Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
1
Dosent Ivar Bredesen, Oslo Markedshøyskole
Economics - MBA Dosent Ivar Bredesen, Oslo Markedshøyskole
2
Module 11: Macroeconomics Overview
Hovedfokus: Aggregert tilbud Aggregert etterspørsel Makroøkonomisk fokus og mål: Høy økonomisk vekst Lav arbeidsledighet Lav inflasjon Betalingsbalanse stabil over tid
3
Økonomisk vekst Faktisk (aktuell) vekst: Potensiell vekst
% vis økning i samlet produksjon (nasjonalproduktet) Potensiell vekst hvor raskt nasjonalproduktet kan vokse, avhenger spesielt av: økning i ressurser (arbeid, kapital) økt effektivitet i bruken av ressursene
4
BNP for fastlands-Norge 1980-2000 Volumindeks 1980=100
5
Prosentvis forskjell mellom BNP for Fastlands-Norge og produksjonskapasitet 1978 - 2004
6
En enkel økonomi økonomisk sirkulasjon
Forbruksutgift = GNE Varer og tjenester = GNP Konsumenter Produsenter Produksjonsfaktorer Lønn og rente = GNI
7
Økonomisk sirkulasjon Forenklet modell
Bruk av varer og tjenester (produksjon) Privat forbruk (konsum) (C) Private realinvesteringer (I) GNP = C + I Bruk av inntekt Sparing (S) GNI = C + S
8
En viktig sammenheng Siden GNP = GNI må vi ha at: GNP = C + I
GNI = C + S C + I = C + S dvs. S = I Realisert sparing er lik realisert investering i en lukket økonomi, men ikke nødvendig-vis slik at planlagt sparing og planlagt investering er identiske)
9
Sparing i % av BNP (1998)
10
Etterspørsel etter nasjonal-produkt
Det er vanlig å dele økonomien inn i 4 sektorer, som alle etterspør nasjonal-produktet Konsumenter (konsum = C) Bedrifter (Investering = I) Myndighetene (”Government” = G) Utlandet (Eksport = X)
11
Aggregert etterspørsel
Samlet etterspørsel fra bedrifter, husholdninger, offentlig sektor og utlandet etter varer/tjenester produsert i landet Y= AD = C + I + G + X - Z Y = bruttonasjonalprodukt C = privat konsumetterspørsel I = private realinvesteringer G = off. kjøp av varer og tjenester X = eksport Z = import
12
Stabiliseringspolitikk
Tar sikte på på utjevne konjunktur-svingningene i økonomien Instrumenter: Finanspolitikken endringer i offentlige inntekter (skatter) og utgifter Pengepolitikk endring i rentenivå i praksis bundet av valutapolitikken
13
AD og nasjonalprodukt
14
Inflasjonsgap/deflasjonsgap
15
Module 12: Potential Output
Tilbudssiden i økonomien Avhenger av tilgang på ressurser og hvor effektiv de utnyttes Arbeidskraft/kapital/produktivitet Vekstregnskap:
16
Vekstregnskap Kilde: Angus Maddison: Dynamic Forces in Capitalist Development: A Long Run Comparative View (OUP, 1991).
17
Produksjonsmulighetskurven
Units of food Units of clothing (millions) (millions) 8m 7m m 6m m 5m m 4m m 3m m 2m m 1m m m Units of food (millions) Units of clothing (millions)
18
Økende alternativkostnader
x 1 y 1 Units of food (millions) Units of clothing (millions)
19
Økende alternativkostnader
x 1 y 1 2 Units of food (millions) z 1 Units of clothing (millions)
20
Bedre ressursutnyttelse
x Produksjon innenfor kurven y Food v O Clothing
21
Vekst i mulig (potensiell) produksjon
Mat Nå O Klær
22
Vekst i mulig (potensiell) produksjon
5 års tid Mat Nå O Klær
23
Arbeidsledighet Ulikevekt i arbeidsmarked: Likevekt i arbeidsmarked:
for lav etterspørsel klassisk ledighet (for høy lønn) Likevekt i arbeidsmarked: Naturlig ledighet - friksjonsledighet - strukturledighet - sesongledighet NAIRU Non-Accelerating-Inflation-Rate of Unemployment
24
Okuns lov Q = BNP ved full sysselsetting
Y = faktisk (aktuelt) BNP Output gap = (Q - Y)/Q • 100 U = arbeidsledighet, Okuns lov sier at
25
Arbeidsledighet
26
Produksjon-sysselsetting
27
Phillips kurven Lønnsvekst (%) Arbeidsledighet (%)
28
The breakdown of the Phillips curve?
