Studentrekruttering til UiO Situasjon & tiltak, kommunikasjon med søkere VELKOMMEN! Velkommen; utrolig flott at dere er interesserte i rekruttering av.

Presentasjon om: "Studentrekruttering til UiO Situasjon & tiltak, kommunikasjon med søkere VELKOMMEN! Velkommen; utrolig flott at dere er interesserte i rekruttering av."— Utskrift av presentasjonen:

1 Studentrekruttering til UiO Situasjon & tiltak, kommunikasjon med søkere
VELKOMMEN! Velkommen; utrolig flott at dere er interesserte i rekruttering av studenter. Vi som jobber med dette til daglig mener jo at studentrekruttering er viktig, og det er veldig godt å se at stadig flere på UiO mener det samme. Vi opplever at det er stadig større bevissthet rundt rekruttering av studenter på UiO og bra er det! Presentasjonsrunde Hvem & hvor dere kommer fra på UiO Hva vil du få ut av disse to timene? Hvorfor begynte de å studere (ved UiO)? Studieinformatører

2 Agenda Studentrekruttering til UiO > felles kunnskapsgrunnlag
Konkurransesituasjon Utvikling i søkermassen Søkerprofil Hva gjøres sentralt og hva (kan) gjøres lokalt? Praksis > muntlig kommunikasjon påvirker! Hvordan rekruttere flere studenter til UiO? Hvordan kommunisere med søkere? Lage kjøreregler > veileder som dere kan bruke i jobben! Målet i dag er å oppnå et felles kunnskapsgrunnlag om studentrekruttering til UiO og bidra til bevissthet rundt hvordan jobben til daglig bidrar til å rekruttere studenter til UiO. Mye av rekrutteringsarbeidet gjøres sentralt, men dere snakker med mange søkere hver dag og dette er også en viktig informasjons/påvirkningskilde. Mange søkere har sitt første møte med UiO ved infosentrene/Knutepunktet. Flere av studieprogrammene som er representert her i dag ønsker seg bedre rekruttering. Vi skal gå gjennom hva som gjøres sentralt og hvordan hver og en av dere kan påvirke rekrutteringen til deres studieprogram gjennom informasjonsarbeid. Søkerne bestemmer seg til ulike tidspunkt, ref. søkerundersøkelsen. 30 % bestemmer seg etter jul i 3. klasse og resten før jul, i løpet av høsten i 3. klasse, i 1. eller 2. klasse eller før vgs, så kontinuerlig godt informasjonsarbeid er viktig.

3 Situasjonen UiO er Norges ledende universitet, eldst, størst, med stor internasjonal anerkjennelse, bredest fagtilbud og svært gode akademiske resultater. UiO skal tilby utdanninger som tiltrekker seg studenter som har forutsetninger for, og som engasjeres av studier ved et fremragende forskningsuniversitet UiOs Strategi 2020 Vi har en solid posisjon som Norges største, eldste universitet som det beskrives over. MEN: Tross posisjon, UiO har et omdømmeproblem; vi oppfattes ikke alltid som faglig sterkt og attraktivt av mange søkere. Står tilbake for NTNU, UMB og til dels UiB i omdømme på noen punkter. Mangler ambassadører og drukner litt i støyen fra mer dominerende aktører (- fordi enklere budskap, mer spissfokusert kompetanse, og/eller større mediebudsjett) Oppfattes som et kjølig sted? Vanskelig å komme inn i det sosiale miljøet. Vinnerviljen er sterkt uttrykt og ambisjonene store frem mot 2020, og en utfordring/mulighet: Konvertere offensive planer til tanker ansatte og studenter vil tilslutte seg, som skaper aksept og begeistring

4 Søkning UiO har hatt stabile søkertall de siste årene på rundt primærsøkere. Stigning hos NTNU (utjevning senere år) og hos UiB, men UiO har en klar posisjon som det mest attraktive universitetet. Ca. 15 % av søkerne, men denne andelen har sunket fra rundt 18 % rundt innføring av kvalitetsreformen, til rundt 15 % nå. Opptatt av å ikke miste nasjonale søkerandeler.

