Utvalgte nevrologiske emner

Presentasjon om: "Utvalgte nevrologiske emner"— Utskrift av presentasjonen:

1 Utvalgte nevrologiske emner
Fagdag for ansatte i Drammen kommune – pleie og omsorg Torsdag 19. April 2012

2 Plan for dagen Anatomi og fysiologi Hjerneslag - kar MS - inflammasjon
Parkinsonisme og demens – degenerative tilstander Hjernesvulster Epilepsi – funksjonsforstyrrelse Nevrogene rygglidelser Nevropati Hodepine

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20 Cerebrovaskulære sykdommer
Hjerneinfarkt – akutt tilstoppet blodkar som hindrer blodtilførselen – celler dør Småkarsykdom – generelt trange småkar Hjerneblødning – blodkar sprekker – blod ut i hjernevevet SAH – subaraknoidal blødning – som regel fra aneurysme - utposning

21 Hjerneinfarkt Fettansamling i karveggen – gjør karvolumet innsnevret
Blodplater som passerer kan samle seg til en trombe og tette karet Oksygenmangel og celledød

22 Slagsymptomer etter karets forsyningsområde
A. cerebri anterior A. cerebri media A. cerebri posterior – m. forgreninger A. basilaris – m. forgreninger

23 Symptomer Hemiparese/paralyse Hemisensoriske utfall
Afasi ekspressiv og impressiv Fascialisparese, diplopi, svelgparese Dysartri Synsfeltsutfall

24

25

26

27 Rask behandling - trombolyse
Helst innen 90 min – 3 timer (grenser på 4,5 – 6 timer) Løse opp tromben – trombolyse Eller: trombendarterectomi

28 Akutt billedutredning
Raskt til sykehus!!! CT caput – utelukke blødning, se etter begynnende infarktområde CT angiografi – finne blodproppen CT perfusjon – se vevsområdet som kan reddes

29 Trombendarterectomi

30 Årsaker Høyt BT og kolesterol
Atherosklerose (småkar, store kar – media og carotis Atrieflimmer gir Embolier fra hjerte, carotisplaque slipper embolier, infeksjon i kar, fett – under kirurgi) Røyking og Overvekt Diabetes mellitus og Arv

31 Sekundær utredning og videre behandling
Ultralyd og doppler av halskar Ev. ecco cor – åpenstående foramen ovale (hull i atriumskilleveggen) DM, hemostasefaktorer, stoffskifte, kolesterolnivået, inflammatorisk sykdom/autoimmun - SLE

32 Sekundær behandling Platehemmere/blodfortynnende: Albyl E t. 75mg x 1
Persantin Retard t 200mg x 2 Ev Plavix t 75 mg x 1 Marevan ved Atrieteflimmer BT regulerende Kolesterolhemmende

33 Rask rehabilitering Slagenhet
Fysioterapi, ergoterapi, logopedi, spesialsykepleiere og slagerfarne leger Bevegelse, grov- og finmotorisk, tale, blære- og tarmkontroll, kognisjon Rehabilitering påvirkes av alder, funksjonsnivå før slaget samt slagets utbredelse

34 Årsaker til hjerneblødning
Karsykdom/atherosclerose, Høyt BT – over tid –ubehandlet Aneurysme – svak karvegg/utposning AVM – arteriovenøse malformasjoner Blodsykdommer Hjernetumores – metastaser Hodeskade

35 Symptomer Vanlige slagsymptomer Akutt, sterk hodepine
Kvalme og hodepine over tid Førstegangs epileptisk anfall Bevissthetstap Kognitiv svikt

36

37 Blødning med gjennombrudd til ventrikkelsystemet

38

39 Hodeskade blødninger Fall, spesielt hos eldre
Subduralt hematom – symptomer over tid – 4-6 uker Epiduralt hematom – akutt blødning Kontusjonsblødning – trykk og støtblødning i overflaten Traumatisk SAH

