Sosial kognisjon Geir Overskeid.

Presentasjon om: "Sosial kognisjon Geir Overskeid."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sosial kognisjon Geir Overskeid

2 Hva er det snakk om? Definisjon: Hvordan vi tenker om sosiale forhold og alt som styrer dem. Det fins mange varianter av denne definisjonen Husk antagelsen om sosial kognisjon som grunnlag for menneskers tenkeevne

3 To viktige begreper Intuisjon (System 1) Resonnering (System 2)

4 Fra Kahneman (2003)

5 Et viktig begrep til Tilgjengelighet (På engelsk: Accessibility, ikke å forveksle med availability.) Sider og elementer ved en situasjon, en ting, et menneske kan være tilgjengelig (accessible) for en observatør i ulik grad. Det som er lett tilgjengelig blir ofte grunnlag for intuitivt baserte beslutninger og bedømmelser.

6 Tilgjengelighet

7 Fundamentalfeilen i attribusjon
Vi overvurderer betydningen av personlige egenskaper og undervurderer betydningen av situasjonen når vi forklarer andres adferd Fundamentalfeilen er påvist i alle undersøkte kulturer, men noe svakere i Øst-Asia Unntak: Forklaring av egen adferd – her er mønsteret omvendt

8 Intuitive bedømmelser
Intuitive bedømmelser gir lite rom for usikkerhet: Ofte har man en klar opplevelse av at ”slik er det”. Ved intuitiv beslutnings-tagning er gjerne bare ett alternativ representert. Basis for mange intuitive bedømmelser kalles ofte heuristikker, eller tommelfingerregler

9 Heuristikker Heuristikker er ofte nyttige, men kan gi systematiske avvik fra rasjonell adferd Rasjonell adferd er den som mest effektivt hjelper oss å nå våre mål Vi overdriver ofte hvor mye vi resonnerer. Basis for svært mange valg er heuristikker og intuisjon.

10 Et eksempel: Representativitet
Heuristikken ”representativitet” (representative-ness) kan ofte beskrive hvordan vi bedømmer menneskers gruppetilhørighet, eller hvordan de ligner en stereotypi. Ta for eksempel Linda: Linda is 31 years old, single, outspoken, and very bright. She majored in philosophy. As a student, she was deeply concerned with issues of discrimination and social justice, and also participated in anti-nuclear demonstrations. Jobber Linda i bank? Er hun feminist og jobber i bank?

11 Priming - to eksempler John Bargh et al. (1996):
”Gammel” primes ubevisst gjennom ordsammensetningsoppgave. Fp går saktere etterpå Folk som subliminalt har sett ansiktet til ung svart mann blir mer aggressive enn de som har sett ansiktet til ung hvit mann

12 Kompensering Hvis folk føler de bør kompensere for uønsket påvirkning, går kompenseringen ikke sjelden for langt. Det kan skje ved Priming (kontrasteffekt) Stemningsleie Liking Når der ikke var noe å kompensere for

13 Andre sider ved intuisjon
Foto er nok til å gi bemerkelsesverdig god personlighetsbedømmelse Andres ansiktsuttrykk kan påvirke oss emosjonelt uten at vi vet det Manglende intuisjon av denne typen kan bidra til sosiale problemer

14 Nosce te ipsum Folk tar ofte feil når de vurderer årsaker til egen adferd Mye taler for at vi ofte ikke har bedre grunnlag for å slutte om egen enn om andres adferd

15 Bevissthet som årsak Bare ved det å tenke på en handling før den forekommer kan folk ledes til å tro de forårsaket den bevisst - selv når de ikke selv styrte den Wegner & Wheatley -99: Selv “viljestyrte” prosesser styres ikke av bevisst vilje

16 Hva kan være ubevisst? Det aller meste
Sosialpsykologen Bargh antyder at over 99 prosent av vår adferd er ubevisst kontrollert Bevisstheten er kanskje primært for simulering og planlegging Intet klart skille mellem årsak og prosess.

17 Hva kan være ubevisst? Blant annet: Årsaker Prosesser Sosial læring
Hva påvirker humøret mitt? Hvorfor forelsket jeg meg i henne? Hvordan fikk jeg den idéen? Prosesser Hvordan løste jeg det problemet? Hvorfor ser en situasjon ut som den gjør for meg? Sosial læring Jeg trodde jeg lærte A, men isteden var det B, og i tillegg C.

18 På seg selv kjenner man andre
Vi overvurderer hvor mange som forstår eller mener det samme som oss (men tanken på døden gjør oss mindre ekstreme). Unntak: Self-serving bias. Vi tror vi er unike på områder hvor vi har gode egenskaper, men at våre dårlige egenskaper er mer utbredt enn i virkeligheten.