Introduksjon til patentsystemet

Presentasjon om: "Introduksjon til patentsystemet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Introduksjon til patentsystemet
Cathrine Fahre Holt Bransjesjef, Patentstyret E-post: Gründerskolen 25.januar 2008 © Patentstyret

2

3

4

5 Ekornes har med suksess ført rettssaker mot forhandlere og produsenter av Ekornes-kopier i USA, Tyskland og Danmark. De bruker noen millioner årlig på å forsvare patenter og merkevaren, noe de ser som helt nødvendig. ”Vi følger et prinsipp om at vi går etter alle som kopierer oss”, sier Runar Haugen Jens Petter Ekornes uttaler: ”Det er vi som gjør det bra, ikke kopiistene. Jeg hadde vært reddere om vi ikke ble kopiert.” © Patentstyret

6

7

8

9 © Patentstyret

10 © Patentstyret

11

12 Innhold Hvorfor er IR og IPR så i vinden? Hvem er vi og hva driver vi med? Hva er et patent og hvilke rettigheter gir det? Hensikten med patentsystemet Hva kan patenteres? Hvilke krav stilles til oppfinnelsen? Hvorfor er kunnskap om patentsystemet viktig? Kort om patentsøknaden og dens innhold Patenter som strategisk verktøy Kostnader ved patentering

13 Patentstyret - serviceorgan og kompetansesenter
Etat under NHD som behandler søknader om patent og registrering av design og varemerker i Norge Forvalter lovene om patent, varemerke- og design-beskyttelse. Nøytral instans Ca. 280 ansatte

14 Vår hensikt Patentstyret skal være et nasjonalt kompetansesenter innen industrielle rettigheter Vi tildeler rettigheter, tilbyr forundersøkelser og kurs, og er en pådriver for strategisk bruk av industrielle rettigheter Dette gjør vi for at næringslivet – med særlig fokus på små og mellomstore bedrifter – skal stimuleres til innovasjon og verdiskaping

15 Ulike aktører Hvem gjør hva?
Patentstyret Den offentlige etat som tar imot og avgjør søknader om patent og registrering av design og varemerker Patentkontor, patentfullmektiger Patentkontor/ fullmektiger – private aktører som jobber som konsulenter for søkere av patent, varemerke- og designbeskyttelse.

16 Din bedrift kan eie: Immaterielle verdier / rettigheter:
En sang (opphavsrett) Et ord eller navn (varemerke) En type medisin (patent) Utseende av en stol (design) Materielle verdier: Kilde: Hellvik Hus Kilde: Hellvik Hus En bedrift kan eie ulike verdier: På samme måte som en kan eie fysiske eller materielle verdier som eiendom og utstyr, kan en også eie rettigheter, f.eks til en sang (som er beskyttet ved opphavsrett), et ord eller navn (som kan beskyttes som varemerke), en ny medisin (som kan beskyttes ved patent) eller utseende av en stol (som kan designbeskyttes). Foto: Frode Bryhn Foto: Frode Bryhn © Patentstyret

17 Immaterielle verdier stadig viktigere
30% 38 % 70% 62% Kilde: Wipo. Intellectual Property. A Power Tool for Economic Growth, US Companies. De immaterielle verdiene får stadig større betydning for bedrifter fordi deres andel av bedriftens totale verdier er økende. Det viser blant annet undersøkelser gjort av WIPO. Dermed blir det også viktigere å sikre disse verdiene gjennom bruk av IPR. Kilde: Wipo. Intellectual Property. A Power Tool for Economic Growth, 2006. © Patentstyret

18 Immateriell eiendom (IP) Immateriell eiendomsrettighet (IPR)
Hvis det var du eller ditt selskap som ble kopiert i morgen, eller anklaget for inngrep i andres rettigheter – ville du da hatt tilstrekkelig dokumentasjon til å hevde din rett? Pause Immaterielle rettigheter som jeg skal snakke om i dag dreier seg om å gjøre immateriell eiendom (eksempelvis en teknisk løsning, et varemerke eller en design som du har utviklet) om til immaterielle eiendomsrettigheter. Det å gjøre bedriftens verdier og eiendom om til dokumenterte rettigheter, er viktig for at bedriften skal kunne hevde sin rett, men også viktig fordi det gir bedriften kommersielle muligheter. Men aller først vil jeg å si noen ord om Patentstyret og hvem vi er. Immateriell eiendom (IP) Immateriell eiendomsrettighet (IPR) Teknisk løsning, fremgangsmåte m.m. Patent Logo, navn, slagord m.m. Varemerkerettighet Form, utseende m.m. Designrettighet © Patentstyret

