Dosent Ivar Bredesen, Oslo Markedshøyskole

Presentasjon om: "Dosent Ivar Bredesen, Oslo Markedshøyskole"— Utskrift av presentasjonen:

1 Dosent Ivar Bredesen, Oslo Markedshøyskole
Economics - MBA Dosent Ivar Bredesen, Oslo Markedshøyskole

2 Module 11: Macroeconomics Overview
Hovedfokus: Aggregert tilbud Aggregert etterspørsel Makroøkonomisk fokus og mål: Høy økonomisk vekst Lav arbeidsledighet Lav inflasjon Betalingsbalanse stabil over tid

3 Økonomisk vekst Faktisk (aktuell) vekst: Potensiell vekst
% vis økning i samlet produksjon (nasjonalproduktet) Potensiell vekst hvor raskt nasjonalproduktet kan vokse, avhenger spesielt av: økning i ressurser (arbeid, kapital) økt effektivitet i bruken av ressursene

4 BNP for fastlands-Norge 1980-2000 Volumindeks 1980=100

5 Prosentvis forskjell mellom BNP for Fastlands-Norge og produksjonskapasitet 1978 - 2004

6 En enkel økonomi økonomisk sirkulasjon
Forbruksutgift = GNE Varer og tjenester = GNP Konsumenter Produsenter Produksjonsfaktorer Lønn og rente = GNI

7 Økonomisk sirkulasjon Forenklet modell
Bruk av varer og tjenester (produksjon) Privat forbruk (konsum) (C) Private realinvesteringer (I) GNP = C + I Bruk av inntekt Sparing (S) GNI = C + S

8 En viktig sammenheng Siden GNP = GNI må vi ha at: GNP = C + I
GNI = C + S C + I = C + S dvs. S = I Realisert sparing er lik realisert investering i en lukket økonomi, men ikke nødvendig-vis slik at planlagt sparing og planlagt investering er identiske)

9 Sparing i % av BNP (1998)

10 Etterspørsel etter nasjonal-produkt
Det er vanlig å dele økonomien inn i 4 sektorer, som alle etterspør nasjonal-produktet Konsumenter (konsum = C) Bedrifter (Investering = I) Myndighetene (”Government” = G) Utlandet (Eksport = X)

11 Aggregert etterspørsel
Samlet etterspørsel fra bedrifter, husholdninger, offentlig sektor og utlandet etter varer/tjenester produsert i landet Y= AD = C + I + G + X - Z Y = bruttonasjonalprodukt C = privat konsumetterspørsel I = private realinvesteringer G = off. kjøp av varer og tjenester X = eksport Z = import

12 Stabiliseringspolitikk
Tar sikte på på utjevne konjunktur-svingningene i økonomien Instrumenter: Finanspolitikken endringer i offentlige inntekter (skatter) og utgifter Pengepolitikk endring i rentenivå i praksis bundet av valutapolitikken

13 AD og nasjonalprodukt

14 Inflasjonsgap/deflasjonsgap

15 Module 12: Potential Output
Tilbudssiden i økonomien Avhenger av tilgang på ressurser og hvor effektiv de utnyttes Arbeidskraft/kapital/produktivitet Vekstregnskap:

16 Vekstregnskap Kilde: Angus Maddison: Dynamic Forces in Capitalist Development: A Long Run Comparative View (OUP, 1991).

17 Produksjonsmulighetskurven
Units of food Units of clothing (millions) (millions) 8m 7m m 6m m 5m m 4m m 3m m 2m m 1m m m Units of food (millions) Units of clothing (millions)

18 Økende alternativkostnader
x 1 y 1 Units of food (millions) Units of clothing (millions)

19 Økende alternativkostnader
x 1 y 1 2 Units of food (millions) z 1 Units of clothing (millions)

20 Bedre ressursutnyttelse
x Produksjon innenfor kurven y Food v O Clothing

21 Vekst i mulig (potensiell) produksjon
Mat Nå O Klær

22 Vekst i mulig (potensiell) produksjon
5 års tid Mat Nå O Klær

23 Arbeidsledighet Ulikevekt i arbeidsmarked: Likevekt i arbeidsmarked:
for lav etterspørsel klassisk ledighet (for høy lønn) Likevekt i arbeidsmarked: Naturlig ledighet - friksjonsledighet - strukturledighet - sesongledighet NAIRU Non-Accelerating-Inflation-Rate of Unemployment

