Erfaringer fra veiledning i prosjektet ABC og 123

Presentasjon om: "Erfaringer fra veiledning i prosjektet ABC og 123"— Utskrift av presentasjonen:

1 Erfaringer fra veiledning i prosjektet ABC og 123
Vigdis Flottorp, Høgskolen i Oslo Grimstad september 2006

2 Problemstillinger Hvordan få til kompetanseheving i matematikk blant barnehagepersonalet? Hvordan dokumentere småbarns læring i matematikk?

3 Kort om prosjektet ABC og 123
Initiativ: Byrådsavdelingen for barn og utdanning Prosjektstyrer: Utdanningsetaten, Oslo Kommune Høgskolens rolle: Bidra til veiledningshefte Veilede pilotbarnehager Hvorfor Utdanningsetaten? Skole - Utdanningsetaten Barnehage - desentralisert i bydelene . Ingen sentral myndighet Samlet på politisk nivå Byrådsavdeling for barn og utdanning Samarbeidspartnere: Bydeler Barnehager Høgskolen i Oslo PPT Grunnskoler Repr. tiltak overgang barnehage-skole

4 Mål for prosjektet ABC og 123
Mer læringsorientert barnehage Bedre overgang barnehage-skole og bedre grunnlag for fleksibel skolestart Styrke språk- og begrepsstimulering for minoritetsspråklige barn Notat fra Utdanningsetaten Under pkt 2, ambisiøst mål dokumentere sammenheng stimulering i barnehage og skoleprestasjoner ”Sikre erfaringsdokumentasjon på effekten av hvordan strukturert språk- og begrepsstimuleringstiltak påvirker elevers lese, skrive og matematikkinnlæring i skolen” ( udatert notat)

5 Faser i prosjektet Utforming av veiledningshefte (2005)
Utprøving av heftet i 8 barnehager. Erfaringsoppsummering (2006) – mitt hovedfokus Implementering i alle Oslo-barnehager

6 Veilednings-heftet Samarbeid Utdanningsetaten, bydeler, barnehager, HiO Faglig uenighet: skole-barnehage enkeltbarn–barnegruppe testing –mestring Målgruppe: alle barnehageansatte, alle aldersgrupper i barnehagen Mål med heftet: ”Styrke strukturert språk og begrepsstimulering i barnehagen” ”Øke ansattes kompetanse i dokumentasjon av lese-, skrive-, språk og matematikkstimulering i barnehagen” Tilblivelsesprosess Samarbeid Utdanningsetaten, bydeler, barnehager, HiO Faglig uenighet: skolefokus-barnehagefokus fokus enkeltbarn – fokus barnegruppe testing – dokumentere mestring

7 Åtte barnehager - stort spenn speiler barnehagevirkeligeten
sosioøkonomisk boligområde andel flerkulturelle barn bemanning: fra stabil til mye gjennomtrekk mye-lite sykefravær og personalkonflikter andel faglærte – ufaglærte

8 Tidsramme utprøving Et halvt år: vinter og vår 2006
Personalmøter: kurs/innledninger. Ett pr barnehage, utilstrekkelig. Personalet ga også uttrykk for at de trengte mer kursing. Begrenset antall personalmøter pr semester. Avdelingsmøter: Flest mulig på banen. Ga mange en mestringsfølelse. Behovet for oppfølging var større enn det vi klarte å dekke. Nettverksmøter med styrerne: erfaringsutveksling, drøfting av utfordringer og idéutveksling. Synspnkter på nytt dokumentasjonskapittel.

9 Arbeidsmåter Møter og besøk i barnehagene Kurs/innledninger og veiledning Innsamling av materiale: Eksempler på dokumentasjon Logger Spørreundersøkelse Egne notater

10 Oppstart og introduksjon
I varierende grad forankret Introdusert av styrer på personalmøte heftet lest av personalet på egen hånd Kurs/innledninger i barnehagene ved HiO.

