RAMMEAVTALER Innlegg på fagseminar: Valg av reklamebyrå

Presentasjon om: "RAMMEAVTALER Innlegg på fagseminar: Valg av reklamebyrå"— Utskrift av presentasjonen:

1 RAMMEAVTALER Innlegg på fagseminar: Valg av reklamebyrå
Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten RAMMEAVTALER Innlegg på fagseminar: Valg av reklamebyrå Torsdag 1. november 2007 v/Vera Hovelsen

2 Oslo kommune Desentralisert innkjøpsorganisasjon med mer enn 4000 innkjøpere Virksomhetsleder er ansvarlig Vi handler for 10 mrd eksternt Vi handler for 3 mrd internt Ca. 1 mrd på rammekontrakter Viktig at vi forvalter pengene på best mulig måte! Viktig at vi anskaffer det som best tjener byens borgere og det tjenestetilbudet vi skal sørge for, dvs. det som er virksomhetens overordnete mål Kontrollspørsmål: bidrar den anskaffelsen jeg nå foretar til å oppnå min virksomhets mål ? Viktig at folk har tillit til at fellesmidlene utnyttes best mulig - Styrker folks tillit til rettsstaten og demokratiske institusjoner - Styrker folks etiske og moralske verdier - Viktig at kommunen fremstår som en seriøs og redelig forretningspartner/avtalepart - Bidrar til økonomisk og sosial utvikling og bekjempelse av fattigdom

3 Hva er en anskaffelse? Ikke definert fullt ut i verken regelverket om offentlige anskaffelser eller i Oslo kommunes interne regelverk Kjøp, leie eller leasing av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider Både fra eksterne og interne leverandører ALT SOM GENERERER FAKTURA!

4 Anskaffelsesregelverket
Eksternt regelverk: Lov om offentlige anskaffelser Forskrift om offentlige anskaffelser Internt regelverk: Oslo kommunes regelverk for virksomhetens ansvar for gjennomføring av anskaffelsesprosessen NB: I forbindelse med regnskapsavleggelsen, skal virksomhetsleder undertegne på en fullstendighetserklæring der det i tillegg regnskapsfaglige ting skal skrives under på at regnskapet er avgitt i henhold til lov og forskrift om offentlige anskaffelser.

5 Formål Lovens § 1, forskriftens § 1-1 Loven og tilhørende forskrifter skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. Regelverket skal også bidra til at det offentlige opptrer med høy integritet, slik at allmennheten kan ha tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Skal først gå gjennom noen viktige regler som uansett gjelder og som er vesentlige for å forstå regelverket. Formålsparagrafen er ny i 1999, den opprinnelige loven fra 1992 hadde ingen formålsparagraf. EU direktivene har heller ingen formålsbestemmelse, formålet med EU direktivene kommer til uttrykk i direktivenes fortaler samt EU domstolens rettspraksis. EUs grønnebok: Eu direktivene har til formål å skape de nødvendige konkurransevilkår slik at ordrer kan tildeles uten forskjellesbehandling, at målsettingen er om en rasjonell anvendelse av offentlige midler oppfylles gjennom valg av det beste tilbud, at leverandørene har adgang til et felles marked som frembyr gode avsetningsmuligheter og at de europeise virksomheters konkurranseevne derved styrkes. I Norge ble 239,6 milliarder kroner brukt til offentlige innkjøp i 2003, dvs 15% av BNP I 2005 ser det ut til at prosentsatsen er 14 %, - bruk til offentlige innkjøp = kroner HAR ALLEREDE NEVNT DE GRUNNLEGGENDE KRAVENE SOM FREMKOMMER I § 5, MEN VIKTIG!!

