Kommunikasjon, læring og sosialisering

Presentasjon om: "Kommunikasjon, læring og sosialisering"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunikasjon, læring og sosialisering
Sped – vår 2005 Oddvar Hjulstad

2 Leseforslag fra pensum
Hundeide, K. : Barns livsverden – sosiokulturelle rammer for barns utvikling, Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 185 s. Rommetveit, R.: Læring gjennom dialog. Ei sosiokulturell og sosiokognitiv tilnærming til kunnskap og læring, I O. Dysthe (red.) Ulike perspektiv pålæring og læringsforskning. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 15 s. Dysthe, O : Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring , I O. Dysthe (red.) Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag. 35 s.

3 Ulike kunnskaps- og læringsteorier
Behaviorisme: Særlig før 1950 (Pavlov, Thorndike, Watson, Skinner) Kognitive teorier: Særlig etter1950 (”den kognitive revolusjon” (Bruner, Piaget) Sosiokulturelle teorier: 1990 (?) (Vygotsky, Bakhtin, Mead, Dewey, Wertch, Lave & Wenger, Cole, Rogoff, Säljö)

4 Behaviorismen (Atferdspsykologi)
Empirisk (Sann vitenskap kan bare holde seg til det som kan observeres, telles og måles) Mennesket er fra fødselen en ”tabula rasa” (en ubeskrevet tavle) kunnskap er objektiv og kvantitativ, og finns utenfor individet All tilegnelse av kunnskaper og erfaringer er lært: akkumulasjon av stimulus - respons –assosiasjoner. Individ Stimulus Respons

5 Behaviorismen og undervisning
Skinner 1954 (i Dysthe 2001): ”Prosessen med å bli kompetent på eit felt må delast inn i eit stort antal små steg med forsterkning etter kvart steg som blir nådd. (…) ved å gjere kvart følgjande steg så lite som mogleg, kan forsterkning skje maksimalt ofte, mens dei negative konsekvensane av og ta feil blir redusert til eit minimum”.

6 Behaviorismen og undervisning
Shephard 2000 (I Dysthe 2001): Læring skjer ved å akkumulere små kunnskapsbitar . Læring må organiserast sekvensielt og hierarkisk. Overføring er avgrensa, og derfor må kvart mål undervisast eksplisitt. Testar må givast ofte for å sikre meistring før ein går vidare til neste. Motivasjonen er ytre og er basert på positiv forsterkning av mange små steg.

7 Er den norske skolen preget av et behavioristisk læringssyn ?
”Det klassiske behavioristiske læringsprinsippet, med sitt empiriske kunnskapssyn der kunnskap blir oppfatta som objektivt eksisterande utanfor individet, og der læring vert sett på som akkumulasjon av byggesteinar gjennom stimulus – respons – assosiasjoner, pregar all norsk utdanning, frå grunnskule til universitet (Dysthe 2001)”

8 Kognitiv teori (Piaget: konstruktivistisk læringsteori)
En reaksjon på behavioristisk teori: for snevert å avgrense fokus til ytre stimuli og responser. Mennesket reagerer ikke automatisk (”robotaktig”) på ytre stimuli. Mennesket streber ikke etter belønning, men mening. Kognitiv psykologi vender interessen mot indre, høyere mentale prosesser.

9 Sentrale begreper i den intellektuelle utviklingsprosess
Adapsjon (tilpasningsprosess) Skjer gjennom assimilasjon og akkomodasjon Equilibrium (Kognitiv balanse, likevekttilstand som organismen stadig sikter mot) Kognitive strukturer (Skjema) Assimilasjon betegner den tilpasningsprosess hvor individet forsøker å tilpasse omgivelsene til seg selv, mens akkomodasjon er den prosess hvor individet tilpasser seg miljøet.

10 Utviklingsstadier Den senso-motoriske periode (0 – ca 2 år)
2. Den pre – operasjonelle periode (Ca 2 – ca 7 år) 3. Den konkret – operasjonelle periode (Ca 7 – ca 11 år) 4. Den formelt operasjonelle periode (Ca 11 år – voksen)

11 Piaget i undervisningen
Læring er en aktiv konstruksjonsprosess der elevene tar imot informasjon, tolker den, knytter denne sammen med det de vet fra før og reorganiserer de mentale strukturene om det er nødvendig for å passe inn ny forståelse. Ikke lenger en – til – en overføring av objektive kunnskaper, men som prosesser der den lærende går gjennom en progresjon fra enkle til stadig mer komplekse mentale modeller

