Førsteamanuensis Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Talemålsendringer i norsk de siste hundre åra 1.Innledning.

Presentasjon om: "Førsteamanuensis Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Talemålsendringer i norsk de siste hundre åra 1.Innledning."— Utskrift av presentasjonen:

1 Førsteamanuensis Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Talemålsendringer i norsk de siste hundre åra 1.Innledning 1.1. Talemålssituasjonen i dag Dialektal variasjon: Norge kontra Danmark og Sverige Dialekt/standard: Norge og (det tysktalende) Sveits kontra Danmark og Sverige

2 1.2. Historisk bakgrunn for den nåtidige situasjonen
Dialektal variasjon: Demografiske forhold (landsbyer : spredt bebyggelse) Dialekt/standard: Nasjonal : sosial prestisje i nabolanda og i Norge

3 2. Utviklingstendenser det siste hundreåret
2.1. Forandringer i ordforråd Orddød Ord blir overflødige skobesparer, hofteholder, ljå, klareskinn Ord, former eller betydninger (nesten alltid lokale eller "rustikke") blir erstatta av mer "nasjonale" eller "urbane" ord osv. skeise (>skøyte), svintokse (>grevling), gullgutt (>løvetann), veke (>uke), dikkon (>dere), snål (>NB! koselig)....

4 2.1.2.1. Nye ord for nye fenomener
Ordtilvekst Nye ord for nye fenomener bil, datamaskin/PC, video, utblåsing, kjøpesenter, mobil, AIDS.... Nye ord for velkjente fenomener jobb (<arbeid), jobbe (<arbeide), taxi (<drosje), frustrert (<oppgitt), relevant (<viktig, meningsfylt)...

5 2.2. Syntaktiske forandringer
Spredning av sin-genitiv (garpegenitiv) Ymse uttrykk for eiendomsforhold i norsk: 1) hatten til far/Ola – hatten til mannen (preposisjon) 2) hatten hans far / hatten hans Ola (ikke- refleksivt possessiv) (*hatten hans mannen!) 3) fars/Olas hatt – mannens hatt (s-genitiv) 4) far/Ola sin hatt – mannen sin hatt (refleksivt possessiv)

6 2.3. Morfologiske forandringer
Overgang fra sterk til svak bøying i verb bar, skar > bærte, skjærte (mange steder) Ny vokalisme i preteritum (og partisipp) av sterke verb bryte – bræut (– brøti) > bryte – brøyt (– bryti) (bryti: Sør-Østlandet; brøyt: de fleste norske bymål + mange bygdemål)

7 2.4. Fonologiske forandringer
"Utvidelser" Vokaler (Gjen-)innføring av opposisjoner: a) Kort /e/ : /æ/ (bl.a. i Oslo; bekk : back) b) Ny diftong: /æi/ : /ei/ (bl.a. i Oslo; feide : fade/feide (vedtatt 1996))

8 2.5. Reint fonetiske forandringer
Vokaler "Normalisering" av spesielle vokal- og diftongkvaliteter (f.eks. såkalte "europeiske" vokaler og diftonger som "ai" og "oy" for "æi" og "øy") Konsonanter Overgang fra tungespiss-r (rulle-r, [r]) til baktunge-r (skarre-r, [R]) på Sørvestlandet og Sørlandet

9

10

11

12 Konsonanter a) Innføring av sj-lyd (/š/) (på Sør- og Vestlandet) "Forenklinger" Tendens over hele(?) landet hos unge de siste tiåra: Sammenfall av "kj"-og "sj"-lyd

13 2.6. Dialektskifte Eldre industristeder (Rjukan i Telemark, Tyssedal i Hardanger); andre grisgrendte utkantstrøk med sterkt innslag av innflyttere (dalene østafjells minus Gudbrandsdalen)

14 3. Hvorfor forandrer dialektene seg?
3.1. Spredning av nye trekk Massemedia Jf. 2.1 (ordforrådet) Mobilitet (flytting) og pendling Jf (andre språklige endringer) Spredningsmodeller A. Sprangmodellen

15

16 B. Legeringsmodellen (koinéisering)
Jf. industristeder med sterk økning i folketallet over kort tid ved innflytting Regionale forskjeller Østlandsregionen kontra resten av landet Regionalisering eller bokmålisering?

17 3.2. Hvordan oppstår nye trekk?
Heterogene data under språkinnlæringa? «The invisible Hand»? Mote/postmodernisme?

18 Noen aktuelle nettadresser:
Norske dialekter Danske dialekter Svenske dialekter Urnordisk og norrønt (!)