Inflation (%) The breakdown of the Phillips curve? 65 62 66 61 64 67 63 60 Unemployment (%)
29
Original Phillips curve
Inflation (%) The breakdown of the Phillips curve? Original Phillips curve 65 62 66 61 64 67 63 60 Unemployment (%)
30
The breakdown of the Phillips curve?
Inflation (%) The breakdown of the Phillips curve? 74 71 73 72 70 69 65 62 68 66 61 64 67 63 60 Unemployment (%)
31
The breakdown of the Phillips curve?
Inflation (%) The breakdown of the Phillips curve? 75 76 74 77 79 71 73 78 72 70 69 65 62 68 66 61 64 67 63 60 Unemployment (%)
32
The breakdown of the Phillips curve?
Inflation (%) The breakdown of the Phillips curve? 75 80 76 74 77 79 81 71 73 82 78 72 70 85 69 84 65 62 68 83 66 61 64 67 63 60 Unemployment (%)
33
The breakdown of the Phillips curve?
Inflation (%) The breakdown of the Phillips curve? 75 80 76 74 77 79 81 90 71 73 82 78 89 72 70 91 85 69 84 65 88 62 68 83 87 66 95 92 86 61 64 67 94 63 93 60 Unemployment (%)
34
The breakdown of the Phillips curve?
Inflation (%) The breakdown of the Phillips curve? 75 80 76 74 77 79 81 90 71 73 82 78 89 72 70 91 85 69 84 65 88 68 83 62 98 87 66 00 97 95 92 86 61 64 67 94 01 96 63 99 93 02 60 Unemployment (%)
35
Module 13: The Circular Flow of Income
Temaer i modul 13 Økonomisk sirkulasjon Nasjonalregnskap Sparing og investering Likevekt i økonomien
36
Økonomisk sirkulasjon
Forbruksutgift = GNE Varer og tjenester = GNP Konsumenter Produsenter Produksjonsfaktorer Lønn og rente = GNI
37
Nasjonalprodukt Bruttonasjonalprodukt - kapitalslit = nettonasjonalprodukt Beregning av BNP Verdi av sluttleveringer Sum av verdiskapningen (value added) i produksjonsprosessene Sum av faktorinntekt for produksjons-faktorene
38
Hvordan måle verdien av produksjonen?
39
Økonomisk likevekt I en enkel økonomi hadde vi at:
Y = C + I Y = C + S C + S = C + I dvs. S = I Realisert sparing er pr. definisjon lik realisert investering, men det er ikke gitt at planlagt sparing er lik planlagt investering
40
Økonomisk sirkulasjon All inntekt konsumeres, GNI = GNP = 100
Hus- holdning Bedrifter GNI = 100 Hva hvis husholdningene velger å spare en del av inntekten (S = 10) ?
41
Økonomisk sirkulasjon 90 konsumeres, 10 spares og investeres Planlagt sparing = planlagt investering
Hus- holdning Bedrifter S=10 I=10 Kapital- marked GNI = 100 Sparing er en lekkasje (leakage, withdrawal) fra økosirken
42
Økonomisk sirkulasjon Planlagt sparing øker til 20 (%) - ulikevekt
Konsum = 80 Hus- holdning Bedrifter S=20 I=10 Kapital- marked GNI = 100 Økonomien er ikke i likevekt - bedriftene får uplanlagt lageroppbygging og må redusere produksjonen
43
Økonomisk sirkulasjon Likevekt gjenopprettes
Konsum = 40 Hus- holdning Bedrifter S=10 I=10 Kapital- marked GNI = 50 Økning i sparing med 10 reduserer BNP med 50 Ny likevekt ved BNP = 50 gir S = I (likevekt)
44
Lekkasjer/injeksjoner
Lekkasjer fra sirkulasjonen sparing skatt og import Injeksjoner til sirkulasjonen investering eksport og off. kjøp av varer og tjenester Likevekt når injeksjoner = lekkasjer S = I
45
Module 14: A Simple Model of Income Determination
Første introduksjon til makroøkonomisk modell Modell er en forenklet beskrivelse av virkeligheten Trekker ut de forhold som vi er mest interessert i
46
Modellbygging i makro Hvilke variabler skal inngå i modellen:
Eksogene variabler: gitt utenfra, modellen tar ikke sikte på å forklare verdien Endogene variabler: verdien blir bestemt i modellen, er avhengige av andre variabler i modellen Etablere årsakssammenheng mellom variablene
47
Keynes, John Maynard, 1st Baron Keynes of Tilton (1883-1946)