12 Kritikk av kognitivt perspektiv (Piaget tradisjonen)
Blant annet: Individsentrert, ensidig fokus på den mentale siden av læring. Forståelsen av kunnskap som noe først og fremst ”i” mennesket og som noe man ”har” Forholdet mellom tanke og språk og tanke og handling

13 ”Kognitiv vitenskap” (Særlig symbolsk informasjonsprosessering) (Særlig fra ca 1970)
Symbolsk informasjonsprosessering (Chomsky, Miller, Simon) Vektlegger de kognitive prosessene bak språkforståelse, tenking og problemløsning. Forener nevro- vitenskap og ”computervitenskap”. Datamaskinen blir sett på som en modell for den menneskelige hjerne og mentale prosesser

14 Informasjonsprosessering ”The magical number seven plus minus two” (Miller1956)
Informasjonsinntak i korttidsminne har et omfang på 7 +/- 2 Hvis vi f.eks lytter på et ukjent språk på lydband, kan vi repetere kun omtrent 7 enkeltlyder (Fonem: Minste betydningsskillende enhet i et språks lydsystem. Antallet fonemer i forskjellige språk varierer fra 12 til under 100. Hører vi på meningsfylt tale på vårt eget språk er vi i stand til repetere lange sekvenser av språklyder, gjerne 6-7 ytringer på over hundre fonem. Informasjonssammenknytning (chunks). (Eksempel: Smiths sekvenser på 0 – 1 tall, = 10, 10001= 17, osv.)

15 Prosessanalytisk språkforståelse (Se Rommetveit 1996: 89)
Vår språkforståelse forklares som en slik sammenknipping av fonemer til ord, fra ord til setningsdeler, fra setningsdeler til setninger osv. Informasjonen i språklydsekvensen /l/,/a/,/p/ er å finne i fortettet form i det engelske ordet ’lap’, på samme måte som er ’kondensert’ i tallet 10.

16 Signal transmitted Signal received
Transmission model of communication (Se f. eks Wertch, J.V. (1990) Voices of the Mind: A Sociocultural Approach to Mediated Action.) eller: The Conduit paradigme (Ledningsparadigme) Rommetveit I: Læring gjennom dialog. Ei sosiokulturell og sosiokognitiv tilnærming til kunnskap og læring, 1996. Signal transmitted Signal received Sender Channel Receiver Tankeinnhold Kodes i tale eller skrift Dekoder ved å knippe Sammen lyder eller bokstaver til ord til setn. deler, til setninger osv.

17 Kritikk av kognitiv vitenskap (Informasjonsprosessering)
Jerome Bruner (1990) (”den kognitive revolusjonens far”): ”Den kognitive revolusjon skulle fokusere på meningsskapende prosesser og være noe annet enn forbedring av behaviorismen og reduksjon av psyker til maskiner” Avhumanisering av forståelsen av den menneskelige psyken

18 Kritikk av kognitiv vitenskap (Informasjonsprosessering)
Hvor er meningsaspektet? Var det egentlig noen kognitiv revolusjon? ” Ved å tolka språkforståing som ”information processing” tilslører han (Miller) i røynda essensen i tilhøvet mellom meining og språklyd, nemleg at fonemet får sin identitet ut frå sin meiningsformidlande, ’dialogiske’ funksjon” (Rommetveit 1996).

19 ”Det dialogiske alternativet- ein kontrarevolusjon mot den kognitive tradisjonen” (Rommetveit 1996)
Hvordan oppstår mening ? ”Det den hermeneutisk – dialogiske språkforskaren vender vår merksemd mot, er såleis korleis den (minimale) skilnaden i fonetisk informasjon mellom fonema /p/ og /b/ i engelsk er vesentlig fordi - og berre fordi – ord som ’lap’ og ’lab’ har ulike meiningsinnhald. Konkret: Fordi eg i ein dialog med ein kvinneleg engelsk gjesteførelesar truleg ville vere ille ute dersom eg ville invitera henne til laboratoriet mitt og sa ”come in my lap” i staden for ”come in my lab”! (Rommetveit 1996:90)

20 ”Fokusskifte” innen kognitiv forskning : Fra individ til læringsmiljø
(Dreining av fokus eller paradigmeskifte ?) De fleste kognitivister legger nå mer vekt på sosiale og kulturelle sider ved læring. Ledende forskere innen det sosiokulturelle perspektivet har sin bakgrunn i kognitiv forskning

21 Sosiokulturelt perspektiv
Ingen egen ”skole” eller ”krets”. Men består av en rekke ulike perspektiver og teorier (interdisiplinært felt) men med felles grunnleggende antagelser om kunnskap, læring og utvikling. Sosiokulturelt , sosiohistorisk, kulturhistorisk, situert, dialogisme, kulturpsykologi, sosiokognitiv.