19 VISIPAQUE® Røntgenkontrastmiddel (Nycomed)
Patentert: Den aktive forbindelsen Varemerkeregistrert: VISIPAQUE® Designbeskyttet: Beholderens utseende

20 Rottefella Patent på festemekanismen. Beskyttelse av utseende (design)
Beskyttelse av varemerket ”Rottefella” © Patentstyret

21 Hvorfor er immaterielle rettigheter viktig ?
Det er flere trender som peker i retning av at kunnskap om- og bruk av immaterielle verdier vil bli enda viktigere i tiden som kommer. Og hvorfor det? Jo, Kunnskapsnivået i samfunnet øker – og kunnskapen vet vi sitter i hodene på folk. En stadig større del av verdiene som skapes er av immateriell eller intellektuell karakter. 2) Også emosjonelle verdier som identitet, tilhørighet og profilering blir stadig viktigere og varemerker og design er sentrale emner i dette bildet. 3) Konkurransesituasjon blir stadig tøffere og det fører til økt satsing på innovasjon for å henge med. 4) Vi ser at det blir stadig mer vanlig at flere aktører går sammen om utvikling av ny teknologi. Utvikling av ny teknologi er jo ikke minst kostnadskrevende. Men da er det også viktig å ha avklart rettighetsforholdene på forhånd. Det er altså flere trender som peker i retning av at bedrifter bør ha kunnskap om immaterielle rettigheter som verktøy, for å håndtere, forvalte og foredle de immaterielle verdiene som skapes gjennom investeringer i innovasjon Internasjonale trender: Kunnskapsnivået i samfunnet øker, verdiene som skapes er ofte av immateriell karakter Emosjonelle verdier som assosieres med firmaer og produkter blir stadig viktigere En tøffere konkurransesituasjon fører til økt fokus på innovasjon Flere aktører går sammen om utvikling av ny teknologi. (IPR=Intellectual property rights IR=Industrielle rettigheter) © Patentstyret

22 Kraftig vekst Nødvendigheten av å kunne noe om dette understøttes ytterligere av at det har vært en enorm utvikling i bruken av industrielle rettigheter internasjonalt de siste årene. Mens antall nye oppfinnelser på verdensbasis ikke øker pr år, øker antall land disse oppfinnelsene patenteres i. Det vil si at det har vært en økning i antall land man ser et markedspotensial i. På patentområdet for eksempel, finnes det et internasjonalt system for å søke om beskyttelse i flere land gjennom en søknad, den såkalte PCT-ordningen. Denne ordningen kan vise til en en enorm vekst de siste årene. Fra 1978 til altså de første 22 år - kom det inn en halv million søknader via dette systemet. Fra 2000 og frem til 14.januar 2005 – altså de neste 4 årene - kom det inn ytterligere en halv million søknader. Denne enorme utviklingen representerer også en utfordring for norske bedrifter. Fordi: 80% av alle patentsøknader, 75% av alle varemerkesøknader og 60% av alle designsøknader i Norge er fra utenlandske søkere. Og hva betyr det at utenlandske aktører søker i Norge? Jo det betyr at hvis du opererer på det norske markedet, så vil du før eller siden støte på disse rettighetene. Gjennom en representativ undersøkelse som Patentstyret har foretatt, har vi fått bekreftet at norske bedriftsledere ser dette, men er de villige til å gjøre noe med det? (neste foil) Patenter og varemerkebeskyttelse har vokst kraftig internasjonalt! I Norge: 80% av alle innleverte patentsøknader, 75% av alle varemerkesøknader og 60% av alle designsøknader er fra utenlandske søkere. Konsekvens: De aller fleste bedrifter i Norge vil før eller siden støte på patentsystemet, både i Norge og i utlandet. © Patentstyret

