Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Håndbok For FANA PPT Skoleåret 2009 - 2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Håndbok For FANA PPT Skoleåret 2009 - 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Håndbok For FANA PPT Skoleåret

2 FANA PPT Visjonen for kommunen Kompetanse for alle i mulighetenes skole Kompetente barn og unge

3 FANA PPT En reflekterende organisasjon, en samarbeidende organisasjon, en nytenkende organisasjon Er en organisasjon i bevegelse

4 Utgangspunktet for arbeidsfellesskap
FANA PPT Om å kunne mer enn man kan….. Når arbeidsfellesskapet preges av gjensidig anerkjennelse, oppmuntring og konstruktiv kritikk av holdninger og yrkesutøvelse – kan all energi settes inn i arbeidet. Et inspirerende miljø gjør at man kan mer enn man kan. Inspirasjonen styrker evnen til å kombinere våre kunnskaper og kunnskapsområder – og styrker fantasi, skaper evner og fleksibilitet. Utgangspunktet for arbeidsfellesskap Skal vi være sterke sammen Må vi være unike alene

5 Overordnet mål for vår tjeneste må være!
FANA PPT Overordnet mål for vår tjeneste må være! Bidra til en tilpasset opplæring for alle og være med på å utvikle en inkluderende barnehage og skole der flere barn opplever mestring, trygghet, samt utvikle et positivt selvbilde og gode relasjoner til andre barn/ elever og voksne i et sosialt fellesskap. PPT skal bidra til å sikre at barns rettigheter til likeverdig opplæring blir ivaretatt, og ut fra kommunale planer ( og i samråd med barnehage og skoleledere) bistå med vei-ledning som skal resultere i kompetanse-heving og organisasjonslæring PPT skal bidra til et godt samarbeid mellom de ulike tjenestesteder. Godt samarbeid legger grunnlag for å kunne skape forandring, bedre det tverrfaglige arbeidet, skape fornuftige relasjoner til hjelpeaparatet, kunne bistå skoler og barnehager i endringsprosesser/ utviklingsprosesser og prosesser rundt enkeltbarn Stimulere til tverrfaglig samarbeid i grupper sammen med andre aktører Skape lærende organisasjoner

6 FANA PPT HVA BYGGER VI VÅRT ARBEID PÅ? OPPLÆRINGSLOVEN
§ 1.2 Formålet med opplæringa § 1.3 Tilpassa opplæring § 2.1 Rett og plikt til grunnskoleopplæring § 5.1 Rett til spesialundervisning § 5.3 Sakkyndig vurdering § 5.4 Saksbehandling i samband med vedtak om spesialundervisning § 5.6 PP-tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å legge forholdene bedre til rette for elever med særskilte behov § 5.7 Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder Barnehageloven og forskrifte; 2006 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver; 2006 Her er overordnet prinsipp at mest mulig opplæring og trening foregår i gruppen sammen med andre barn og at særlig tiltak i den grad det er mulig, gjennomføres innenfor barnehagens rammer. Dette prinsippet følger av barnehagens grunntanke om at barnehagens innhold skal tilpasses både ulike gruppers og enkeltbarns særlige behov. Det blir da en forutsetning for de tilrådninger som PPT skal gi for den denne aldersgruppen.

7 FANA PPT HVA BYGGER VI VÅRT ARBEID PÅ?
Stortingsmelding nr. 30 ( ) Kultur for læring I forbindelse med økt innsats på tilpasset opplæring uttales følgende om PP-tjenesten. Styrking av PP-tjenestens rolle Skoleeier må legge til rette for modeller der PP-tjenestens innsats i retning av systemrettet arbeid styrkes Stortingsmelding nr. 23 ( 1997 – 98) Opplæring for barn, unge og vaksne med særskilde behov Stortingsmelding nr. 23 ( 2007 – 2008) Språk bygger broer NOU 2009: 18 Rett til læring ( Høringsutkast fra Midtlyngutvalget) NF-rapport nr. 5/2009 Kompetanse i krysspress? Kartlegging og evaluering av PP-tjenesten

8 FANA PPT PP-tjenetens rolle og oppgaver
Virksomhetens oppgaver er hjemlet i Opplæringsloven med forskrifter. Tjenesten ivaretar oppgaver som sakkyndig instans for enkeltbarn/elever Tjenesten ønsker å bidra med kompetanseheving etter forespørsel fra ledelsen i barnehager, skoler og administrasjon i grunnskolen PPT kan hjelpe skolen/ barnehagen med Kompetanseheving knyttet til enkeltsaker Kompetanseheving knyttet til system Veiledning/ kurs knyttet til spesielle tema, eks. atferd, to-språklighet, matematikk, kartlegging, kartleggingsmateriale, De utrolige årene m.m. Overordnet mål for vår tjeneste må være! Bidra til en tilpasset opplæring for alle og være med på å utvikle en inkluderende barnehage og skole der flere barn opplever mestring, trygghet, samt utvikle et positivt selvbilde og gode relasjoner til andre barn/ elever og voksne i et sosialt fellesskap. Stortingsmelding Nr. 23 Språk bygger broer. PPT skal bidra til å sikre at barns rettigheter til likeverdig opplæring blir ivaretatt, og ut fra kommunale planer ( og i samråd med barnehage og skoleledere) bistå med veiledning som skal resultere i kompetanseheving og organisasjonslæring Sakkyndig vurdering ( se saksbehandling ved tildeling av ressurser til spesialundervisningen og Kap. 5 spesialunderv. I gr. Skolen og den videreg.) 5.1 Lovgrunnlag 5.2 Hensikt med IOP 5.3 Hvem har ansvar for utarbeide IOP 5.4 Innhold m.m.

