Språk, kommunikasjon og sosiale relasjoner

Presentasjon om: "Språk, kommunikasjon og sosiale relasjoner"— Utskrift av presentasjonen:

1 Språk, kommunikasjon og sosiale relasjoner

2 Forelesningsplan KULKOM
Forelesninger: 21. august, 28. august, 4. september, 11. september, 18. september 16. oktober 30. oktober, 6. november, 13. november, 20. november Ikke forelesninger: 25. september, 2. oktober, 9. oktober 23. oktober Hjemmeoppgaven leveres 27. november

3 Forelesningsplan BA psykologi
Forelesninger: 22. august, 29. august, 5. september, 12. september, 19. september 17. oktober 31. oktober, 7. november, 14. november, 21. november Ikke forelesninger: 26. september, 3. oktober, 10. oktober 24. oktober Hjemmeoppgaven leveres 27. november

4 Hjemmeoppgave Drøft og eksemplifiser hvordan språk avspeiler sosiale realiteter. Forsøk særlig å få fram hvordan språket avspeiler endringer i samfunnet over tid, men også hvordan språket kan utgjøre en konserverende faktor som motvirker endringer. Velg deg ut et bestemt område for å illustrere samspillet mellom språk og samfunn. Sett som tittel på oppgaven: ”Språket som speil for endringer i samfunnet over tid.”

5 Språk og kommunikasjon
Psykologi = læren om tanker, følelser og atferd Språk og kommunikasjon er en forutsetning for tanker, følelser og atferd inngår i tanker, følelser og atferd er et resultat av tanker, følelser og atferd

6 Språkpsykologiens plass
Kognitiv psykologi Sosialpsykologi Utviklingspsykologi Klinisk psykologi Nevrologisk og biologisk psykologi Arbeids- og organisasjonspsykologi

7 Språkpsykologi og kulturstudier
Hva er ”cultural studies”? Studier av meningsdannelse i en gitt kultur Fokus på makt og ideologi Trekker på fag som sosiologi, antropologi, medievitenskap og psykologi Studerer tekster og tegn

8 Ordets psykologi Hva er et ord? Lydkilde Skriftbilde Tegn Handling
Kontekst Mening

9 Frigjøring Okkupasjon

10 Hva skjer når vi hører et ord (”avkoding”)?
Ikke slik at et ord vekker et entydig bilde (”indre kopi”) i psyken En differensieringsprosess i vårt ”indre semantiske nettverk” Referanseakten er en avgjørelsesprosess

11 Semantiske nettverk Enkeltordet er en innfallsport til andre ord og begreper Organisert som begreps- og assosiasjonsnettverk Det totale nettverket = meningspotensial Ulike deler av nettverket aktiveres i avkodingsprosessen

12 Ordets anatomi A Assosiasjoner R2 Referanse R1 E Emosjoner tid
Avkoding av innholdsordet: En avgjørelsesprosess A Assosiasjoner R1 R Referanse E Emosjoner tid

13 2. forelesning

14 Ordassosiasjonstester

15 Assosiasjoner og ideologi

16 Analog vs. digital Forskjellen på mø og ku
Analog: Tegnet har en lovmessig relasjon til fenomenet det viser til Digital: Tegnet har en tilfeldig relasjon til fenomenet I språket er de fleste ord digitale Dermed trengs en ”kontrakt” om hva ordet betyr

17 Tegn, ting, tanke: TEGN TING TANKE

18 To tilnærminger til ord
Ekstensjonal: ”ordboksdefinisjon” Intensjonal: opplevelse og mening

19 Mer om usagte forutsetninger
Fri informasjon: Det som allerede regnes som kjent og akseptert, noe som ikke trekkes i tvil. Ofte basert på usagte forutsetninger Bundet informasjon: Det som forutsetter at noe annet allerede er kjent Den frie informasjonen tjener som bakgrunn og forutsetning for den bundne informasjonen

20 Mer om fri og bundet informasjon
”Den gamle mannen er fattig” Frigjøringen av Irak er kontroversiell Invasjonen av Irak er kontroversiell

21 3. forelesning

22 Sosial realitet En språkpsykologisk forståelse:
Det som taler og tilhører er enige om og regner med – det de tar for gitt (Rommetveit, 1972:122) ”Den gamle mannen”… - speiler en realitet? Viktig: Også et skapende (konstituerende) element her

23 Språk  sosial realitet 
Handlinger Strukturer Formelle institusjoner Sosiale strukturer som kjønn, etnisitet, sosial status  posisjoner Kulturer Normer, verdier, kunnskap som en gruppe har til felles  Språk

24 Språket og ”virkeligheten”
Vår livsverden Eksternalisering (forestillinger) (handlinger) Internalisering Objektivering (identitetsdannelse) (habitualisering, institusjonalisering) Jfr. Berger & Luckmann (1966)

25 Deiktiske språkelementer
Deixis = å peke Han, hun, den, det, der Deiktiske språkelementer tjener som kanaler fra et opplevd tids- rom og personfellesskap inn i det språklig formidlede budskapet.

26 Innholdsord Innholdsord viser til
Tilstander Hendelser Objekter Egenskaper Innholdsord navngir ikke-språklige fenomener Innholdsord vekker indre representasjoner I praksis har mange ord både deiktiske og innholdsmessige aspekter.

