Manuduksjoner i forvaltningsrett

Presentasjon om: "Manuduksjoner i forvaltningsrett"— Utskrift av presentasjonen:

1 Manuduksjoner i forvaltningsrett
Av Marius Stub

2 1. Et fugleperspektiv

3 2. Kort om opplegget Opplegget 1. time 2. time 3. time 4. time
Innledende bemerkninger. Enkeltvedtak. Part. Inhabilitet 2. time Utrednings- og informasjonsplikt. Partsinnsyn vs. innsyn etter offentlighetsloven. Klage og omgjøring 3. time Lex superior-prinsippet og legalitetsprinsippet. Grensene for forvaltningens skjønnsmessige myndighet 4. time Forvaltningens skjønn forts. Ugyldighet og erstatning

4 3. Saksbehandlingsreglene

5 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”?
Et enkeltvedtak er et avgjørelse som omfattes av definisjonen i § 2 Hvilken betydning har det å trekke grensen? § 3: Lovens kap. IV-VI gjelder bare for enkeltvedtak Vurderingen må foretas i to ledd: Undersøk først om avgjørelsen er et ”vedtak” i lovens forstand, jf. bokstav a Er avgjørelsen et vedtak, er det et ”enkeltvedtak” dersom det omfattes av bokstav b, og en ”forskrift” dersom det omfattes av bokstav c

6 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”?
Første trinn: Foreligger et "vedtak"? "avgjørelse" "under utøving av offentlig myndighet" "bestemmende" "rettigheter eller plikter" "private personer"

7 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”?
"avgjørelse" Skal det foreligge et vedtak, må det være fattet en avgjørelse Det må derfor avgrenses mot råd, veiledning, henstillinger og forslag faktiske handlinger

8 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”?
"under utøving av offentlig myndighet" Kjerneområde: Avgjørelser som er truffet under utøvelse av statens såkalte "høyhetsrett" Når staten opptrer som stat, og ikke på grunnlag av sin avtalekompetanse eller eierrådighet Normering (forbud og påbud), kontroll og sanksjonering Utenfor faller rene privatrettslige disposisjoner Typiske eksempler: avtaler om kjøp eller leie Tilfeller som lett kan skape tvil: Avgjørelser om å gi økonomisk støtte Avgjørelser om naturalytelser

9 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”?
"bestemmende for rettigheter eller plikter" Kjerneområde: Avgjørelser som stifter, opphever eller begrenser en rett ("rettsstilling"), plikt eller kompetanse – selv om avgjørelsen kan påklages Omfatter også ytelser som det beror på forvaltningens frie skjønn om man skal få Se meningsutvekslingen mellom Bernt Frydenberg og Erik Boe i Lov og Rett nr. 10/1999, nr. 6/2000 og nr. 10/2000 Utenfor faller råd, veiledning, henstillinger, forslag og avgjørelser om å foreta faktiske handlinger En avgjørelsen om å avskilte en bil vil derimot kunne være bestemmende for rettigheter eller plikter, dersom avskiltingen innebærer et kjøreforbud

10 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”?
"private personer" Både fysiske og juridiske personer Også offentlige organer omfattes i den utstrekning den utstrekning organet "har samme interesse eller stilling i saken som private parter kan ha", jf. § 2 siste ledd Eks.: Staten eksproprierer kommunal grunn Uttrykket må avgrenses mot beslutninger som gjelder forvaltningen selv, f.eks. interne instrukser

11 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”?
En beslutning som oppfyller disse vilkårene, er et ”vedtak”. Men er det et enkeltvedtak, en forskrift eller begge deler? Det avgjørende er om vedtaket retter seg mot "en eller flere bestemte personer”, eller "et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer" Som regel er vedtakets utforming avgjørende, men unntak kan tenkes i begge retninger Eks.: En ”forskrift” som rettet seg mot to av i alt tre sementfabrikker, ble ansett for å være et enkeltvedtak Husk særreglene i § 2 annet og tredje ledd

12 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”?
Eksamenstips: Vær kort der du kan være det – det er sjelden nødvendig å drøfte alle vilkårene like grundig Dersom det eneste tvilsomme i oppgaven er om avgjørelsen er truffet ”under utøving av offentlig myndighet”, kan du gjøre det slik: ”Det er på det rene at det er truffet en avgjørelse som er bestemmende for Holms rettigheter og plikter. Spørsmålet blir da om avgjørelsen er truffet ’under utøving av offentlig myndighet’, slik loven krever.”

13 3.2 Hva er en ”part”? En part er en fysisk eller juridisk person som omfattes av definisjonen i § 2 første ledd bokstav e En ”part” er den en avgjørelse "retter seg mot" En formell avgrensning – omfatter adressaten for vedtaket Før vedtak treffes, omfattes dem som vedtaket kan rette seg mot (f.eks. den som kan bli pålagt en plikt eller fratatt en rettighet)

14 3.2 Hva er en ”part”? "ellers direkte gjelder"
En materiell avgrensning – omfatter dem som i vesentlig grad berøres av vedtaket Sammenhengen med klageregelen i § 28 Omfatter iallfall den som selv har søkt om noe eller som krever noe, og den som kravet retter seg mot Derimot er rene det ikke uten videre tilstrekklig at man rent faktisk berøres av vedtaket (f.eks. ved støy, skygge eller redusert omsetning) - det skal i så fall mye til (men vedkommende vil etter omstendighetene kunne få klagerett)

15 3.3 Inhabilitet Hva vil det si å være inhabil?
Å være inhabil vil si at det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til ens upartiskhet Det er ikke noe suspekt i det å være inhabil – galt blir det først dersom den inhabile deltar i saksbehandlingen Hvorfor har vi regler om inhabilitet? sikre riktige avgjørelser styrke folks tillit til forvaltningen hensynet til tjenestemannen selv

16 3.3 Inhabilitet Oversikt over inhabilitetsgrunnene
§ 6 første ledd (inhabil uansett) § 6 annet ledd (inhabil hvis tilliten svekkes) § 6 tredje ledd (avledet inhabilitet) Unntak: § 6 fjerde ledd (kurante avgjørelser) § 6 femte ledd (hastesaker) Et praktisk spørsmål: Hvilke inhabilitets-grunner skal man drøfte til eksamen, og i hvilken rekkefølge skal man ta dem?

17 3.3 Inhabilitet § 6 annet ledd ”andre særegne forhold”
Det må bestå en særlig forbindelse mellom tjenestemannen og den aktuelle saken Forhold av samme art som nevnt i første ledd Ekteskapslignende samboerforhold Andre forhold Vennskap og uvennskap Særlig interesse i sakens utfall Tidligere befatning med saken (se domstolloven § 106 nr. 8)

18 3.3 Inhabilitet Kort om betydningen av § 8
"egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet" Loven krever ikke at de aktuelle forholdene rent faktisk vil svekke allmennhetens tillit – det er tilstrekkelig at de er egnet til å gjøre det Om dette vilkåret er oppfylt, vil bero på arten og styrken av de særlige forholdene Kort om betydningen av § 8

19 3.4 Særreglene om enkeltvedtak
Særreglene kan grupperes i tre Regler om saksforberedelsen (kapittel IV) Regler om vedtaket (kapittel V) Regler om klage og omgjøring (kapittel VI) Reglene om saksforberedelsen gjelder også når det ikke blir truffet noe vedtak Opplegget videre

20 3.4 Utredningsplikt Forvaltningen har et selvstendig ansvar for sakens opplysning, jf. § 17 I sivile saker er det motsatt, jf. tvml. § 86 § 17 henger sammen med § 11 ”så godt opplyst som mulig” Ordlyden kan ikke tas helt på ordet Etter forarbeidene skal saken være forsvarlig opplyst før vedtak treffes Akkurat hvor strenge krav som må stilles, vil bero på sakens art og omfang om saken haster i hvilken utstrekning parten selv kan forventes å bidra forvaltningsorganets kapasitet og organisering

21 3.4 Utredningsplikt I en praktikum må man tolke bestemmelsen før man anvender den – det er ikke ”teori” Hvor mye skal man skrive? Man skal skrive det som trengs for å kunne løse oppgaven – verken mer eller mindre Gjelder det § 17, kan man for eksempel gjøre det slik: ”Etter lovens ordlyd skal saken være ’så godt opplyst som mulig’ før vedtak treffes, men det er sikker rett at loven må tolkes innskrenkende på dette punkt. Det avgjørende er om saken er forsvarlig opplyst. Ved vurderingen vil sakens art og omfang være av betydning, men også tidsmomentet og enkelte andre forhold vil kunne spille inn.”

22 3.5 Underretningsplikt Opplysninger som mottas om en part skal som hovedregel forlegges ham til uttalelse, jf. § 17 annet ledd Det er uten betydning hvor opplysningene kommer fra (også offentlige kilder omfattes) Hensynet til kontradiksjon Loven gjør unntak fra underretningsplikten når kontradiksjonshensynet ikke gjør seg gjeldende § 17 annet ledd bokstavene a og c Kort om forholdet mellom § 17 annet ledd bokstav b og første ledd Underretning bare unnlates i den utstrekning det er forsvarlig Blir faktum likevel feil, kan vedtaket angripes på det grunnlag

23 3.6 Dokumentinnsyn Partsoffentlighet versus allmennoffentlighet
"parter"/"enhver" "enkeltvedtak"/"virksomhet" "sakens dokumenter"/"dokumenter i en bestemt sak" straks saken er kommet i gang/"utferdiget" eller "er kommet inn til eller lagt frem for" vedtaksorganet/der dokumentet ligger faktiske opplysninger i interne dokumenter kan ikke unntas/kan unntas taushetsplikt gjelder ikke/taushetsplikt gjelder "skal … gis kopi"/"i rimelig utstrekning … gi kopi"

24 3.7 Klage Hvilke avgjørelser kan påklages? "enkeltvedtak"
Alle avgjørelser som omfattes av definisjonen i § 2 første ledd bokstavene a og b Husk at også enkelte andre avgjørelser kan påklages, jf. §§ 14, 15 siste ledd og 21 Skal du drøfte klagespørsmål i en praktikum, bør du ta utgangspunkt i § 28 og dernest gå videre til § 2 – i motsatt fall vil drøftelsen av enkeltvedtaksbegrepet henge i luften

25 3.7 Klage Hvem har klagerett? "part” "rettslig klageinteresse"
Alle fysiske og juridiske personer som omfattes av definisjonen i § 2 første ledd bokstav e "rettslig klageinteresse" Omfatter flere enn dem som er parter Men hvor skal grensen trekkes? Forholdet til tvistemålsloven § 54 Klageretten bør ikke være snevrere enn adgangen til å anlegge en sivil sak Interessen må være av en slik art og styrke at det er rimelig å innrømme klagerett

26 3.7 Klage Når har organisasjoner klagerett?
Den grunnleggende avgjørelse: Rt s. 569 Vedtaket må berøre interesser som saklig sett ligger innenfor organisasjonens formål De aktuelle interessene må videre berøres på en slik måte at det er rimelig å innrømme klagerett Organisasjonen må videre være noenlunde representativ, og kan ikke være opprettet utelukkende med det formål å angripe vedkommende avgjørelse

27 3.8 Omgjøring § 35 – forvaltningens angrepille Første ledd Bokstav a
Omgjøring når endringen ikke er "til skade" for "noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser" Bokstav b Omgjøring når underretning om vedtak foreløpig ikke har "kommet fram” til mottakeren Gjelder det en "re integra"-regel i tillegg? Eckhoff/Smith utelukker ikke det, jf. s. 277

28 3.8 Omgjøring Annet ledd Tredje ledd Bokstav c
Omgjøring når vedtaket må "anses ugyldig" "Det er forutsatt at forvaltningen skal bruke de samme ugyldighetsreglene som domstolene", jf. Ot.prp. nr. 3 ( ) s. 98 Omgjøring kan dermed tenkes ved materielle, eller prosessuelle personelle feil Annet ledd Kan først underinstansen omgjøre, kan også klageinstansen eller et annet overordnet organ gjøre det Tredje ledd Utvidet omgjøringsrett – men bare innen knappe frister

29 3.8 Omgjøring Bokstav e "alminnelige forvaltningsrettslige regler"
Loven henviser her til de regler som gjaldt forut for forvaltningsloven Gir adgang til omgjøring selv om vedtaket er gyldig, selv om det er gitt til underretning om det, og selv om omgjøring vil være til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller tilgodeser

30 3.8 Omgjøring Når kan vedtak omgjøres i medhold av denne bestemmelsen?
Avgjørelsen beror på en interesseavveining De hensynene som taler for omgjøring må veie vesentlig tyngre enn de som taler imot Ved vurderingen vil det være av betydning om det foreligger tungtveiende allmenne hensyn nye faktiske forhold vesentlig mislighold

31 4. Materielle rettsspørsmål
Opplegget 3. time Lex superior-prinsippet og legalitetsprinsippet. Vilkårslæren 4. time Grensene for forvaltningens skjønnsmessige myndighet. Ugyldighet og erstatning

32 4.1 Legalitetsprinsippet
1. Skill mellom handlinger og beslutninger Faktiske handlinger Utgangspunkt: Alminnelig handlefrihet – også for forvaltningen Når kreves det særlig hjemmel? Lex superior-prinsippet Lov kreves hvis tiltaket er forbudt i lov Legalitetsprinsippet Lov kreves hvis tiltaket er særlig inngripende

33 4.1 Legalitetsprinsippet
Beslutninger Utgangspunkt: Det kreves kompetanse for å kunne treffe rettslig bindende beslutninger Når kreves det særlig hjemmel? Lex superior-prinsippet Lov kreves hvis beslutningen er forbudt i lov Legalitetsprinsippet Lov kreves hvor andre mulige hjemmelsgrunnlag ikke strekker til, jf. Eckhoffs firkant

34 4.1 Legalitetsprinsippet
Forholdet mellom prinsippene Handlinger og beslutninger Lex superior-prinsippet Legalitetsprinsippet

35 4.1 Legalitetsprinsippet
2. Hensyn Hensynet til rettssikkerheten Legalitetsprinsippet beskytter mot tiltak som ikke er godkjent av Stortinget på forhånd Vilkårlighet, ensidighet og nidkjærhet Hensynet til demokratiet Sammenhengen med maktfordelings- og folkesuverenitetshensynet Reduserer forvaltningens makt Hensynet til opposisjonen og offentligheten

36 4.1 Legalitetsprinsippet
3. Når kreves hjemmel i lov? To tilnærmingsmåter Området for det som krever hjemmel i lov kan beskrives positivt eller negativt Andenæs/Frihagen: "offentlighet myndigheter kan ikke gripe inn overfor borgerne i individuelle tilfelle uten å ha hjemmel for det i formell lov" Eckhoff/Smith: "når ingen av dem strekker til, er lovgivningskompetansen det eneste som kan gi grunnlag for rettslig bindende beslutninger"

37 4.1 Legalitetsprinsippet
4. Hva menes med hjemmel i lov? Med "lov" menes iallfall lovregler forskriftsregler gitt med hjemmel i lov provisoriske anordninger Eks.: Gjennomføringen av Sikkerhetsrådets resolusjon 1373 (2001) etter terroranslaget 11. september 2001 Husk: En lovregel (i motsetning til en lovtekst) er et produkt av en tolkingsprosess Kravet til lovhjemmel kan være oppfylt selv om det aktuelle tolkingsresultatet et stykke på vei bygger på andre rettskildefaktorer enn loven selv

38 4.1 Legalitetsprinsippet
Men hvor klar må hjemmelen være? Jo mer inngripende tiltak det er tale om, desto klarere må hjemmelen være Rt s. 530: ”Jeg antar, med bakgrunn i teori og rettspraksis, at kravet til lovhjemmel må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en befinner seg på, arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor tyngende det er overfor den som rammes. Også andre rettskildefaktorer enn loven selv må etter omstendighetene trekkes inn.”

39 4.1 Legalitetsprinsippet
5. Hvilke handlinger og beslutninger har hjemmel i lov? Løsningen må bero på en tolking av den aktuelle lovbestemmelsen Ved eksamensbordet vil de viktigste rettskildefaktorene praktisk sett være ordlyden lovens formål (sjekk om det finnes en egen formålsbestemmelse) reelle hensyn Husk at legalitetsprinsippet er relativt

40 4.2 Vilkårslæren Når kan forvaltningen knytte vilkår til en begunstigende avgjørelse? Når loven selv åpner for det Se f.eks. forurensningsloven § 16 Forvaltningen har dessuten en viss adgang til å knytte vilkår til en avgjørelse når den har såkalt diskresjonær kompetanse Er derimot kompetansegrunnlaget lovbundet, kan det ikke settes vilkår, jf. lex superior-prinsippet

41 4.2 Vilkårslæren Adgangen til å sette vilkår kan rettslig sett forankres i det aktuelle kompetansegrunnlaget Når forvaltningen kan gjøre det mer (f.eks. å avslå en søknad), må den også kunne gjøre det mindre (å innvilge den på visse vilkår) Hvilke grenser gjelder? Vilkåret må ha saklig sammenheng med begunstigelsen, og ikke være uforholdsmessig tyngende I tillegg kan loven selv sette grenser

42 4.3 Skjønnet og dets grenser
Man skiller gjerne mellom lovbunden kompetanse rettsanvendelse (”hvis p, så q”) lovtolking bevisbedømmelse subsumsjon diskresjonær kompetanse rettsanvendelse og skjønnsutøvelse (”hvis p, så kan q eller r”)

43 4.3 Skjønnet og dets grenser
Rettsanvendelse Skjønnsutøvelse Hovedregel Full prøvelse - tolkingen - bevisbedømmelsen - subsumsjonen Ingen prøvelse - Fritt skjønn/diskresjonært skjønn/hensiktsmessighetsskjønn/ ”kan-skjønn” Unntak Unntaksvis prøves ikke subsumsjonen - Boe: rettsanvendelsesskjønn med begrenset domstolskontroll - Eckhoff/Smith: ”fritt skjønn” Unntaksvis prøves skjønns-utøvelsen indirekte - utenforliggende hensyn - usaklig forskjellsbehandling - osv.

44 4.4 Ugyldighet Tre kategorier av ugyldighetsgrunner: Materielle feil
Feil ved rettsanvendelsen Feil ved skjønnsutøvelsen Prosessuelle feil Saksbehandlingen er ikke i samsvar med lovfestede krav i forvaltningsloven eller i særlovgivningen ulovfestede krav Personelle feil Vedtaket ble truffet av feil organ Vedtaket ble truffet av rett organ, men av feil person

45 4.4 Ugyldighet Når er et vedtak ugyldig pga. saksbehandlingsfeil?
Ta utgangspunkt i § 41 Vedtaket er gyldig på tross av feilen dersom det ”er grunn til å regne med” at feilen ”ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold” Husk at bestemmelsen bare sier noe om når et vedtak er gyldig – den kan ikke tolkes antitetisk (men kan derimot anvendes analogisk)

46 4.4 Ugyldighet Hvilke momenter kan være relevante ved vurderingen?
Lovbunden eller diskresjonær kompetanse? Hva slags feil er begått, og hvor grov er den? Sakens art og skjønnets karakter Skal flere feil vurderes hver for seg, eller kan de ses i sammenheng? Feilene kan ikke kumuleres direkte, men kan ses i sammenheng, jf. Graver s. 495

47 4.4 Ugyldighet Dersom vedtaket ikke er gyldig etter § 41, må spørsmålet om vedtaket er ugyldig løses på bakgrunn av ulovfestet rett Vedtaket vil normalt kunne bli ugyldig dersom det er en ”ikke fjerntliggende mulighet” for at feilen kan ha virket inn på vedtaket I tillegg må det foretas en helhetsvurdering av om ugyldighet vil være til gunst eller skade for parten sakens utfall graden av innrettelse hvor lang tid som har gått om parten er å bebreide for det som har skjedd

48 4.4 Ugyldighet Forholdet mellom § 41 og reglene om ugyldighet 100 %
Erstatning 50 % Kan bli ugyldig ”ikke fjerntliggende mulighet” Gyldig § 41 Gyldig 0 %

49 4.4 Ugyldighet Når er et vedtak ugyldig pga. materielle feil?
Feil ved rettsanvendelsen (faktiske eller rettslige) Ubetinget ugyldighet Feil ved skjønnsutøvelsen (faktiske eller rettslige) Ugyldig av og til Det avgjørende blir her om feilen er så vesentlig at den kan ha øvet innflytelse på avgjørelsens innhold (se Rt s. 1374) om ugyldighet vil være til gunst eller skade om partene har medvirket til feilen, og om parten i tilfelle kan lastes for det Ved grov urimelighet blir vedtaket normalt ugyldig

50 4.4 Ugyldighet Når er et vedtak ugyldig pga. personelle feil?
Vedtaket kan bli ugyldig dersom feilen kan ha øvet innflytelse på avgjørelsens innhold Skill mellom ulike typer av personelle feil Overordnet organ Det skal mye til før vedtaket blir ugyldig Sideordnet organ Det skal mindre til før vedtaket blir ugyldig Underordnet organ Vedtaket vil normalt være ugyldig

51 4.5 Kort om erstatning For at ansvar skal inntre, må
det foreligge et ansvarsgrunnlag, den skadelidte må være påført et økonomisk tap, og det må foreligge årsakssammenheng mellom den erstatningsbetingende handlingen eller beslutningen og tapet

52 4.5 Kort om erstatning Mulige ansvarsgrunnlag:
Arbeidsgiveransvar, jf. § 2-1 Krav om forsett eller uaktsomhet Rt s. 1273: "det skal mye til for at en kommune skal frifinnes på grunnlag av unnskyldelig rettsvillfarelse ved myndighetsutøvelse” Objektivt ansvar? Det gjelder ikke noen alminnelig regel om objektivt ansvar for ugyldige vedtak truffet av kommuner Når det gjelder staten, er rettsstillingen mer uklar