24 Okuns lov Q = BNP ved full sysselsetting
Y = faktisk (aktuelt) BNP Output gap = (Q - Y)/Q • 100 U = arbeidsledighet, Okuns lov sier at

25 Arbeidsledighet

26 Produksjon-sysselsetting

27 Phillips kurven Lønnsvekst (%) Arbeidsledighet (%)

28 The breakdown of the Phillips curve?
Inflation (%) The breakdown of the Phillips curve? 65 62 66 61 64 67 63 60 Unemployment (%)

29 Original Phillips curve
Inflation (%) The breakdown of the Phillips curve? Original Phillips curve 65 62 66 61 64 67 63 60 Unemployment (%)

30 The breakdown of the Phillips curve?
Inflation (%) The breakdown of the Phillips curve? 74 71 73 72 70 69 65 62 68 66 61 64 67 63 60 Unemployment (%)

31 The breakdown of the Phillips curve?
Inflation (%) The breakdown of the Phillips curve? 75 76 74 77 79 71 73 78 72 70 69 65 62 68 66 61 64 67 63 60 Unemployment (%)

32 The breakdown of the Phillips curve?
Inflation (%) The breakdown of the Phillips curve? 75 80 76 74 77 79 81 71 73 82 78 72 70 85 69 84 65 62 68 83 66 61 64 67 63 60 Unemployment (%)

33 The breakdown of the Phillips curve?
Inflation (%) The breakdown of the Phillips curve? 75 80 76 74 77 79 81 90 71 73 82 78 89 72 70 91 85 69 84 65 88 62 68 83 87 66 95 92 86 61 64 67 94 63 93 60 Unemployment (%)

34 The breakdown of the Phillips curve?
Inflation (%) The breakdown of the Phillips curve? 75 80 76 74 77 79 81 90 71 73 82 78 89 72 70 91 85 69 84 65 88 68 83 62 98 87 66 00 97 95 92 86 61 64 67 94 01 96 63 99 93 02 60 Unemployment (%)

35 Module 13: The Circular Flow of Income
Temaer i modul 13 Økonomisk sirkulasjon Nasjonalregnskap Sparing og investering Likevekt i økonomien

36 Økonomisk sirkulasjon
Forbruksutgift = GNE Varer og tjenester = GNP Konsumenter Produsenter Produksjonsfaktorer Lønn og rente = GNI

37 Nasjonalprodukt Bruttonasjonalprodukt - kapitalslit = nettonasjonalprodukt Beregning av BNP Verdi av sluttleveringer Sum av verdiskapningen (value added) i produksjonsprosessene Sum av faktorinntekt for produksjons-faktorene

38 Hvordan måle verdien av produksjonen?

39 Økonomisk likevekt I en enkel økonomi hadde vi at:
Y = C + I Y = C + S C + S = C + I dvs. S = I Realisert sparing er pr. definisjon lik realisert investering, men det er ikke gitt at planlagt sparing er lik planlagt investering

40 Økonomisk sirkulasjon All inntekt konsumeres, GNI = GNP = 100
Hus- holdning Bedrifter GNI = 100 Hva hvis husholdningene velger å spare en del av inntekten (S = 10) ?

41 Økonomisk sirkulasjon 90 konsumeres, 10 spares og investeres Planlagt sparing = planlagt investering
Hus- holdning Bedrifter S=10 I=10 Kapital- marked GNI = 100 Sparing er en lekkasje (leakage, withdrawal) fra økosirken

42 Økonomisk sirkulasjon Planlagt sparing øker til 20 (%) - ulikevekt
Konsum = 80 Hus- holdning Bedrifter S=20 I=10 Kapital- marked GNI = 100 Økonomien er ikke i likevekt - bedriftene får uplanlagt lageroppbygging og må redusere produksjonen

43 Økonomisk sirkulasjon Likevekt gjenopprettes
Konsum = 40 Hus- holdning Bedrifter S=10 I=10 Kapital- marked GNI = 50 Økning i sparing med 10 reduserer BNP med 50 Ny likevekt ved BNP = 50 gir S = I (likevekt)

44 Lekkasjer/injeksjoner
Lekkasjer fra sirkulasjonen sparing skatt og import Injeksjoner til sirkulasjonen investering eksport og off. kjøp av varer og tjenester Likevekt når injeksjoner = lekkasjer S = I

45 Module 14: A Simple Model of Income Determination
Første introduksjon til makroøkonomisk modell Modell er en forenklet beskrivelse av virkeligheten Trekker ut de forhold som vi er mest interessert i

