Politikeropplæring 11. januar 2012

Presentasjon om: "Politikeropplæring 11. januar 2012"— Utskrift av presentasjonen:

1 Politikeropplæring 11. januar 2012
Mediehåndtering – introduksjon kommunikasjonsrådgiver Tonje Kristiansen Bertini v/Service og kommunikasjon, kommunikasjonsenheten Kort om meg: 10 år i forlagsbransjen, Aschehoug og Lydbokforlaget, hvor jeg jobbet med kommunikasjon Tilfreds tilbakeflytter til Hamar Arbeidsoppgaver i kommunen: strategisk kommunikasjon Def.: bruke kommunikasjon aktivt for nå målene våre

2 Temaer 1. Hvorfor kommunikasjonsarbeid? 2. Hvordan jobber media? 3.
Hvordan få saker i media? 4. Når journalistene ringer oss

3 Hvorfor kommunikasjonsarbeid?
Temaer 1. Hvorfor kommunikasjonsarbeid?

4 Hvorfor kommunikasjon og mediehåndtering?
Rett til informasjon - et demokratisk prinsipp Jo bedre kommuneadministrasjonen og politikerne utfører sine kommunikasjonsoppgaver, jo sterkere er lokaldemokratiet Offentlighetsprinsippet Kommunikasjon generelt: Jo bedre kommunen og politikere kommuniserer, jo sterkere lokaldemokrati – min påstand. Offentlighetsprinsippet: Offentligheten har innsynsrett. Det jeg skal snakke om, er da den mer aktive holdningen jeg mener vi skal ha til kommunikasjon og ikke overlate – i alle fall ikke til publikum – og heller ikke til journalistene å måtte lete seg til informasjonen selv.

5 Hvorfor kommunikasjon og mediehåndtering?
Rett til informasjon, et demokratisk prinsipp Jo bedre kommuneadministrasjonen og politikerne utfører sine kommunikasjonsoppgaver, jo sterkere er lokaldemokratiet Media har bredt nedslagsfelt Media er en troverdig kanal Husk: Media er én av flere kommunikasjonskanaler Mediehåndtering, med media som én av flere kommunikasjonskanaler Hvorfor er god mediehåndtering så viktig? Effektiv kommunikasjonskanal! God distribusjon/dekning Troverdig Noen tall for mediabruk – neste side

6 Viktigste nyhetskilde (alder 15+)
Norske medievaner (2010) Viktigste nyhetskilde (alder 15+) Internett 53,9 % TV 52,2 % Radio 45,2 % Avis 39,2 % Kilder: Norsk mediebarometer, TNS Gallup, Statistisk sentralbyrå Tall fra 2010 (fra 2011 ikke publisert ennå) Man ser her at man har kunnet svare flere nyhetskilder, siden summen blir langt høyere enn 100%

7 Viktigste nyhetskilde (alder 15+)
Norske medievaner (2010) Viktigste nyhetskilde (alder 15+) Internett 53,9 % TV 52,2 % Radio 45,2 % Avis 39,2 % Avis (9-79 år) Leser daglig (papir/nett): 80% Tilgang på abonnement: 69% Kilder: Norsk mediebarometer, TNS Gallup, Statistisk sentralbyrå Nevner avis spesielt, fordi det i denne sammenhengen er mest aktuelt å snakke om avisredaksjoner og kontakten med dem Nordmenn er et avislesende folk!

8 Temaer 2. Hvordan jobber media?
For lettere å kunne forholde seg til media og for å kommunisere med dem på deres premisser, er det viktig å vite hvordan mediene og journalistene jobber

9 Hvordan jobber media? Media ønsker å formidle viktige og gode historier Media trenger nyheter, tips og uttalelser Journalistene kal fylle sidene/tiden hver dag! Avhengige av å vite hva som foregår Media trenger nyheter, tips, uttalelser/sitater – av og til også bilder (men kanskje ikke så viktig i den sammenhengen vi snakker om nå)

10 Hvordan jobber media? Media ønsker å formidle viktige og gode historier Media trenger nyheter, tips, sitater Media er opptatt av det som er annerledes Media er opptatt av publikums interesser, ikke kildens Media opptatt av publikums, ikke kildens interesser. Vi er kilden! Altså ikke våre interesser som er interessant for media. Viktig å huske. Det er oftest dette som er årsaken hvis vi ikke kjenner igjen det vi sa i intervjuet når saken kommer på trykk. Og: jo bedre forberedt grunnlag vi gir journalistene, jo bedre resultat i mediene