23 Trender i Norge Undersøkelsen viser at så å si alle norske næringslivsledere mener at ulovlig kopiering og etterligning vil øke i årene fremover. Nesten 1/3 av norsk næringsliv har faktisk opplevd å bli kopiert, og tallet for eksportbedrifter er enda høyere. 9 av 10 mener økt konkurranse nettopp gjør det viktigere å benytte industrielle rettigheter MEN: bare 36% av norske bedrifter mener det har vært eller kan bli aktuelt å beskytte sine industrielle verdier selv! Og dette er virkelig bekymringsfullt! Og det er derfor viktig at strategisk bruk av enerettssystemene patent, varemerkeregistrering og designregistrering settes på dagsorden – ikke bare i utviklingsenhetene, men også i ledelsen og styrene i den enkelte bedrift. Disse dokumenterte enerettene er kraftfulle konkurranseverktøy, som gjør det enklere å slå ned på kopiering av teknologi, varemerker og design. En mulig forklaring på at så få norske bedrifter vurderer dette som aktuelt for egen bedrift tror jeg er manglende kunnskap om dette systemet og hvilke betydning patenter, design- og varemerkerettigheter kan ha for bedriftens lønnsomhet. I tillegg tror jeg mange synes det er vanskelig å komme i gang med dette arbeidet. Så - hvordan skal man gjøre dette? 96 % av norske næringslivsledere mener at ulovlig kopiering og etterlikning av produkter, ideer og varemerker vil øke i årene fremover 32 % har opplevd å bli kopiert (48% for eksportbedrifter) 91% av norsk næringsliv mener økt konkurranse gjør det viktigere å benytte industrielle rettigheter 56% sier egen bedrift opplever økende internasjonal konkurranse (82% av eksportbedriftene) Bare 36% av norske bedrifter mener det har vært / kan bli aktuelt å benytte industrielle rettigheter selv ! Undersøkelse utført av Pedruco på vegne av Patentstyret, 2004/2006. © Patentstyret

24 Hensikten med patentsystemet
Patentsøker gir samfunnet tilgang på sin kunnskap slik at andre kan bruke den til å løse sine problemer. Får 20 års enerett på kommersiell utnyttelse av sin oppfinnelse som sikkerhet for sine investeringer. Motivere til forskning og utvikling fremfor kopiering av andres løsninger. f.eks innen legemiddelindustri hvor det koster enormt å utvikle og teste nye produkter, men det er lett å kopiere ferdige produkter man vet fungerer. Forutsetter visshet om at man har mulighet for inntjening av sine investeringer, enerett hjelper © Patentstyret

25 Hvorfor er kunnskap om patentsystemet viktig?
Patenter som informasjons-kilde Beskytte egen teknologi Patenter som informasjonskilde Innhente teknisk informasjon - store mengder teknisk informasjon Store mengder informasjon ligger bare her - 4,5 millioner patenter i kraft i verden (80 % EPO, USA, JP) Bare i Patentstyret har vi ca 30 millioner publikasjoner. Beskytte egen teknologi – mest kjente ”motiv” Unngå inngrep i andres rettigheter gjeldende rettigheter i Norge i dag - viktig sjekkpunkt før igangsetting av nye prosjekter Unngå inngrep i andres patentrettigheter © Patentstyret

26 Patentbeskyttelse En tidsbegrenset enerett til kommersiell utnyttelse av en teknisk oppfinnelse. teknisk karakter d.v.s. oppfinnelsen må gjøre bruk av allment kjente naturlover for å løse en teknisk utfordring. © Patentstyret

27 Ved patent får du: Et juridisk dokument på enerett til alle former for utnyttelse i næringsvirksomhet Produksjon Markedsføring Omsetning Bruk Lisensiering Import © Patentstyret