6 Grunnleggende krav i regelverket
Lovens § 5, forskriftens § 3-1 God forretningsskikk og høy forretningsmessighet Likebehandling/ikke forskjellsbehandle Konkurranse Forutberegnelighet Gjennomsiktighet Etterprøvbarhet Objektive og ikke-diskriminerende kriterier Innledningsvis fokusere på en åpenbar misforståelse – Det er ikke fritt fram under terskelverdiene i regelverket! Konkurranse: VIRKEMIDDELET Formålet om kosteffektive anskaffelser ivaretas ved å ivareta de grunnleggende prinsipper. Leverandørens rettssikkerhet : Får være med i konkurranser Vet på forhånd om det er interessant å være med i konkurransen Kan etterprøve om konkurransen har foregått slik den skal FADs veileder: Oppdragsgiver må ikke misbruke eller anvende rammeavtaler på en måte som hindrer, begrenser eller vrir konkurransen. Bruk av rammeavtaler kan i noen tilfeller virke konkurransebegrensende og redusere små og mellomstore bedrifters adgang til markedet. Begrensningen på rammeavtalens lengde er en viktig regel for å forhindre misbruk av rammeavtaler på en konkurransevridene måte. Rammeavtaler kan imidlertid også benyttes for å fremme konkurransen, for eksempel der det kunne vært hensiktsmessig å tildele én stor kontrakt til én leverandør, men oppdragsgiver i stedet velger å dele opp anskaffelsen i flere partier, slik at små og mellomstore bedrifter lettere kan delta.

7 Ressurs- og miljøbevisste anskaffelser
Lovens § 6, forskriftens § 3-1(8) Oppdragsgiver skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til; livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen Eksempel på Livssyklus, - kostnadene i hele produktets levetid. Universell utforming: § 4-1 ”Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig”. (Hovedløsning betyr å søke fellesløsninger som kan benyttes av flest mulig og ikke særskilte løsninger for ulike grupper). Miljømessige konsekvenser Universell design Fra en presentasjon fra Helse og omsorgsdirektoratet: Ganske skremmende scenario mht fremtiden og hvor mange som vil ha en eller annen funksjonshemming. Man antar at i EU og Norge er ca 15 % av innbyggerne i arbeidsfør alder opplever funksjonshemming. Normalitetsbegrepet omfatter mange Fremtidens produkter og tjenester må produseres for dette mangfoldet Det er samfunnsøkonomisk at funksjonshemmede klarer seg best mulig uten hjelp. For bygg er det allerede krav: rullestol-tilgang, handicaptoilett Kan også tilrettelegge for hørselhemmede; teleslynge Tjenester for eksempel transport – sikre at adgang til buss, trikk med mer også tar hensyn til folk i rullestol, med rullator eller krykker Varer mobiltelefon, nettside

8 Overtredelsesgebyr Lovens § 7b, egen forskrift
Ulovlig direkte anskaffelser Skjæringspunktet er kunngjøring Anskaffelser over kr skal kunngjøres med mindre eksplisitt unntak i forskriften Inntil 15 % av anskaffelsens verdi Ilegges av KOFA Bakgrunnen for forslaget er at det stadig avsløres kontrakter som er inngått direkte uten forutgående kunngjøring. Det har ingen konsekvenser for oppdragsgiver å bryte regelverket fullstendig, mens det kan ha store konsekvenser å bryte regelverket på andre områder – klage til KOFA Gjeldende regler Loven §§ 7 og 8 – før kontrakt er inngått. Retten kan sette til side beslutninger som er truffet under anskaffelsesprosedyren. Midlertidig forføyning. Etter Deps. vurdering ikke tilstrekkelig til på motvirke ulovlige direkte anskaffelser. § 10 rett til erstatning – positiv og negativ kontraktsinteresse. Negativ ikke aktuell fordi leverandøren ikke har deltatt. Positiv – det skal svært mye til! Eksempel på ulovlig direkte anskaffelse: Oppdeling av anskaffelsen for å komme under terskelverdien Forlengelse eller utvidelse av eksisterende kontrakter uten at det foreligger opsjonsmulighet i den eksisterende kontrakt Hekte seg på rammeavtaler som andre oppdragsgivere har inngått Feilaktig karakterisere en anskaffelse som en tjenestekonsesjon eller FOU kontrakt Vurderingsmomenter: Vektlegge overtredelsens grovhet, størrelsen på den ulovlige anskaffelsen, gjentagelser og gebyrets preventive virkning. Gebyret maks. 15 % av anskaffelsens verdi. Tilfaller statskassen Gebyr kan ilegges inntil 2 år etter at kontrakt er inngått Regelbrudd som skyldes forsett eller grov uaktsomhet - forsett: med vitende vilje - grov uaktsomhet: Oppdragsgiver er sterkt å bebreide for regelbruddet Dersom man kan dokumentere at man har gjort det som med rimelighet kan kreves for å avdekke om det er hjemmel til direkte anskaffelse og likevel trår feil, kan dette være unnskyldelig. KOFA er håndhevingsorgan. Problematisert og dels kritisert. KOFA og andre er selv bekymret for tilliten til organet som rådgivende organ. Skriftlig bevisførsel lite egnet til å avdekke skyld (grov uaktsomhet/forsett). Det er virksomheten som blir holdt ansvarlig for overtredelsen. Flere feil kan samlet medføre at vilkårene er oppfylt.