11 Veiledning og implementering
Motivasjon for faglige diskusjoner Frykt for at barnehagen skal bli skole Avgjørende: læring både i tilrettelagte situasjoner og lek/hverdagsaktiviteter bearbeides med egne erfaringer. Modningsprosess: et halvt år bare en start

12 ”Dette har vi alltid har gjort”
anerkjenne synliggjøre det faglige presisere og klassifisere, tolke videreutvikle og utvide inspirert over barnas interesse ”.. alltid gjort” dvs ”ikke noe nytt å lære”

13 Oppgave: skrive logg få alle til å ta på ”mattebriller”, loggskjema
trygghet på at de var på rett vei nytt moment: mangel på skrivetrening behov for veiledning: - fortolke observasjoner - se utviklingsmuligheter loggskjema til hjelp: navn på barn, hvor lenge, hvor, hva/hvilken aktivitet, hvordan gikk det

14 Synlige effekter økt bevisstheten om oppslag og informasjon:
hvor og hvordan

15 Synlige effekter nytenking av rombruk
Skrift i barnehøyde, f.eks barnas navn i garderoben, førte til flere barn kunne både sitt eget navn og noen av kameratenes. nytenking av rombruk tall og bokstaver på vegger/vinduer /trappetrinn lek med bokstaver og tall

16 Synlige effekter merking av hyller og skuffer

17 Svarene gir oss et bilde av personalets egen oppfatning av heftet.
I alt 56 personer svarte noe som gir en svarprosent på ca 60 %. Tallet blir høyere dersom vi ser bort fra et vekslende og ukjent antall vikarer som ikke var involvert i prosjektet. Overraskende nok oppgir mange at det har vært lett å følge opp dokumentasjon. Dette er interessant, tatt i betraktning de diskusjoner vi har hatt om dette i personalgruppene. Barnas egen lesing og skriving: formuleringen ”barnas egen lesing” kan være litt uklar – mange trodd at det dreier seg om at barna virkelig leser. IKT vanskeligst. Ikke overraskende: De fleste barnehager har kun èn datamaskin, som regel på kontoret, administrative oppgaver + digitale fotoer. Noen få av barnehagene hadde datamaskin tilgjengelig for barna på avdelingen: se på bilder og spill.

18 Hva skal til for at du skal lykkes enda bedre?
kurs diskusjoner i personalet økt bevissthet og mer tid i hverdagen god planlegging idèbank Mange peker på at hele personalet bør kurses sammen. Fordelen ved dette er at man får en felles referanseramme.

19 Dokumentasjon Utfordinger
Hvorfor og for hvem – mer paperwork? Hvilken nytte har dokumentasjon? Må erfare nytten, ord overbeviser ikke Løfte fram potensialet i de ulike dokumentasjonsformene som brukes Virksomhet og dokumentasjon henger nøye sammen; man må kjenne det feltet man skal dokumentere før man setter i gang systematisk dokumentasjon. Vår erfaring var at et halvt år var for lite for å få satt i gang grundig arbeid når det gjaldt nye dokumentasjonsformer. I barnehagene opplevde vi at det ikke skorter på kunnskap om barn, barns utvikling, barn i sosialt samspill etc. Færre er derimot fortrolige med å knytte disse områdene opp mot ulike fagfelt. I alle barnehagene så vi mye godt dokumentasjonsarbeid. Vår oppfatning er at førskolepedagoger ofte undervurderer egen innsats. Når dette er sagt, er dokumentasjon det feltet der det særlig trengs oppfølging og skolering av barnehagepersonalet. Det gjelder ulike metoder, men også holdninger til dokumentasjon. En gjennomgående problemstilling var at dokumentasjon er tidskrevende, og at det kommer på toppen av det daglige arbeidet. Med lite og presset personale er det gode grunner for å oppleve det slik. Spørsmålet om hvorfor man dokumenterer og hvem man dokumenterer for, opplevde vi som avgjørende å drøfte. Et underliggende tema var hele tiden hvilken nytte man kunne ha av dokumentasjonen og for hvem dette var nyttig. Utfordringen er altså å få personalet til å oppleve at god dokumentasjon kommer både barna, personalet og foreldrene til gode. Dokumentasjon i forhold til foreldrene var ett av flere temaer. Hva slags informasjon var viktigst for foreldre? Hvilken form var egnet for foreldre som har det travelt ved bringing og henting?

