Barnet:. “Se, han er neger. ” Førskolelæreren:

Presentasjon om: "Barnet:. “Se, han er neger. ” Førskolelæreren:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Barnet:. “Se, han er neger. ” Førskolelæreren:
Barnet: “Se, han er neger!” Førskolelæreren: “Hysj, slikt sier vi ikke!”

2 (Jennifer skal ha bursdagsfeiring hjemme med barn fra barnehagen
(Jennifer skal ha bursdagsfeiring hjemme med barn fra barnehagen.) Jennifer: “Mamma vil ikke ha svarte barn på besøk.” Assistenten: “Det var ikke en pen ting å si. Og forresten er ikke Nisha særlig mørk i huden.”

3 Barnet:. “Se, han er neger. ” Førskolelæreren:
Barnet: “Se, han er neger!” Førskolelæreren: “Hysj, slikt sier vi ikke!” (Jennifer skal ha bursdagsfeiring hjemme med barn fra barnehagen.) Jennifer: “Mamma vil ikke ha svarte barn på besøk.” Assistenten: “Det var ikke en pen ting å si. Og forresten er ikke Nisha særlig mørk i huden.”

4 Rasisme - fordommer og holdninger
Ulike tilnærminger (Fangen): Rasisme som holdningsfenomen Utbredelse, hvilke grupper i befolkningen som blir rasistiske (Knutsen, Hernes; Brox) Rasisme som personlighets- eller fenomen Hvem blir rasister? (Adorno) Rasisme som situasjonell, sosialt oppstått ondskap Hvilke betingelser? (Christie, Zimbardo) Eks. fangeleire - fangevoktere - torturister sosialiseringsbetingelser / opplæringssituasjonen

5 Forts. Psykologiske mekanismer, og til dels sosiologiske (Milgram) (Reich, Nissen) "Suggesjon","Seksualitet" og "mannsforbund” Rasisme som del av / konsewkvens av en politisk ideologi - knyttet til nasj. sos. Engangsfenomen / allmenne trekk? Systemskapt fenomen, modernitetsfenomen på makronivået (Bauman)

6 Hva er rasisme? - Definisjoner
Innvandringsavdelingen i kommunaldepartementet En ideologi som går ut på at mennesker kan deles i "raser" i vid forstand, (dvs. felles språk, religion, kultur, historie, fysiske trekk m.m.) og hvor det forsvares at noen kan utsettes for negativ forskjellsbehandling på grunnlag av sin rase". Klassisk rasisme Modernisert rasisme

7 Hva kan da “rasisme” bety? (Brox, 1997)
? Å tillegge etnisk definerte grupper negative egenskaper ? Å reagere emosjonelt negativt på medlemmer av visse etniske grupper, uten å gi uttrykk for slike følelser ? Å begå fysiske eller andre overgrep mot innvandrere ? Å godkjenne eller applaudere slike overgrep ? Å unngå kontakt med innvandrere ? Å mene at tallet på innvandrere er for stort ? Å lage eller praktisere et regelverk som gir diskriminerende utfall ?Å tro at økende kriminalitet skyldes økt innvandring

8 Holdning eller handling?
Negative handlinger, ikke holdninger (Brotveit i Brox, 1997) Mentalt bilde (...) ev etniske eller kulturelle grupper som mindreverdige, umoralske eller på annen måte negativt avvikende (...) i forhold til den målestokken som det bedømmes etter. Rasisme som virkning, ikke årsak

9 "Etnisk avvikende underklasse”
En del sosioøkonomiske problemer vi allerede har kan forsterkes ytterligere gjennom flere innvandrere (økt konkurranse) viktigere: om deres sosiale problemer forklares ut fra fysiske egenskaper.

10 Vanskelige begreper og problematiseringer
Om frykten for det andre Rasebegrepet Etnisistetsbegrepet

11 Fordommer og holdninger
Om å dømme før man vet, å dømme i forkant. Om stereotypisk praksis Etnosentrisme Kulturrelativitet Førskolelæreren I praksisfeltet må være litt begge deler (dømme / fordømme + observere / lære

12 Hvordan kommer rasisme til uttrykk i barnehagen?
Som vold, aggressivitet, mobbing Psykososiale strategier - utestengning, tildeling av nedprioriterte roller og posisjoner i barnas sosiale systemer / grupperinger - frilek / rollelek Verbalt, som utskjelling? Nonverbalt som negative sanksjoner - ofte uten at vi tenker over det? (Mimikk, kroppsspråk)

13 Forts. Strukturell eller personlig?
Strukturell? Lite fleksible systemer og ordninger og regler, inngrodde, rutidner og husregler / for ømye vekt på barnehagevirksomhetens tradisjon? (Hvordan er det å være annerledes (kulturelt, religiøst, men også utseendemessig) i barnehagen? Hvordan takles annerledeshet / å bryte med tradisjosnelle normer o9g verædier I din barnehage? Personlig? “Face to face”? Mellom enkeltmennesker?