40 Skallefraktur med blødning

41 Fersk SDH – Sub Duralt Hematom

42 KSDH – Kronisk Subduralt Hematom

43 Kontusjonsblødninger etter fall, vold eller bilulykke

44 Subaraknoidalrommet

45 SAH/SAB – subaraknoidal blødning

46 Karakteristisk CT caput ved SAB

47 TSAB - traumatisk

48 Multiple Sclerose Kronisk betennelsessykdom i sentralnervesystemet - autoimmun Gjennomsnittsalder for debut er 30 år, kvinner 2:1 80-90% RR MS, relapsing remitting – atakkvis 10-20% PP MS, primær progressiv

49

50

51 Vanlige symptomer

52

53

54 MS plaque i medulla

55 MR lesjoner over tid

56 Behandlingsvarianter
Immunmodulerende medikamenter: Interferoner – Avonex, inj Glatirameracetat – Copaxone, inj Natalizumab – Tysabri, inf x 1/mnd Fingolimod – Gilenya, tbl Cellegift - Methotrexate

57 Forebyggende- og vedlikeholdsbehandling

58 Kronisk sykdom Funksjonsforstyrrelse – atakk og restitusjon, men etter hvert ofte varig svikt – sekundær progressiv Lammelser og parestesier – sensorisk ubehag Blæreforstyrrelse – RIK Kognitiv affeksjon

59 Degenerative sykdommer Parkinsonisme og demens
Nedbrytning av visse cellers struktur og funksjon I basalgangliene som kontrollerer bevegelser, og Tilpasser kommunikasjonen mellom nevroner i hjerne og musklene i kroppen Progredierende bevegelsessykdom

60 Morbus Parkinson Cellene i substansia nigra ”ødelegges”
Kan ikke produsere Dopamin som brukes høyere opp av basalgangliene Påvirker flyten/planleggingen av viljestyrte bevegelser Tannhjulsrigiditet, bradykinesi/akinesi og tremor - samt Påvirker ansiktsmimikk, kroppsholdning, gangfunksjon og svelgfunksjonen

61 Symptomer Stive bevegelser, treg i starten av bevegelser, lutende kroppsholdning, lite ansiktsmimikk Ustøhet og fall Autonom dysfunksjon (BT, blære, obstipasjon, svelg) Kognitiv funksjon Affektive responser

62 Substansia Nigra

63 PET scan: basalganglienes nivå av Dopamin

64

65 Medikamentell behandling
Øke mengden tilgjengelig Dopamin L-Dopa – omdannes til Dopamin Dopamin agonister MAO-B hemmere COMT hemmere

66 On-off ved medisinering

67 Dyp hjernestimulering

68 Duodopa Kontinuerlig infusjon av Levo Dopa via PEG

69

70

71

72

73 Tumores til nervesystemet – hjernehinne, hjernenerver, hypofyse og hjernevev
Benigne: meningeom – kan residivere til maligne, hypofyseadenom vestibularisschwannom Primære tumores til hjernevev: varierende malignitet - gliom – glioblastom, astrocytomer Metastaser til hjernen

74 Varierende debutsymptomer
Hodepine, kvalme og svimmelhet Førstegangs epileptisk anfall Diplopi Slagsystomer: hemiparese, nummenhet Hormonrelaterte symptomer Tinnitus, hørselsereduksjon Kognitiv endring

75 Meningeom - hjernehinnetumor

76 Meningeom ved basis av skallen

77

78 Hypofysetumor

79 Hypofyse - adenom Hypofysen produserer overordnede hormoner som regulerer hormonproduksjonen i ACTH - Binyre FSH/LH, GH(veksthormon), prolaktin - Gonader TSH – thyroidea ADH og Oxytocin

80 Symptomer Hodepine Diplopi Synsforstyrrelse
Hormonsvikt: lite muskler, vekstretardasjon, magefett, hypogonadisme, lite skjeggvekst – ev binyrebarksvikt, hypothyreose akromegali

81 Forskjellige maligne tumorformer

82 Tumor med kompresjon av ventrikkelsystemet

83 Avgrenset med ødem

84 Cystisk preg

85

86 AVM – arteriovenøs malformasjon

87 Metastaser

88 Tumor i medulla

89 Behandling Nevrokirurgi eller gammastrålekniv Cellegift
Strålebehandling Samarbeid mellom nevrologer, onkologer/stråleenheter og nevrokirurger