46 Modellbygging i makro Hvilke variabler skal inngå i modellen:
Eksogene variabler: gitt utenfra, modellen tar ikke sikte på å forklare verdien Endogene variabler: verdien blir bestemt i modellen, er avhengige av andre variabler i modellen Etablere årsakssammenheng mellom variablene

47 Keynes, John Maynard, 1st Baron Keynes of Tilton (1883-1946)

48 Keynes modeller for inntekts-bestemmelse
Utgangspunkt for analysen: Masse-ledighet i 1930 årene Etablert teori (klassikere) - økonomien vil korrigere seg selv mot ny likevekt Ny teori - Ikke gitt at økonomien vil korrigere seg selv, lang periode med ledighet er mulig Myndighetene må aktivt påvirke aktivitets-nivået i økonomien med etterspørsels-regulerende tiltak

49 Spesielt viktige poenger i Keynes modellen
Investeringene er konstante Prisnivået er fast Ingen teknologisk vekst Varelagre spiller en spesiell rolle i denne kortsiktige, fastpris modellen

50 Betydning av varelagre
Hvis aggregert etterspørsel etter varer og tjenester > faktisk produksjon (BNP), vil bedriftene produserer mer og lagrene reduseres. Altså, hvis AD > Y, reduseres varelagrene Hvis aggregert etterspørsel etter varer og tjenester < faktisk produksjon (BNP), vil bedriftene produserer mindre og lagrene økes.

51 Enkel multiplikatormodell for lukket økonomi uten offentlig sektor
Enkel økonomi - kun to etterspørsels-komponenter, privat konsum/investering Y = C + I Hvilke årsakssammenhenger gjelder mellom variablene, eller hva bestemmer nivået på: Privat konsum, C ? Private investeringer, I?

52 Privat konsum Keynes framholdt at privat konsum bestemmes av disponibel inntekt Keynes konsumfunksjon C = a + bYd a = inntektsuavhengig konsum b = marginal konsumtilbøyelighet = MPC C/ Yd Yd = disponibel inntekt

53 Konsum og sparing i Storbritannia
Disponibel inntekt Konsumetterspørsel

54 Konsumfunksjon C = ,8Yd

55 Konsumfunksjon - grafisk
Konsum (C) C = ,8Yd Helning = C/ Yd = MPC = 0,8 100 Inntekt (Yd)

56 Investeringsfunksjonen Investeringene er eksogene, I = 60
Investeringer (I) 60 Inntekt (Yd)

57 Likevekt i modellen Hvordan finne likevekt på de endogene variablene, dvs. hvilke verdier som gir at systemet er oppfylt som likhet Hvilke verdier av Yd og C må vi ha for at Y = C + I Grafisk løsning Algebraisk løsning

58 Algebraisk løsning Modellen på strukturform Modellen på redusert form
I = I C = a + bYd Y = C + I Modellen på redusert form

59 Likevekt i modellen

60 Likevekt - grafisk Y=AD C + I C + I C 160 100 450 800 Inntekt (Yd)

61 Multiplikatoren Vi hadde følgende:
C = ,8Yd Y = 800 Hva skjer med Y hvis I øker med 10, dvs.  I = 10?

62 Multiplikatoren C + I +I Y=AD C + I C + I C 170 I 160 100
450 Inntekt (Yd) 800 850

63 Multiplikatoren Legg merke til at en økning i investeringene på 10 førte til en økning i BNP på mer enn 10, totalt 50. De resterende 40 er økning i konsum Denne ”forsterkereffekten” kalles multiplikatoreffekten (ringvirkninger) Størrelsen er spesielt avhengig av den marginale konsumtilbøyelighet

64 Modell – lukket økonomi uten offentlig sektor

65 Module 15: Expanded Model of Income Determination
Innfører offentlig sektor off kjøp av varer/tjenester G off inntekter (skatter) T Innfører transaksjoner med utlandet eksport (X) import (Z) Innfører bedriftssparing Innfører endogene investeringer

66 Investeringsetterspørsel
Avhenger av ”tro på fremtiden” Lønnsomhet avhenger av investeringsutgift økt inntekt pga investeringen finansieringskostnader Økt inntekt - invest. utgift = MEI (marginal efficiency of investment) Finansieringskostnad: R

67 Pengenes tidskostnad Investeringsutgiften betales ”i dag”
Inntektene kommer i fremtiden, og pengemessig verdi reduseres pga: utålmodighetskostnad risiko inflasjon Derfor: Inntekten må diskonteres med en rentesats R

68 Nåverdi (Present Value)
Eksempel Investeringsutgift = Inntekt år 1: 6 000 Inntekt år 2: 6 000 Rente (R) = 5 % (0,05) Hva er PV av inntekten?