5 11. april 2011 Ny Powerpoint mal 2011
KD-blomsten i Database for statistikk om HU; på attraktivitet i søkermassen er UiO best i klassen; 100 poeng, NTNU og UiB har 90 til sammenligning. Ser bra ut på makro-nivå, men det er STORE forskjeller mellom studieprogrammene. Jus, medisin, psykologi etc har mange søkere per studieplass, mens andre har få. 11. april 2011 Ny Powerpoint mal 2011

6 Kvalifiserte 1. prisøkere/studieplass
3-årig gj.snitt TEOL 0,67 JUR 3,85 MED 3,62 HF 1,64 MN 0,85 OD 3,16 SV 2,82 UV 1,27 Fakultetene 2,06 KHM - NHM Museene Sentre Andre UiO totalt Lurer på hvilke fakulteter som trekker snittet opp eller ned? Husk at dette er kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass. ¼ av primærsøkerne er til jus og medisin. Stor andel av førsteprioritetssøkerne til UiO er imidlertid søkere til jus og medisin. Det informasjonsarbeidet som gjøres lokalt kan påvirke disse indikatorene som hvert fakultet melder til sentralt og UiO videre til KD. Kilde: Samordna opptak

7 Mål for rekrutteringen
Gi et riktig og godt bilde av UiO # 1 i Norge, grensesprengende, solid, inkluderende, mangfoldig, bredde & spiss Informerte studievalg > gjennomstrømning Øke andel førstevalgssøkere pr. studieplass (nasjonalt) Rekruttere enda flere søkere rett fra videregående Sikre rekruttering fra minoritetsbakgrunn Bidra til god kjønnsbalanse Økt rekruttering til realfag og lærerutdanning > Fremstå som beste alternativ > Helhetlig og koordinert rekrutteringsinnsats > Støtte fagmiljøene Arbeider etter mange mål, men det som er viktigst for dere er: Rekruttere riktige studenter som studere ved UiO fordi de har tatt informerte studievalg, kan bidra til bedre gjennomstrømning. Dere skal ikke overtale eller selge, dere skal gi et godt og riktig bilde av UiO, så langt det lar seg gjøre. Bidra til at søkerne våre tar informerte, gode studievalg, enten de velger UiO ELLER VELGER OSS BORT! Målgrupper: VGS-elever (2. og 3. klasse), Spesielt fokus: underrepresentert kjønn, minoritetsbakgrunn, lektorprogram og realfag, studiesøkende som kvalifiserer til et studieløp ved et fremragende forskningsintensivt universitet

8 Arbeidsdeling STA: samkjøring og koordinering, etablere en felles ramme rundt rekrutteringstiltakene, hovedansvar gjennomføring Fakultetene og instituttene ansvar for studieprogrammenes innhold, og innsikt i hvordan programmene fremstår for målgruppen, egne tiltak, PROGRAMSIDER Operativ koordinering mellom STA og fakultetene skjer i Nettverk for studentrekruttering. En del av arbeidet med rekruttering av studenter gjøres sentralt, en del lokalt. Motivasjonen for arbeidsdelingen er at det er hensiktsmessig og effektiv deling av arbeidsoppgaver. Felles mål: riktige studenter, for mange flere søkere. Sentralt: støtter hele virksomheten. En del felles arenaer. I dette arbeidet står helhetlig koordinering av enhetenes behov og ønsker sentralt. Stordriftsfordeler, for eksempel ved messebesøk. Lokalt handlingsrom er stort; skal vise eksempler på dette senere.

