Minimumspris (prisgulv)
Min- pris S Likevekt Overproduksjon D Qd Qs Modul 5

89 Svartebørs Svarte- børspris S Likevekt Maks- pris D Qs Qd Underskudd
Modul 5

90 Indirekte skatter (avgifter)
Spesifikke og ad valorem Virkninger på tilbudskurven Hvem betaler avgiften? produsentandel konsumentandel Elastisitet og avgiftsbetaling implikasjoner for avgiftspolitikk Modul 5

91 Indirekte skatter S + avgift S D Q2 Q1 P1+avgift P2 P1 Produsentpris
Modul 5

92 Konsumentandel og produsentandel avhenger av tilbuds- og etterspørselsel.
Høy produsentandel elastisk etterspørsel uelastisk tilbud Høy konsumentandel uelastisk etterspørsel elastisk tilbud S D Pris Pris Q1 Pb PS t Q1 Pb PS t Q0 P0 Kvantum Kvantum 110

93 Virkning av avgift Konsumentandel kan skrives som: ES/(ES - Ed)
Virkning av avgift Konsumentandel kan skrives som: ES/(ES - Ed) Hvis etterspørsel er helt uelastisk (Ed = 0), blir konsumentandelen 1 (hele avgiften betales av konsumenten) Produsentandel = 1 - ES/(ES - Ed), = -Ed/(ES - Ed), 111

94 Module 6: Economic Efficiency
Markedsøkonomien som økonomisk system Fritt bytte (exchange) skaper velferd Spesialisering gir økt produksjon Skille mellom teknisk og økonomisk effektivitet Markedsstruktur og effektivitet Er det slik at en markedsstruktur er mer effektiv enn en annen? Modul 6

95 Økonomisk effektivitet
Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? I teorien brukes ofte begrepet Pareto optimalitet: En situasjon er Pareto-optimal hvis det ikke er mulig å øke produksjonen av ett gode uten å redusere produksjonen av minst ett annet Pareto forbedring – velferd øker for minst en person uten at den reduseres for en annen Modul 6

96 Equi-marginal prinsippet
Vi bruker konsumentteori for å finne hvilken kombinasjon av to goder en rasjonell konsument vil kjøpe Regelen for optimal tilpasning kalles equi-marginal prinsippet, som sier at en konsument får høyest nytte for en gitt inntekt dersom forholdet mellom grensenyttene er lik forholdet mellom prisene Modul 6

97 Equi-marginal prinsippet
Algebraisk kan prinsippet vises slik: es slik: Modul 6

98 Equi-marginal prinsippet
En bedrift vil fortsette å produsere et gode inntil prisen tilsvarer grensekostnaden eller at P = MC, for eksempel for to goder A og B slik at PA = MCA og PB = MCB Ved å sette inn for MC får vi at: es slik: Modul 6

99 Equi-marginal prinsippet
Eksempel fra boka Ressurser bør flyttes ut av B for å øke produksjonen av A es slik: Modul 6

100 Tilbud på lang sikt Adgang og avgang Langsiktig likevekt
Tilbud på lang sikt Langsiktig likevekt Adgang og avgang Profitt på kort sikt fører til økt tilbud Profitt fører til nyetableringer Nyetableringer og økt tilbud presser prisen 89

101 Likevekt på lang sikt 30 Q2 P2 Bedrift Markedet S1 D 40 P1 Q1 S2 q2
30 Q2 P2 Profit fører til nyetablering Tilbud øker inntil profitt = 0 Pris Pris Bedrift Markedet S1 D LAC LMC 40 P1 Q1 S2 q2 Produksjon Produksjon 92

102 Likevekt på lang sikt Likevekt på lang sikt: 1) MC = MR 2) P = LAC
Likevekt på lang sikt Likevekt på lang sikt: 1) MC = MR 2) P = LAC Ingen insentiver for nyetablering eller for å trekke seg ut av markedet Profit = 0 93

103 Module 7: Organisation of Industries
Drøfting av markedsstruktur og konkurranse Frikonkurranse Monopol Monopolistisk konkurranse Oligopol Konkurranse og effektivitet Modul 7

