Hva det handler om i dag Litt fremover Noen enkle regler for skriving

Presentasjon om: "Hva det handler om i dag Litt fremover Noen enkle regler for skriving"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva det handler om i dag Litt fremover Noen enkle regler for skriving
Linjer og avsnitt Bruer Paraplyer Hvordan finne det viktigste i en tekst? Trenivåinformasjon Prinsipper Hva den kan brukes til

2 Linjer og avsnitt Begynn alle linjer ytterst til venstre
NB!selv om du starter et nytt avsnitt Bruk hel åpen linje som avsnittskille

3 Bruer Ta hensyn til at leseren er i sin egen verden når lesingen starter. Forfatteren må lage en ”bru” mellom leseren og sitt emne, dvs.knytte emnet sitt til noe som er kjent eller nært for leseren.INNLEDNINGER er ofte slike bruer. Bruer trenges også ofte mellom avsnitt med ulikt innhold, slik at man forstår sammenhengen mellom dem

4 Paraplyer En god regel å gå FRA OVERSIKT TIL DETALJER
eksempel: hvordan en PC er bygd opp FØRST: at PC-en består av mange deler, hvilke de er og hvordan disse henger sammen (hvilken rolle de spiller for PC-ens funksjon) Og SÅ kan dere beskrive de enkelte delene i detalj

5 Ta ut det vesentligste når dere skriver konsentrat 3 trinn:
1. Finne de viktige punktene i stoffet 2. Finne hva av dette som er viktig for leseren 3. Uttrykke dere slik at det som er viktig for leseren, signaliseres tydelig i teksten Bruk kontekst- og målanalyse

6 Mål for teksten: At leseren sitter igjen med en makroproposisjon som faller sammen med forfatterens egne hovedpunkter Det viktige må komme klart fram Det må være klart hvilket hierarki teksten eventuelt er en del av

7 HVORDAN FINNE de viktige punktene?
Finn senders hensikt( vha kontekst, format, overskrift) Eventuelle underoverskrifter Første setning i hvert avsnitt Typografiske hjelpemidler, illustrasjoner, eksempler og gjentagelser

8 Hvordan få frem det viktige?
Først kontekst- og målanalyse til å finne riktig nivå, og avgrense teksten Disposisjon kan brukes på avgrensede deler av teksten, som hjelpemiddel etter målanalysen Disposisjon bygger ofte på (ubevisste) funksjonsstrukturer

9 For hoveddelen: bruk kontekst- og målanalyse, og la denne hjelpe til å organisere teksten En blokkdelt og detaljert målanalyse er mest til nytte Blokker kan bli bli egne enheter i analysen, med overskrifter

10 Hvordan få frem sammenhengene?
Logisk rekkefølge Momenter som høres sammen, plasseres sammen Oversikt FØR detaljer(paraplyer) Det generelle FØR det spesielle Riktig tidsrekkefølge Regel først, eksempel etterpå

11 forts. marker rekkefølge og sammenheng Del opp i passe store biter
Merk både større og mindre deler med informative overskrifter

12 Hvordan signalisere det som er viktig?
Bruk overskrifter Bruk førstesetninger i avsnitt Gjenta sentrale ord/begreper på en naturlig måte Gjenta viktige substantiver Understrek ved hjelp av Eksempler Illustrasjoner Typografiske hjelpmidler

13 Trenivåstruktur Trenivåstruktur: Behov for flere nivåer
En tekst skal ofte leses av personer med ulikt kunnskapsnivå og interessenivå. Tekster kan bygges bevisst opp slik at leseren kan velge hvilket nivå de ønsker Vanligvis satser man på TRE nivåer: et for dem som bare trenger en enkel oversikt eller resultatet av en undersøkelse et for dem som vil vite bakgrunnen for oversikten, i hovedtrekk et for dem som også ønsker detaljer og bakgrunn