9 Å forstå ungdoms utdanningsvalg
Er jeg god nok? Kommer jeg til å få jobb? Kommer studiet til å kle meg? Hva vil det koste meg av tid og krefter? Vil utdanningen hjelpe meg å nå MINE mål i livet? Er jeg interessert i faget? Kommer jeg til å synes det er meningsfullt? Forsket mye på ungdoms studievalg. Sjeldent en faktor som påvirker (sosio-økonomisk/kulturell bakgrunn, venner, skole, erfaringer, media, møte med lærestedene, lærere) > alt bidrar inn i studievalget og for noen er en faktor viktigere enn for andre. Sammensatte valg hvor søkerne bruker mange informasjonskanaler. Noen av de kan vi være tilstede i i større grad enn andre. VI kan for eksempel ikke gjøre noe med foreldres utdanningsbakgrunn, men kan ha god representasjon på utdanningsmesser. Mange av disse spørsmålene kan vi svare på, andre ting er vanskeligere for oss som institusjon å svare på, det er meninger som dannes der ute i familier, blant venner, bekjente, lærere etc.

10 Kommunikasjonstiltak
Web Google-annonsering 10 utdanningsmesser Facebook, Youtube Over 200 skolebesøk (ut & inn) MiFA Studietilbudsbrosjyre Fakultære tiltak Åpen dag Skolebesøk, Google-søk, muntlig komm., annonsering… Muntlig kommunikasjon på UiO 2013 internasjonale studenter Reklamekampanje Vi forsøker å svare på de spørsmålene de har gjennom våre informasjonskanaler, gi så bred og god informasjon som mulig. Gjennom disse kan vi påvirke inntrykket av UiO og våre programmer, mens det er en rekke faktorer vi ikke har påvirkning over (åpenbart – for eksempel bakgrunnsvariabler). UiO er representert mange steder, gjennom mange kommunikasjonskanaler Dette krever samkjøring! Knutepunktet i 2012: telefoner, skranke, 3500 epost Anslagsvis 30-40% er potensielle søkere. Hvordan er tallene for deres informasjonssenter? Ergo; vi snakker med store andeler av de mange tusen søkerne som velger UiO. Det er naturlig å tenke seg at deres møte med insitusjonen faktisk påvirker valget deres. Kanalene blir flere, kommunikasjonen mer variert. I 1995 kjørte man kinofilm, skrev katalog og var på utdanningsmesser. I dag er kanalene langt flere og dermed kanskje avstanden mellom oss og søkerne større? Må nå dem gjennom flere kanaler. Dette feltet er blitt langt mer profesjonalisert de siste årene; sterkere konkurranse på messer, om innpass i skolen, i reklamemarkedet etc. Kommunikasjonsarenaene er i fluks og vi må følge med i større grad enn før. Forventes at informasjonen er lett tilgjengelig og tilrettelagt, enkel å forstå.

11 Hvordan nå ut til søkere?
Facebook, YouTube, kampanje etc… Hvordan nå ut til søkere? uio.no Web 10 utdanningsmesser Over 200 skolebesøk (ut & inn) Studiekatalog Åpen dag Muntlig kommunikasjon på UiO Reklamekampanje Google-annonsering Facebook, Youtube MiFA Fakultære tiltak Skolebesøk, Google-søk, muntlig komm., annonsering… 2013 internasjonale studenter Vi forsøker å svare på de spørsmålene de har gjennom våre informasjonskanaler, gi så bred og god informasjon som mulig. Gjennom disse kan vi påvirke inntrykket av UiO og våre programmer, mens det er en rekke faktorer vi ikke har påvirkning over (åpenbart – for eksempel bakgrunnsvariabler). UiO er representert mange steder, gjennom mange kommunikasjonskanaler Dette krever samkjøring! Kanalene blir flere, kommunikasjonen mer variert. I 1995 kjørte man kinofilm, skrev katalog og var på utdanningsmesser. I dag er kanalene langt flere og dermed kanskje avstanden mellom oss og søkerne større? Må nå dem gjennom flere kanaler. Dette feltet er blitt langt mer profesjonalisert de siste årene; sterkere konkurranse på messer, om innpass i skolen, i reklamemarkedet etc. Kommunikasjonsarenaene er i fluks og vi må følge med i større grad enn før. Forventes at informasjonen er lett tilgjengelig og tilrettelagt, enkel å forstå.