104 Markedsstruktur Klassifikasjon etter konkurranse:
antall bedrifter adgangsbarrierer produktegenskaper etterspørselskurven Fire hovedstrukturer: frikonkurranse monopol monopolistisk konkurranse oligopol StructureConduct Performance Modul 7

105 Prisdannelsen Modul 7

106 Frikonkurranse Forutsetninger:
bedrifter er prisfaste kvantumstilpassere ingen adgangsbegrensninger identiske produkter (homogene) perfekt informasjon Kortsiktig likevekt: P = MC mulig kortsiktig profitt Modul 7

107 Frikonkurransemodellen
Frikonkurransemodellen Oppsummering av hovedmomentene: P = LMC = LRAC Ingen profitt på lang sikt Stort antall kjøpere og selgere Homogent produkt Perfekt informasjon Bedriften er prisfast kvantumstilpasser 3

108 Frikonkurranse P Markedet P Bedriften D S LRAC LMC P0 D = MR = P q0 Q0
P Markedet P Bedriften D S q0 LRAC LMC Q0 P0 D = MR = P Q Q 3

109 Monopol - kjennetegn 1) En tibyder, mange etterspørrere
Monopol - kjennetegn 1) En tibyder, mange etterspørrere 2) Ett produkt (ingen gode substitutter) 3) Adgangsbegrensninger 3

110 Monopol Tilpasningsbetingelse som tidligere MR = MC
Monopol Tilpasningsbetingelse som tidligere MR = MC Hvordan finne grenseinntekt (MR) ? Anta at etterspørselsfunksjonen er: P = 6 – Q PQ = 6Q – Q2 P`Q = MR = 6 – 2Q 3

111 Totalinntekt og grenseinntekt

112 Gjennomsnitts- og grenseinntekt
Gjennomsnitts- og grenseinntekt Pris 7 6 Gjennomsnittsinntekt (pris) Marginal Inntekt 5 4 3 2 1 1 2 3 4 5 6 7 Produksjon

113 Monopol Legg merke til: 1) For å øke kvantum, må prisen senkes
Monopol Legg merke til: 1) For å øke kvantum, må prisen senkes 2) MR < P 3) Sammenlignet med frikonkurranse Ingen endring i pris for å selge mer MR = P 3

114 Optimal tilpasning (MR = MC)
Pris D = AR MR MC AC P1 Q1 Tapt profitt P* Q* P2 Q2 Tapt profitt Kvantum

115 Monopolistisk konkurranse
Monopolistisk konkurranse Svært vanlig markedsform som er karakterisert ved: 1) Mange bedrifter 2) Fri adgang og avgang 3) Differensierte produkter 4

116 Monopolistisk konkurranse
Monopolistisk konkurranse Graden av monopolmakt avhenger av hvor differensiert produktet er. Eksempler Tannpasta Såpe Klær Dagligvarer 5

117 Likevekt på kort og lang sikt
Likevekt på kort og lang sikt Pris Kort sikt Pris Lang sikt MC AC MC AC DSR MRSR QSR PSR DLR MRLR QLR PLR Kvantum Kvantum 12

118 Sammenligning med frikonkurranse
Frikonkurranse Monopolistisk konkurranse Pris Pris Velferdstap MC AC MC AC DLR MRLR QMC P QC PC D = MR Kvantum Kvantum 17

119 Oligopol – få store produsenter
Hovedmomenter adgangsbarrierer bedrifter er avhengige av hverandre insentiver til prissamarbeid samarbeidende oligopol: kartell Ingen enhetlig modell Sweezy modell (kinked demand) Cournot modellen Bertrand modellen Stackelberg modellen Modul 7

120 John F Nash – nobelpris 1994

121 Knekket etterspørselskurve
Pris Hvis en produsent øker prisene slår de andre ikke følge, og etterspørselen er elastisk MR D Hvis en produsent senker prisene slår de andre følge, og etterspørselen blir uelastisk Kvantum 109

122 Knekket etterspørselskurve
Knekket etterspørselskurve Pris MC MC’ Så lenge MC er i den vertikale delen av MR kurven, blir pris og kvantum konstant D P* Q* Kvantum MR 109

123 Module 8: Public goods and externalities
Situasjoner hvor prismekanismen svikter, markedet vil ikke frembringe effektiv løsning Offentlige goder Eksterne virkninger Hvordan korrigere markedssvikt? Kollektive beslutninger Module 8