14 Trenivåstruktur brukes til bl.a.
brukerrettledninger annonser artikler notater rapporter kapitler i lærebøker

15 Trenivåstruktur=hierarkisk struktur
bygger på hjernens egne systemer: skjema med underskjemaer gjør det lettere å forstå gjør det lettere å huske

16 Eksempel:Brukerveiledninger
hvert punkt har en OVERSKRIFT (nivå 1) ILLUSTRASJONER (nivå 2? 3?) DETALJERT TEKST (nivå 3? 2?) nivå 1:for den som bare trenger sjekkliste nivå 2: for den som vil se litt mer nivå 3: for den som trenger/ønsker detaljkunnskap

17 Annonse nivå 1: Overskrift/ sentralt bilde
nivå 2: tekst, evt. mindre sentrale bilder nivå 3: henvisninger til ytterligere informasjon Illustrasjoner kan komme inn på alle nivåer

18 Artikkel nivå 1:”saken i et nøtteskall» - samtidig innledning
nivå 2: hovedtekst, med overskrifter som gir sammenheng med nivå 1 nivå 3: faktarammer, innrykk, petit, detaljerte illustrasjoner, kurver, diagrammer, kart mm. Illustrasjoner kan komme inn både nivå 1, 2 og 3.

19 Trenivårapport nivå 1: makroproposisjon av teksten, som overskrift +ingress nivå 2: hovedteksten, med overskrifter som gir sammenheng med nivå 1 detaljstoff: faktarammer, innrykk, fotnoter og petitstoff, detaljerte illustrasjoner, kurver,diagrammer, kart mm illustrasjoner kan komme inn på flere nivåer

20 Generell oppsummering:
informasjon fordeles på tre ulike nivåer, beregnet på ulike informasjonsbehov Alle har bruk for nivå 1, det skal romme alt vesentlig Bare nivå 1 er for dem som trenger konklusjoner og/eller oversikter - oftest ledere som skal fatte beslutninger nivå 2 og 3 innebærer ulike utdypinger av nivå 1

21 Struktur i undersøkelse:
I undersøkelsene starter man oftest nederst, med detaljerte fakta (f.eks.hvilket utstyr finnes på markedet) og slår disse sammen til hovedtrekk (disse passer vårt formål på den ene måten, disse på den andre måten, disse på den tredje) som til slutt samles i et endelig resultat: vi anbefaler X, fordi --

22 Struktur i skrevet rapport motsatt
Starter med konklusjonen - deretter hovedtrekk, med overskrifter og tekst deretter detaljer (f. eks. vedlegg med detaljerte opplysninger om hvert enkelt alternativ)

23 Tradisjonell rapport:
brukes i utdanning og forskning vanligvis ved lengre tekstmengder skal redegjøre for arbeidet: prosess, metoder, planlegging, problemløsing osv. skal kunne brukes til å gi oversikt over emnet skal kunne brukes til å evaluere både resultat, prosess og person

24 Trenivårapport brukes i arbeidslivet kortere
skal redegjøre for resultatet, bare det nødvendigste av prosessen (forfatterens faglige kompetanse er en selvfølge) skal brukes til å ta raske beslutninger

25 Formelle trekk ved trenivårapport:
Presentasjonsdelen består av nivå 1 (tittel, ingress + eventuelle overskrifter) Hoveddelen (nivå 2) mangler innledning og det meste om utvikling av arbeidet, men beskriver resultatet ingen avslutningsdel Vedlegg = vedlegg

26 Hvordan lage et godt 1.nivå?
1.nivå =makroproposisjon Inneholder:problem, metode, resultat Problem: i presis overskrift Metode: helt kort, ”undersøkelser foretatt av”- ”forsøk utført ved” osv. resultat: hovedtrekk

27 Ekstra poenger: samme rekkefølge i hoveddel som i 1.nivå
mellomoverskrifter gjengir hovedpoenger i 1.nivå atskilt plassering for vedleggsstoff

28 Hvis du finner førstenivået eller ingressen for en tekst, kan den brukes til ekstrakt på tittelsiden