27 Grovinndeling av språkelementer
Deiktiske ord Innholdsord Funksjonsord Pragmatiske elementer

28 Språk og kontekst Ordet inngår allltid i kontekst
Ulike kontekster påvirker oss, kontinuerlig: Mikronivå (hjem, familie, arbeid, skole) Exo-nivå (media, velferdsordninger) Makronivå (kultur og ideologi) ”Kamp om konteksten”: Språk er makt

29 Hva er makt? Konvensjonelle forståelser av begrepet
To tilnærminger i kulturstudier: Modernistisk (strukturell) Sen- eller postmodernistisk (relasjonell) Makt og maktutøvelse er nært knyttet til språk og språkbruk

30 Språk er makt Språket forteller noe om språkbrukeren
Avsender er en del av budskapet Sosiale realiteter blir etablert, konservert og formidlet gjennom språk Interesser og perspektiv kommer til uttrykk gjennom selve språksystemet

31 Grunnlaget for at språkbruk representerer maktbruk
Psykologisk forståelse av makt: Påvirkning og strukturering av den andres opplevelse Grunnlaget for at språk er makt: Inn- og avkoding i kommunikasjonshandlingen Kompleksiteten i det enkelte språkelement Språket er åpent og produktivt Språket tar alltid side

32 Makt som strukturering
Hva er det språkbruken strukturerer? Fenomener (tema for ordvekslingen) Holdninger (innstilling til fenomenet) Det sosiale fellesskap (relasjonen) Språkbruken avgjør hvilken sosial realitet som legges til grunn

33 Ideologi Ideologibegrepet har flere betydninger
a) politisk retning b) common sense, måte å tenke på c) falske tankemønstre, som tjener de herskendes interesser Her: Ideologi forstås som mekanismer som opprettholder maktrelasjoner

34 Avsender som aktiv skaper
Avsender er aktivt strukturerende ... i forhold til fenomenet, seg selv, mottaker og relasjonen Avsender har en rekke maktmidler til disposisjon Brukes intendert eller ikke-intendert Ideologi kjennetegnes særlig av ikke-intendert bruk av språklige maktmidler

35 Språklige maktmidler Valg av ord og uttrykk
Ulike ord representerer ulike perspektiv og interesser Tomme ord Nyskaping av ord og uttrykk Nye fenomener Behov for nye navn på eksisterende fenomener Valg av grammatisk form Valg av rekkefølge og sekvens Trykk, tonefall og pauser Valg av implisitte (usagte) premisser

36 Grenser for avsenders skaperaktivitet
Utgangspunkt i felles realitetsopplevelse Grenser i selve språk- og meningssystemet Avsenderen er en del av budskapet Mottaker har frihet til selv å tolke og ta stilling!

37 Språket speiler sosiale realiteter
Språket som system tar standpunkt. (vs. språkbrukeren selv) Selve strukturen er konserverende Nyskapninger kan motvirke forandring, ved å tilsløre Polarisering: En av polene i kontrastparet ”dominerer”

38 Språket kan også være redskap for endring
Språket kan yte motstand Strategier: Gjøre implisitt diskriminering og maktbruk Finne fram til språklige nyskapninger.

39 Oppsummert om språk Språket speiler sosiale realiteter
Språket skaper sosiale realiteter Opprettholder Reproduserer Konserverer

40 Mediedatabasen A-tekst
Omfattende database over medietekster Kan brukes i sosialpsykologisk forskning A-tekst er et grunnlag for å analysere hvordan språket reflekterer sosiale realiteter hvordan språket bidrar til å skape sosiale realiteter

41

42

43 Tretrinnsmetoden Identifisere nye ord, eller endrede ordfrekvenser
Innholdsanalyse: Hva i konteksten er endret? Knytte opp til hypoteser om ideologisk endring

44

45

46

47

48 4. forelesning

49 ”Tunga rett i munnen” Språk Kommunikasjon Dialog Retorikk
Argumentasjon

50 Hva skjer i språkhandlingen?
En språkhandling etablerer et intersubjektivt ”jeg/du”, ”her” og ”nå”. ”Her”, ”oss” og ”nå” er meningsfylte objekter og handlinger Men: Ofte er det usagte forutsetninger i talerens og tilhørerens ”her”, ”oss” og nå”

51 Kommunikasjon Rommetveit: Grunndrag i kommunikasjonshandlingen:
Intensjon om å gjøre noe kjent Innkoding av intendert budskap... ...i et medium Avkoding som gjør mottaker i stand til å ta imot budskapet I all innkoding er det således en antesipering av avkoding

52 Informasjon vs. budskap
Ikke all omsetning av informasjon er kommunikasjon En kommunikasjonhandling preges av at det er en aktiv, intenderende og kontrollerende instans mellom ”ting” og ”tegn” Altså ikke slik at all atferd er kommunikasjon

53 En mulig definisjon Kommunikasjon: En intendert handling med sikte på å gjøre noe felles med - eller kjent for - bestemte andre (Blakar)

54 Interaksjon 1 2 3 4 Mottaker Sender Reflektert Ikke-reflektert mottatt
Intendert sendt Sender Sendt uten å være intendert

55 Kontrakt Det etableres en ”kontrakt” mellom partene:
Avsenderen har til intensjon å gjøre noe kjent Avsender går ut fra visse premisser hos mottaker Mottaker går ut fra at avsender ønsker å gjøre noe kjent Mottaker går ut fra visse premisser hos avsender

56 Blakars kommunikasjonsmodell
(tegnes på tavla)