Det offentlige helsevesen i Norge – 400 år

Presentasjon om: "Det offentlige helsevesen i Norge – 400 år"— Utskrift av presentasjonen:

1 Det offentlige helsevesen i Norge – 400 år
Hovedpunkter om helse, sykdom og helsetjenester i et historisk perspektiv ( )

2 Pest - Svartedauden Smittestoff: Pestbakterien Pasteurella Pestis
Smittemåte: Inokulasjons- (loppebitt) eller dråpesmitte Smittekilde: Rotter og mennesker Oppsto første gang i perioden og kom senere i bølger fram til 1600-tallet. Ble kalt Svartedauden eller den stor mannedauden

3 Hvordan spredte pesten seg?
a) Miasme-teorien om at epidemier ble framkalt av skadelig luft var allment godtatt av middelalderens lærde. b) Pest kunne bli oppfattet som en guddommelig straff for menneskenes synder. c) Pesten kunne også bli personifisert, f eks i form av figuren ”Pesta”. Pest ble spredt til mennesker fra rotter gjennom deres faste parasitter, loppene.

4 Hvem behandlet de syke? Når en pestlege skulle besøke de syke, var han iført en fotsid kappe av oljet stoff. Foran ansiktet bar han en maske som i stedet for nese hadde et nebb som var fylt med sterkt duftende urter.

5 De første spirer til en offentlig helsetjeneste på 1600-tallet
1603 – Villads Nielsen ble tilsatt som ordinario medico i Bergen 1672 – første forordning (lov) om medisinsk praksis i Danmark-Norge, inklusiv en forordning om at byene var forsynt med gode og erfarne jordmødre.

6 Hva med helsetilstanden på 1700-tallet?
Forventet levealder antas å ha vært ca. 50 år Uår og hungersnød rammet ofte det førindustrielle samfunnet Smittsomme sykdommer tok fortsatt mange liv, men dødeligheten sank merkbart Dødsårsaker fikk ofte betegnelser som ”brystsyke”, ”sottesyke” og ”feber” Offentlig legevesen, jordmortjeneste og sykehus blir etablert på midten av 1700-tallet

7 1850- starten på en ny tid Statistikk Sundhetsloven Bakteriologien - fra miasmeteori til at det var levende organismer som var årsaker til sykdommer Tuberkelbasillen 1882, leprabasillen 1873 Semmelweiss, Lister, Koch og Pasteur Antiseptisk sårbehandling 1883 ved RH i Norge

8 ”Sundhetsloven av 1860” retningsgivende for helsetjenesten i 134 år
Loven bestemte at det skulle opprettes sunnhetskommisjoner i landdistrikter og byer. (Senere kjent som helseråd) Alle parter var representert - eksperter, myndighet og menigmann (fra 1931 minst en kvinne) Myndigheten går fra politi og til den offentlige lege Fra individfokus til samfunnsorientering

9 Sunnhetskommisjonens oppgaver:
Hygiene i boliger; lys, luft, antall beboere Husdyrhold og gjødselhåndtering Drikkevann Offentlige hus; teatre, skoler, rettslokaler Begravelser og behandling av lik Avfallshåndtering og sanitærvesen Spre kunnskap om forebygging av sykdom

10 Kolera Smittestoff: Kolerabasillen Vibrio Cholerae
Smittemåte: Forurenset drikkevann og fekal-oral smitte På 1800-tallet skyllet store epidemibølger over hele Europa I 1883 klarte Robert Koch å identifisere kolerabasillen

11 Tuberkulose – den hvite pesten
Smittestoff: Tuberkelbasillen Mycobacterium tuberculosis Smittemåte: Dråpesmitte Smittekilde: Andre mennesker Robert Koch oppdaget tuberkelbasillen i 1882 BCG-vaksine (Bacillus Calmette-Guerin)

12 Spedalsk - lepra Smittestoff: Leprabasillen Mycobacterium leprae
Smittemåte: Kontaktsmitte Smittekilde: Andre mennesker I 1873 oppdaget den norske legen Armauer Hansen leprabasillen Les mer om Armauer Hansen Lepramuseet i Bergen

13 1900-1950 1900 Tuberkulose - sykdom og død var på topp
Spanskesyken herjer – pandemi som tar 100 millioner menneskeliv 1925 Infeksjonssykdommene er på markert nedgang Fødselsomsorg/spebarnspleie ble innført, spebarnsdødligheten gikk ned Skolehelsetjenesten innføres Helseprofesjonene vokser fram Sosial utjevning - framvekst av den norske velferdsstaten

14 Spedbarnsdødelighet i perioden 1840-1999

15 Katti Anker Møller ( ) Katti Anker Møller satte søkelyset på forholdene for gravide og fødende. Hun kjempet utrettelig for å bedre mødrenes kår, og arbeidet for obligatoriske kommunale husmorskoler med mødrefag. Kvinner var ikke født til å bli mødre. De måtte utdannes til mødre.

16 Mødrehygienekontorer og helsestasjoner for spebarnspleie
1906 kom første helsestasjon i Norge 1946 var det økt til 400 helsestasjoner

17 Skolehelsearbeid viste pirquetprøve på 3000 skolebarn i Oslo at 80 prosent var positiv Tuberkulosefaren ble brukt som argument for en skolehelsetjeneste som skulle omfatte alle barn

18 Fra infeksjonssykdommer til livsstil- sykdommer
Fra 1954 vaksinasjonsprogrammer for Tbc, polio, kopper, difteri Penicillinbehandling Bedret boligstandard og generell hygiene Nye, uheldige kostvaner, mindre fysisk aktivitet samt bruk av tobakk

19 Referanser til to av dagens sentrale lover med folkehelsen i fokus
Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven)

20 …. Arbeid videre med stoffet
Ta en kikk på nettstedet til Nasjonalt Medisinsk Museum og utstillingen ”Sunn sjel i et sunt legeme” eller hjemmesidene våre Kjellaug Johannessen Sissel Eeg-Larsen eller ta en tur på Forskningstorget og 20.september på Universitetsplassen i Oslo Oslo kommune, byarkiv