69 Marginalavkastning Marginal Efficiency of Investment (MEI)
Rate of return (R) Marginal efficiency of investment R2 R1 I0 I2 I1

70 Endringer i forventninger
Rate of return (R) Marginal efficiency of investment R0 I2 I0 I1

71 Akselerator teorien capital output ratio = 2

72 Akselerator teorien Investeringer avhenger av forventet endring i nasjonalprodukt I =  Y Akselerator - en liten endring i inntekt gir stor endring i indusert investering Avhenger av marginalt forhold kapital/produksjon I tillegg kommer multiplikatoreffekten mellom I og Y

73 Akseleratoreffekt

74 Offentlig sektor Skatt er lekkasje fra økosirk (som sparing)
Offentlig kjøp av varer/tjenester er en injeksjon (som investering) Likevekt når realiserte lekkasjer = realiserte injeksjoner S + T = I + G

75 Sektorbalanser Siden S + T = I + G må vi også ha at S = I + (G – T)
Hvis offentlig budsjettunderskudd, kan det finansieres med sparing i privat sektor Yproduksjon = Cprodusert + I + G Yinntekt = Ckjøpt + I + G Hvis Cprodusert > Ckjøpt vil vi få uønsket lageroppbygging, Invu

76 Keynes modell for lukket økonomi med offentlig sektor
Off kjøp av varer/tjenester: G (alltid eksogent) Skatter (T) Versjon 1: Fastsumskatt T = T Versjon 2: Inntektsskatt T = tY, hvor t er skattesatsen i makro

77 Utvidet multiplikatormodell Versjon 1 (fastsumskatt eller lump sum skatt)

78 Utvidet multiplikatormodell Løsning av modellen

79 Utvidet multiplikatormodell Eksempel
Anta at vi har følgende: C = 0,8Yd I = 60 G = 50 T = 50

80 Utvidet multiplikatormodell Multiplikatorene

81 Haavelmos teorem Hva hvis økte offentlige kjøp av varer og tjenester finansieres med tilsvarende økning i skatter, dvs G= T?

82 Modell – lukket økonomi med offentlig sektor (fastsumskatt)

83 Utvidet multiplikatormodell Versjon 2 (inntektsskatt

84 Utvidet multiplikatormodell Løsning av modellen

85 Utvidet multiplikatormodell Multiplikatorene

86 Modell – lukket økonomi med offentlig sektor (inntektsskatt)

87 Automatiske stabilisatorer Built in stabilisers
Offentlige kjøp av varer og tjenester (G) og skatter (T) T G T G Yb

88 Keynes modell for åpen økonomi med offentlig sektor
Import: Z Eksport: X Likevekt lekkasjer = injeksjoner S + T + Z = I + G + X Antar at importen er endogen, og avhengig av inntekt Antar at eksporten er eksogen

89 Økonomisk sirkulasjon

90 Keynes modell for åpen økonomi med offentlig sektor

91 Modellen på redusert form Multiplikatorene

92 Modell for åpen økonomi - eksempel

93 Module 16: Fiscal Policy Finanspolitikk
Økonomiens produksjonskapasitet er gitt på kort sikt Aggregert etterspørsel vil da forklare det faktiske nivået på nasjonalinntekten Faktisk BNP varierer mye mer enn potensielt BNP

94 BNP for fastlands-Norge 1980-2000 Volumindeks 1980=100

95 Prosentvis forskjell mellom BNP for Fastlands-Norge og produksjonskapasitet 1978 - 2004

96 Kortsiktig likevekt AD` P AS AD Ye Yf Y

97 Stabiliseringspolitikk
Hvis Ye < Yf, fare for konjunkturledighet eller Keynesiansk ledighet Myndighetene kan øke aktivitetsnivået med en ekspansiv finanspolitikk, dvs. sprøyte inn mer etterspørsel i økonomien enn man trekker ut i form av skatter, G > T

98 Stabiliseringspolitikk
Hvis Ye > Yf, fare for overoppheting og akselererende inflasjon Myndighetene kan redusere aktivitetsnivået med en kontraktiv finanspolitikk, dvs. trekke inn mer etterspørsel i økonomien enn man selv sprøyter inn, G < T

