”Ryggen på tyrkisk” Fagskole i kommunehelsetjenester

Presentasjon om: "”Ryggen på tyrkisk” Fagskole i kommunehelsetjenester"— Utskrift av presentasjonen:

1 ”Ryggen på tyrkisk” Fagskole i kommunehelsetjenester 04.01.2012
Ingvild Lie Indergaard og Sigrid Hveding Sørensen

2 Kysthospitalet, Raskere tilbake Drammen
”Raskere tilbake” – tilbud Undersøkelse, to dager kurs om rygg, nakke, bekken, samtaler, mestringskurs Mål: Gi innsikt og trygghet rundt plagene og forståelse av at ryggen er robust og at det å være i normal aktivitet ikke er farlig.

3 Bakgrunn for prosjektet: erfaringer
Vanskelig å forstå og gjøre seg forstått Bruk av tolk: hvordan vite at det som blir tolket er det vi ønsker å formidle. ”Vanskelige” pasienter - fordommer

4 Deres erfaringer?

5 Prosjektets målgruppe, mål og evaluering
Målgruppe: personer med vond rygg og tyrkisk bakgrunn Målsetting: få et innblikk i målgruppens erfaringer knyttet til ryggplager, deres behov for informasjon og deres nytte av tilbudet vårt Evaluering: intervju 3 mnd etter opplegg, spørreskjema før/etter. Kontinuerlig evaluering Helsedirektoratet finansierte prosjektet

6 Metode: Pacesetter ”Look beneath the surface, change the way we think”
Nøkkelen for å gjøre nyttige endringer i et tilbud er brukermedvirkning: involvere de som trenger tjenesten og de som tilbyr tjenesten = STAKEHOLDERS. Høre, vurdere, prøve - tørre å gi slipp på det en selv synes er viktig – egen overbevisning. Utgangspunkt i kunnskapsbasert medisin (EBM)

7 Litteratur om ikke- vestlige innvandrere
Noen ulikheter: Vurderer sykdom som mer alvorlig enn majoritetsbefolkningen (Ayub og Hopen 2008). Mindre fornøyd med fastlegen (Lien 2008) Dårligere levekår og lavere utdanningsnivå (Næss, Rognerud, Strand 2007) Dårligere selvrapportert helse (NAKMI, Blom)

8 Helsepersonell sier: ” Mange bruker så dramatisk kroppsspråk når de beskriver hvor de har vondt.” ”Mange hører ikke på de rådene vi gir”. Det er for eksempel vanskeligere å få en ikke vestlig innvandrer til å bli fysisk aktiv”. ”Mange forventer en quickfix, en tablett så er alt bra”

9 Den tyrkiske deltager sier:
”Jeg må bruke kroppen for finner ikke ord som kan beskrive smerten”. ”Jeg stoler mindre på det norske helsevesenet på grunn av språkproblemer”. ”Jeg opplever at ikke legen tror meg, må vise med kroppen”. ”Det at jeg ikke har mulighet til å uttrykke meg, gjør plagene mine dobbelt så ille.” ”Jeg får oftere behandling og smertestillende i Tyrkia” ”Jeg blir sendt mye tidligere til spesialist i Tyrkia og det tas ofte MR og røntgen bilder” ”Vi har veldig lite undervisning om kroppen på skolen i Tyrkia”. Jeg er vant til å gå for å komme meg fra A til B, hvorfor skal jeg gå tur?

10 Bekymringene var økt etter intervensjonen hos tyrkiske deltagere
Datamaterialet viste økte bekymringer knyttet til smerter hos tyrkiske deltagere. Bekymringene var økt etter intervensjonen hos tyrkiske deltagere Hvor mye hensyn må vi ta til forskjellene? Er de så ulike at de trenger et annet tilbud? Har tyrkere behov for annen type informasjon enn etnisk norske? Bekymringer kan øke hvis ikke man lykkes med kommunikasjonen. Hva er utfordringene? kommunikasjon

11 Hva mener dere? Er vi så ulike at vi trenger annen informasjon, annen tilnærming? Hva er likhetene her? Kulturforskjeller. Fordommer/fremmedfrykt skaper avstand i kommunikasjonen?

12 Kvalitative data fra prosjektet og annen litteratur viste store likheter:
De ønsker å bli tatt på alvor. De ønsker å forstå plagene sine, og få gode forklaringer på disse. De ønsker å vite hva de kan gjøre for å bli bedre og hva de bør unngå for å ikke bli verre. De lurer på prognosene for plagene sine.

13 Hvor mye av dette kan vi svare på til tross for kulturforskjeller og andre ulikheter?
Hvordan skape en kommunikasjon som fungere tiltross for språkutfordringer? Det er skjulte kulturelle koder for sykdomsatferd: klage akkurat nok til å få hjelp, men ikke så mye at det blir overdrevet og sutrete. (Legeforeningens rapport 2008)

14 Erfaringer Det ser ut som deltakere med tyrkisk bakgrunn og etnisk norske har samme behov og responderer på samme informasjon. Vår holdning i møte med fremmedspråklige har endret seg. Kulturforståelse og respekt går begge veier. Snakk og spør, ut av sin komfortsone. Bruk tolk.

15 Bruk av tolk Fortell gjerne tolken i forkant hva som skal skje
Tolken skal oversette, ikke legge inn egne tolkninger Kortere setninger, la tolken få tid til å oversette Tydelig og rolig språk Stille kontrollspørsmål så du vet at mottakeren har fått med seg budskapet

16 Litteratur The Pacesetters beginner’s guide to service improvement for equality and diversity in the NHS, Department of Health, July 2008 Midtveisrapport: Nasjonale retningslinjer for korsryggsplager: Europeiske retningslinjer for akutte, subakutte og kroniske ryggplager:

17 Kontaktinformasjon Sykehuset i Vestfold, Kysthospitalet
Raskere tilbake - Drammen Drammen: Tollbugata 4 – 6, 3044 Drammen Tlf: Kontaktpersoner ”Ryggen på tyrkisk”: Sigrid Hveding Sørensen Tlf: Mail: Ingvild Lie Indergaard Tlf: Mail: