REHABILITERING v/spesialhjelpepleier Bodil Pahr Eliassen

Presentasjon om: "REHABILITERING v/spesialhjelpepleier Bodil Pahr Eliassen"— Utskrift av presentasjonen:

1 REHABILITERING v/spesialhjelpepleier Bodil Pahr Eliassen
Rehabilitering: Gi æresoppreisning Sette i funksjonsdyktig stand igjen Lover og forskrifter v/spesialhjelpepleier Bodil Pahr Eliassen

2 DEFINISJON AV REHABILITERING
tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjon, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet St meld. Nr. 21 ( )

3 DEFINISJON AV REHABILITERINGSIDEOLOGI
Normer, verdier og argumenter som styrer og legitimerer hva rehabilitering er og hvordan rehabilitering utføres. Bredland, E. L

4 VÅR FELLES IDEOLOGI Vi ivaretar verdighet og livskvalitet hos hver enkelt pasient. - Vi ser etter ressurser Vi ønsker å ivareta individuelle behov Vi jobber sammen med pasienten mot hans mål Vi viser høflighet og respekt Vi har åpen kommunikasjon Få øye på ressursene og tro på at vi faktisk er likeverdig uansett handikapp. Brukeren får en opplevelse av verdighet gjennom vår væremåte. Verdighet i fokus gjennom hele rehabiliteringsprosessen. Personalet styrer prosessen slik at verdighet blir ivaretatt i planlegging, gjennomførelse og i prosessens mål der selvbestemmelse er en forutsetning. Samtalene er svært viktig i prosessen. Det første møte er ugjenkallelig!

5 FLERFAGLIG SAMARBEID Flerfaglig samarbeid er en form for samarbeid der ulik kompetanse er nødvendig for å løse oppgavene tilfredsstillende. Flerfaglig samarbeid er velegnet der brukeren har problemer som man mener er mulig å se isolert fra hverandre, og der man derfor ikke behøver å ha noe med hverandre å gjøre. Bredland etal 2006

6 TVERRFAGLIG SAMARBEID
”En form for teamarbeid som tilstreber en helhetlig tilnærming for å nå felles mål. Dette kan best skje ved enn fleksibel samordning av ulik type kompetanse. Kvaliteten forventes å bli bedre enn om hver og en løste sin del av oppgaven hver for seg. Felles mål og oppgavens art kan kreve at man går på tvers av vanlige yrkesroller og kompetansegrenser ved fordeling av arbeid.” Bredland, Linge og Vik (2006) En viktig tommelfingerregel er at man aldri planlegger på andres vegne. Forutsetning for å lykkes i rehabilitering. Respekt for hverandres kompetanse, dele erfaringer, utvikle felles holdninger og forståelse. Rehab.nettverk i hjemmetjenesten.

7 Ulikheten ved de forskjellige faggruppene er styrken i et
REHABILITERINGSTEAM Ulikheten ved de forskjellige faggruppene er styrken i et Rehabiliteringsteam. Defineres som en gruppe fagpersoner med kompetanse og ferdigheter som utfyller hverandre, og som sammen har ansvaret for å bistå en person med en funksjonshemning i å nå sine mål. Brukeren og alle fagpersonene bidrar med informasjon og kunnskap inn i teamet, utarbeider felles mål, noe som fører til noe mer enn summen av de enkelte fagpersonenes tiltak. Bilder på rommene!

8 Nøkkelen til vellykket rehabilitering
MOTIVASJON Nøkkelen til vellykket rehabilitering Aktiv rehabilitering kontra hjelpetiltak Hva er av betydning for denne brukeren. Hvilke roller har vedkommende hatt? Gulrota!! Viktighetsområder!

9 KRITERIER FOR INNTAK Funksjonshemming oppstått etter akutt skade eller sykdom. Funksjonshemming etter brått fall i funksjonsnivå med varig funksjonstap. Funksjonshemming etter kroniske, progredierende sykdommer.