48
Keynes modeller for inntekts-bestemmelse
Utgangspunkt for analysen: Masse-ledighet i 1930 årene Etablert teori (klassikere) - økonomien vil korrigere seg selv mot ny likevekt Ny teori - Ikke gitt at økonomien vil korrigere seg selv, lang periode med ledighet er mulig Myndighetene må aktivt påvirke aktivitets-nivået i økonomien med etterspørsels-regulerende tiltak
49
Spesielt viktige poenger i Keynes modellen
Investeringene er konstante Prisnivået er fast Ingen teknologisk vekst Varelagre spiller en spesiell rolle i denne kortsiktige, fastpris modellen
50
Betydning av varelagre
Hvis aggregert etterspørsel etter varer og tjenester > faktisk produksjon (BNP), vil bedriftene produserer mer og lagrene reduseres. Altså, hvis AD > Y, reduseres varelagrene Hvis aggregert etterspørsel etter varer og tjenester < faktisk produksjon (BNP), vil bedriftene produserer mindre og lagrene økes.
51
Enkel multiplikatormodell for lukket økonomi uten offentlig sektor
Enkel økonomi - kun to etterspørsels-komponenter, privat konsum/investering Y = C + I Hvilke årsakssammenhenger gjelder mellom variablene, eller hva bestemmer nivået på: Privat konsum, C ? Private investeringer, I?
52
Privat konsum Keynes framholdt at privat konsum bestemmes av disponibel inntekt Keynes konsumfunksjon C = a + bYd a = inntektsuavhengig konsum b = marginal konsumtilbøyelighet = MPC C/ Yd Yd = disponibel inntekt
53
Konsum og sparing i Storbritannia
Disponibel inntekt Konsumetterspørsel
54
Konsumfunksjon C = ,8Yd
55
Konsumfunksjon - grafisk
Konsum (C) C = ,8Yd Helning = C/ Yd = MPC = 0,8 100 Inntekt (Yd)
56
Investeringsfunksjonen Investeringene er eksogene, I = 60
Investeringer (I) 60 Inntekt (Yd)
57
Likevekt i modellen Hvordan finne likevekt på de endogene variablene, dvs. hvilke verdier som gir at systemet er oppfylt som likhet Hvilke verdier av Yd og C må vi ha for at Y = C + I Grafisk løsning Algebraisk løsning
58
Algebraisk løsning Modellen på strukturform Modellen på redusert form
I = I C = a + bYd Y = C + I Modellen på redusert form
59
Likevekt i modellen
60
Likevekt - grafisk Y=AD C + I C + I C 160 100 450 800 Inntekt (Yd)
61
Multiplikatoren Vi hadde følgende:
C = ,8Yd Y = 800 Hva skjer med Y hvis I øker med 10, dvs. I = 10?
62
Multiplikatoren C + I +I Y=AD C + I C + I C 170 I 160 100
450 Inntekt (Yd) 800 850
63
Multiplikatoren Legg merke til at en økning i investeringene på 10 førte til en økning i BNP på mer enn 10, totalt 50. De resterende 40 er økning i konsum Denne ”forsterkereffekten” kalles multiplikatoreffekten (ringvirkninger) Størrelsen er spesielt avhengig av den marginale konsumtilbøyelighet
64
Modell – lukket økonomi uten offentlig sektor
65
Module 15: Expanded Model of Income Determination
Innfører offentlig sektor off kjøp av varer/tjenester G off inntekter (skatter) T Innfører transaksjoner med utlandet eksport (X) import (Z) Innfører bedriftssparing Innfører endogene investeringer
66
Investeringsetterspørsel
Avhenger av ”tro på fremtiden” Lønnsomhet avhenger av investeringsutgift økt inntekt pga investeringen finansieringskostnader Økt inntekt - invest. utgift = MEI (marginal efficiency of investment) Finansieringskostnad: R
67
Pengenes tidskostnad Investeringsutgiften betales ”i dag”
Inntektene kommer i fremtiden, og pengemessig verdi reduseres pga: utålmodighetskostnad risiko inflasjon Derfor: Inntekten må diskonteres med en rentesats R
68
Nåverdi (Present Value)
Eksempel Investeringsutgift = Inntekt år 1: 6 000 Inntekt år 2: 6 000 Rente (R) = 5 % (0,05) Hva er PV av inntekten?