11 Hvordan jobber media? Media ønsker å formidle viktige og gode historier Media trenger nyheter, tips, sitater Media er opptatt av det som er annerledes Media er opptatt av publikums interesser, ikke kildens (kommunens eller politikernes interesse) Media ønsker eksklusive saker Eksklusivitet: for å være nokså sikre på å få en sak på, kan man gi eksklusivitet. Allikevel ingen garanti. Redelighet som intervjuobjekt/kilde: når media tar kontakt, er det deres sak. Vi skal ikke gi saken videre til andre medier Ikke sikker på hvor aktuelt dette er i lokalmediene her, med HA som sterk leder som lokalavis, men erfaring fra Oslo hvor dette var helt avgjørende, spesielt i kampen mellom Dagbladet og VG

12 Hvordan jobber media? Media ønsker å formidle viktige og gode historier Media trenger nyheter, tips, sitater Media er opptatt av det som er annerledes Media er opptatt av publikums interesser, ikke kildens (kommunens eller politikernes interesse) Media ønsker eksklusive saker Bruk media som medspiller! Bygg relasjoner! Sett dagsorden! Hvis vi kjenner til hvordan media jobber, hva de er opptatt av og hvordan de vurderer og prioriterer saker, når vi lettere fram. Bli kjent med journalistene! Snakk med dem også når du ikke har en konkret sak du vil ha på. La dem bli kjent med deg, by på deg selv. Slik kan du i neste runde være med på å sette dagsorden i mediebildet.

13 Hva kjennetegner mediesaker?
Forteller historier Folk og fjes Forteller historier: er opptatt av folk, illustrerer alltid en sak med eksempler Folk og fjes: fordi det er det vi som lesere er opptatt av og tiltrekkes av. Når vi leser, trekkes øynene våre mot ansikter og spesielt mot øyne - vitenskapelig

14 Hva kjennetegner mediesaker?
Forteller historier Folk og fjes Forenkling Vinkling Forenkling: saken må forstås av et bredt publikum Ofte en utfordring når man er tungt inne i et fagområde. Vinkling: journalisten kan ha vinklingen klar på forhånd, eller jobbe fram vinkling i arbeidet med saken Ved å være klar over dette kan vi bruke det til vår fordel - Forberede saker slik at de har en vinkling og er enkle nok, enten det er muntlig eller skriftlig

15 Hva kjennetegner mediesaker?
Forteller historier Folk og fjes Forenkling Vinkling Først, størst, best.. Sensasjonspreget Konfliktorientert Et faktum det er greit å bare akseptere Først, størst, best / Sensasjonspreget – hva synes dere, er det en utvikling her? Forsidejournalistikk?! Det hender jeg tenker det ser ut som at også HA baserer seg på løssalg

16 Hva kjennetegner mediesaker?
Forteller historier Folk og fjes Først, størst, best.. Sensasjonspreget Konfliktorientert ”Lokal lokalt” stoff HA: leserne ønsker å lese om sitt nærmiljø, sitt nabolag, sin gate

17 Journalistiske tekster og metoder
Nødvendig å kjenne til hvordan journalistene jobber for å nå fram med sakene våre Det er en grunn til at mange journalister blir medierådgivere/kommunikasjonsrådgivere – håndverket gjør det lettere å nå fram: metoder, teknikker, skriver saker om til historier

18 Journalistiske tekster og metoder
Nødvendig å kjenne til hvordan journalistene jobber for å nå fram med sakene våre Rutiner, arbeidstider, dead line Journalistisk språk, formuleringer, ordvalg Rutiner: Språk: skal si mer om begge disse punktene Først rutiner og arbeidsrytme

19 Nyhetsmedienes rutiner
Avis Daglig morgenmøte kl 9-10 Dagvakt 8-16 Kveldsvakt. Alltid tilgjengelig Ekstra ved spesielle saker Dead line Nettsaker publiseres raskt, egne nettjournalister Deskjournalister Trykkstart natt Morgenmøte – fordele saker Deskjournalister: lager forsiden, tilpasser tittel og ingresser hvis ikke journalistens forslag ”duger”

20 Nyhetsmedienes rutiner
Avis Daglig morgenmøte kl 9-10 Dagvakt 8-16 Kveldsvakt Ekstra ved spesielle saker Dead line Nettsaker publiseres raskt, egne nettjournalister Deskjournalister Trykkstart natt TV og radio Daglig morgenmøte kl 9-10 Vaktsjef Nettsaker publiseres fortløpende Direktesendinger Vaktsjef man tar kontakt med for saker den aktuelle dagen Hva gjelder medietrening, så kan jo intervju med TV/radio være et eget kurs, spesielt hvis direktesendinger. Bare ett viktig kort tips her: Det er uproblematisk å spørre om å prøve/trene først ved intervju for tv og radio!