9 Internt regelverk Oslo kommunes regelverk om virksomhetens ansvar for
gjennomføring av anskaffelsesprosessen Vedtatt av byrådet 9. mars 2006, sak 1046/06 Fremkommer i rundskriv 8/2007 Intern instruks Formålet er å tydeliggjøre den enkelte virksomhets ansvar for å gjennomføre anskaffelsesprosessen

10 OK regelverk om virksomhetens ansvar i anskaffelsesprosessen
Lov om offentlige anskaffelser Forskrift om offentlige anskaffelser Forsyningsforskriften

11 Hva er en rammeavtale? Definisjon (forskriftens § 4-2, bokstav f):
En rammeavtale er en avtale som er inngått mellom en eller flere oppdragsgivere og en eller flere leverandører. Avtalen har til formål å fastsette vilkårene for de kontrakter som skal tildeles i løpet av en gitt periode, særlig med hensyn til pris og eventuelt planlagte mengder. Rammeavtaler er ikke en type prosedyre, men et kontraktstype som kan benyttes gjennom bruk av de alminnelige prosedyrene, herunder reglene om kunngjøring, tidsfrister, kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier, jf. forskriftens §§ 6-1 første ledd og 15-1 første ledd. Det er kun anskaffelser som er omfattet av rammeavtalen som oppdragsgiver kan foreta uten at det avholdes konkurranse. Dette legger flere begrensninger på hva som kan avropes fra en rammeavtale: For det første må det gjelde en ytelse som er omfattet av avtalen, eks; bedriftens data-rammeavtale kan ikke benyttes til private kjøp med mindre dette er utrykkelig sagt i rammeavtalen. For det andre legger rammeavtalen begrensninger på omfanget; gitt periode betyr å avrope i denne perioden; er det satt et totalvolum, høyeste volum, er det ikke anledning til flere avrop når kvoten er nådd. I Oslo kommune er det UKE som inngår såkalt etatsovergripende rammeavtaler, i kommunen kalt samkjøp. Andre rammeavtaler er det den enkelte etat, eventuelt i samarbeid med andre som inngår rammeavtaler.

12 Hvorfor rammeavtale? Stordriftsfordeler Økt samordning
Bedre pris og kvalitet Ivaretakelse av miljøkrav Ressurseffektivt Tidsbesparende Reduksjon i omkostninger Stordriftsfordeler: Oppnår bedre vilkår, herunder priser når innkjøpsmengden er større og bedre organisert/forutberegnlig Økt samordning, av anskaffelsene i OK. Videre er det praktisk med rammeavtaler: Fastsette vilkår for leveranser i en fastsatt periode, - Pris, volum, leveringsbetingelser Rammeavtaler kan være praktiske ved ytelser som oppdragsgiver har behov for over en periode, men hvor oppfyllelsen skal foretas ved delleveranser med mer eller mindre fastlagt omfang. Resursbesparende/tidsbesparende, - se neste foil Samkjøpsmodellen i Oslo kommune. Fra anskaffelsesstrategien: På hvert produktområde (ca 25) er det tatt ut økonomiske effekter på 5-30 %. Under samkjøpsmodellen skal det tilbys rammekontrakter innenfor produktområder der dette er forretningsmessig fornuftig og der det skapes stordriftsfordeler i konsernet Oslo kommune til beste for virksomhetene slik at kommunens økonomiske handlefrihet sikres. Samkjøpsmodellen innebærer at virksomhetene sikres en bedre pris og kvalitet enn det den enkelte vil kunne oppnå på egen hånd, at anvendelse av ressurser til inngåelse av rammekontrakter effektiviseres, samt at interne avrops- og betalingsomkostninger reduseres ved tilrettelegging for bruk av rasjonelle og fleksible bestillings- og betalingsverktøy. Modellen medfører videre at leverandørene sikres likebehandling, åpenhet og konkurranse, samt reduserte kostnader vedrørende tilbudsinngivelse, salg og markedsføring og informasjon. Disse fordelene oppnås gjennom et tett samarbeid med virksomhetene og næringslivet. Utfordringene ligger i å få utvidet omfanget av samkjøpskontraktene og at de fortsatt gjøres bindende for alle kommunens virksomheter.