69
Marginalavkastning Marginal Efficiency of Investment (MEI)
Rate of return (R) Marginal efficiency of investment R2 R1 I0 I2 I1
70
Endringer i forventninger
Rate of return (R) Marginal efficiency of investment R0 I2 I0 I1
71
Akselerator teorien capital output ratio = 2
72
Akselerator teorien Investeringer avhenger av forventet endring i nasjonalprodukt I = Y Akselerator - en liten endring i inntekt gir stor endring i indusert investering Avhenger av marginalt forhold kapital/produksjon I tillegg kommer multiplikatoreffekten mellom I og Y
73
Akseleratoreffekt
74
Offentlig sektor Skatt er lekkasje fra økosirk (som sparing)
Offentlig kjøp av varer/tjenester er en injeksjon (som investering) Likevekt når realiserte lekkasjer = realiserte injeksjoner S + T = I + G
75
Sektorbalanser Siden S + T = I + G må vi også ha at S = I + (G – T)
Hvis offentlig budsjettunderskudd, kan det finansieres med sparing i privat sektor Yproduksjon = Cprodusert + I + G Yinntekt = Ckjøpt + I + G Hvis Cprodusert > Ckjøpt vil vi få uønsket lageroppbygging, Invu
76
Keynes modell for lukket økonomi med offentlig sektor
Off kjøp av varer/tjenester: G (alltid eksogent) Skatter (T) Versjon 1: Fastsumskatt T = T Versjon 2: Inntektsskatt T = tY, hvor t er skattesatsen i makro
77
Utvidet multiplikatormodell Versjon 1 (fastsumskatt eller lump sum skatt)
78
Utvidet multiplikatormodell Løsning av modellen
79
Utvidet multiplikatormodell Eksempel
Anta at vi har følgende: C = 0,8Yd I = 60 G = 50 T = 50
80
Utvidet multiplikatormodell Multiplikatorene
81
Haavelmos teorem Hva hvis økte offentlige kjøp av varer og tjenester finansieres med tilsvarende økning i skatter, dvs G= T?
82
Modell – lukket økonomi med offentlig sektor (fastsumskatt)
83
Utvidet multiplikatormodell Versjon 2 (inntektsskatt
84
Utvidet multiplikatormodell Løsning av modellen
85
Utvidet multiplikatormodell Multiplikatorene
86
Modell – lukket økonomi med offentlig sektor (inntektsskatt)
87
Automatiske stabilisatorer Built in stabilisers
Offentlige kjøp av varer og tjenester (G) og skatter (T) T G T G Yb
88
Keynes modell for åpen økonomi med offentlig sektor
Import: Z Eksport: X Likevekt lekkasjer = injeksjoner S + T + Z = I + G + X Antar at importen er endogen, og avhengig av inntekt Antar at eksporten er eksogen
89
Økonomisk sirkulasjon
90
Keynes modell for åpen økonomi med offentlig sektor
91
Modellen på redusert form Multiplikatorene
92
Modell for åpen økonomi - eksempel
93
Module 16: Fiscal Policy Finanspolitikk
Økonomiens produksjonskapasitet er gitt på kort sikt Aggregert etterspørsel vil da forklare det faktiske nivået på nasjonalinntekten Faktisk BNP varierer mye mer enn potensielt BNP
94
BNP for fastlands-Norge 1980-2000 Volumindeks 1980=100
95
Prosentvis forskjell mellom BNP for Fastlands-Norge og produksjonskapasitet 1978 - 2004
96
Kortsiktig likevekt AD` P AS AD Ye Yf Y
97
Stabiliseringspolitikk
Hvis Ye < Yf, fare for konjunkturledighet eller Keynesiansk ledighet Myndighetene kan øke aktivitetsnivået med en ekspansiv finanspolitikk, dvs. sprøyte inn mer etterspørsel i økonomien enn man trekker ut i form av skatter, G > T
98
Stabiliseringspolitikk
Hvis Ye > Yf, fare for overoppheting og akselererende inflasjon Myndighetene kan redusere aktivitetsnivået med en kontraktiv finanspolitikk, dvs. trekke inn mer etterspørsel i økonomien enn man selv sprøyter inn, G < T
99
Deflasjonsgap (for lav etterspørsel)
Y E O Ye YF Y
100
Deflasjonsgap Y E a Deflasjonsgap b O Ye YF Y
101
Deflasjonsgap Y E Injeksjoner Lekkasjer Y a b Deflasjonsgap c d O Ye
YF Y
102
Inflasjonsgap (for høy etterspørsel)
103
Inflasjonsgap Y E O Ye Y
104
Inflasjonsgap Y E e Inflasjonsgap f O YF Ye Y
105
Inflasjonsgap Y E Lekkasjer Injeksjoner Y e f Inflasjonsgap g h O YF
106