124 Offentlige og private goder
rivalisering (en persons konsum går på bekostning av en annens) ekskluderbarhet privat disposisjonsrett over godet Offentlige goder ikke rivalisering ikke ekskluderbarhet den enkelte avslører ikke betalings- villighet (gratispassasjerproblem) Modul 8

125 Eksterne virkninger Virkninger som ikke fanges opp av prismekanismen
positive og negative Positive: birøkter/fruktdyrker hvordan skal birøkteren kreve betaling for at biene bestøver frukttrærne hans/hennes? Negative forurensing hvordan kreve kompensasjon for utslipp Modul 8

126 Effektiv produksjon - ekstern kostnad
MSC P S=MPC P1 P0 D=MB Q1 Q0 Q Modul 8

127 Coase teoremet Genial innsikt: Markedet kan selv frembringe effektiv løsning, uansett hvem som har rettigheter Grensesprofitt sølevik Grenseskade hvitvask

128 Modul 9: Income distribution
Inntektsfordeling Arbeidsmarkedet Hvordan fastsettes lønn? Fagforeninger og lønnsdannelse Monopsoni (enekjøper) Etterspørsel etter arbeidskraft er avledet eterspørsel (derived demand) Modul 9

129 Tilpasning i arbeidsmarkedet
VPML = P * MPL Lønn Markedet Enkelt bedrift Modul 9

130 Economic rent Rent = VMPL – ”nest beste lønn” Modul 9

131 Monopsoni Kun en kjøper i markedet, for eksempel at det kun er en bedrift i lokalsamfunnet, eller at kjøperne av arbeidskraft er sammensluttet Står overfor stigende tilbudskurve for arbeidskraft – for å få tak i en ny arbeider må lønn økes, og ny lønn vil komme alle til gode (MC > lønn) Arbeidskraft ansettes inntil kostnad for siste arbeider er lik verdi av produksjon fra siste arbeider Verdi av arbeidskraftens produksjon blir dermed større enn gjennomsnittlig lønn – utbytting? Modul 9

132 Bilateralt monopol Arbeidskraften vil ofte organisere seg i fagforeninger for å stå imot enekjøper Monopol på begge sider – bilateralt monopol Markedsløsningen ikke gitt – avhenger av forhandlingsstyrke Modul 9

133 Module 10: International Sector
Hvorfor handler land med hverandre Teori om absolutte fortrinn Teori om komparative fortrinn Tjener land på handel Effekter av toll og handelshindringer Litt om valuta Module 10

134 Internasjonal økonomi
Adam Smith og teorien om absolutte fortrinn David Ricardo og teorien om komparative fortrinn spesialisering som basis for handel gevinst fra handel alternativkostbetraktning Modul 10

135 Komparative fortrinn Tab. 10-2
Modul 10

136 Produksjonsmulighets- kurve USA
Modul 10

137 Produksjonsmulighets- kurve India
Modul 10

138 Gevinst fra handel I USA var Phvete/Pburlap lik 1/2
I India var Phvete/Pburlap lik 1/1 For at begge skal tjene på handel må internasjonal relativ pris (P) være 1 < P < 0.5 Er P lik 1, får USA all gevinst Er P lik 1/2, får India all gevinst Internasjonal pris bestemmer fordeling av gevinst Modul 10

139 Gevinst for USA Forutsetn: P = 0.75
Modul 10

140 Gevinst for India Forutsatt: P = 0.75
Modul 10

141 Velferdsvirkning av toll
Sd Pw+t A C D B Pw D Q1 Q2 Q3 Q4 Modul 10

142 Toll - virkning på tilbud og etterspørsel
Et lite land kan fritt importere for verdenspris Pw Med frihandel: Konsum Q4, innenlandsk produksjon Q1, import Q1Q4 Med toll lik t: Konsum Q3, innenlandsk produksjon Q2, import Q2Q4 Modul 10

143 Toll - velferdsvirkninger
Innenlandske konsumenter - a - b - c - d Innenlandske produsenter + a Myndighetenes tollinntekt c Samlet virkning b d Område b: Ueffektiv produksjon Område d: Ueffektivt konsum Modul 10