99 Deflasjonsgap (for lav etterspørsel)
Y E O Ye YF Y

100 Deflasjonsgap Y E a Deflasjonsgap b O Ye YF Y

101 Deflasjonsgap Y E Injeksjoner Lekkasjer Y a b Deflasjonsgap c d O Ye
YF Y

102 Inflasjonsgap (for høy etterspørsel)

103 Inflasjonsgap Y E O Ye Y

104 Inflasjonsgap Y E e Inflasjonsgap f O YF Ye Y

105 Inflasjonsgap Y E Lekkasjer Injeksjoner Y e f Inflasjonsgap g h O YF

106 Finanspolitikk

107 Finanspolitikk i Norge 1984 - 2000

108 Real and Money GDP

109 Module 17: Money, The Central Bank and Monetary Policy
Penger og pengepolitikk Penger og priser Hvordan påvirker penger realsiden i økonomien? Keynesianere vs. monetarister

110 Pengenes funksjoner Hvilke funksjoner har penger i en moderne økonomi? Penger er: Byttemiddel (medium of exchange) Avregningsenhet (unit of account) Verdioppbevaringsmiddel (store of wealth) Hva er penger? Sedler og mynt Bankinnskudd (kortsiktig og langsiktig)

111 Sammensetningen av pengemengden

112 Endring i pengemengde

113 Bankpenger Norges Bank har enerett på å utstede sedler og mynt
Private banker kan gjennom kreditt skape ”bankpenger” Bankene må holde noe kontanter for å dekke uttak, men må avveie rentetap på kontanter mot bedret likviditet reservekrav = kontanter/innskudd

114 Pengeskapning Forutsetninger en monopolbank
reservekrav (reserve ratio) = 0,1 publikums kontantkvote eller kontanter/innskudd = 0, alle nye penger plasseres som bankinnskudd

115 Eksempel – bankpenger Innskudd fra kunde: 100
Kan ikke være likevekt, alle eiendeler holdes som cash,mens målet er 10 %

116 Eksempel – bankpenger Likevekt
Likevekt når kun 10 av eiendeler er cash, de resterende 90 % er lån

117 Penge - og kredittmultiplikator
Multiplikator = 1/r = 1/0,1 = 10 Forutsatt at: alle banker holder reservekrav r publikums kontantkvote = 0 Mer avansert modell: publikums kontantkvote (q) = kontanter/innskudd Multiplikator = (1 + q)/(q + r)

118 Sentralbanken og pengepolitikk
Sentralbankens oppgaver: bankenes bank ”lender of last resort” utføre pengepolitikken Viktig spørsmål – skal sentralbanken være politisk styrt? Norge: Mellomstilling, skal gi råd EU, politisk uavhengig ECB

119 New Zealand – helt uavhengig
The Reserve Bank of New Zealand Act 1989 requires the Reserve Bank to independently manage monetary policy - the supply of money and credit - to maintain overall price stability. Price stability is defined in a separate agreement with the Government, the Policy Targets Agreement, as inflation of between 0 and 3 per cent annually, as measured by the Consumers Price Index (CPI). The CPI is calculated by Statistics New Zealand. Price stability is achieved through influencing short-term interest rates with the announcement of an Official Cash Rate, which in turn influences saving and borrowing by the public and businesses. Decisions on short-term interest rates influence the exchange rate as well, and therefore the prices of imports and exports.

120 Does it matter at all? It's important that the Reserve Bank does not claim that it can deliver miracles when it cannot. Many factors go into making an economy successful, and monetary policy has no influence on most of them. Raising or lowering interest rates won't make the soil more fertile, the weather better, our workforce better educated or motivated, our transport system more efficient, our commercial law easier to understand, our tax system easier to comply with, and so on. The weather cannot be controlled, and the rest are influenced by decisions made by governments or individuals, and not central banks.