14 Blant hvem? Foreldre? Andre ansatte? Førskolelærere? Assistenter?

15 Holdninger - hva er egentlig det?
Kunnskap? Kroppsliggjort kunnskap? Meninger?

16 Hvem er bærere av det vi (ofte litt lettvint) kaller rasistiske holdninger?

17 Er rasist det samme som å ha rasistiske holdninger?

18 Hvem er rasister? Nynazistisk ungdom -det største problemet?
Barn som viderefører diskriminerende holdninger i barnehage og skole? Foreldre som bidrar til slike holdninger hos barna? Politikere Strukturell vold Strukturell rasisme?

19 Hva om vi spør barna? Raundalens og Lorentzens undersøkelse
Datagrunnlaget Klassinger 1992 (i overkant av 1000 barn), og 1993 (ca barn) 1992: Bergen, Voss og Skien; 1993: Hedmark / Oppland Barns bekymring nr. 1 i %

20 forts. Spørsmålene/ påstandene barna skulle ta stilling til
om utlendingene er mer kriminelle enn nordmenn at de ikke bør gifte seg med nordmenn de har skikker / religioner vi bør passe oss for hvorvidt nordmenn like gjerne kan være drapsmenn som en marokkaner i et avisoppslag om hvor mange flyktninger vi bør ta i mot om å stenge grensene om du har vært venn med en fra et annet land

21 forts. om Arne Myrdal og FMI om å forby Arne Myrdals møter
mengden rasisme blant jevnaldrende tror du det blir mer rasisme? lærers engasjement på skolen: skulle du ønske læreren var mye mindre, mindre, mer eller mye mer opptatt av problemet rasisme på skolen? samme spm. til foreldrene stemmegivning til rasistiske og anti-rasitiske partier

22 Oppsummering av spørreundersøkelsen
mediedekningen av krimininalsaker knyttet til utlendinger har påvirket barnas fryktorientering romantikken skal ikke kjenne noen grenser. Ja til tverrkulturelt ekteskap. Trolig påvirket av populærkultur og idrettsliv lite kunnskap blant barna om andre kulturer/religioner svært mange (over 80%) mener at nordmenn like gjerne kan være drapsmenn som fargede utlendinger

23 forts. ganske stor grad av radikalitet mht. hvor mange flyktninger vi bør ta inn. Nokså markant forskjell her mellom Brumunddal og de andre områdene relativt få er enige at vi bør stenge grensene (max. ca. 25%) var enige dette. Klart lavest også her: Brumunddal få svarer at de ikke har kjent noen utlendinger. En god del har vært god venn med en utlending (overkant av 40%) få er positive til Myrdal en god del, ca. 50%, mener det er mye rasisme blant jevnaldrende barna er skeptiske når det gjelder rasismen fremover i tid

24 Jevnt 80% av barna mener lærerne burde vært mer opptatt av rasisme på skolen
også utbredt at foreldrene ikke bryr seg nok, men ikke like mye som tilfellet med lærerne de skulle ønske aviser og fjernsyn brydde seg mer medienes nedbrytende effekt: Enkelte mener at rasistene gjennom mediefokuseringen får for mye oppmerksomhet (!!!) usikre om de vil stemme på et parti som vil stoppe innvandringen ungene ønsker ikke å være rasister. Under 10% trenker seg muligheten av å stemme på et rasistisk parti Hva vi kan lære av de unge? forts.

25 Noen effekter "Jenteeffekten”
Jentene kommer mest positivt ut på spørsmålene som ble spurt den klassiske andreorienteringen? mindre konkurransefikserte mer kunnskaper "Venneeffekten” handler om å kjenne: avmystifisering, gode erfaringer "Holdningseffekten” Graden av optimisme eller pessimisme i forhold til synet på seg selv og fremtiden

26 Forts. "Brumunddaleffekten”
Aksjonen "Brumunddal på nye veier" - sentral samarbeid mellom skole, kommune, sosialomsorg, politi, barnevern, kirke og kultursektoren God effekt. Barna herfra kom lavest ut på rasismeskalaen. Tegn på at det nytter?

27 Hva skal vi gjøre med rasisme?
Kultur mot rasisme Lese om andre kulturer og religioner Lese om sosiale situasjoner knyttet til dette Bruke mediene mot rasisme Diskusjon om temaet Belyse ulike sider ved den, ta den på alvor!

28 Vi kan lære av barna! Hvorfor?
Hvem møter “probslemet” For hvem er det et problem? Hvem har venner som ser annerledes ut? Hvem har fordommene / klassifiseringene / stereotypifiseringene klare og hvem bruker dem?

29 Rasisme som diskurs: eksisterer rasisme fordi vi snakker om det?
Kan forskning på barn og rasisme skape rasister? Amerikansk forskningsmetode

30 Kan vi bytte ut ordene for å fokusere?
Hva er egentlig kjernen i problemet når vi snakker om rasisme? Sosialisering til biologisme? Kan alt øforklares og forstås som naturlig? Hvordan lære barna å reflektere / filosofere over det som I utgangspunktet er komplekst? Er biologi mindre komplekst enn sosiologi?