13 Anskaffelsesprosessen
Hvorfor rammeavtale? Anskaffelsesprosessen Behovet oppstår Behovet mettet AVROP/BESTILLING RAMMEAVTALER Planlegging Kunngjøring Konkurranse Åpen/begrenset Forhandling Direkte osv Evaluering/ forhandling Inngåelse av kontrakt Faktura/ betaling Kontrakts-oppfølging

14 Inngåelse av rammeavtale
Behovsvurdering Markedsundersøkelse Valg av prosedyre Kunngjøring av konkurransen Kvalifikasjonsvurdering Tildelingsvurdering Kontraktsinngåelse En behovet-oppstår-fase: Oppdragsgiver må altså vurdere på vanlig måte hvorvidt det er tillatt og hensiktsmessig å benytte åpen eller begrenset anbudskonkurranse eller konkurranse med forhandlinger. Det er ingen regler som eksplisitt forbyr muligheten av å benytte konkurransepreget dialog. Denne prosedyren fremstår imidlertid som lite aktuell for rammeavtaler. Konkurransegrunnlag, kravspesifikasjon Kunngjøring

15 Særskilte vilkår Maksimal varighet på fire år, med mindre særskilt unntak Partene må være definert i rammeavtalen og kontraktene innenfor avtalen kan kun inngås mellom disse Kan ikke gjøres vesentlige endringer Oppdragsgiver må ikke misbruke rammeavtaler eller anvende dem på en måte som hindrer konkurranse Hovedregelen om maksimal varighet på fire år kan fravikes i tilfeller som er særlig berettiget ut fra rammeavtalens gjenstand, jf. forskriftens §§ 6-1 fjerde ledd og 15-1 fjerde ledd. Kommisjonen uttaler at en lengre periode kan forsvares for å sikre effektiv konkurranse om den aktuelle kontrakten, dersom utførelsen av kontrakten krever investeringer med nedskrivningsperiode på over fire år. Kravet til konkurranse står altså sentralt i vurderingen av hvorvidt unntaket kan benyttes. Det antas at unntaket er snevert, og at vurderingen av hvorvidt det kan benyttes ikke åpner for oppdragsgivers subjektive skjønn. En viktig begrensning i bruken av rammeavtaler, er at det ikke kan gjøres vesentlige endringer i de opprinnelige avtalevilkårene, jf. forskriftens §§ 6-1 tredje ledd og 15-1 tredje ledd. Dersom endringene er av en slik karakter at de kunne ha påvirket sammensetningen av hvilke leverandører som har respondert på oppdragsgivers kunngjøring, eventuelt hvordan leverandørene ville utformet tilbudet sitt, vil endringen normalt anses som vesentlig, og det må gjennomføres ny konkurranse. Det fremgår av direktivets artikkel 32 nr.2 tredje ledd at oppdragsgiver må være spesielt tilbakeholden med å gjøre endringer i tilfeller med rammeavtaler med kun én leverandør. Dette trekker i retning av at det er noe større rom for endringer i forkant av minikonkurranser, der leverandører fremdeles skal konkurrere om kontrakten som skal tildeles, enn der det kun er én potensiell leverandør til kontrakten.