22 6 sentale aspekt ved sosiokulturelt syn på læring (Dysthe 2001: 43)
Læring er situert Læring er grunnleggende sosial Læring er distribuert Læring er mediert Språket er sentralt i læringsprosesser Læring er deltagelse i praksisfellesskap

23 Læring er situert i spesifikke fysiske og sosiale kontekster
Læring kan ikke være uavhengig av kontekst og formålet… men: Vi blir ikke ”påvirket” av konteksten, fordi alle våre handlinger og forståelse er deler (integrert i) av kontekster. Det finnes ikke først en kontekst og så en handling; våre handlinger inngår i, skaper og gjenskaper kontekster. Deler og helheter definerer hverandre, og Konteksten kan sees på det som gjør den til en identifiserbar helhet.

24 Læringens situerte natur:
Menneskelige handlinger er situert i sosiale praksiser. Vi handler med utgangspunkt i våre kunnskaper og erfaringer og det vi bevisst eller ubevisst oppfatter at omgivelsene krever, tillater eller gjør mulig i en bestemt virksomhet. Dette er den grunnleggende analyseenheten i en sosiokulturell tradisjon; handlinger og praksiser konstituerer hverandre.

25 Eksperiment: Stå stille under ulike betingelser
Oppfordring Voksen 2 min. 15 s 5 min. 12 s 12 min Vakt ved Fabrikk 4 min.17 s 9 min. 12 min. Konkur- ranse 2 min. 12 s 8 min. 14 s 15 min. Barnas alder 4 til 5 år 5 til 6 år 6 til 7 år

26 Eksperiment: Huske ord
Hukommelses Eksperiment 0,6 1, 5 2,0 2,3 Innkjøp Lek 1 3 3,2 3,8 Alder 3 -4 år 4-5 år 5-6 år 6-7 år

27 Læring er grunnleggende sosial
Kunnskap og ferdigheter har ikke sitt utspring i hjernen som biologisk fenomen Vygotsky: Kunnskap, språk, begreper har sitt opphav i sosial aktivitet og oppstår på to plan; Blir dannet i samhandling med andre (intermentalt) før de blir ”flyttet” inn og oppstår på et indre (Intramentalt) plan. Den sosiale bevisthetsfunksjonen er primær, den individuelle er avledet og omformet fra den sosiale

28 Internalisering, appropriering, mestring ?
Internalisering (Vygotsky) som ”passiv” og mekanisk overføring ? Mestring : Overtakelse Appropriering: Å gjøre det man mestrer til sitt eget.

29 Tenking som noe vi deltar i
Ikke en ”intern” og privat aktivitet Tenkingens utvikling: Fra samtale mellom mennesker til samtale i mennesker (inner speech) Tenkingen blir distribuert mellom mennesker og holder deres aktiviteter sammen, og tjener de praktiske formålene menneskene har.

30 Hvor er tenkingen ? A 6- year- old child has lost a toy and asks her father for help. The father asks where she last saw the toy; the child says ”I can’t remember” He asks a series of questions – did you have it in your room? Outside? Next door? To each question, the child answers ”no”. When he says ”in the car?”, she says ”I think so” and goes to retrieve the toy (Tharp and Gallimore: Rousing minds to life (1988, s.14).

31 Hvor finnes kunnskapen ?
Menneskelige kunnskaper og innsikter, konvensjoner og begreper er bygd inn i apparater og blir derved noe vi samspiller med når vi handler (Leontiev 1981)

32 Sosialisering: «Socialisation is the process whereby, through contact with other human beings, the helpless infant gradually becomes a self-aware, knowledgeable human being, skilled in the ways of a given culture.» (Giddens 1993, s. 87)

33 Socialization affects the overall cultural practices of a society, and it also shapes the images that we hold of ourselves. Socialization is the process whereby people learn the attitudes, values, and actions appropriate for members of a particular culture. This chapter examined the role of socialization in human development; the way in which people develop perceptions, feelings, and beliefs about themselves; the lifelong nature of the socialization process; and the important agents of socialization.

34 Arbeidsplass Skolen Venner Org Lekekamerater Medier Familien Naboer Fritids org. Storfamilien Lokal samf Foreninger ”Kulturlivet”

35