Finanspolitikk
107
Finanspolitikk i Norge 1984 - 2000
108
Real and Money GDP
109
Module 17: Money, The Central Bank and Monetary Policy
Penger og pengepolitikk Penger og priser Hvordan påvirker penger realsiden i økonomien? Keynesianere vs. monetarister
110
Pengenes funksjoner Hvilke funksjoner har penger i en moderne økonomi? Penger er: Byttemiddel (medium of exchange) Avregningsenhet (unit of account) Verdioppbevaringsmiddel (store of wealth) Hva er penger? Sedler og mynt Bankinnskudd (kortsiktig og langsiktig)
111
Sammensetningen av pengemengden
112
Endring i pengemengde
113
Bankpenger Norges Bank har enerett på å utstede sedler og mynt
Private banker kan gjennom kreditt skape ”bankpenger” Bankene må holde noe kontanter for å dekke uttak, men må avveie rentetap på kontanter mot bedret likviditet reservekrav = kontanter/innskudd
114
Pengeskapning Forutsetninger en monopolbank
reservekrav (reserve ratio) = 0,1 publikums kontantkvote eller kontanter/innskudd = 0, alle nye penger plasseres som bankinnskudd
115
Eksempel – bankpenger Innskudd fra kunde: 100
Kan ikke være likevekt, alle eiendeler holdes som cash,mens målet er 10 %
116
Eksempel – bankpenger Likevekt
Likevekt når kun 10 av eiendeler er cash, de resterende 90 % er lån
117
Penge - og kredittmultiplikator
Multiplikator = 1/r = 1/0,1 = 10 Forutsatt at: alle banker holder reservekrav r publikums kontantkvote = 0 Mer avansert modell: publikums kontantkvote (q) = kontanter/innskudd Multiplikator = (1 + q)/(q + r)
118
Sentralbanken og pengepolitikk
Sentralbankens oppgaver: bankenes bank ”lender of last resort” utføre pengepolitikken Viktig spørsmål – skal sentralbanken være politisk styrt? Norge: Mellomstilling, skal gi råd EU, politisk uavhengig ECB
119
New Zealand – helt uavhengig
The Reserve Bank of New Zealand Act 1989 requires the Reserve Bank to independently manage monetary policy - the supply of money and credit - to maintain overall price stability. Price stability is defined in a separate agreement with the Government, the Policy Targets Agreement, as inflation of between 0 and 3 per cent annually, as measured by the Consumers Price Index (CPI). The CPI is calculated by Statistics New Zealand. Price stability is achieved through influencing short-term interest rates with the announcement of an Official Cash Rate, which in turn influences saving and borrowing by the public and businesses. Decisions on short-term interest rates influence the exchange rate as well, and therefore the prices of imports and exports.
120
Does it matter at all? It's important that the Reserve Bank does not claim that it can deliver miracles when it cannot. Many factors go into making an economy successful, and monetary policy has no influence on most of them. Raising or lowering interest rates won't make the soil more fertile, the weather better, our workforce better educated or motivated, our transport system more efficient, our commercial law easier to understand, our tax system easier to comply with, and so on. The weather cannot be controlled, and the rest are influenced by decisions made by governments or individuals, and not central banks.
121
Hva er pengepolitikk? Pengepolitikken i Norge utøves av Norges Bank etter retningslinjer fra regjeringen Det viktigste virkemidlet er foliorenten (bankenes innskuddsrente) i Norges Bank Lumsden (p. 17/9)..The most important instrument of control is open market operations, which involve the buying or selling government bonds in the open market” Norges Banks hovedstyre vurderer renten i eget møte hver 6. uke
122
Åpne markedsoperasjoner
kjøpe obligasjoner (øker pengemengden) selge obligasjoner (redusere penge- mengden
123
Norges Bank
124
Mål i pengepolitikken
125
Hva kan pengepolitikken påvirke?