28 Patenter er ikke hemmelige!
Patentsøknaden blir allment tilgjengelig 18 mnd. etter innlevering el. prioritetsdag hvem som helst kan ved henvendelse til Patentstyret få se innholdet i patentsøknaden sammendrag gjøres tilgjengelig for patentverkene i andre land. Kunngjøres i Norsk patenttidende © Patentstyret

29 Hva kan patenteres? Oppfinnelse Anvendelse Fremgangsmåte Produkt
Produkt: f.eks ny motor, nytt legemiddel Eller det patentbegrunnende kan være en Anvendelse: f.eks anvendelse av en kjent forbindelse i maling, tidligere kjent anvendt innen et annet område f.eks kosmetikk Fremgangsmåte: F. eks fremgangsmåte for montering av en vindmølle, som er lettere, raskere, e.l © Patentstyret

30 Krav til oppfinnelsen En oppfinnelse må: Ha teknisk karakter
Ha teknisk effekt Være reproduserbar Med teknisk karakter menes at det skal være tale om en løsning av en oppgave ved hjelp av naturkrefter Oppfinnelsen må være av "teknisk karakter" i en slik grad at den kan relateres til et teknisk område, den må angå et teknisk problem og den må kunne defineres gjennom sine tekniske trekk i kravene Med teknisk effekt menes at oppfinnelsens særlige formål skal kunne virkeliggjøres, slik at det tekniske problem oppfinnelsen vedrører, er løst. Med reproduserbar menes at oppfinnelsen har en slik karakter at man ved gjentatt utøvelse av oppfinnelsen skal være sikker på å oppnå det tilsiktede og samme resultat. © Patentstyret

31 For å få patent på en oppfinnelse må den:
være ny (ikke tidligere kjent) skille seg vesentlig fra kjent teknikk være industrielt anvendbar Nyhet: globalt nyhetskrav for norske patenter Skille seg vesentlig: ”Oppfinnelseshøyde”, Oppfinnelsen skal bringe teknikken et trinn videre, Avhengig av fagområder Være industrielt anvendbar: En oppfinnelse kan utnyttes industrielt dersom den kan fremstilles eller anvendes innenfor industrien. Nesten alle produkter vil derfor kunne utnyttes industrielt, fordi de kan fremstilles industrielt. © Patentstyret

32 Krav om nyhet Oppfinnelsen må være ny
Den må ikke være beskrevet tidligere Oppfinnelsen må ikke ha vært publisert før søknaden ble innlevert. Mange ødelegger sine muligheter til å få patent ved Publisering (tidsskrifter, lokalavis, Internett) Utstillinger Foredrag © Patentstyret

33 Krav om å ”Skille seg vesentlig i fra”
”Oppfinnelseshøyde” Oppfinnelsen skal ikke bare være en ”logisk forbedring”, men skal bringe teknologien et skritt videre. Avhengig av fagområder © Patentstyret

34 Krav om industriell anvendbarhet
Industri i vid betydning Enhver fysisk aktivitet av teknisk karakter, dvs aktiviteter som tilhører et nyttig eller et praktisk området forskjellig fra det estetiske området Oppfinnelsen skal være mulig å gjenta for andre (reprodusere). | © Patentstyret

35 Ikke alt kan patenteres
Patentloven definerer unntak som vi ikke skal gi patent på ”Oppfinnelser” som ikke anses som tekniske oppfinnelser i patentlovens forstand oppdagelser, vitenskapelige teorier, matematiske metoder kunstverk planer, regler eller metoder for utøvelse av intellektuell virksomhet, for spill eller forretningsvirksomhet, eller dataprogrammer* fremleggelse av informasjon fremgangsmåter for kirurgisk behandling, terapi eller diagnostisering, som foretas på mennesker eller dyr Oppfinnelser som av etiske eller samfunnsnyttige grunner ikke bør beskyttes eller begrenses av enerett © Patentstyret

36 Tidsbegrensninger i eneretten
Et patent varer i 20 år dersom du betaler årsavgifter. Det må betales årlige avgifter for å opprettholde patentet Hvis slike årsavgifter ikke betales vil patentrettighetene falle, og oppfinnelsen kan utnyttes fritt Gjennomsnittlig levetid for norske patenter er ca. 11 år. Ugyldigkjennelse i domstolene / frivillig avkall For legemidler og plantefarmasøytiske midler kan det gis opp til 5 års forlengelse i eneretten (SPC) til maks 25 år. © Patentstyret