21 Hvordan få saker i media?
Temaer 3. Hvordan få saker i media?

22 Hvordan få saker i media?
Når? Ved behov for å nå ut med en sak Proaktivitet i saker vi vet kan bli negative ”Hekte seg på” når noe er aktuelt Behov for / ønske om å nå ut med en sak nå ut med et budskap ønske om å sette dagsorden markere oss Proaktivitet ift. negative saker legge føring for hvordan saken framstilles velge ordbruk, vinkling – ikke la det være helt opp til journalister unngå å måtte forsvare oss i samme grad som når mediene er først ”Hekte seg på” når noe er aktuelt. Mange saker går over flere dager Benytte anledningen når den er der Uka etterpå er saken ”over” – ikke interessant lenger Også saker i Aftenposten kan være førende for hva HA vil skrive om. Hold deg orientert!

23 Hvordan få saker i media?
Når? Ved behov for å nå ut med en sak Proaktivitet ift. saker vi vet kan bli negative Hvordan? Personlig kontakt - telefon Pressemelding Vær tilgjengelig – ta deg tid!

24 Hvordan få saker i media?
Pressemelding: ”Kutt bakfra”, viktigste først Bruk avisteksters struktur Tittel, ingress, overskrifter Sitater: - Pressemeldinger brukes ofte direkte, sier kommunikasjonsrådgiveren. Fordel med pressemelding: Journalisten har stoffet skriftlig, kan bruke det som utgangspunkt, klippe og lime fakta og sitater. Kan ligge og tas opp igjen når de har tid Formuleringene er slik vi ønsker dem Kutt bakfra, hierarkisk ift viktighet. Pressemeldinger brukes ofte direkte. Hvis tidspress, kan det være språklige ting som er avgjørende for om saken kommer på eller ikke. Ikke tid til å bearbeide, men kommer på hvis journalisten bare kan klippe og lime. Derfor: skriv slik journalistene skriver. Til og med sitater slik det brukes i avisa.

25 Hvordan få saker i media?
Legg en strategi! Planlegging Avklaring med parti/gruppe Kjenn fakta Hvor i prosess befinner saken seg? Hvorfor: framstå konsekvent og kompetent Vite hvor i prosess en sak befinner seg, hvilke organer som jobber med saken eller skal jobbe med den – avstem uttalelser etter dette! Ref: spillet som ble vist om plansaken tidligere Hensikt: unngå å måtte gå tilbake på tidligere uttalelser – da framstår man enten vinglete eller at man mangler kunnskap om saken

26 Medier på Hamar Hamar arbeiderblad Dekker Hamar-stoff:
Hege Engdal Næss Halvard Berget Debattredaktør: Anne Ekornholmen Nyhetsredaktør: André Winje Arntzen Kulturredaktør: Geir Vestad HA, lokalavisa Ønsker kontakt – med oss, med meg, med dere

27 Medier på Hamar Hamar arbeiderblad Hamar Dagblad (torsdag)
Dekker Hamar-stoff: Hege Engdal Næss Halvard Berget Eli J. Haugen Debattredaktør: Anne Ekornholmen Nyhetsredaktør: André Winje Arntzen Hamar Dagblad (torsdag) Østlendingen - Hamarside Ringsaker Blad (3 pr uke) Journalister Hamar: Jo Brenden Hilde Berit Evensen Redaktør: Tore Svensrud Hamar Dagblad/Østlendingen/Ringsaker Blad Eierstruktur Var eid av Edda Media, ble nylig solgt til A-pressen HD ukesavis i trykt form Publiserer nyheter på nett daglig. Saker går imellom avisene

28 Medier på Hamar Hamar arbeiderblad Hamar Dagblad Østlendingen
Dekker Hamar-stoff: Hege Engdal Næss Halvard Berget Eli J. Haugen Debattredaktør: Anne Ekornholmen Nyhetsredaktør: André Winje Arntzen Hamar Dagblad Østlendingen Ringsaker Blad Journalister Hamar: Jo Brenden Hilde Berit Evensen NRK Hedmark og Oppland Hovedkontor Lillehammer. 8 kontorer. Nærmest: Hamar, Elverum, Gjøvik nrk.no/ho NRK Hedmark og Oppland Østnytt – kort sendetid, dekker stort område. Vanskelig å velge/prioritere saker. Mange journalister

29 Når journalistene ringer oss
Temaer 4. Når journalistene ringer oss

30 Når journalisten ringer oss
Få oversikt over saken Overordnet tema Omfang Hvilke fakta baserer journalisten saken på? Andre intervjuobjekter? Viktigste prinsipp: tenke, beholde roen. Kan ofte føles som en ubalansert situasjon hvor journalisten styrer og du må gi raske svar. Men dere kan ta mye mer styring selv. Intervju tilbake, ta grep om situasjonen

31 Når journalisten ringer oss
Få oversikt over saken Be om tid til forberedelser Dead line? Ikke svar spontant med mindre du er helt sikker Hvis det er vanskelig å si at en trenger tid til å undersøke ting, si at ”dette svarer jeg gjerne på – det passer ikke akkurat nå, men jeg ringer tilbake om litt” Be om tid, spør hvilken dead line journalisten har.