10 KRITERIER SOM SKAL VÆRE TILSTEDE I INSTITUSJON
behov for tverrfaglig intervensjon og/ eller behov for høy intensitet i tiltakene behov for omfattende utstyr og hjelpmidler i en treningsfase risiko og urimelig ulempe forbundet med stadig transport

11 REHABILITERINGSPROSESSEN
Kartlegging, informasjonsinnhenting og helhetsvurdering Vurdering av rehabiliteringsmuligheter Oppsetting av mål Tiltaksplan Gjennomføring av plan Evaluering Oppfølging og vedlikehold Rehabiliteringsprosessen skal starte tidlig før en endrer sosiale roller. Håp og drømmer forsvinner lett når man har erfart avmakt, hjelpeløshet og avhengighet av andre. Dokumentasjon i Gerica.

12 BRUKERMEDVIRKNING Personalet gir fra seg makt, mens brukeren (borgeren) tar makt og ansvar som følger med. Naturlig konsekvens av å sette verdighet som overordnet verdi Retten til selvbestemmelse Det handler om retten til å bli sett og forstått, respekten for et annet menneskes egne verdier, normer, ønsker og interesser. Ettersom rehabilitering handler om en persons liv, er det en selvfølge, at brukeren skal ha innflytelse på planlegging av innsatsen. Alt annet vil være en krenkelse av personlig integritet og verdighet. Evnen til medvirkning skal aktivt bygges opp og aktiviseres på nytt. Viktig med aktiv støtte og tilretteleggelse slik at brukeren er i stand til å hevde sin rett.

13 DAGBOK Tverrfaglig verktøy Kommunikasjonen blir bedre
Sikrer brukermedvirkning Brukeren er sentral i prosessen og føler seg ivaretatt Kontinuitet i rehabiliteringsprosessen opprettholdes Ligger på rommet ved ankomst til avdelingen med navn på teamet. Inneholder ikke sensitiv informasjon. Referat fra møter!

14 DELTAGELSE Deltagelse Aktivitet Funksjon Anatomi Universell utforming
Normalitetsbegrep Gap-modellen Menneskesyn ICF:

15 OVERFØRING Videreføring av tiltak ved bytte av arena
Fra 3. og 2. linje til kommunen Fra lokal rehabiliteringsinstitusjon til hjemmet Samhandling. Fordypningsoppgaven! Viktig med kompetanseoverføring Individuell plan

16 ”Rehabilitering handler imidlertid om mye mer – det handler om livet mitt… derfor må ikke livet gjøres om til en treningsprosess hvor sykdom o g funksjonshemming gir innhold til alle ulike aktiviteter. Livet mitt er noe mer enn sykdom og funksjonssvekkelse. Livet er arbeid, fritid, familieliv – hverdag og fest – drømmer og visjoner.” (Gunnar Wahl)

17

18 Tilpasningsprosess til et forandret dagligliv
Usynlige vansker etter hjerneslag Spesialhjelpepleier Bodil Pahr Eliassen

19 Plan for dagen innledning angående usynlige vansker film
Atferdsregulering nedsatt initiativ nedsatt innsikt emosjonelle endringer

20 Innledning Hva er synlig når du møter en slagrammet?
Aksept fra omgivelser. USYNLIGE VANSKER Vanskelig å sette ord på. Utfordrende å være ærlige på for alle parter. Vanskelig å forstå. Vanskelig å godta Aksept – både fra omgivelsene og den det gjelder. Kan være nedsatt hukommelse, konsentrasjon, oppmerksomhet, initiativ, innsikt, emosjonelle forandringer og ukritisk atferd.