12 Muntlig kommunikasjon
Knutepunktet i 2012 18000 telefoner 11000 skranke 3500 epost Anslagsvis 30-40% er potensielle søkere Hvordan er tallene for deres informasjonssenter? Ergo; vi snakker med store andeler av de mange tusen søkerne som velger UiO! Det er naturlig å tenke seg at deres møte med insitusjonen faktisk påvirker valget deres.

13 KAMPANJE Testes årlig > god respons
Webtraffic, Google, Facebook, MSN, Boards Nytt i 2014: FILM! UiO annonserer årlig før søknadsfristen, i likhet med NTNU, UMB, UiB, BI, NHH etc. Dere ser lite til denne kampanjen, men målgruppen ser den. Har testet responsen og den gir det inntrykket vi vil at den skal gi; bredde, inkluderende, mangfoldig, etc. Det er en bevisst tanke bak det kun å vise en person per bilde i denne sammenheng: Det er lettere å identifisere seg med ett menneske. Vi ønsket å vise en person som bærer noe spesielt i seg, noe som han/hun vil jobbe hardt for å oppnå, samt skape en umiddelbar kontakt med mottakeren. Vi ønsker å la den søkeren gjenkjenne potensialet han mener/tror/håper at man har i seg, gi inspirasjon til at dette potensialet kan komme til sin fulle rett gjennom et studium på UiO! Løsningene er testet på to ulike fokusgrupper (studenter på videregående og nåværende studenter ved UiO), og blitt justert i samarbeid med rekrutteringsnettverket. Påskrifter på flere av annonsene: «Her inne finnes nanoteknologen som løste energikrisen», «Her inne finnes læreren som gjorde den store forskjellen». Tekstinngangene dreier seg om det man kan eller drømmer om å bli etter endt studie, favne den høye faglige kvaliteten UiO representerer, og et samfunnsnytteperspektiv. og å strekke seg etter, på et universitet som stadig strekker seg. Kampanjen er eksponert med nesten 24 mill visninger. Det er generert klikk til UiO, fått 2437 nye følgere på Facebook 13 13

14 HVOR BLIR UiO LAGT MERKE TIL?
- Vi er tydelig til stede på disse arenaene. Kilde: Søkerundersøkelsen for UiO, OpinionPerduco 2013

15 VIKTIGE INFORMASJONSKANALER
Hvilken informasjonskilde var den viktigste for deg da du bestemte deg for hvor du helst vil studere? - Som dere ser. Web er definitivt den viktigste informasjonskanalen. Dette er bare en undersøkelse, mange andre som bekrefter dette bildet. I perioden 1. januar april er 1 av 7 besøk på uio.no på programnettsidene (2 mill av totalt 14 millioner besøk). Hva er uio.no? Antar at de her viser til inngangene fra hovedsiden og programsidene. Ser at reklame ikke oppgis som en viktig informasjonskanal > men mange legger merke til oss gjennom reklame. Kilde: Søkerundersøkelsen for UiO, OpinionPerduco 2013

16 Hvorfor velger søkerne som de gjør?
Viktigste faktorer for valg av studium Personlig interesse for fagområdet 97 % Den faglige kvaliteten på studieprogrammet 75 % Yrkesmuligheter etter studiet 74 % Viktigste faktorer for valg av studiested Faglig kvalitet 80 % Gode forelesere 68 % Studiestedets rykte/renomé 62 % Ad ”godt betalt jobb etter endte studier”; NTNU scorer bedre enn UiO (med unntak jus og samfunssfag/psykologi) Personlig interesse for fagområdet kan kun delvis påvirkes. Her snakkes det om sosiale strukturer og andre påvirkningskanaler. Bør fokusere på faglig kvalitet og yrkesmuligheter. Vilje-con-valg; bortsett fra utdanning.no har utdanningsnettsider som ikke er institusjonens hovedside (som kampanjesiter) liten effekt, tilnærmet alle søkere har besøkt nettsiden til universitetet de vil inn på. Web er den viktigste informasjonskanalen. Kilde: Søkerundersøkelsen