37 Geografiske begrensninger i eneretten
Et norsk patent gir bare enerett til utnyttelse av oppfinnelsen i Norge; dvs nasjonal rettighet! Det må søkes patent i hvert av de land man ønsker beskyttelse i. Det finnes internasjonale og regionale ordninger som forenkler innlevering av patentsøknader i flere land (PCT, EPC). Verdenspatent finnes ikke!! © Patentstyret

38 Internasjonale avtaler/konvensjoner
Pariskonvensjonen avtalen om prioritet EPC - European Patent Convention PCT - Patent Cooperation Treaty

39 Paris-konvensjonen - Prioritet
Gjør det mulig å vente med å levere søknad i andre land uten å miste tid Du kan vente i inntil 12 måneder fra den dagen du søkte i det første landet, med å innlevere søknad om patent i andre land*. Du beholder den første innleveringsdagen som gjeldende innleveringsdag i forhold til nyhet i de andre landene! * prioritetsreglene kan også brukes innen samme land © Patentstyret

40 OBS! 12-månedersfristen er absolutt!!!
Prioritet Virkningen av prioritet: teknologi som er blitt offentliggjort i prioritetsåret vil ikke være ødeleggende for søknaden søknaden vil gå foran en senere inngitt søknad på samme oppfinnelse. utnyttelse etter prioritetsdagen vil ikke kunne gi grunnlag for forbenyttelsesrett OBS! 12-månedersfristen er absolutt!!! © Patentstyret

41 PCT- Patent Cooperation Treaty
Internasjonalt system som forenkler innlevering av søknader i flere land Gir mulighet til å utsette, ytterligere til prioritetsåret, avgjørelsen om hvilke land du ønsker å søke om patent i. © Patentstyret

42 12 mnd 30/31 mnd Søke hvert enkelt land Nasjonal patent- søknad EPO
PCT Søke hvert enkelt land EPO Tid 12 mnd 30/31 mnd © Patentstyret

43 PCT- Patent Cooperation Treaty
Et patentsøknadssystem – noe PCT patent finnes ikke Norge er medlem 138 land tilsluttet pr. 1. november 07

44 European Patent Convention – EPC European Patent Organization EPO
Et regionalt patentsamarbeid mellom medlemsland i Europa (ikke EU) som gjør det enklere å søke og få patent i flere land i Europa. Medlemsland gir EPO myndighet til å behandle patentsøknadene på landets vegne NB! Fra 1. Januar 2008 er Norge med i EPC. Patentsøknad leveres inn, behandles og besluttes ved det europeiske patentkontoret (EPO). Til forskjell fra PCT som kun gjør forberedende behandling, men hvor beslutningen blir tatt i hvert enkelt land. © Patentstyret

45 European Patent Convention – EPC
Europeisk patent gis for alle eller utvalgte medlemsland Rettsvirkningen av et EPC-patent reguleres av hvert enkelt lands lovgivning Fra Dagens Næringsliv : USA og Japan ligger langt foran EU når det gjelder antall patenter. De europeiske systemene regnes som tungrodde og dyre. For at et patent skal gjelde i et annet EU land nmå de være oversatt. Som et eksempel må et selskap som ønsker en patent gyldig i 13 av 27 EU-land betale 11 ganger mer enn et amerikansk patent og 13 ganger mer enn et japansk. Publisert: :32 Oppdatert: :32 © Patentstyret

46 Bruksbegrensninger i eneretten
Gir rett til å nekte andre utnyttelse av din patenterte oppfinnelse (forbudsrett) Men: Annen lovgivning kan hindre bruk av din patenterte oppfinnelse Andres patentrettigheter kan hindre bruk av din patenterte oppfinnelse Annen lovgivning kan hindre bruk av din patenterte oppfinnelse: f.eks hindret av miljølovgivning eller Statens legemiddeltilsyn Andres patentrettigheter kan hindre bruk av din patenterte oppfinnelse: anvendelsespatenter for eksempel avhengig av produktpatent => må inngå avtaler med den som har produktpatentet © Patentstyret