9 FANA PPT Kunnskapsløftet Elevene skal ha kompetanse i:
Lese-/ og skrive-kompetanse Matematikk Engelsk Digital kompetanse Kompetanse er å gjøre bruk av kunnskaper, ferdigheter og holdninger og få erfaringer til å ta beslutninger og kunne handle ut fra egne og fellesskapets mål. Fokus på: Eleven ikke fagene Elevens arbeidsplaner skal inneholde kompetansemål Karakterer; det skal bli synlig hva en har lært Elevmedvirkning, eleven med på egen vurdering

10 FANA PPT Intern organisasjon
Pr. i dag har Fana PPT 42 stillinger ( ca 52 ansatte) Leder; 100% Førskoleteam; to psykologer ( i en periode nå er det tre psykologer/ 60% - 50%) og en spesialpedagog/ logoped Stillingshjemmel; 300% Skoleteam; 6 psykologer og 4 pedagoger Stillingshjemmel; 700 + Psykolog 50% psykisk helse Merkantil 100% Fagsenter: 9 spesialpedagoger ( Hel,deltidsstillinger, en er logoped) og 22 støttepedag stillinger Merkantil 20%

11 FANA PPT Leder: 100 % stilling
Turid Anita Granheim – Logoped/ spesialpedagog/ Cand. Ed. Førskole-teamet Gro Bjørnsen - Logoped, Can.San ( 100%) Karin Wulff Johansen - Psykolog ( 100 % , perm 20%) Marianne Skaatan – Psykolog ( 100 %) 50% Marianne Nesse – Psykolog ( 60%) Jobber inn mot alle barnehager og i overgang barnehage og skole Skoleteam Elisabeth Bjelland - Spesialpedagog ( 100 %) Ivar Bern – Psykolog ( 80 %) Bente B. skålbones – Psykolog ( 100 %) Siv Børsheim- Master spes.ped (80 % vikariat ) Skoler: Smørås, Tveiterås, Nordvik, Midtun, Montesorrey, Slåtthaug, Hop, Nattland, Ulsmåg og Skjold skole Sveinung Sellevoll – Psykolog ( 100 %) Kari Angeltveit –Spesialpedagog/ master ( 60%) Liv Solfrid Berge – Psykolog % ( 100%, perm 30%) Maria Løvik Nordheim ( permisjon) ( 80% fast + 20% vikariat) Kristine Sommersten vikar 60% Steinerskolen Skjold, Rudolf steinerskolen, Riple, Kringlebotn, Kaland, Samdal, Rådalslien, Storetveit, Krokeide og Kirkevoll Ninni Eriksen – Psykolog ( 100 %) Turid Anita Granheim - leder Skoler: Apeltun, Paradis, Helldal

12 FANA PPT Pedagogisk Fagsenter Leder: Gunn M. Aase
Tone Strømsø Larsen – spesialpedagog ( 100 %) Helen Wettergren – Spesialpedagog ( 80 %) Kirsten Østerbøe Bentsen – Spesialpedagog ( 100 %) Ingrid Markussen – Spesialpedagog ( 70%) Kjersti Rødland – logoped ( 100 %) Merete Lindvall (100%) Helene Torsteinson ( 40%) Karin Trondsen ( 40%) Elisabeth Christiansen Merkantil Fagsenteret ( 20%) Merkantil PPT: Liv Strand ( 100 %) Hvor finner dere oss; Kommunehuset Nesttun; Wollert Konows plass 3 Postadresse; Postboks 85, Nesttun, 5852 Bergen Tlf Mobli leder; Tlf. Fagsenteret;

13 Hvem betjener vi? 23 skoler i Fana bydel 13 Barneskoler
4 ungdomsskoler 3 kombinerte skoler ( her en spesialskole) 3 private skoler ( kombinerte skoler) CA. 44 barnehager; her av 9 kommunale Fana PPT; Overordnet mål Høy kvalitet på tjenestene Nærhet til brukerne/ økt tilgjengelighet Økt fokus på systemrettet arbeid Enhetlige tjenester og felles tjenestetilbud Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Økt stabilitet i fagpersonalet Utvikling av den enkeltes spesialområde