121 Hva er pengepolitikk? Pengepolitikken i Norge utøves av Norges Bank etter retningslinjer fra regjeringen Det viktigste virkemidlet er foliorenten (bankenes innskuddsrente) i Norges Bank Lumsden (p. 17/9)..The most important instrument of control is open market operations, which involve the buying or selling government bonds in the open market” Norges Banks hovedstyre vurderer renten i eget møte hver 6. uke

122 Åpne markedsoperasjoner
kjøpe obligasjoner (øker pengemengden) selge obligasjoner (redusere penge- mengden

123 Norges Bank

124 Mål i pengepolitikken

125 Hva kan pengepolitikken påvirke?
Over tid bestemmer pengepolitikken det gjennomsnittlige nivået på inflasjonen Produksjonen bestemmes av tilgangen på kapital, arbeidskraft og teknologi Sysselsettingen påvirkes av lønns-dannelsen

126 Styringsrenter og lønnskostnads-vekst

127 Sammenhengene i penge-politikken

128 Module 18: The Quantity Theory and the Keynesian Theory of Money
Teoretisk kontrovers om hvordan penger påvirker realsiden i økonomien: Hvorfor etterspørres penger? Hvordan påvirker penger realøkonomien monetarister (påvirke AD direkte) keyensianere (påvirke AD indirekte via renten)

129 Milton Friedman http://www-hoover.stanford.edu/bios/friedman.html

130 Kvantitetsteorien Omsetningsligningen (som pr. definisjon er riktig)
MV = PY M = pengemengde V = pengemengdens omløpshastighet P = prisnivå Y = nasjonalprodukt

131 Penger og priser Siden MV = PY, må vi ha at
P = MV/Y Y er gitt lik Yf (fleksible priser), V er konstant. Det må da følge at Endring i M = endring i P ”Inflation is anywhere and everywhere a monetary phenomenon”

132 Trykking av penger - det klassiske tilfellet
AD2 AD1 AS Prisniuvå P2 P1 O Y1

133 Pengemengde og inflasjon i Norge 1900-2000

134 Keynesiansk penge-etterspørsel
Hvorfor etterspørres penger: Transaksjonsformål Sikkerhetsmotiv Spekulasjonsmotiv Pengeetterspørsel avhenger spesielt av: inntektsnivå (+) rentenivå (-)

135 Likviditetspreferanse

136 Module 19: Integration of the Real and Monetary Sectors of the Economy
Den utvidede multiplikatormodellen for en åpen økonomi i modul 15 (16) , bringes sammen med pengesiden i økonomien (modul 16 – 18) for å utlede ISLM-modellen Vi kan nå studere effekten av både finans- og pengepolitikk på økonomien, samt hvordan penge og realsiden påvirker hverandre. Koblingen mellom sektorene skjer via renten, som påvirker både konsum og investering

137 ISLM-modellen http://cepa.newschool.edu/het/essays/keynes/hickshansen.htm
Bygger på Keynesianske prinsipper for etterspørselsregulering i økonomien Modellen presentert i en klassisk artikkel John Hicks – ”Mr. Keynes and the Classics” Keynes skal ha sagt ”I have nothing to add” etter å ha lest artikkelen

138 Sir John Hicks (1904 – 1989)

139 ISLM-modellen, forts Likevekt i vare eller realsiden i økonomien innebærer at investering = sparing (I = S), derfor IS Likevekt i pengesiden i økonomien innebærer at pengeetterspørsel (Liquidity eller L i Keynes terminologi) tilsvarer tilbud av penger, M, derfor LM Modellen kan også utvides til å omfatte valutamarkedet, kalles da ISLMBP-modellen eller Mundell-Fleming modellen

140 Utledning av IS-kurven

141 IS-kurven, fortsettelse
IS kurven viser alle kombinasjoner av rente og nasjonalprodukt som gir likevekt i varemarkedet. Helningen på IS kurven er negativ Jo mindre multiplikatoren er, og jo lavere investeringenes rentefølsomhet er, jo brattere er IS kurven Jo større multiplikatoren er og jo større investeringenes rentefølsomhet er, jo slakere er IS kurven

142 Skift i IS-kurven Skift oppover i IS kurven får vi ved økning i autonom etterspørsel, for eksempel at G eller X øker, eller at T reduseres Skift nedover i IS kurven får vi ved reduksjon i autonom etterspørsel, for eksempel at G eller X reduseres, eller at T økes

143 Skift i IS-kurven IS` R IS Økt etterspørsel IS` Redusert etterspørsel
Y

144 Pengemarkedet Husk at pengeetterspørselen kan inndeles i transaksjon, sikkerhet og spekulasjon Transaksjon og sikkerhetsetterspørsel avhenger av inntekt (Y) Spekulasjonsetterspørsel avhenger av rente (r)

