Lingvistikk på biblioteksfag

Presentasjon om: "Lingvistikk på biblioteksfag"— Utskrift av presentasjonen:

1 Lingvistikk på biblioteksfag

2 Lingvistikk på biblioteksfag
1. Forelesning: Introduksjon til lingvistikk 2. Forelesning: Ferdinand de Saussure 3. Forelesning: Kunnskapsorganisasjon og lingvistikk 4. Forelesning: Mikhail Bakhtin 5. Forelesning: Sosiolingvistikk

3 Hva er lingvistikk? Hvilke spørsmål skal lingvistikken besvare?
Hvem driver med lingvistikk? Hvilken oppdeling har lingvistikken? Hvem har bruk for lingvistikk?

4 1. Forelesning: Hovedemner i lingvistikken
Introduksjon Deldisipliner Fonetikk og fonologi Morfologi Syntaks Semantikk Pragmatikk, tekstlingvistikk, sosiolingvistikk Lingvistikk og biblioteksfag Språkteoretikere Ferdinand de Saussure Mikhail Bakhtin

5 Fonetikk og fonologi Språklydlære.
Hvordan vi produserer og forstår språk. Kontraster og regelmessigheter i lydsystemer. Lydsystemene som benyttes av forskjellige språk.

6 Fonetikk og fonologi Distinktive trekk
Hvorfor er /r/ og /l/ forskjellige lyder i norsk, men den samme lyden i kinesisk/mandarin? Hvorfor blir p-lydene i ”penn” og i ”skape” regnet som den samme i norsk, men som forskjellige lyder i andre språk?

7 Morfologi Ordenes oppbygning.
De minste meningsbærende enhetene i språk. Eksempel: ”lur + ing + en” = ”luringen” Rot + avledningsformativ + bøyningsformativ.

8 Morfologi Et hovedskille går mellom uttrykk og betydning.
Uttrykk: <sjiraffer> Leksikalsk betydning: ”pattedyr med lang hals” Grammatisk betydning: ”flertall, ubestemt”

9 Morfologi Varierer fra språk til språk.
Agglutinerende: Forskjellige morfemer for hver grammatisk betydning. Flekterende: Samme morfem uttrykker flere betydninger.

10 Syntaks Setningsoppbygning.
”Fargeløse grønne ideer sover rasende” - syntaktisk korrekt, men litt vanskelig å tolke? Syntaktiske regler, eksempel: Norske hovedsetninger har verbet på andre plass.

11 Syntaks Hovedskille: Form og funksjon.
Formelle kategorier: Substantiv, verb, adjektiv. Funksjonelle kategorier: Subjekt, objekt, verbal.

12 Semantikk Språkets innholdsside, betydningen.
Betydning = en mental størrelse, til forskjell fra det fysiske (lydlige, skriftlige) uttrykket. Betydning = en abstrakt størrelse, det som aktiveres gjennom et uttrykk. Betydning = en sosial størrelse, knyttet til flere språkbrukere.

13 Semantikk: Homonymi ”organ på fisk” ”person fra Finland” <finne>
Tilfeldig likhetsforhold der to betydninger har samme uttrykk.

14 Semantikk: Polysemi ”tøystykke” ”økonomisk ordning” <fallskjerm>
Likhetsforhold der to beslektede betydninger har samme uttrykk

15 Semantikk: Synonymi ”voksen person av hunkjønn”
<kvinne> <dame> Likhetsforhold der to uttrykk har lignende eller nesten lik betydning.

16 Bortenfor semantikken
Sosiolingvistikk undersøker språk i samfunn, inkludert språkvariasjon. Diskursanalyse ser på språk og makt, og spesielle språkformer. Dessuten: Tekstlingvistikk, pragmatikk, retorikk m.fl.

17 Hjemmeoppgaver For repetisjon: Friskriving i ti minutter over lingvistikkens emner. Forklar begrepsparene form/funksjon og uttrykk/betydning. Som forberedelse: Forklar Saussures begrepspar langue/parole og språktegnets lydside / språktegnets innholdsside.