14 FANA PPT- Slik jobber vi
Fagpersoner har faste dager på skolene Store skoler 2 dager pr. mnd, mindre skoler ca. ½ dag /1 dag ( kommer an på antall elever) PPT - skoleansvarlig er tilstede på skolen hel dag ( event. etter avtale kan det deles opp i halve dager) PPT kan være tilstede på møter ( etter avtale, utenom faste dager), og vil følge opp enkeltsaker tettere i perioder. Skolens ledelse har ansvar for planlegging og tilrettelegging av de faste dagene Saksliste skal være PPT i hende noen dager i forkant ( viktig for at PPT kan møte forberedt) Skolen ansvarlig for eventuelle møteinnkallinger Sette opp møter, avtaler m.m. PPT ansvar for å melde fra til skolen om saker de vil ta opp Tverrfaglig team - oversikt Spes.ped team ( der det er ønskelig at PPT er med) Observasjoner m.m. Dersom skolen ikke har lagt planer for dagene, brukes dagen slik en finner det best. Det viktige er å ”være tilgjengelig”for skolen.

15 FANA PPT- faste skoledager
Ninni/ Turid Anita Apeltun ; Paradis; Tirsdager – torsdager, hele/ halve dager. Helldal ; Bente: Slåtthaug; Helseteam mandager; Natland; fra 5. trinn Siv; Ulsmåg; Skjold Sveinung: Kaland Storetveit; Tirsdager Steinerskolen Skjold; etter avtale Kari; Kringlebotten; Tirsdager Steinerskolen Skjold; Liv Solfrid Kirkevoll; Tirsdager Krokeide Rådalslien Maria: Vikar Kristine Kirkevoll-barnetrinnet Riple R-Steinerskolen

16 FANA PPT faste skoledager
Elisabeth Montesory; Tveiterås; Smørås Nordvik; Natland Ivar Midtun; Hop: Teamene skal jobbe tett sammen og fordele saker og utfylle hverandre etter behov og sakens kompleksitet. Turid Anita Alle lederfunksjoner + enkeltsaker der den enkelte medarbeider har behov for støtte og hjelp Førskoleteam Gro, Karin og Marianne Skaatan og Marianne Nesse Alle barnehager

17 FANA PPT - Interne møter
Fast møtedager Samarbeidsmøter alle team: hver mandag Ungdomsskole team: 2 ganger pr. halvår Leders møte med teamene tre ganger pr. halvår etter oppsatt plan Info. Alle: En mandag i mnd. ( kan variere) fra kl – 13.00 Fagsenter + PPT leder annen hver torsdag: kl – 10.00 Planleggingsdager/ kurs ca. 2 pr. halvår. Eksterne kurs: ca. 2 pr. år Felleskurs PPT Bergen ca. 2 pr. år. Fagsenterleder / PPT leder + førskoleteam Medbestemmelsesmøter 2 ganger pr. halvår; september og november

18 FANA PPT – Aktivitetsplan 2009/2010
Satsingsområder Hva skal til? Hvordan? August Felles tid: 17 august, Team-møter 17.08 Studietur for PPT Uke 35; 24 – 28.08 Oppgradere HK til felles for Bergen September 01.09 Kursdag HK: Felles info. : Verdensdag for psykisk helse Fagsenteret: Kl – 11.30 PPT: Kl – ca Oppstart for alle teamene Avsatte datoer er utreise – 22/23.08 Ingen kan jobbe i HK, lesemuligheter fra 25.08 Opplæring Alle: Kl – 13.00 Markering:Fagdag ” Psykiske helseproblemer og omsorgsansvar – et motsetningsforhold? Interne møter Internt Vi drar på en lærevanske konferanse Systemet er ned uke 35, da kan ingen skrive, men lesetilgang fra tirsdagen. Kursdag superbrukere PPt. Dataansvarlig, sekretær og leder Møte på pesronalrommet Forelesere; Helge jordal vil snakke om psykiske lidelser i et familieperspektiv. Magdalena krossgått vil snakke om det å være psykisk syk med omsorgsansvar Program kommer

19 FANA PPT – Aktivitetsplan 2009/2010
September fortsetter: 14 september Felles planleggingsdag Fagsenteret/PPT Oppstart gruppe for barn av psykisk syke foreldre Uke 39/ 21 september Oppstart for studenter Skolebesøk Hva skal til? Tema kommer Deltakere og ledere Studenter og villige veiledere Godt planarbeid Sette av tid Hvordan? Noe felles før lunch Felles lunch Fagpersoner PPT Felles med leder etter lunch Fagpersoner Fagsaenteret med leder etter lunch Samarbeid mellom PPt og helsestasjonen Fra PPT; Bente Kontoret/ teamene deler på 4 studenter. Tidsplan foreligger Besøke solene sammen med skolens PPT ansvarlig Oktober 01.10 Fagdag alle i PPT + fagsenterleder 19.10 Felles info Uke ll Fagsenteret kjører TRAS kurs Foreleser i temaet Sakkyndighet Alle ved behov Deltakere Hanne Melander fra Fylkesmannen Turid Anita Intensiv kurs over to uker