47 Bruksbegrensninger i eneretten
Utnyttelse ved eksperiment som angår selve oppfinnelsen (eksperimentering) Andre skal kunne prøve ut oppfinnelsen Privat bruk Forbenyttelsesrett Andre skal kunne prøve ut oppfinnelsen: Eneretten er bare ment å gjelde utnyttelse av oppfinnelsens kommersielle verdi, ikke bruk av oppfinnelsen som kunnskapskilde for videre forskning og utvikling. © Patentstyret

48 Patentretten i USA ”Grace periode” – anledning til å publisere egne resultater inntil ett år før søknad inngis, uten å ødelegge for søknaden. Retten til patent: den som kan dokumentere at vedkommende var den første som utførte oppfinnelsen (first to invent) I Norge og Europa: den som først søker patent (first to file) © Patentstyret

49 Patentsøknaden – bestemte krav til innhold og utformingen
Formelle opplysninger jfr. Søknadsskjema på Beskrivelse av oppfinnelsen Generell del (omtaler teknikken på området). Spesiell del (detaljert beskrivelse av oppfinnelsen, evt. med tegninger). Patentkrav skal angi hva som ønskes vernet Sammendrag av oppfinnelsen

50 Hengekøyefabrikken AS

51 Søknadsskjema patent

52 NO For at dere fort skal få et bilde av hva vi konkret snakker om – et eksempel på et enkelt patentskrift Dokument som beskriver et teknisk løsning + stadfester hva inneretten innebærer. © Patentstyret

53 Beskrivelse og sammendrag
Beskrivelsen Teknologisk bakgrunn for oppfinnelsen Hvilken teknologisk utfordring løses? Beskrivelse av løsning Ev. eksempler eller tegninger Sammendraget Brukes ved offentliggjøring

54 NO

55 NO

56 NO

57 Patentkrav Presis angivelse av hva som vernes ved patentet
Hva er det nye og spesielle ved din oppfinnelse? Flere kravkategorier på samme oppfinnelse Produkt, fremgangsmåte, anvendelse

58 NO

59 Patentstyrets behandling
Gjennomgang av formelle forhold ved søknaden Eventuelt brev med frist for å rette opp mangler Nyhetsgransking. Vurdering av nyhet, oppfinnelseshøyde og industriell anvendbarhet Brevveksling til enighet om hva som kan godtas Brev med frist for forklare nærmere eller endre (begrense) søknaden

60 Offentliggjøring av søknaden
Patentsøknaden blir offentliggjort i sin helhet 18 måneder etter innleveringsdagen (eller prioritetsdagen). Innholdet i søknaden tilgjengelig for enhver Sammendrag av innholdet gjøres kjent for patentverkene i andre land Hvis patentsøknaden er godkjent før 18 mnd fra innleveringsdagen, offentliggjøres den ved godkjennelse. © Patentstyret

61 Hva skjer når? Eksempel der patentsøknaden første gang innleveres i Norge
Antall mnd Patentsøknad innleveres til Patentstyret Svar fra Patentstyret som indikerer om søknaden vil føre til patent eller ikke 7 Frist for å søke patent i utlandet med prioritet fra den norske søknaden 12 Patentsøknaden blir allment tilgjengelig 18 Patent blir gitt i Norge ca. 20 Innsigelsesperiode – 9 mnd etter at patent er meddelt. Hvem som helst kan protestere.