145 Utledning av LM-kurven

146 LM-kurven, fortsettelse
LM kurven viser alle kombinasjoner av rente og nasjonalprodukt som gir likevekt i pengemarkedet Helningen på LM kurven er positiv Jo sterkere pengeetterspørselen reagerer på økte inntekter, og jo svakere den reagerer på renteforhøyelse, jo brattere er LM kurven Jo svakere pengeetterspørselen reagerer på økte inntekter, og jo sterkere den reagerer på renteforhøyelse, jo slakere er LM kurven

147 Skift i LM-kurven LM` LM R LM` Redusert pengetilbud Økt pengetilbud Y

148 Makroøkonomisk likevekt
Makroøkonomisk likevekt har vi når vi har likevekt i varemarkedet og pengemarkedet samtidig, dvs. der IS-kurven og LM-kurven skjærer hverandre.

149 Simultan likevekt R LM IS Y

150 Finanspolitikk Med finanspolitikk forstår vi endringer av statens inntekter eller utgifter. I vår modell vil det si endringer i G eller T (t). Med ekspansiv finanspolitikk mener vi økning i statens utgifter eller reduksjon i skattebeløp. Ekspansiv finanspolitikk skifter IS-kurven oppover Med kontraktiv finanspolitikk mener vi reduksjon i statens utgifter eller økte skatter. Kontraktiv finanspolitikk skifter IS-kurven nedover

151 Ekspansiv finanspolitikk
R LM IS` IS Y

152 Ekspansiv finanspolitikk Crowding out
LM IS` IS Y

153 LM kurvens helning og virkning av finanspolitikk
Jo brattere LM kurven er (cet. par), jo mindre effektiv er finanspolitikken Jo slakere LM kurven er (cet. par), jo mer effektiv er finanspolitikken

154 Virkning av ekspansiv finanspolitikk
Ekspansiv finanspolitikk fører til økt aktivitetsnivå og høyere rentenivå. Samtidig forverres handelsbalansen, mens sysselsettingen bedres. Ved økte offentlige utgifter er det disse utgiftene som fortrenger private investeringer, mens det ved skattelette er det private konsum som fortrenger private investeringer

155 Pengepolitikk Med pengepolitikk forstår vi statens endringer i pengemengden Med ekspansiv pengepolitikk forstår vi økning i pengemengden. Ekspansiv pengepolitikk skifter LM-kurven nedover. Med kontraktiv pengepolitikk forstår vi reduksjon i pengemengden. Kontraktiv pengepolitikk skifter LM-kurven oppover

156 Økning i pengetilbudet – den tradisjonelle Keynesianske transmissjonsmekanismen
MS r1 r1 I1 Rentesats Rentesats L O O Penger Investering

157 Økning i pengetilbudet – den tradisjonelle Keynesianske transmissjonsmekanismen
MS MS' r1 r1 Rentesats Rentesats r2 I2 L I O I1 O Money Investment (a) Trinn 1: MS­ ® r ¯ (b) Trinn 2: r ¯ ® I ­

158 Ekspansiv pengepolitikk
R LM LM` IS Y

159 Virkning av ekspansiv pengepolitikk
Ekspansiv pengepolitikk, det vil si økning i pengemengden, fører til redusert rentenivå og økt nasjonalprodukt og derved til økt sysselsetting. Samtidig forverres handelsbalansen. Pengepolitikkens effektivitet avhenger av hvor følsomme investeringene er for endringer i renten

160 Likviditetsfellen Liquidity trap
IS` IS LM Y

161 Det klassiske tilfellet
R IS` IS LM Y

162 Module 20: Inflation and Unemployment
Er det behov for å avveie mål om stabile priser og arbeidsledighet? Hva er årsakene til at inflasjon oppstår? Hvilke skadevirkninger har inflasjonen på økonomien?

163 Phillips kurven http://www. rbnz. govt
Inflasjon Ledighet

164 Phillipskurven Phillipskurven brøt sammen på tallet, hvor flere land opplevde samtidig prisstigning og arbeidsledighet (stagflasjon) Phillipskurven utviklet i en tid hvor økonomiene var mer lukket, økt inflasjon reduserer konkurranseevne og kan gi ledighet Land som har lykkes med å kontrollere inflasjonen, har også lykkes best på arbeidsmarkedet

165 Årsaker til inflasjon Pengemengdens rolle: MV=PY
Etterspørsels- og kostnadsinflasjon Etterspørselsinflasjon har vi når den samlede etterspørselen etter varer og tjenester er større enn tilbudet Kostnadsinflasjon skyldes at produsentene øker prisene for å dekke økning i produksjonskostnadene