17 Rekrutteringsutfordringer lokalt
Behovet og rammene bør bestemme aktiviteten Kjønn, etnisitet, antall? (ex. SVs kartlegging) Reaktive vs. proaktive tiltak Relevante kilder DBH SODA (hør m/opptaksfolk på ditt fakultet/FAS – vi kan søke sammen!) UiOs søker- og opptakstall Fokusgrupper med søkere eller nye studenter? Andre hensyn Opptaksrammer Samfunnets & arbeidslivets behov Nasjonal konkurranse og arbeidsdeling Hva gjøres hos dere lokalt? Behovet bør bestemme aktiviteten; flere søkere? Proaktive tiltak, annen profil? Reaktive tiltak Noen fag som sliter med rekruttering, også andre elementer som bør tas med i betraktningene FØR man iverksetter tiltak; opptaksrammen (for stor, for eksempel)? Hva er arbeidslivets behov? Hvor mange andre tilbydere finnes det innen samme fagområde? SAK; fagområder man prioriterer? 17

18 Bruk STA/FAS! Til rådgivning, statistikk mm…
SAMFUNN Fikk inn spørsmål fra SV: Det er om det er en trend at det går litt nedover i populariteten til de tradisjonelle samfunnsfagene (ikke psykologi og økonomi), som jeg mener å se, og om hun eventuelt har noen tanker om hva dette eventuelt skyldes. Hva det skyldes: vanskelig å si, men vi vet at av de fagene som ”vinner terreng”/søkerandeler er MN & LEP, ikke samfunnsfag. Flere tilbydere?

19 Eksempler på tiltak Web – bør prioriteres før man iverksetter andre tiltak Kontakt med skolen Inn i undervisningen til skoler på Østlandet (MN). UNDERVISNINGSFAG! Invitere skoleklasser hit (psyk, MN), Konkurranser (ex. Språkiaden, HF) Arrangementer for aktuelle lærere og elever (PSYK) Egne reklame/kommunikasjonstiltak Annonsering papir & nett (TF) Delta på arrangementer (TF) Google (HF) Muntlig kommunikasjon Ringe søkere før svarfrist (ex. PSYK) Skolebesøk: mange av dere har undervisningsfag, enkelt å finne oversikter over hvem som tilbyr deres undervisningsfag. MN gjør dette, besøker ca 25 skoler årlig. SV og MN har hatt noen innkommende skolebesøk Vi tar oss av det generelle, dere det spesielle. Må ha godt innhold, her Stor forskjell på kanalene, hva som kan sies hvor; reaktivt (web) versus proaktivt (som skolebesøk). Tommelfingerregel; dersom dere mangler søkere > være proaktive (gå ut og fortell om dere selv). Dersom dere ønsker å ”endre profil” på søkerne, jobb med innholdet, spesielt på web. Men uansett; jobb med web 

20 WEB 1. Forbedre kjerneinnholdet 2. Utvikle sidene
For eksempel: Pedagogikk/Teach 1st/elektronikk & data) 2. Utvikle sidene Film (viking and medieval studies) Karriereintervjuer (psykologi/elektronikk&data) Nyheter fra fagfeltet (ex. klinisk ernæring) Blogg (ex. estetiske studier og musikkvitenskap) Utveksling (spesialpedagogikk) Trinn 1: Start med å forbedre kjerneinnholdet, dvs. beskrivelsen av studieprogrammene (den ser vi av statistikken at blir lest) - Kort info om STAs tilbud om forbedring av programnettsider i arbeidsstuer med fak (eksempel SV-fakultet og konkrete resultater de har sett etter arbeidet) Trinn 2: Det lille ekstra, f.eks. intervjuer (tekst eller video), forskningsaktuelt, blogger, sosiale medier mm. (med eksemplene vi har sendt over) Programsidene har ganskje stor fleksibilitet. Blir ute av kontoret til torsdag, men kan sammenfatte en-to slides da.