90

91 Spredning

92 Hva er epilepsi? Epileptiske anfall ved forbigående hjernefunksjonsforstyrrelse – En patologisk hypersynkron aktivering av hjerneceller Epilepsi er en tendens til gjentatte epileptiske anfall pga en primær funksjonsforstyrrelse i hjernen

93 Sammen med sekundær påvirkning av hjernen
- Feber gir ”feberkramper” - Enkeltstående epileptiske anfall - leilighetsanfall Antas at 10% av alle personer får et epileptisk anfall en gang i livet.

94

95 EEG - ElektroEncefaloGram

96

97 Anfallsformer EPA - Enkle Partiell Anfall
KPA - Komplekse Partielle Anfall med sekundær generalisering GTK – Generalisert Tonisk Klonisk anfall PNES – Psychogenic Non-Epileptic Seicures – eller funksjonelle anfall

98 Årsaker Psykisk utviklingshemming – progressiv degenerativ prosess
Etter hjerneslag (infarkt og blødnigner), hjernetumores, etter hjerneinfeksjoner (meningitter og encefalitter) Leilighetsanfall Ukjent årsak hos ellers friske – normal MR

99 Ryggsmerter – forskjellige tilstander
Isjias – trykk på perifer nerverot og utstråling langs isjiasnervenes dermatomer Spinale stenoser pga degenerative forhold ”slitasjegikt” – cervicalt (nakke)og lumbalt (korsrygg) Patologiske brudd og trykk mot nerverøtter og medulla- metastaser og myelomatose – lokale smerter

100 Isjias

101 Prolaps, L4 – 4.lumbale skivenivå, affiserer L5 roten

102 Mellomvirvelskivene

103

104 Benede påleiringer gir trange rotkanaler

105

106

107 Lumbal spinal stenose Smerter i korsrygg og ned i bena ved gange, og når de står oppreist over tid, etterhvert også når de ligger/strekker ryggen Tyngde og svakhetsfornemmelse prikkinger og nummenhet Avlaster ved å bøye seg fremover Ofteste begge sider

108 Billedutredning CT columna viser skjelettet best
MR columna viser skiver og nerverøtter

109 Behandling Konservativ behandling med bevegelse, fysioterapi/trening og smertestillende Mikrokirurgisk fjerning av kun prolaps eller hel mellomvirvelskive Eller fjerne hel eller halv bakre bue av ryggvirvelen ved benede stenoser

110 Mellomvirvelskivene

111 Benede påleiringer gir trange rotkanaler

112 Tumor i skjelettet

113 Brudd av virvelcorpus med glidning bakover

114 Truende tverrsnittslesjon fra metastaser
Fare for avklemming av medulla Smerter, svakhet nedenfor, typisk i bena samt blæreparese Ca prostata, mamma og lunge 15-20% Ca renis, lymfom og myelomatose 5-10% Ca coli/recti, sarkomer og origo incerta utgjør den store gruppen

115 Behandling Avlastende nevrokirurgi Strålebehandling
Forebyggende cytostatika og strålebehandling ved kjente skjelletmetastaser

116

117 Nevropati Affeksjon av nerverot eller nervefiber: smerter eller sensoriske symptomer Prolaps, tumor, inflammasjon ”Nerveskade” – diabetes – postherpetisk - traume – amputasjon/fantomsmerter

118 Kjente varianter Diabetes – smerter, tap av følelse gir ”nevropatisk gange”, fare for sår Trigeminusnevralgi – ansiktssmerte, lynende kortvarige støt Postherpetisk neuralgi – etter helvetesild

119 Nervus trigeminus

120 Herpes zoster

121 Behandlinger ”Nervesmertestillende”: Tegretol, Neurontin, Lyrica
Acyclovir - Zovirax Mikrovaskulær dekompresjon

122 Hodepinevarianter Spenningshodepine Migrene Hortons/clusterhodepine
”Tømmermenn” Medikamentoverforbruk Hjernesvulst SAH Meningitt Nakkehodepine Temporalisartritt