32 Når journalisten ringer oss
Få oversikt over saken Be om tid til forberedelser Dead line? Gjør konkret avtale hvis ny samtale - hold avtalen! Still på foto! Hvis kompleks sak, få spørsmål skriftlig Hold avtalen, være pålitelig Foto: foreslå gjerne sted for å ta foto. Bra med variasjon, ikke bare arkivbilder Spørsmål skriftlig for å kunne tenke over dem og formulere gode og veloverveide svar

33 Når journalisten ringer oss
Få oversikt over saken Be om tid til forberedelser Dead line? Gjør konkret avtale hvis ny samtale - hold avtalen! Still på foto! Hvis kompleks sak, få spørsmål skriftlig Kartlegg fakta grundig – forbered gjerne sammen med noen Hvem er rett talsperson? Samarbeid gir ofte andre og flere refleksjoner – vær strategisk Rett talsperson? Selv om journalisten ringte deg, er det ikke sikkert det er du som skal uttale deg om saken

34 Når journalisten ringer oss
Få oversikt over saken Be om tid til forberedelser Dead line? Gjør konkret avtale hvis ny samtale - hold avtalen! Still på foto! Hvis kompleks sak, få spørsmål skriftlig Kartlegg fakta grundig – forbered gjerne sammen med noen Hvem er rett talsperson? Be om å få lese gjennom saken, sjekk sitater Sjekk at du er blitt sitert riktig. Sitater er det eneste du har rett til å se

35 Når journalisten ringer oss
Retorikk Vær konkret – lettere for journalisten å skrive om Hjelp journalisten å forenkle Gjenta viktige ting Gi bakgrunnsinformasjon hvis du føler det er nødvendig Hva man sier og hvordan man sier det. Øvelse gjør mester!

36 Når journalisten ringer oss
Verst tenkelige situasjon: Vanskelig sak Pågående, kritisk journalist Du er uforberedt Det eneste vi kan påvirke er om vi er forberedt eller ikke

37 Når journalisten ringer oss
Verst tenkelige situasjon: Vanskelig sak Pågående, kritisk journalist Du er uforberedt Det eneste du kan påvirke! Det eneste vi kan påvirke er om vi er forberedt eller ikke

38 Negative oppslag Korriger beviselige faktafeil
Vær offensiv i evt. oppfølging, svar raskt på nye henvendelser Gi din versjon, forklar enkelt, ikke tåkelegg Ta selvkritikk når det er på sin plass Leserinnlegg: hvis alvorlig feil framstilling, gi tilsvar Lese først punktene på foilen De fleste saker som akselererer, kunne vært unngått ved bedre håndtering i starten Ydmykhet Ærlighet Is i magen (noen ganger bedre å la saken ligge)

39 Negative oppslag Korriger beviselige faktafeil
Svar raskt på henvendelser fra media Gi din versjon, forklar enkelt, ikke tåkelegg Ta selvkritikk når det er på sin plass Leserinnlegg: hvis alvorlig feil framstilling, gi tilsvar Kommenter ikke: Upresis eller mangelfull omtale av en sak Negativ omtale med rot i virkeligheten Rent usaklige oppslag De fleste saker som akselererer, kunne vært unngått ved bedre håndtering i starten Ydmykhet Ærlighet Is i magen (noen ganger bedre å la saken ligge)

40 Relasjon til journalister
Ofte samme personer som uttaler seg i media. Dere kan gi journalistene flere personer å spille på! Bli kjent med journalistene, bygg relasjoner En journalist er alltid en journalist, vurder uttalelser. En journalist er alltid en journalist – du merker ofte hvis noe du sier vekker interesse. Vær obs i uformelle samtaler hvis de stiller mange spørsmål.

41 Kommunikasjon generelt
Vær synlig Vær konsistent Vær åpen Vær ekte Vær tilgjengelig Vær mottakelig Følg strategien Har ikke skrevet ”Vær ærlig” – det er en forutsetning!

42 Kommunikasjonskanaler utenom media
Sosiale medier Møte folk der de er Møter, arrangementer Tradisjonelle politiske kanaler Tradisjonelle politiske kanaler: Dette kan dere mer om enn meg, men det er grunn til å nevne at nye kanaler ikke nødvendigvis skal erstatte, men de supplerer tradisjonelle kanaler