20 FANA PPT – Aktivitetsplan 2009/2010
Satsingsområder Hva skal til? Hvordan? November Fredag Fagdag for skoler og barnehager Mandag 9. november Onsdag Fellesdag med helsestasjonen Fra kl ( oppstart Lunch) til 15.30 Mandag Fellesdag der språk blir hovedtema Desember. Info 11.12 Felles julebord Juleferie Den som vil kan melde seg på kursbørsen Gjerne i samarbeid med din /dine skoler/ barnehager Jubileums lunch Dette er et tverrfaglig samarbeid der målet er å bli kjent og dele på informasjon om egen arbeidsplass. Tid til faglig refleksjon Foreleser Alle teamene + fagsenteret utfordres i forhold til problemstillinger og tiltak/ metoder Etter behov Alle Meld på kursbørsen Leder Vi møtes til lunch på Beredt, blir kjent med personer, arbeidsoppgaver m.m. Foreleser; Wench Andersen Helland Hente ny kunnskap og dele på egne erfaringer/ kunnskap Fellestid – 13.00 Nærværsgruppen

21 FANA PPT – Satsingsområder
Hva skal til? Hvordan? Utvidet testkompetanse: Nepsi Logos Matematikk Språk Atferd Tid og kompetanse Interne fagdager/ fora Eksterne kurs Tid til gjennomføring Tid til planlegging og gjennomføring Kollegaveiledning/ erfaringsutveksling i storteam Individuell og tverrfaglig oppdatering Psykologene Ivar Bern og Karin W. Johansen fagansvarlig Spedagogene; Elisabeth Bjelland, Siv Børsheim og Kari Angeltvedt ansvarlig for LOGOS Turid Anita Granheim Kursholder; Kartlegging av matematikkvansker Karin W. Johansen, Gro Bjørnsen; språk førskolebarn Turid Anita Granheim; skolebarn

22 FANA PPT – møteplan våren 2010
Dato Møte Hvor Januar 4. . Godt nytt år Oppstart Internt PPT Februar Info. Møte Interne team møter PPT leder avtaler møte med det enkelte team Møterommet Hvor og når etter avtale Mars Info Team – møter PPT- leder-Fagsenter-leder April Info Oppstart etter påske. Vi prøver et info møte. Info. kommer Mai Info Leder møte med teamene Hvor og når må avtales Juni Info Teammøter Intern planleggingsdag + rydding Kurs og aktiviteter vil bli satt inn etter hvert.

23 FANA PPT- års-hjul Måned Aktivitet Ansvarlig August September Oktober
Statistikk Overføring til nytt skoleår ca. 15. august Oppstart og gjennomgang av saker ved den enkelte skole: Sette opp prioritert liste PPT leder Skolerepresentant/ saksbehandler og den enkelte skoleledelse September Gjennomgang av saker med skolene: 10. Særskilt elever 10. kl. Skolerepresentant og skoleledelse Oktober Førskolebarn med spesielle behov drøftes, videre behov i 1. klasse 7. Klassinger med spesielle behov drøftes/ event. behov for ny sakkyndig Saksansvarlig og skole, eventuelt foresatte November Videre arbeid med saker/ utredning og sakkyndighetsarbeid Saksansvarlig Desember Særskilt elever prioriteres Saksansvarlig + skole, elev og foresatte Januar Info. Til skolene om skolestartere med spesielle behov. Spesialpedagogene rapporterer Førskoleteam + skolerepresentant +spesialpedagog/logoped fra fagsenteret Februar frist for innmelding av elever med behov for spesialpedagogisk hjelp for neste skoleår. Sakkyndig rapport bør foreligge, men kan ettersendes etter avtale Søknad til spesialskoler: Hop, Tveiterås m.m. Sakkyndig rapport må da foreligge. Saksbehandler, skolene, foresatte

24 FANA PPT- års-hjul Måned Aktivitet Ansvarlig Mars April Mai Juni
Førskoleteamet har møte med fagavdeling for barnehage og skole ang. førskolebarn før 20.03 Førskoleteamet April Ca. 24 april søknadsfrist for de barn som er tildelt barnehageplass fra høsten: Spesialpedagogisk hjelp Ressurser til styrking av grunnbemanningen Førskoleteamet begynner planlegging når det gjelder utredning av elever som det blir søkt framskutt skolestart for Barnehager Foresatte Mai Førskoleteamet kartlegger/ utreder elever i forhold til framskutt skolestart 1. mai søknadsfrist for elever som søkes til videregående på individuelt grunnlag Skolene Juni Spesialpedagogiske rapporter inn Overføringsmøter til 8. klasse Overføringsmøter til videregående ved behov Avslutning av 10. klassinger Spesialpedagogene/ logopedene Saksbehandler PPt

25 FANA PPT- Saksgang ved bekymring / henvisning
Henvisning på individnivå Skolens ansvar Kontaktlærer, faglærer, andre viktige personer melder fra til: Trinnteam Foresatte Tverrfaglig team Spes.ped. Team Ved bekymring. Henvendelse på alle nivåer bør være skriftlig med en nøye beskrivelse a problemet / vansken. Saksgang Saken drøftes i lærer team/ trinnteam eller med skolerådgiver Saken drøftes med foresatte Uformell kartlegging, eks. observasjon, prøver m.m. Eventuelt mer formell kartlegging/ standardiserte prøver/ bruk av kartleggingsmateriale, utredning av skole logoped Sak belyses/ drøftes i spes.ped. team eller tverrfaglig team der ulike fagpersoner er tilstede, eks. PPT, helse, barnevern m.m. Ut fra de opplysninger som fremkommer, kan PPT eller andre faggrupper veilede og tiltak iverksettes. Tverrfaglig team/ ansvarsfordeling viktig