62 Hva koster patentering i Norge?
Kostnader angitt i kr. NB! Kostnad til patentkontor kan variere Avgifter til Patentstyret Kostnader med priv. patentkontor (inkl. avg.til Patentstyret) Innlevering av patentsøknad Normal Redusert 1100, *800,- + 3100,- + evt. 200,- pr krav > 10 Saksbehandling ca Godkjennelse 1100,- + evt. 250,- pr side >14 Fra 550,- for 1. år til 5900,- for 20. år Tot. 20 år: 57100,- pr. år. Årsavgifter *Privatpersoner/bedrifter med inntil 20 årsverk

63 Hva koster patentering i utlandet?
PCT: Bruker du PCT-systemet, vil en patentsøknad koste NOK pluss moms. Beløpet inkluderer innleveringsavgift på ca NOK. I tillegg kan det påløpe utgifter til omarbeidelse av PCT-søknaden. Ved nasjonal videreføring etter 30 til 31 måneder tilkommer også utgifter til patentfullmektig og oversettelse som i kostnad varierer fra NOK i de land man velger å innlevere søknaden EPC: Hvis du ønsker å bruke EPC-systemet og vil levere inn en søknad til EPO, kan patentfullmektigens honorar bli i størrelsesorden NOK, pluss moms. Utgifter til eventuell behandling av søknaden frem til validering kan også påløpe. Etter at søknaden er godkjent hos EPO kommer det i tillegg en valideringsutgift, som inkluderer utgifter til oversettelse, på minst NOK pr. land du peker ut. Mer detaljer finnes på: © Patentstyret

64 Hvilke handlinger er forbudt?
Produkter: Lage, selge, leie ut eller markedsføre et patentbeskyttet produkt Importere eller være i besittelse av produkter som du har til hensikt å selge Men har du kjøpt produktet fra en patenteier i Norge eller EØS-land står du fritt Fremgangsmåter: Bruke eller tilby å bruke fremgangsmåten Markedsføre, selge eller leie ut noe som er laget vha fremgangsmåten. Medvirke til patentinngrep.

65 Inngrep Det kan forkomme inngrep selv om man:
Ikke visste om at gjenstanden var patentert Ikke var sikker på hvor langt patentvernet strakk seg Har ikke brukt patentet, men har funnet på oppfinnelsen selv Selv om du ikke tjener penger på det/ikke driver kommersiell virksomhet (PS!Privat utnyttelse er greit) Derfor er det viktig at du kjenner til de rettigheter som finnes i markedet.

66 Forbenyttelsesrett Den som utnytter en oppfinnelse på det tidspunkt patentsøknad blir inngitt, kan forsette med utøvelse innen gitte rammer Forbenyttelsesrett følger virksomhet Fortsette i samme utstrekning som før. Forbenyttelsesrett følger virksomhet: kan ikke selge rettigheten videre som et verdipapir, slik som en kan om en har patentrettigheter © Patentstyret

67 Retten til oppfinnelsen
I Norge oppstår retten til oppfinnelsen alltid hos oppfinneren Retten til oppfinnelsen kan overdras som en formuesgjenstand Forholdet mellom oppfinner og arbeidsgiver er regulert i egen lov, loven omfatter også forskere ved universiteter og høyskoler (nytt fra 1/1-03) Arbeidsgiver har eiendomsretten Oppfinneren har krav på godtgjørelse Universitet/høgskole-ansatte :Institusjonen som står bak en forsker har førsterett til kommersiell utnyttelse av forskingsresultater OBS! Publisering ”Lov om retten til oppfinnelser som ergjort av arbeidstakere”. -Dersom flere oppfinnere har vært involvert, har alle like stor rett til oppfinnelsen (forutsatt at alle har bidratt intellektuelt). -arb. Har eiendomsretten: Arbeidsgiver har under visse villkår rett til å overta eiendomsretten eller bruksretten til en oppfinnelse. Villkåret er at oppfinnelsen faller innunder bedriftens virksomhetsområde. Stenvik s 237 -Krav på godtgjørelse: Innsats må gå utover det som er forventet i arbeidet.-er tross alt ofte ansatt for å gjøre en slik jobb. -Når det gjelder universitet er det spesielle særregler. Grunnen er den frie stillingen som disse har og bør ha. Arbeidsgiver skal varsles, og dersom man ikke får svar innen 4 måneder er ”oppfinnelsen ” din.??? S 277, 269 stenvik. © Patentstyret

68 Forskning Ikke noe generelt unntak for forskning
Kan forske på selve oppfinnelsen Kan også gjøres i industrien Forbedre oppfinnelsen og finne nye bruksområder Eksperimentere for å forstå virkemåter/mekanismer