Over tid bestemmer pengepolitikken det gjennomsnittlige nivået på inflasjonen Produksjonen bestemmes av tilgangen på kapital, arbeidskraft og teknologi Sysselsettingen påvirkes av lønns-dannelsen
126
Styringsrenter og lønnskostnads-vekst
127
Sammenhengene i penge-politikken
128
Module 18: The Quantity Theory and the Keynesian Theory of Money
Teoretisk kontrovers om hvordan penger påvirker realsiden i økonomien: Hvorfor etterspørres penger? Hvordan påvirker penger realøkonomien monetarister (påvirke AD direkte) keyensianere (påvirke AD indirekte via renten)
129
Milton Friedman http://www-hoover.stanford.edu/bios/friedman.html
130
Kvantitetsteorien Omsetningsligningen (som pr. definisjon er riktig)
MV = PY M = pengemengde V = pengemengdens omløpshastighet P = prisnivå Y = nasjonalprodukt
131
Penger og priser Siden MV = PY, må vi ha at
P = MV/Y Y er gitt lik Yf (fleksible priser), V er konstant. Det må da følge at Endring i M = endring i P ”Inflation is anywhere and everywhere a monetary phenomenon”
132
Trykking av penger - det klassiske tilfellet
AD2 AD1 AS Prisniuvå P2 P1 O Y1
133
Pengemengde og inflasjon i Norge 1900-2000
134
Keynesiansk penge-etterspørsel
Hvorfor etterspørres penger: Transaksjonsformål Sikkerhetsmotiv Spekulasjonsmotiv Pengeetterspørsel avhenger spesielt av: inntektsnivå (+) rentenivå (-)
135
Likviditetspreferanse
136
Module 19: Integration of the Real and Monetary Sectors of the Economy
Den utvidede multiplikatormodellen for en åpen økonomi i modul 15 (16) , bringes sammen med pengesiden i økonomien (modul 16 – 18) for å utlede ISLM-modellen Vi kan nå studere effekten av både finans- og pengepolitikk på økonomien, samt hvordan penge og realsiden påvirker hverandre. Koblingen mellom sektorene skjer via renten, som påvirker både konsum og investering
137
ISLM-modellen http://cepa.newschool.edu/het/essays/keynes/hickshansen.htm
Bygger på Keynesianske prinsipper for etterspørselsregulering i økonomien Modellen presentert i en klassisk artikkel John Hicks – ”Mr. Keynes and the Classics” Keynes skal ha sagt ”I have nothing to add” etter å ha lest artikkelen
138
Sir John Hicks (1904 – 1989)
139
ISLM-modellen, forts Likevekt i vare eller realsiden i økonomien innebærer at investering = sparing (I = S), derfor IS Likevekt i pengesiden i økonomien innebærer at pengeetterspørsel (Liquidity eller L i Keynes terminologi) tilsvarer tilbud av penger, M, derfor LM Modellen kan også utvides til å omfatte valutamarkedet, kalles da ISLMBP-modellen eller Mundell-Fleming modellen
140
Utledning av IS-kurven
141
IS-kurven, fortsettelse
IS kurven viser alle kombinasjoner av rente og nasjonalprodukt som gir likevekt i varemarkedet. Helningen på IS kurven er negativ Jo mindre multiplikatoren er, og jo lavere investeringenes rentefølsomhet er, jo brattere er IS kurven Jo større multiplikatoren er og jo større investeringenes rentefølsomhet er, jo slakere er IS kurven
142
Skift i IS-kurven Skift oppover i IS kurven får vi ved økning i autonom etterspørsel, for eksempel at G eller X øker, eller at T reduseres Skift nedover i IS kurven får vi ved reduksjon i autonom etterspørsel, for eksempel at G eller X reduseres, eller at T økes
143
Skift i IS-kurven IS` R IS Økt etterspørsel IS` Redusert etterspørsel
Y
144
Pengemarkedet Husk at pengeetterspørselen kan inndeles i transaksjon, sikkerhet og spekulasjon Transaksjon og sikkerhetsetterspørsel avhenger av inntekt (Y) Spekulasjonsetterspørsel avhenger av rente (r)
145
Utledning av LM-kurven
146
LM-kurven, fortsettelse
LM kurven viser alle kombinasjoner av rente og nasjonalprodukt som gir likevekt i pengemarkedet Helningen på LM kurven er positiv Jo sterkere pengeetterspørselen reagerer på økte inntekter, og jo svakere den reagerer på renteforhøyelse, jo brattere er LM kurven Jo svakere pengeetterspørselen reagerer på økte inntekter, og jo sterkere den reagerer på renteforhøyelse, jo slakere er LM kurven
147
Skift i LM-kurven LM` LM R LM` Redusert pengetilbud Økt pengetilbud Y
148
Makroøkonomisk likevekt
Makroøkonomisk likevekt har vi når vi har likevekt i varemarkedet og pengemarkedet samtidig, dvs. der IS-kurven og LM-kurven skjærer hverandre.