26 FANA PPT- Saksgang ved bekymring / henvisning- fortsetter;
Tiltak evalueres/ revurderes Videre behov drøftes, PPT skal være med på vurdering av henvisning. Det må stilles krav i forhold til dokumentasjon m.m Alle saker som henvises PPT skal: Være drøftet med skolerepresentant Være drøftet med foresatte Være kartlagt, faglig og sosialt Tiltak/ endring av metoder m.m. Skal være prøvd ut og dokumentert I alle saker som henvises PPT skal: PPT ha kjennskap til saken/ barnet Fokus skal være på mestring, ikke bare vanske Fokus skal, i de fleste saker være på tilpasset opplæring, bare barn med store vansker bør/ skal vurderes med rett til § 5.1 Ønske/ behov i forhold til videre utredning/ arbeid belyses Utredning Veiledning til skole, den enkelte lærer og foresatte Hjelp til elev/ barn, foresatte og skole Sakkyndig vurdering Videre henvisning til 2. / 3. Linje tjenesten PPT kan hjelpe skolen/ barnehagen med Kompetanseheving knyttet til enkeltsaker Kompetanseheving knyttet til system Veiledning/ kurs knyttet til spesielle tema, eks. atferd, to-språklighet, matematikk, kartlegging, kartleggingsmateriale, samspill m.m.

27 Saksgang ved sakkyndig utredning/vurdering
Sakkyndig vurdering Saksgang ved sakkyndig utredning/vurdering Henvisning skriftlig fra skole, barnehage /foresatte/ eventuelt bare foresatte Samtaler på skolen,i barnehage/ PPT kontor Anamneseopptak Observasjoner ute der barnet er Utredning Konsultasjon med eget team Sakkyndig rapport som skal si noe om omfang, innhold og organisering Tilbakemelding/ samtale rundt problemstilling Hvordan tenker skolen tilrettelegging, omfang, innhold og organisering Skolens ansvar å legge fram forslag til IOP Rett til klage etter forvaltningsloven § 13 ( saksgang) Førskoleteam og skoleteam Teamene fordeler ansvar: Kontaktperson ( felles ansvar) Fordeler saker etter problemstilling og kapasitet Samarbeider rundt saker, faste møter Avtaler faste dager på skolene, hyppighet etter skolestørrelse.

28 FANA PPT Saksarbeid Kontorleder tar imot og fordeler alle saker
Teamene får ansvar for et antall nye saker, fordeler ansvar og har fokus på sakene til event. rapporter er ferdige. Oppfølgings behov drøftes med skolene/ barnehagene og plan for oppfølging legges. ( ansvar for oppf. fordeles på teamet) Høsten 2009 planlegger leder å gjennomføre skolebesøk sammen med skolens PPT representant: MÅL: Gjennomgang av saker Prioriteringer Skolens satsingsområder M.M

29 PPT & Pedagogisk fagsenter
PPT Leder Førskoleteam PPT Skoleteam PPT Daglig leder fagsenteret Barnehagen Spesialpedagog (inkl logoped) Støttepedagog

30 Pedagogisk fagsenter Endring Organisering Og rolleavklaring

31 Spesialpedagogiske arbeid i barnehager i endring
Det er et politisk vedtak i BERGEN at det skal være en helhetlig tenkning rundt alle barn også barn med spesielle behov VEDTAKET ER FORANKRET I ET BYSTYREVEDTAK Hjelp skal være tilnærmet lik for alle Foreldre og barnehage skal oppleve å bli likebehandlet Området ” spesialtiltak barnehage” er et utviklingsområde i Bergen kommune. Målsettingen for tjenesten er; ” å gi et helhetlig tilbud med høy kvalitet, Barnet skal møte godt kvalifiserte og kompetente voksne gjennom hele barnehagehverdagen” ” Bergen bystyre har som vi vet, gjort vedtak om å opprett 8 bydelsvise pedagogiske fagsenter, hvert senter med en egen daglig leder. Tjenesten er tilknyttet PP-tjenesten i bydelen og har PPT-leder som resultatenhetsleder. Her skal spesialpedagoger, tidligere språkbaselogopeder og støttepedagoger samles for å kunne gi et helhetlig og kvalitativt godt tilbud til den enkelte barnehage og det enkelte barn.” ”Utviklingsarbeidene vil føre til spesielt fokus på innhold og arbeidsmåter innenfor det spesialpedagogiske arbeidsfelt, både når det gjelder spesialpedagogiske hjelp etter opplæringslovens § 5-7, det tilbudet som tidligere har vært gitt ved språkbasene, og det tilbudet som blir gitt av støttepedagogene”