69 Et patent er ikke noe mål i seg selv- men kan være et viktig strategisk verktøy!
Om man skal søke patent må vurderes nøye ut fra: marked for oppfinnelsen produktets / oppfinnelsens levetid muligheter for å forsvare sine patentrettigheter økonomisk gevinst Patent som strategisk verktøy må alltid vurderes opp mot andre alternativer. © Patentstyret

70 Alternativer til patentering:
Først på markedet Hemmelighold Publisering: - publisere i anerkjente tidsskrifter - publisere i Gjemtvekk-dalen tidende Først på markedet: som jeg nevnte er sportsutstyr og datautstyr ofte ting som utvikler seg så raskt at det kan være viktigere å være først, og å være god til å markedsføre, for på den måten å utnytte markedet mens produktet er aktuelt, enn å sikre enerett i 20 år. Hemmelighold: Hemmelighold kan vare lengre enn 20 år. Eks Coca cola Publisering: - publisere i anerkjente tidsskrifter: ofte valgt i universitetsmiljø: kjent for allmenheten, og status for forfatter - publisere i Gjemtvekk-dalen tidende: ikke nødvendigvis så tilgjengelig for allmenheten, men hindrer andre i å få patent, fordi det er tidligere publisert © Patentstyret

71 Ved hemmelighold Sikre god dokumentasjon!
For å sikre egen forbenyttelsesrett og dermed kunne fortsette som før og samtidig unngå erstatningskrav fra en senere patenthaver for påstått inngrep i hans rettigheter Sikre god dokumentasjon med datostempling og omfang! © Patentstyret

72 Ulike beskyttelsesformer
Patent Design Varemerke Hemmelighold Publisering Åndsverk Markedsføringsloven Beskyttelse ved registrert rettighet Ingen registrering Forskjellen på en rett som oppnås gjennom registrering og en rett som fås ”automatisk” og som må prøves i rettssystemet. Ref. Stokke gruppens strategi som altså har funnet ut at det er lurt med registerte rettigheter. © Patentstyret

73 Hva skal man søke patent på?
Hva er det nye og spesielle i oppfinnelsen? Hva er viktigst å hindre konkurrentene i? Strategi Kjerneteknologi Hvor bredt rundt kjernen skal patentet være? ”Matter” av patenter rundt kjerneteknologien?

74 Hvor bør man søke patent?
Gap ikke over flere land enn det man har råd til eller kan følge opp Sikre rettighetene i primærmarkedene Sikre de land der patent kan utgjøre et hinder for konkurrentene Sikre de land der mulige samarbeidspartnere finnes © Patentstyret

75 Når skal man søke patent?
Den som søker patent først, har best rett til patent på oppfinnelsen (”first to file”) Arbeider konkurrenter med det samme? Har noe i nyhetsbildet trigget din ide? Søknaden kan ikke endres slik at det søkes patent på noe som ikke fremgikk av søknaden da den ble inngitt Er oppfinnelsen din tilstrekkelig utviklet? Har du nok penger til å fullføre? Når søknaden er levert begynner snøballen å rulle… © Patentstyret

76 Oppsummering Patent gir enerett til kommersiell utnyttelse av en oppfinnelse av teknisk karakter Produkter, fremgangsmåter, anvendelser Krav til oppfinnelsen ny (ikke offentliggjort) skille seg vesentlig i fra det som er kjent industrielt anvendbar Et patent har maks 20 års levetid, evt. 5 år ekstra med SPC Et patent gir en nasjonal rettighet Patent som strategisk verktøy må alltid vurderes opp mot andre alternativer. Det som er viktig er å ha et bevisst forhold til egen strategi

77 Vårt kjernebudskap Bevisst utnyttelse av patent-, varemerke- og designrettigheter er en forutsetning for innovasjon og verdiskapning © Patentstyret

78 Noe du lurer på? Ta gjerne kontakt med vårt infosenter, som evt. kan sette deg i kontakt med en saksbehandler på det aktuelle fagområdet: Patentstyrets hjemmeside: bl.a. nybegynnerguide med eksempler og en del linker (se nederst på malen © Patentstyret