149
Simultan likevekt R LM IS Y
150
Finanspolitikk Med finanspolitikk forstår vi endringer av statens inntekter eller utgifter. I vår modell vil det si endringer i G eller T (t). Med ekspansiv finanspolitikk mener vi økning i statens utgifter eller reduksjon i skattebeløp. Ekspansiv finanspolitikk skifter IS-kurven oppover Med kontraktiv finanspolitikk mener vi reduksjon i statens utgifter eller økte skatter. Kontraktiv finanspolitikk skifter IS-kurven nedover
151
Ekspansiv finanspolitikk
R LM IS` IS Y
152
Ekspansiv finanspolitikk Crowding out
LM IS` IS Y
153
LM kurvens helning og virkning av finanspolitikk
Jo brattere LM kurven er (cet. par), jo mindre effektiv er finanspolitikken Jo slakere LM kurven er (cet. par), jo mer effektiv er finanspolitikken
154
Virkning av ekspansiv finanspolitikk
Ekspansiv finanspolitikk fører til økt aktivitetsnivå og høyere rentenivå. Samtidig forverres handelsbalansen, mens sysselsettingen bedres. Ved økte offentlige utgifter er det disse utgiftene som fortrenger private investeringer, mens det ved skattelette er det private konsum som fortrenger private investeringer
155
Pengepolitikk Med pengepolitikk forstår vi statens endringer i pengemengden Med ekspansiv pengepolitikk forstår vi økning i pengemengden. Ekspansiv pengepolitikk skifter LM-kurven nedover. Med kontraktiv pengepolitikk forstår vi reduksjon i pengemengden. Kontraktiv pengepolitikk skifter LM-kurven oppover
156
Økning i pengetilbudet – den tradisjonelle Keynesianske transmissjonsmekanismen
MS r1 r1 I1 Rentesats Rentesats L O O Penger Investering
157
Økning i pengetilbudet – den tradisjonelle Keynesianske transmissjonsmekanismen
MS MS' r1 r1 Rentesats Rentesats r2 I2 L I O I1 O Money Investment (a) Trinn 1: MS ® r ¯ (b) Trinn 2: r ¯ ® I
158
Ekspansiv pengepolitikk
R LM LM` IS Y
159
Virkning av ekspansiv pengepolitikk
Ekspansiv pengepolitikk, det vil si økning i pengemengden, fører til redusert rentenivå og økt nasjonalprodukt og derved til økt sysselsetting. Samtidig forverres handelsbalansen. Pengepolitikkens effektivitet avhenger av hvor følsomme investeringene er for endringer i renten
160
Likviditetsfellen Liquidity trap
IS` IS LM Y
161
Det klassiske tilfellet
R IS` IS LM Y
162
Module 20: Inflation and Unemployment
Er det behov for å avveie mål om stabile priser og arbeidsledighet? Hva er årsakene til at inflasjon oppstår? Hvilke skadevirkninger har inflasjonen på økonomien?