21 Initativ Definisjon – handling / idé som fører til noe.
oppmerksomhet/ våkenhet/ mottagelighet for informasjon konsentrasjon hukommelse mental energi/ trettbarhet tempo effektivitet evne til å sette i gang selve aktiviteten evne til å skifte oppmerksomhet mellom flere oppgaver, endre/ avslutte bevegelser(perseverasjon) oversikt/ abstrakt tenkning/ evne til å tenke utover det konkrete – her og nå (”ord og uttrykk”) våkenhet/ mottagelighet for informasjon opprettholdelse av oppmerksomhet sentralt når en skal lære noe nytt. vanskelig for å holde på med mer enn en ting av gangen. krav? Tidligere automatiserte ferdigheter – er de automatiserte nå? konsentrasjon viktig for å opprettholde oppmerksomheten og for å skape en god læringssituasjon der en skal kunne huske det en holder på med. vanskelig for å kunne holde på med en aktivitet over tid. lett for å bli distrahert/ avledet. hukommelse, viktig for å kunne dra nytte av det en har gjort tidligere, sammenligne og ta avgjørelser . Påvirkes av oppmerksomhet og konsentrasjon. disse egenskapene vil påvirke evne både utførelse av bevegelse, samtaler, deltagelse evne til å starte en bevegelse nedsatt pga skade. Kan klare det når en får veiledning, men en må kanskje ha like mye veiledning neste gang. Påvirker spontanitet/ produktivitet/ aktivitet) sitte å stryke seg over låret gjentatte ganger. Kommer ikke videre til neste bevegelse. Perseverasjon. En følelse av ”evig” tretthet. Kunne vurdere bevisst/ ubevisst for å imot hva en skal si/ gjøre.

22 Hvordan øke mulighet for initiativ og deltagelse?
struktur/ forutsigbarhet lage strategier velkjente omgivelser ” luke bort” unødvendige forstyrrelser øve på å øke forstyrrelsene dags-/ ukeplan/ påminnelser (mobiltelefon) bruke av oppslagstavle med avtaler påkledning, personlig hygiene – faste rutiner på hvor det meste ligger ? Faste rutiner på hva en gjør i hvilken rekkefølge; dekke på, spise, rydde av bordet, lage kaffe, slå av kaffetrakteren, … lettere hjemme enn når en er på besøk? står TV, radio på samtidig – mer krevende. Mange mennesker – mye som skjer – mer trettende? Trening i treningssal – etter hvert i gangen der det er andre – i kafeteriaen – i trafikken? frisør, dagsenter, bruk av mobiltelefonen ved å legge inn plan.

23 Nedsatt Innsikt Nedsatt innsikt – mangel på kunnskap om et problem og om konsekvensene av dette. Viktig å skille mellom reaksjon på hjerneslaget (psykologiske forsvarsmekanismer) og konsekvens av hjerneslaget (organisk skade) Vanskelig å skille disse årsaker fra hverandre

24 Hvordan forholde seg til nedsatt innsikt?
Ta hensyn til balansegangen mellom håp og konfrontering. Viktig med godt tillitsforhold mellom den slagrammede og hjelperen. Bruk tydelige og konkrete tilbakemeldinger i forhold til problemområdet- gjerne fortløpende mens aktiviteten pågår. Få den skadde til å gjenta tilbakemelding for seg selv. Formidle det den skadde får til, lag gjerne lister over hva han får til og hva som er vanskelig. ”Minus-listen” må ikke bli lengre enn ”pluss-listen”. Åpenhet kan skape trygghet og tillit som gjør at situasjonen blir mindre truende for den slagrammede.

25 Emosjonelle/ personlighets- forandringer
personlighetsforandringer – hva er personlighet og hva er skaden. kan være gråt, apati, sinne, upassende ordbruk, latter, selvsentrering. hva er naturlig sorgreaksjon, depresjon eller følge av skaden. mennesket er skapt slik at en emosjonelt beskytter seg mot store traumer, bevisst eller ubevisst. Hjerneslag kan for mange være et stort tap.

26 Hvordan forholde seg til emosjonelle forandringer?
Forståelse for at dette er en konsekvens av skaden og ikke bevisst oppførsel. Åpenhet om skaden innenfor familie og venner. Snakke sammen om følelser. Viktig å forholde seg rolig og kanskje ignorere adferden. Andre ganger kan det være riktig å veilede til akseptabel atferd. Unngå å skape skyldfølelse. Forutse situasjoner som kan trigge sinne/gråt.