20 Dokumentasjon av enkeltbarn - mappe
skepsis mot kartlegging og testing mangler metoder for å dokumentere utvikling hos barn. mangler presisjon om det matematiske og språklige i barns aktiviteter Usikkerheten knytter seg til målet med permen, eierforholdet til dokumentasjonen i permen, og hvordan permen kan brukes i forhold til barnet, foreldrene og personalet.

21 Hvilke dokumentasjonsformer har du mest tro på?
Foto (drøyt 70 %) Barnas tegninger og egne fortellinger, utstilling av barnas arbeider Praksisfortellinger Månedsbrev, dagsrapporter Kontaktbarometer Få nevner barnets mappe Få nevner barnets mappe. Mye av foretrukne dokumentasjonsformer kan gå inn i en mappe. Vi tolker svarene slik at det er en viss motstand mot å arbeide med mappe for enkeltbarn.

22 Representativt utsagn
Det har vært mange pedagogiske ”flopper” opp gjennom årene i barnehagen – og jeg håper at dette ikke blir en slik ”flopp”. Mye er lagt opp til enkeltbarnet i prosjektet og dette krever tid – en tid vi kanskje ikke har. Mye av den læringen som presenteres i ABC…er kanskje den lett målbare. Men det er læring i å komme seg opp på huska, få vannet opp i bøtta, løpe ”fort”, smøre brødskiva, ta på votten, heve sin røst, øve på å høre andres synspunkter, kunne holde leken i gang.

23 Problemstillinger Hvordan få til kompetanseheving i matematikk i barnehagepersonalet? Hvordan dokumentere småbarns læring i matematikk?

24 Utfordringer Forankring og motivasjon Se matematikken i barns liv
Dokumentere utvikling i matematikk Synliggjøre barns forståelse i matematikk Få dokumentasjon til å bli daglig rutine Skape lærende kultur

25 1. Forankring og motivasjon
Styrerens rolle - særlig i ”problembarnehager” Motivasjon – undervurdert faktor Frivillighet – pålegg - motstand Forventning om felles start/kick-off-seminar for å få inspirasjon, innføring i heftet og forankring av prosjektet i personalgruppa.

26 2. Se matematikken i barns liv Eksempel: ”Med mattebriller og språkbriller”
Videreutvikling av Bjerkeprosjektet Tre skjemaer innen matematikk: Problemløsning Tallutvikling Geometri og form Veiledning øverst på hvert skjema

