Hysterese i økonomisk teori - Pengepolitikk og realeffekter

Presentasjon om: "Hysterese i økonomisk teori - Pengepolitikk og realeffekter"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hysterese i økonomisk teori - Pengepolitikk og realeffekter
Joachim Thøgersen Avdeling for økonomi-kommunal- og sosialfag Høgskolen i Oslo

2 Motivasjon og utgangspunkt
En tradisjonell, men samtidig svært dagsaktuell problemstilling innenfor både økonomisk teori og politikkutforming, omhandler det langsiktige samspillet mellom realmarkedet og pengepolitikken. Har pengepolitikken realeffekter på lang sikt?? Realstørrelser Pengepolitikk og midlertidige realeffekter

3 Pengepolitikk Hva sier økonomisk teori?
Dette avhenger i stor grad av hva slags modell man legger til grunn. Litt idelastisk kan vi si at dette avhenger av hva slags økonomisk skole man i denne problemstillingen er tilhenger av. La oss kort skissere noen tilnærminger.

4 Pengepolitikk og økonomiske skoler
Ny-Keynesiansk økonomi - Aksepterer implikasjonene av den nyklassiske syntese. - Pengepolitikken bør være en del av stabiliseringspolitikken. - Keynes-modeller og faste priser. - Utbygging av mikrofundament. - Kortsiktig realeffekter, men kun inflasjonseffekter på lang sikt.  Vertikal Phillips på lang sikt.

5 b) Monetarisme - Kvantitetsteorien står sentralt. - ”Natural rate of unemployment” som er sammenfallende med et naturlig produksjonsnivå og vertikal Phillips. - Pengepolitikk har kortsiktige realeffekter, men stabiliseringspolitikk er lite hensiktsmessig. (Liten tro på styring).

6 c) Nyklassisk makroøkonomi
- Strekker seg lenger enn de to over mht. pengenøytralitet. - Forventede endringer i pengepolitikken vil ikke ha effekt på produksjon og sysselsetting, selv på kort sikt. - Vertikal Phillips også på kort sikt. - Rasjonalitet, fremadskuende adferd og optimering sikrer rask markeds- klarering. - Sjokk kan gi midlertidige effekter.

7 d) RBC: Realkonjunkturteori
- Fokuserer på realfaktorer som årsaker til økonomisk turbulens. - Penger blir kun betraktet som et side- show i disse modellene. - Skal penger være med må de være endogene (Barro, 1994). - Stabiliseringspolitikk er uinteressant. - Ustabilitet er et utfall av at rasjonelle aktører responderer optimalt på endringer i det økonomiske miljøet.

8 - Likevektsfluktuasjoner er Pareto-optimale.
- Etterspørselspolitikk er kun aktuelt i ekstreme perioder. - Fluktuasjoner i BNP følger en random-walk, og det finnes ikke tegn til en trendstasjonær (trend-reverting) prosess. e) ”Læreboktilnærmingen” - Eks. med Steigum. - Kvantitetsteori og pengenøytralitet på lang sikt. - På kort sikt: prisrigiditet og pengepolitiske realeffekter ala Keynes/IS-LM modellering.

9 2. Hva sier Norges Bank? I sentralbankens kommunikasjon fremheves det at pengepolitikken ikke kan ha effekt på produksjon og sysselsetting på lang sikt. På lang sikt påvirker pengepolitikken kun inflasjon, mens produksjon og sysselsetting bestemmes av tilgangen på realressursene arbeidskraft, kapital og teknologi.  Y = AF(K, L)

10 På kort sikt kan imidlertid pengepolitikken påvirke produksjon og sysselsetting, og slik sett være et ledd i stabiliserings-politikken. Dette innebærer at det på kort sikt må foretas en avveining mellom svingninger i produksjon på den ene siden, og variasjon i inflasjon på den andre siden ved pengepolitiske beslutninger. Slike avveininger kommer blant annet til uttrykk gjennom Taylor-regler.

11 En Taylor-regel representerer en feedback-mekanisme fra målfunksjonen i økonomien til sentralbankens styring av nominelle renter. Merk at dersom inflasjon og produksjon er like sine respektive mål vil:

12 Utgangspunkt for vår modell
Kortsiktige prisrigiditeter gjør at pengepolitikken også påvirker realvalutakursen på kort sikt. Ved å legge til grunn irreversible etableringskostnader ved internasjonale markedsetableringer, vil det oppstå hysterese i k-sektors produksjon, som kommer til utrykk i realvalutakursen.

13 Produksjonen blir således ”path-dependant” eller baneavhengig.
Pengepolitikken kan dermed få langsiktige realeffekter. Vår hensikt er også å vise hvordan effekter på sysselsettingen kan bli langsiktige dersom lønnsdannelsen skjer i en liten åpen økonomi.

14 Hysterese i økonomisk teori
Fra fysikk/magnetisme: Permanente effekter av midlertidige stimulanser. En egenskap i dynamiske systemer som innebærer at effekter av tidligere verdier på forklaringsvariable henger igjen, og økonomiske systemer er slik ”path-dependant” / ”baneavhengig”. Grunnlaget for slike effekter er å finne i ikke-lineære beskrivelser.

15 Eksempel med en bedrift som står mellom en aktiv eller en ikke-aktiv tilpasning i varemarkedet.
Hysterese på mikronivå: er avhengig av trigger-verdier som må passeres for å indusere persistente hystereseeffekter. ”svak hysterese” Når hysterese skal fremstilles på makronivå er aggregeringen sentral. Amble et al (1991) og Cross (1994) introduserte en prosedyre for aggregering av ikke-lineære mikrorelasjoner som gir opphav til en ikke-lineær makroøkonomisk hysterese-loop.

16 Aggregering i utenrikshandel
Kombinasjonen av makroøkonomisk hysterese-loop, nominelle prisstivheter og overreaksjoner i valutakursen, gir en ramme der persistens kan forekomme kontinuerlig, og ikke bare som følge av at ekstremverdier på valutakursen realiseres. ”sterk hysterese”

17 Hysterese i k-sektor… Diskontinuerlige hystereseeffekter på mikronivå.
Tar utgangspunkt i en situasjon der en bedrift opererer i et lands konkurranseutsatte sektor. Bedriften har enten vært aktiv i internasjonale markeder eller passiv. Dersom en tidligere passiv bedrift velger å gå inn i internasjonale markeder må den påløpe etableringskostnader.

18 Disse kostnadene antas å være bedrifts-
spesifikke og irreversible. Bedriftens bruttoprofitt: Rt = pt*et – wta (normaliserer pt = 1) Det finnes et nivå på valutakursen hvor de variable kostnadene akkurat er dekt: ε = etvc = wta Inkluderer en etableringskostnad som antas fullstendig sunk. Når en tar hensyn til de irr.etabl.kost. vil terskelverdien som induserer entry være høyere enn terskelverdien som induserer exit, og et ”band of inaction” etableres.

19

20 Aggregering og hysterese på makronivå
Mayergoytz (1986) aggregeringsprosedyre gir en mulighet for aggregering over heterogene aktører, karakterisert av ulike mikroøkonomiske hysteresestrukturer. Vi skal se grafisk på hvordan modellen behandler en valutakursprosess mht effekt på aggregert eksport.

21

22 Lønnsdannelse i en liten åpen økonomi
Vi utleder en aggregert arbeidsmarkeds-modell der realvalutakursen er integrert. Modellen er aggregert i forstand av at arbeidsledigheten og lønnsnivået blir bestemt i et samspill mellom mekanismene i varemarkedet og arbeidsmarkedet. Antar symmetrisk imperfekt konkurranse.