16 Særskilt om varighet Hovedregelen er at varigheten ikke kan være lenger enn 4 år, verken for rammeavtalen eller tildeling av enkeltkontrakten Kontrakts-undertegning - rammeavtalen Bestilling/avrop Ferdig levering Hvor lang tid (mnd/år)? Slike avtaler ofte omtalt som parallelle rammekontrakter. § 6-1(4) Rammeavtaler kan ikke inngås for mer enn 4 år, med unntak av særlige tilfeller som er begrunnet ut fra formålet med rammeavtalen - Fra undertegning av rammeavtale og frem til siste bestilling foretas. Selv om det tar en stund å gjennomføre leveringen av siste bestilling. I utkast til veileder fra Departementet heter det at det i følge en uttalelse fra Kommisjonen følger at leveranser på bakgrunn av rammeavtalen mp være utført innen utløpet en absolutt 4 årspersiode. Sue Arrowsmith mener at kommisjonens uttalelse må forstås slik at det kan inngås kontrakter på bakgrunn av rammeavtale, der kontrakten kan løpe 4 år

17 Tre ”typer” rammeavtaler
En rammeavtale med en enkelt leverandør En rammeavtale med flere leverandører om den samme ytelsen, der alle vilkårene er fastlagt i rammeavtalen En rammeavtale med flere leverandører om den samme ytelsen, der ikke alle vilkår er fastlagt i rammeavtalen → Rammeavtaler med flere leverandører = parallelle OBS! Flere: Krav om tre leverandører i forskriftens del III Ikke oppstilt krav etter del II

18 Tildeling av kontrakter innenfor rammeavtaler
En leverandør og alle vilkår fastsatt på forhånd: 1. Først inngåelse av rammeavtalen som fastsetter alle vilkårene med leverandørene. 2. Så tildeling av enkeltkontrakter innenfor rammeavtalen, på grunnlag av vilkårene fastsatt i rammeavtalen. Ikke ny konkurranse. Vilkårene fastsatt i rammeavtalen: Priser, levering, og alle andre spesielle og generelle kontraktsbestemmelser.

19 forts. tildeling av kontrakter
En leverandør og alle vilkår ikke fastsatt på forhånd Tilbudet kan suppleres eller presiseres Vilkår: det skal foregå skriftlig og partene må ikke foreta vesentlige endringer i avtalevilkårene Fremgår av § 6-2(2) og § 15 – 2(2) at tilbudet kan utfylles også ved rammekontrakt kun med en leverandør. I hht Deps veilieder (utkast) kan også den endelige prisen fastsettes først ved tildeling av den endelige kontrakt. Anskaffelsesfaglig er vel det ikke så smart der det kun er en leverandør.

20 forts. tildeling av kontrakter
Flere leverandører og alle vilkår fastsatt på forhånd: 1. Først inngåelse av rammeavtalen: Del III: Rammeavtalen fastsetter alle vilkårene med leverandørene, minimum 3 leverandører dersom ”tilstrekkelig egnede tilbud” – tildelingskriterier. Del II: Ikke krav til 3 leverandører. Må foreta konkret vurdering – tildelingskriterier. Slike avtaler ofte omtalt som parallelle rammekontrakter. KOFA har i flere saker konkludert med at rammeavtaler som ikke inneholder en fordelingsnøkkel eller mekanisme for tildeling av bestillinger på rammeavtalen, er i strid med kravene om gjennomsiktighet og etterprøvbarhet i loven Krav etter foa del III I FADs veileder (utkast) antar departementet at forskriftens henvisning til ”tilstrekkelig egnede tilbud” betyr at bestemmelsen er ment å åpne for inngå rammeavtale med færre enn tre leverandører dersom øvrige tilbud er uakseptable, for eksempel pga alt for høy pris.