32 Pedagogisk fagsenter ” Det er også behov for å utvikle arbeidsmåter i tjenesten i retning av lavterskel-tilbud. Et slikt tilbud innebærer at barnehager skal få rask og relevant hjelp på små og store spørsmål som gjelder barns utvikling. Tilbudet skal være lett tilgjengelig ved at en kan henvende seg uten henvisning og kunne tilbys hjelp uten ventetid og lang saksbehandling. Denne form for hjelp og veiledning vil være med på å utvikle barnehagene og øke kompetansen til de ansatte”. § 5-7, rett til spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder. ” Barn under opplæringspliktig alder som har behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. Hjelpa kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan og givast av den pedagogisk-psykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans”. § 5-3 Sakkyndig vurdering Når barn før opplæringspliktig alder, etter sakkyndig vurdering har behov for spesialpedagogisk hjelp er vedtaks organet etter den nye ordningen pedagogiske fagsenter ved leder.

33 Barnehagen i endring Den nye rammeplanen sier blant annet ikke noe om barn med spesielle behov, men heller at barnehagehverdagen skal tilrettelegges for det enkelte barn Den sier noe om hvordan voksne skal være, hva de skal gjøre og hvilket ansvar de har Rammeplanen sier noe om at omsorgen og aktivitetstilbud må tilpasses hvert enkelt barn og den aktuelle barnegruppe Den sier og at barnehagen skal gi et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud til det enkelte barn uansett funksjonsnivå m.m Barnehagen har et særlig ansvar for å forebygge vansker og å oppdage barn med særskilte behov. For disse barna kan det være aktuelt å gi et spesielt tilrettelagt tilbud. Tilretteleggingen kan gjelde både sosiale, pedagogiske og / eller fysiske forhold i barnehagen. Foreldre og eventuelt støteapparat rundt barna er viktige samarbeidspartnere for barnehagen Endring av barnehagen som pedagogisk virksomhet, barnehagens ansvar for det enkelte barn og tilrettelegging i barnehagehverdagen, krever også endring av den Spesialpedagogiske praksis

34 Mål for tjenesten: Skal sette barnets behov i sentrum og samordne tilbudet til barnet på en best mulig måte Foresatte skal kunne forvente en oversiktlig tjeneste og enkel saksgang Yte et Lavterskel-tilbud for barnehagene Delta i og utvikle et tverretatlig og tverrfaglig samarbeid i bydelen Tilrettelegge og drive kompetanse-utviklingstiltak for barnehagepersonalet Tilrettelegge for overgang barnehage – skole Veiledning og kompetansetiltak for foresatte med barn med ulike funksjons- hemninger

35 Pedagogisk fagsenter Barnehagens oppgave: Oppdage Melde fra til styrer
Leder for fagsenteret = Daglig leder : Personal- og administrativt ansvar Vedtak / Fordeling av spesialpedagogisk hjelp / styrking av grunnbemanning Fordele arbeidsoppgaver - logopeder / spesialpedagoger Kontakt med barnehager Kontakt med evt. førskoleteamet PPT Kontaktpersonen - fagsenteret og PPT leder Samordne tjenestetilbudet Barnehagens oppgave: Oppdage Melde fra til styrer Samtale med foresatte Kartlegge vanske Prøve ut tiltak Evaluere Kontakte fagsenteret eventuelt anonymt Kontakte fagsenteret for veiledning

36 PPT – leder sin rolle: Overordnede ansvar Faglig Økonomisk Personal
Pedagogisk fagsenter Hvordan jobbe? Spesialpedagogisk hjelp (inkl logoped) til førskolebarn Støttepedagog ressurs til barnehagene Systemarbeid Individarbeid Direkte/ indirekte tiltak Tverrfaglig samarbeid PPT/ Pedagogisk fagsenteret kan hjelpe barnehagen med: Kompetanseheving knyttet til system Kompetanseheving knyttet til fagområde Kompetanseheving knyttet til individ Systemarbeid: Fagsenterets oppgave: Veiledning og tiltak Eventuelt observasjoner i barnegruppen Obs. av barn (krever samtykke fra foresatte) Hjelpe barnehagen med kartlegging Hjelpe barnehagen i en eventuelt videre henvisningsprosess Kompetanseutviklende tiltak

37 Individnivå: Barnet henvises til PPT for videre utredning
PPT observerer, utreder og er sakkyndige Barnet får en rett etter Opplæringsloven § 5-7 Daglig leder for fagsenteret vurderer behov i samarbeid med PPT rådgiver Daglig leder gir tilsagn om hjelp/ timer Daglig leder for fagsenteret vurderer hvem som skal hjelpe; logoped eller spesialpedagog Daglig leder følger opp Utredning Sakkyndig vurdering Viderehenvisning til 2. / 3. linjetjenesten Veiledning til barnehage, personale, foresatte Hjelp til barn, foresatte, barnehage Kompetansetiltak