163
Phillips kurven http://www. rbnz. govt
Inflasjon Ledighet
164
Phillipskurven Phillipskurven brøt sammen på tallet, hvor flere land opplevde samtidig prisstigning og arbeidsledighet (stagflasjon) Phillipskurven utviklet i en tid hvor økonomiene var mer lukket, økt inflasjon reduserer konkurranseevne og kan gi ledighet Land som har lykkes med å kontrollere inflasjonen, har også lykkes best på arbeidsmarkedet
165
Årsaker til inflasjon Pengemengdens rolle: MV=PY
Etterspørsels- og kostnadsinflasjon Etterspørselsinflasjon har vi når den samlede etterspørselen etter varer og tjenester er større enn tilbudet Kostnadsinflasjon skyldes at produsentene øker prisene for å dekke økning i produksjonskostnadene
166
Cost-push inflation AS1 Prisnivå P1 AD O Y1 Nasjonalprodukt
167
Cost-push inflation AS2 AS1 Prisnivå P1 AD O Y Nasjonalprodukt
168
Cost-push inflation AS2 AS1 Prisnivå P2 Y2 P1 AD O Y1 Nasjonalprodukt
169
Kostnadsinflasjon Årsaker kan være: Kan redusere kostnadsinflasjon
Fagforeninger og lønnsdannelse Sentraliserte forhandlinger Høy lønnsandel i totale kostnader Importert inflasjon Kan redusere kostnadsinflasjon Mer fleksible arbeidsmarkeder Ikke drive ekspansiv pengepolitikk samtidig
170
Forventninger er viktig
Statiske forventninger Inflasjon neste år blir som i år Adaptive forventninger Forventninger revideres gradvis hvis tidligere anslag var feil Rasjonelle forventninger Aktørene har tilgang til all informasjon som tolkes korrekt
171
Demand-pull inflation
AS Prisnivå P1 AD1 O Q1 Nasjonalprodukt
172
Demand-pull inflation
AS Prisnivå P1 AD2 AD1 O Q1 Nasjonalprodukt
173
Demand-pull inflation
AS Prisnivå P2 Y2 P1 AD2 AD1 O Y1 Nasjonalprodukt
174
Lønns- og pris spiral AS1 Prisnivå P1 AD1 O Nasjonalprodukt
175
Lønns- og pris spiral AS2 AS1 Prisnivå P2 P1 AD2 AD1 O Nasjonalprodukt
176
Lønns- og pris spiral AS3 AS2 AS1 AD3 AD2 AD1 P3 Prisnivå P2 P1 O
Nasjonalprodukt
177
Penger og priser Læreboka hevder:
Det har aldri eksistert en inflasjonsperiode uten at det samtidig har vært økning i pengemengden En økning i pengemengden har alltid ført til økte priser Høy inflasjon kan ikke vare ved med mindre det er økning i pengemengden
178
Reserve Bank of NZ When average prices throughout the economy go up, that's inflation. The fundamental cause of ongoing inflation is too much money chasing too few goods. Inflation usually happens when the economy is so buoyant that shortages of labour and materials become widespread, and prices in general rise. Then money starts losing its value. Typically, an inflation-linked economic boom is followed by a bust.
179
Pengemengde og inflasjon i Norge 1900-2000
180
Inflasjonens virkninger http://www.rbnz.govt.nz/monpol/about/0107088.html
Vrir formue fra den som sparer til den som låner Skaper usikkerhet, som kan bremse investeringer Selvforsterkende tendens Påvirker konkurranse evne
181
Konsumpriser og bruttonasjonalprodukt Årlig vekst i prosent
Konsumpriser og bruttonasjonalprodukt Årlig vekst i prosent. 3-års glidende gjennomsnitt
182
Velferdsindeks Veie sammen ulike økonomiske faktorer til et mål på ”velferd”
183
Velferdsindeks
184
Laffer kurven Total skatteinntekt 100 Skattesats (%)
185
Laffer kurven R max. t1 Total skatteinntekt 100 Skattesats (%)
186
Arbeidsledighet
187
Arbeidsledighet i USA
188
Hvorfor er ledigheten så ulik mellom land?
Teorigrunnlag: Varighet på arbeidsledighetstrygd Trygdenivå i forhold til lønn Arbeidsmarkedstiltak Fagforening Sentrale oppgjør – fagforening Sentrale oppgjør - arbeidsgiver
189
Ledighet, forts. De fleste EU land har ikke tidsbegrenset trygdeperiode USA/Norge/Japan/Sveits: ca 1 år Trygd/Lønn: Vanlig 50/60 % Norge: 65 % (50 år gml mann) Arbeidsmarkedstiltak: Svært ulike nivå. Sverige høyt, Tyskland høyest i EU
190
Ledighet, forts Fagforeninger - økte opp til 1980, har siden falt.
Er fagforeningene sentralisert? Norden/Østerrike: sentralisert EU: For hver næring
191
Empiriske resultater Layard, Nickell and Jackman: Ledighet (%) = (varighet trygdeperiode) (trygd/lønn) % (arbeidsmarkedstiltak) (samordnede oppgjør) (koordinering fagforening) (koordinering arbeidsgiver) (endring i inflasjon) R2 = 0.91
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.