166 Cost-push inflation AS1 Prisnivå P1 AD O Y1 Nasjonalprodukt

167 Cost-push inflation AS2 AS1 Prisnivå P1 AD O Y Nasjonalprodukt

168 Cost-push inflation AS2 AS1 Prisnivå P2 Y2 P1 AD O Y1 Nasjonalprodukt

169 Kostnadsinflasjon Årsaker kan være: Kan redusere kostnadsinflasjon
Fagforeninger og lønnsdannelse Sentraliserte forhandlinger Høy lønnsandel i totale kostnader Importert inflasjon Kan redusere kostnadsinflasjon Mer fleksible arbeidsmarkeder Ikke drive ekspansiv pengepolitikk samtidig

170 Forventninger er viktig
Statiske forventninger Inflasjon neste år blir som i år Adaptive forventninger Forventninger revideres gradvis hvis tidligere anslag var feil Rasjonelle forventninger Aktørene har tilgang til all informasjon som tolkes korrekt

171 Demand-pull inflation
AS Prisnivå P1 AD1 O Q1 Nasjonalprodukt

172 Demand-pull inflation
AS Prisnivå P1 AD2 AD1 O Q1 Nasjonalprodukt

173 Demand-pull inflation
AS Prisnivå P2 Y2 P1 AD2 AD1 O Y1 Nasjonalprodukt

174 Lønns- og pris spiral AS1 Prisnivå P1 AD1 O Nasjonalprodukt

175 Lønns- og pris spiral AS2 AS1 Prisnivå P2 P1 AD2 AD1 O Nasjonalprodukt

176 Lønns- og pris spiral AS3 AS2 AS1 AD3 AD2 AD1 P3 Prisnivå P2 P1 O
Nasjonalprodukt

177 Penger og priser Læreboka hevder:
Det har aldri eksistert en inflasjonsperiode uten at det samtidig har vært økning i pengemengden En økning i pengemengden har alltid ført til økte priser Høy inflasjon kan ikke vare ved med mindre det er økning i pengemengden

178 Reserve Bank of NZ When average prices throughout the economy go up, that's inflation. The fundamental cause of ongoing inflation is too much money chasing too few goods. Inflation usually happens when the economy is so buoyant that shortages of labour and materials become widespread, and prices in general rise. Then money starts losing its value. Typically, an inflation-linked economic boom is followed by a bust.

179 Pengemengde og inflasjon i Norge 1900-2000

180 Inflasjonens virkninger http://www.rbnz.govt.nz/monpol/about/0107088.html
Vrir formue fra den som sparer til den som låner Skaper usikkerhet, som kan bremse investeringer Selvforsterkende tendens Påvirker konkurranse evne

181 Konsumpriser og bruttonasjonalprodukt Årlig vekst i prosent
Konsumpriser og bruttonasjonalprodukt Årlig vekst i prosent. 3-års glidende gjennomsnitt

182 Velferdsindeks Veie sammen ulike økonomiske faktorer til et mål på ”velferd”

183 Velferdsindeks

184 Laffer kurven Total skatteinntekt 100 Skattesats (%)

185 Laffer kurven R max. t1 Total skatteinntekt 100 Skattesats (%)

186 Arbeidsledighet

187 Arbeidsledighet i USA

188 Hvorfor er ledigheten så ulik mellom land?
Teorigrunnlag: Varighet på arbeidsledighetstrygd Trygdenivå i forhold til lønn Arbeidsmarkedstiltak Fagforening Sentrale oppgjør – fagforening Sentrale oppgjør - arbeidsgiver

189 Ledighet, forts. De fleste EU land har ikke tidsbegrenset trygdeperiode USA/Norge/Japan/Sveits: ca 1 år Trygd/Lønn: Vanlig 50/60 % Norge: 65 % (50 år gml mann) Arbeidsmarkedstiltak: Svært ulike nivå. Sverige høyt, Tyskland høyest i EU

190 Ledighet, forts Fagforeninger - økte opp til 1980, har siden falt.
Er fagforeningene sentralisert? Norden/Østerrike: sentralisert EU: For hver næring

191 Empiriske resultater Layard, Nickell and Jackman: Ledighet (%) = (varighet trygdeperiode) (trygd/lønn) % (arbeidsmarkedstiltak) (samordnede oppgjør) (koordinering fagforening) (koordinering arbeidsgiver) (endring i inflasjon) R2 = 0.91