38 Visjon Arbeidet i forhold til barn skal foregå ute i barnehagene og i klasserommet eller mindre grupper Hjelp til barn på lavest mulig nivå- lavterskeltilbud Indirekte hjelp Hjelpe barnet ved å ta utgangspunkt i der barnet er og lede det videre Veiledning både til personale, lærere og foresatte Kompetanseheving Foreldresamarbeid- foreldremedvirkning Tverrfaglig samarbeid Spesialpedagogisk arbeid i barnehagen; endring til hva? Samle kompetansen i et fagsenter All hjelp skal gis i barnehagen ( med unntak av de barn som ikke går i barnehage, men som har rett til hjelp etter § 5-7) Spesialpedagogen/ logopeden som blant annet veileder, igangsetter av tiltak og en viktig støttespiller i tilrettelegging av hjelp til barn med spesielle behov Lavterskeltilbud/ tidlige tiltak, forebygging Systemrettet og individrettet arbeid Oppfylle kravet i den nye barnehageloven

39 Hvorfor endring? Barnehageloven sier noe om hvordan voksne skal være, hva de skal gjøre og hvilke ansvar de har Styrers ansvar: skal legge til rette for at avd. leder får jobben sin. Styrer har det overordnede ansvar Alle barn er hele personalets ansvar Fra ” det lukkede rom” til læring i naturlige omgivelser Ta utgangspunkt i barnets ståsted og interesser, ikke bare ” instrumentalistisk” læring Utfordringer: Spesialpedagogisk hjelp i naturlige omgivelser, ikke ” passiv læring” Kunne ta utgangspunkt i barnets nivå, interesser m.m. Gå veien sammen med barnet og være delaktig i barnets hverdag Endre holdninger til det spesialpedagogiske arbeidet / tilnærming Det trengs ikke spesialpedagogisk trening dersom en bruker de spesialpedagogiske prinsipper Barnehagens ansvar- hvem følger opp? Voksne fra barnehagen må være tilstede og ”lære- erfare” sammen med barnet og spesialpedagogen/ logopeden- mulighet for videreføring i den hverdag barnet er en del av. Spesialpedagogen/ logopeden er ikke / kan ikke være tilsted hele tiden Støttepedagogen rolle: sammen med barnet ivareta en ”rød” tråd gjennom barnehagehverdagen Systemarbeid, øke kompetanse ute i barnehagen Kompetanseheving for hele personalet- spesialpedagogen spiller her en viktig rolle Jobbe system – forebygging Jobbe system med utgangspunkt i individet Foreldremedvirkning Skape tillit mellom barnehage, foresatte og spesialpedagog Avklaring av forventninger ( hvem gjør hva og hvem har ansvar for hva)

40 Spesialpedagogisk hjelp i barnehager
Spesialpedagogene- logopedene Alt arbeid skal foregå i barnehagene, unntak er barn som ikke går i barnehage og som har rett til spes.ped hjelp. Tenke muligheter innenfor arbeidsåret, ikke så opphengt i 70/30 Arbeidsår er t. Fordeling av arbeidsoppgaver/ kompetanseområder til den enkelte- samarbeid rundt det enkelte barn eller problemstilling Logopedene tilknyttet helsestasjonen

41 Dilemmaer i pedagogisk psykologisk arbeid
Etikk og moral Moral Oppfatning om rett og galt i omgang mellom mennesker ( handler om hva vi gjør og hvordan vi oppfører oss) Etikk Systematisk refleksjon om rett og galt i omgang mellom mennesker ( Handler om hva vi snakker om/ begrunner, våre handlinger og holdninger) Et dilemma foreligger når to eller flere tunge beslutninger står mot hverandre. Det innebærer at du kan ikke handle ut fra begge/alle. Ofte er det slik at du må velge mellom det som er rett og det som er rett. Etiske prinsipper 1. Likhetsprinsippet Like tilfeller bør behandles likt. Forskjellsbehandlingen krever at vi kan peke på en moralsk relevant forskjell En versjon av likhetsprinsippet er ”Den Gylne Regel” gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg. 2. Offentlighetsprinsippet Du bør være villig til å forsvare beslutningen din offentlig. Kan du fortelle om den til dine nærmeste? Er du bekvem med at pressen får vite om den?

42 Etikk Blikk for situasjonen: Oppmerksomheten kan ofte være rettet/ fokus så sterkt mot noe at vi glemmer å ” se til siden”. Se seg blind på noe. Etikk handler om: Blikk for situasjonen Mot ( til å stå imot ulike situasjoner) Språk ( være i stand til å formidle det en har sett/ opplevd) Etikk handler ikke nødvendigvis om å være snill, men være i stand til å begrunne de valg en tar Etikk er veldig mye praktisk ferdighet Profesjonsetikkens 3 formål Den skal informere Den skal skape avklaring innad i profesjonen Den skal legitimere tjenesteytelsen Informere Utpeke fagområdet Hva kan bruker og samfunn vente seg av faggruppen? Beskrive etiske problemstillinger På hvilke områder har faggruppen bruk for etikk Skape oppslutning Om verdier Faggruppens verdigrunnlag Om yrkesutøvelse Faggruppens yrkesidentitet Om normene for yrket Faggruppens selvpålagte og pålagte forbud og forskrifter

43 Navigasjonshjulet Er det lovlig? Er det i samsvar med verdiene våre
Jus Er det i samsvar med verdiene våre Lar det seg begrunne? Hva gjør du? Identitet Etikk Økonomi Lønner det seg? Moral Er de riktig? Omdømme Beholder vi vår troverdighet?