21 forts. tildeling av kontrakter
2. Tildeling av enkeltkontrakter på grunnlag av vilkårene fastsatt i rammeavtalen Må være en mekanisme for fordeling av de enkelte kontrakter mellom rammeavtaleleverandørene A/B/C – leverandører Hoved-/supplerende leverandører Prosentvis fordeling Tidsmessig fordeling Problematisk anskaffelsesfaglig: Der man kontakter leverandør A først, så vil leverandør A kanskje ønske å ta hele markedet og bygge seg opp slik at han alltid vil kunne levere. Leverandør B og C vet faktisk ikke om de får noen enkeltkontrakter i det hele tatt. Eller kanskje veldig få. Dette må leverandørene ta høyde for – dvs. hvilke vilkår skal jeg legge inn i tilbudet mitt? Hvis jeg vinner, dvs. blir leverandør A – hvilke vilkår vil jeg da legge inn? Men hva hvis jeg blir leverandør C? Oppdragsgiver må antagelig her åpne opp for at leverandøren angir forkjellige vilkår avhengig av hvilken leverandør han blir 33.3% av volumet. Her må oppdragsgiver estimere volumet på forhånd og tildele kontraktene i henhold til dette. Men hva dersom volumet blir mindre enn antatt og en leverandør ikke har fått hele sin kvote på 33.3% ?? Må antagelig her ta forbehold om at volumet kan bli mindre (og større) og at hver leverandør vil få mellom 30 – 40 %?? Fordelingsnøkkel eller mekanisme: Ved tildeling av rammeavtaler vil det stride mot kravene til gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ikke å bestemme noen fordelingsnøkkel eller mekanisme for fordeling av bestillingene mellom leverandørene. KOFA uttalte i sak 2003/30 følgende: ”I de foreliggende rammeavtalene er det ikke fastsatt noen fordelingsnøkkel eller mekanisme for fordeling av bestillingene mellom leverandørene. Ordningen bærer derfor preg av å være en ”uferdig” konkurranse, der det i realiteten ikke er tatt en endelig beslutning om hvilket tilbud som er det beste basert på tildelingskriteriene . Uten at oppdragsgiver har tatt stilling til hvem som skal få leveransen, evt. hvordan leveransene skal fordeles mellom de valgte anbydere, kan klagenemnda i det foreliggende tilfellet ikke se at de grunnleggende kravene til gjennomsiktighet og etterprøvbarhet i loven § 5 er oppfylt. Rammeavtalene oppfyller derfor ikke grunnleggende krav i regelverket, uavhengig av om det er tale om gjensidig bebyrdende avtaler eller ikke. De foreliggende rammeavtalene kan da etter klagenemndas mening heller ikke frita innklagede fra å følge forskrift om offentlige anskaffelser ved senere kjøp av utelekeapparater fra de leverandører det er inngått rammeavtale med.”

22 forts. tildeling av kontrakter
Flere leverandører og alle vilkår er ikke fastsatt på forhånd: 1. Først inngåelse av rammeavtalen med minimum 3 leverandører, tildelingskriterier 2. Etterfølgende minikonkurranse mellom rammeavtaleleverandørene Slike avtaler ofte omtalt som parallelle rammekontrakter.

23 Minikonkurranse Kan presiseres hva som etterspørres – obs ”vesentlighetskravet” Kan være andre tildelingskriterier enn ved tildeling av rammeavtalen, eller de kan presiseres - må fremgå av kunngjøring eller konkurransegrunnlag Rammeavtaleleverandørene gis en viss frist for å utarbeide tilbudet - fortrolig I visse tilfeller kan det være aktuelt å presisere de betingelsene som er brukt for rammeavtalen. Det kan for eksempel være volum, leveringstid eller service

24 Felles for rammeavtaler
Hvem som er parter i rammeavtalen må fremgå av kunngjøringen Ikke mulig å føye til nye leverandører til en inngått parallell rammeavtale Meddelelse om tildeling av rammeavtale ihht § 13-3 og § 22-3 (begrunnelsesplikt) Meddelelse om tildeling av det enkelte kontrakt i minikonkurranse: god forvaltningsskikk tilsier at de enkelte leverandører får tilbakemelding

25 Eks: Rammeavtale med minikonkurranse
Konsulenttjenester – inngåelse av avtaler med flere leverandører innen et visst område Tildelingskriterier for rammeavtalen: Pris, oppdragsforståelse/metode, evne til å overføre kompetanse, leveransesikkerhet Tildelingskriterier for den enkelte kontrakt: Pris, leveringstid, tilbudt personell, løsningsforslag, oppdragsforståelse

26 Særskilt om reklamebyrå
Kategori (13) Prioritert tjeneste Terskelverdi på 1,7 millioner kroner ekskl. mva.

27 Reklamebyrå Ett byrå per konkurranse? Ett byrå til alle oppdrag?
Ett byrå til visse oppdrag og enkeltkonkurranser om resten?