27 2. Se matematikken i barns liv Eksempel: Geometri og form - ”Med mattebriller”
Dato, situasjon Gruppestørrelse, type aktivitet, strukturert/ustrukturert Hva prøver barnet å få til? Hvilken situasjon er utgangspunkt? Barnets bidrag på hvilken måter er barnet opptatt av former og linjer ? lager barnet mønster og system ved perling, tegning, lek eller under rydding? hvordan sammenligner, sorterer og kjenner det igjen leker, dyr, planter, etc. hvordan beregner, sammenligner eller måler barnet lengder, høyder volum, vekt, flater og tid? (f eks ved bygging, lek, fysisk utfoldelse, matlaging) hvordan orienterer barnet seg i rommet mht retninger, avstander? Hvilke ord bruker barnet om hvor noe er plassert i rommet (over, nederst, bak, til venstre, mellom, inni osv)? Progresjon Hva har skjedd siden sist Tiltak videre Bruksanvisning Unngå å svare med ja/nei eller med enkeltord.. Beskriv hva barnet bidrar med og hvordan det utfører handlingen. Noter hvilke språkuttrykk barn bruker. For barn som ennå ikke har språk, kan man legge merke til hva barnet klarer å formidle gjennom handlinger, kroppsspråk, gester og lyder. Noter gjerne andre ting enn dem som er nevnt. Man skal ikke svare på alle spørsmål hver gang. ”LÆR MEG NORSK FØR SKOLESTART” - BJERKEPROSJEKTET: KARTLEGGING AV SPRÅKFERDIGHETER I Bjerkeprosjektet ”Lær meg norsk før skolestart”, omfatter både en språkstimuleringsmetode og et kartleggingsverktøy. Disse henger nøye sammen. I Bjerkeprosjektet ser man det som viktig at kartleggingen av barns ferdigheter skjer i en sammenheng barnet kjenner og er vant til, og at kartleggingen skjer i forhold til og er en del av barnets hverdagslige aktiviteter. I innledningen til veiledningen for Bjerkeprosjektet ”Lær meg norsk før skolestart”, siteres følgende: I Bjerkeprosjektet har vi bevisst valgt alternative kartleggingsmåter som er kvalitative og fanger opp språkbruk over tid. Dette gjør vi ved å ta i bruk mappeevaluering, også kalt porteføljeevaluering, en kartleggingsmåte vi mener er best egnet når en virkelig vil vite noe om et barns språkkompetanse. Dokumentasjon av språkferdigheter foregår på grunnlag av de ansattes observasjoner og bruken av videokameraer. Kartleggingen foretas av personer som kjenner barnet. Dokumentasjonen består av observasjoner av hva barnet har sagt og gjort, den kan være nedtegnelser av spesielle hendelser, innsamling av tegninger, liste over bøker og ekskursjoner barnet har vært med på, og den kan være refleksjoner over barnets språklige ferdigheter…… (Les mer

28 3. Dokumentere utvikling
Hvordan dokumentere læring og utvikling i matematikk hos småbarn?

29 3. Dokumentasjon av utvikling Eksempel: Logg
Dato, situasjon Gruppestørrelse, type aktivitet, strukturert/ustrukturert 15/8, barn 2,9 år Inne med et annet barn + en voksen Loppespill, rimelig strukturert. Hva prøver barnet å få til? Hvilken situasjon er utgangspunkt? få frosker til å hoppe opp i ei bøtte ved å bruke en finger og ”glippe” dem. Barnets bidrag hvordan beregner, sammenligner eller måler barnet lengder... Hvilke ord bruker barnet barnet setter frosken nærmere bøtta – de ”stanger” i bøtta. V sier: ”Frosken er kanskje for nærme?”. Barnet setter frosken lenger unna. Den går rett i bøtta. Etter dette blir barnet oppmerksom på at avstanden betyr noe, men tar ikke hensyn til dette hver gang. Holder fokus en stund (ca. 3-5 min) prøver og feiler, avslutter det hele med å holde de resterende froskene rett over bøtta og slipper de ned i bøtta.” Progresjon Hva har skjedd siden sist Tiltak videre Øve videre med spillet – for dette handler om å få mest mulig erfaring med beregning av avstand

30 Hvilken rolle spiller motoriske ferdigher?
Eksempel: Logg Videre utviklingsmuligheter Spørsmål til refleksjon/diskusjon Hvorfor følger barnet bare delvis opp betydningen av avstand? Klarer ikke å holde fast på ny kunnskap? Hvilken rolle spiller motoriske ferdigher? Hvorfor avslutter barnet spillet? Manglende konsentrasjon, interesse, mangler samspill andre barn? Tiltak videre: øve andre spill eller aktiviteter som har med avstandsbedømming, som kaste på stikka? øve konsentrasjon? øve motorikk?

31 3. Dokumentere utvikling Kan mappen synliggjøre utvikling?
gjennomtenkt utvalg av barnets bidrag samarbeid med barnet i utvelgelse har en klar struktur, eks tematisk oversikt over opplegget barnet har deltatt i gjentatte logger/observasjoner over sammenlignbare matematiske situasjoner

32 3. Dokumentere utvikling Hvordan bruke mappen?
i foreldresamtalene i barnehagen som grunnlag for diskusjoner i personalet vise fram det enkelte barn i første elevsamtale/foreldresamtale på skolen

33 5. Hvordan få dokumentasjon til å bli daglig rutine?
begynne i det små med korte notater ha skriveutstyr lett tilgjengelig venne seg til å skrive med barna rundt seg skape kultur for at det er greit å skrive og heller la andre oppgaver vente tid, rom og kultur for faglige diskusjoner

34 5. dokumentasjon som daglig rutine
Hvilke dokumentasjonsformer er realistiske mht tidbruk i barnehage? Hvordan få personalet til å erfare at dokumentasjon i matematikk er nyttig?

35 6. Skape en lærende kultur
Organisasjonsperspektiv – ledelse, motivasjon, få alle til å dra sammen Personalnivå – kompetanseheving ulike grupper Skape møteplasser, tid og rom for diskusjoner og lesing Kunnskap om læring i organisasjoner Kunnskap fra aksjonsforskning Kunnskap fra aksjonsforskning – eksempel Lamer og prosjekt sosial kompetanse i Skedsmo kommune. Tre år – treårsperspektiv, forankring, plan, forpliktelse, kursing, veiledning, Viste seg at det ble skapt en kultur for læring og endringsvillighet i forsøksbarnehagene, - tydelig forskjell på disse barnehagene og andre da nye prosjekter skulle innføres: leselyst og matematikk

36 Litteraturliste Doverberg, E. og G. Emanuelsson (2006) Små barns matematikk. Erfarenheter från ett pilotprojekt med barn 1-5 år och deras lärare. NCM Göteborg. Dysthe, Olga (1999): ”Ulike teoriperspektiv på kunnskap og læring.”Bedre skole 3/1999. Ellmin og Ellmin (2003): Å arbeide med portfolio. Fag og kultur, Oslo Eskesen, K (1999): ”Litt om barns læreprosesser med pedagogisk dokumentasjon som utgangspunkt – og litt rom og barn”. Bedre skole 3/1999 Johannesen, Nina og Torgunn Wøien (2005): ”Matematikk og samspill i barnehagen”. Norsk pedagogisk tidsskrift 5/2005, Oslo Jonstoij, T. og Å. Tolgraven, (2003): Hundre måter å tenke på. Damm, Oslo Lamer, K. og S. Hauge (2005): Fra rammeplan til handling. Implementering av rammeprogrammet ”Du og jeg og vi to! med fokus på veiledningsprosesser i personalet. Sluttrapport. Skedsmo kommune/Fylkesmannen i Oslo og Akershus Lamer, K (1997): Om å fremme barns sosiale kompetanse : teoriboka. Om aksjonsforskning. Gyldendal, Oslo Magne,O (2003): Barn oppdager matematikk. Aktiviteter for barn i barnehage og skole. Info Vest Forlag, Klepp Merleau-Ponty, M. (1945/2002): Phenomenology of Perception. London New York : Routledge Pape, K. (2005): ”Se hva jeg kan’a!” Barnehagen som læringsarena. Kommuneforlaget, Oslo Samarbeid om overgang fra barnehage til skole (2003). Handlingsprogram, Sandvik, M. og M. Spurkland: Lær meg norsk før skolestart. Bjerkeprosjektet. Tolchinsky, L (2003): The Cradle of the Culture and What Children Know About Writing and Numbers Before Beiing Taught. Mahwah, N.J. : L. Erlbaum Associates Åberg og Taguchi (2006): Lyttende pedagogikk. Etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Universitetsforlaget, Oslo