44 Den skal legtimere Fire typer utfordring for pedagogisk etikk
Gjennom kvalitet og kvalitetsikring: faglig oppdatering Gjennom profesjonalitet: kunne det en gjør og gjøre det en kan Gjennom sikring mot makt og autoritet Fire typer utfordring for pedagogisk etikk Å fremme og forsvare verdier i de pedagogiske områder, herunder PPT Å formidle moralske normer og verdier Primæretisk innsats i fagutøvelse: å velge det gode i møte med yrkesetiske utfordringer Sekundæretisk innsats i faget: å løse praktiske yrkesetiske dilemmaer og problemer Etiske utfordringer i pedagogens hverdag Endring i samfunnets sosialiseringsbetingelser Mangfoldets inntog Endringer i virksomhetskulturen i de pedagogiske områder Rutinisering og instrumentell tenkning, eks. evalueringsmetodikk Nye faglige roller Frihet og ansvar – eller lydige redskaper Endringsprosessens etiske sider

45 Skape oppslutning Om verdier Faggruppens verdigrunnlag
Om yrkesutøvelse Faggruppens yrkesidentitet Om normene for yrket Faggruppens selvpålagte og pålagte forbud og forskrifter Det kyndige blikket Å kunne betrakte, vurdere og beslutte på en mer kompetent måte enn lekfolk Kunnskap Kunnskap er en bevisst forståelse av noe, og med muligheten til å bruke denne for en bestemt hensikt Kunnskap får vi gjennom erfaring og læring Erfaring er den kunnskap eller viten man får gjennom egne opplevelser Læring er endring i atferd, eller prosessen hvor levende organismer skaffer seg kunnskap om verden Med tilstrekkelig kunnskap, erfaring og læring blir vi eksperter En ekspert er en person som besitter høy kompetanse innenfor et spesialisert område. Eksperten forventes å kunne ( innenfor sitt område) skille relevant fra irrelevant informasjon, og viss mulig, årsaksforklare informasjonen Hva kan vi bli ekspert på: alt som har sikre svar

46 Sakkyndighetsarbeid- dilemmaer
Utredning av vansker og tilrettelegging for barn dreier seg om vurdering under usikkerhet. Man samler informasjon og vurderer denne opp mot gitte kriterier ( hypotesetesting) Premisser: Generell forutsigbarhet): kunnskap og erfaring Informasjonssystemets troverdighet Match mellom miljø og ekspert Reliabilitet i informasjonssammenheng): vurdering av generelle og ulike tegn Reliabilitet i informasjonsprosessering):bla. behandling av informasjon Kalibrering ): har eksperten god forståelse av hvor sikker en kan være, gitt ekspertens egen oppfatning Hva er pedagogisk psykologisk kompetanse? Kunnskap om barns utvikling Kunnskap om normalitet Kunnskap om evner Kunnskap om læring Kunnskap om ulike typer vansker Kunnskap om tiltak Og Kunnskap om hva vi ikke vet Kunnskap om hvorfor vi ikke vet det

47 To roller Alternativ syn på ekspertise
PPT-rådgiver oppfattes som ekspert fordi; Klienten og personer rundt klienten forventer at rådgiver har svar på spørsmål som angår klientens problemer Og byråkrater fordi: Oppfylles av produksjonsmål Flere formål enn å hjelpe mennesker Rollen befinner seg i krysningspunktet mellom ekspertise og byråkrati. Dette får konsekvenser for hvorvidt utrederen kan tillate seg å arbeide optimalt Alternativ syn på ekspertise Utdype problemer overfor klienten Nå klienten via ulike verdier Bruke erfaring og kunnskap til å gi mening i kaos Klargjøre klientens tenkning ( spille ball) Klienten, ikke eksperten gjør beslutninger Det kyndige blikk tilhører det kyndige menneske Kjenner sin egen usikkerhet Har flere perspektiver enn å gjennomskue Ser sin rolle i større sammenheng

48 FANA PPT Samarbeidspartnere

49 Statlige støttesystem
Bufetat FANA PPT 3. Linje tjenesten Andre kontorer BUP Helse Skole Psykiatri PPT Barnehage Barnevern Spesialskoler Foresatte Statlige støttesystem

50 Samarbeid kan medvirke til:
FANA PPT Samarbeid kan medvirke til: Å skape forandringer Bredere tverrfaglighet Kompetanseheving Skape fornuftige relasjoner til hjelpeapparatet Bistå skoler og barnehager i endringsprosesser/ utviklingsprosesser og prosesser rundt enkeltbarn Stimulere til tverrfaglig samarbeid i grupper sammen med andre aktører Skape lærende organisasjoner


Laste ned ppt "Håndbok For FANA PPT Skoleåret 2009 - 2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google