Per: Situasjonsbilde tidlig 70-tall: Verdens undergang?

Presentasjon om: "Per: Situasjonsbilde tidlig 70-tall: Verdens undergang?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Per: Situasjonsbilde tidlig 70-tall: Verdens undergang?
Befolkningseksplosjon, matproduksjon, industrialisering som gir forurensning og ressursforbruk. Ond sirkel. Dommedag? Begrensede ressurser: vareproduksjonen stuper og matproduksjonen stuper. Befolkningsveksten fortsetter (treghet) og forurensningen fortsetter noe. Når befolkningstallet stuper, er er vi tilbake til det førindustrielle samfunn.

2 Per: Situasjonsbilde tidlig 70-tall: Verdens undergang?
Befolkningseksplosjon, matproduksjon, industrialisering som gir forurensning og ressursforbruk. Ond sirkel. Dommedag? Industriproduksjon Befolkning Ressurser Mat Mandag 29. okt kl 09: Begrensede ressurser: vareproduksjonen stuper og matproduksjonen stuper. Befolkningsveksten fortsetter (treghet) og forurensningen fortsetter noe. Når befolkningstallet stuper, er er vi tilbake til det førindustrielle samfunn. Forurensning Randers, Jørgen, and Dennis L. Meadows. Dynamics of Growth in a Finite World. Cambridge, Mass.: Wright-Allen Press, 1974.

3 Miljøkollaps 31-mars 2005

4 Krisen som ikke ville gå sin vei
Dagsavisen 27. oktober 2006

5 Al Gore 2006-7: Our ability to live is what is at stake

6 Tilpasningen er i gang 2. Okt 2007

7 Etter syndfloden 8. oktober 2007

8 70-tallets perspektiv: teknokulturen er årsak og dermed også skurk
Teknokulturen lovet frihet fra naturtvang, men har sendt oss mot stupet. Mer teknikk vil ikke hjelpe. The technical fix. Økologifaget lærte oss om terskelverdier. Inntil terskelen nås, ser alt bra ut. Nagleargumentet. Natursystemene er for komplekse (Barry Commoner: there is no free lunch). Vi er som trollmannens læregutt som tuklet med ting han mistet kontrollen med. Kanskje er selve kontrolltenkningen kilden til elendigheten? Kontrolltenkning tingliggjør (Kfr. de Beauvoir, Skjervheim). Naturen får bare instrumentell verdi. Så lenge vi mener at naturen er noe vi kan gjøre hva vi vil med, henger vi fast i kontroll- og herredømmetenkningen.

9 Hvorfor reddes vi ikke av egeninteressen?
Egeninteresse og fornuftig selvoppholdelse burde stoppet oss så snart vi oppdaget faren med vår livsform. Problemet ligger i at det som er rasjonelt for individet ikke er rasjonelt for fellesskapet, med mindre alle individer koordinerer sine handlinger til det felles beste. (Kfr. Hobbes’ diktator-løsning) Det frie marked, som kilde til rikdom, er en allmenning som ingen vil begrense bruken av, med mindre man er trygg på at alle gjør det. Markedet tapper romskipet Jorden (Titanic II) for begrensede ressurser i en takt bestemt av individenes relative gevinster, også på veien mot undergangen. Videre: Luften (CO2-utslipp til luft), grunnvannet, de store elvene, havet mm. er deponiallmenninger som er felleseie. Disse forvaltes ut fra samme dynamikk. Fordeler faller i egen lomme, ulemper deles på alle. Alle vet at dette går mot undergang for alle, men ingen bryter ut, for ukoordinert tilbakeholdenhet er dumsnillhet: eget offer blir bare utnyttet av andre. Dette er allmenningens tragedie. Se Gardiner, Stephen. "A Perfect Moral Storm: Climate Change, Intergenerational Ethics and the Problem of Moral Corruption" Environmental Values 15, no. 3 (2006): (17).

10 Moral, deadlock og ulemper på eget hode
I en deadlock, kan man prøve å appellere til moral. For moralens kjerne er at man skal gjøre det rette uavhengig av om alle andre gjør det. Dette er Sylvans prosjekt. Mye tyder på at vi nå er ute av den miljømessige deadlock. Et flertall av de mektige globale aktørene er villige til å handle, selv om viktige aktører ikke er med: å vente blir enda dyrere. Lokalt: Kristelig folkeparti foreslår forbud mod produksjon av bensin- og dieselbiler (Aftenposten. 15. Mars 2007) Demoniseringen av teknologi er borte(?). Bred enighet: Redningen ligger i miljøvennlig teknologi! Også det demoniserte markedet får en konstruktiv rolle: miljøteknologi og utslippskvoter blir varer. Mikrokreditt mot fattigdom. All time high for miljøteknologi. Kom denne endringen fordi man ga naturen moralsk status? Eller kom den fordi man nå ser ulemper falle på eget (eller egne barns) hode? Hvis det siste er den tilstrekkelige motivasjon, kommer miljøetikken i et underlig lys: Sett at man fikk dødelig kreft av å stjele? Ville det overflødiggjøre det moralske forbudet mot å stjele, eller er moralen like viktig som før?

11 Miljøopposisjonen ca.1973: Bryt ut av dødsdansen: gi naturen moralsk status.
Religiøst tema: Naturens manglende hellighet Lynn White peker på at naturen aldri har vært hellig i kristendommen, Snarere: menneskene skal herske over jorden og dens skapninger skal frykte dem. Forslag: Franz av Assisi’s perspektiv: Broder Sol og søster Måne. Juridisk tema: Juridiske rettigheter Chris Stone vurderer om naturobjekter kan gis legal (dog ikke moralsk) status som legale personer og bli representert i rettsvesenet av ”verger”. Moralsk tema: Dyrevern som naturvern Peter Singer: Eksisterende filosofi (utilitarismen) ville beskyttet store deler av naturen om vi bare hadde vært konsekvente i forhold til denne filosofien. Filosofisk tema: Ontologisk holisme Arne Næss: Dypøkologi. Naturen blir en moralsk part gjennom en utvidet forståelse av menneskets Selv. Interessene til ulv og hval - og elver - blir da min egeninteresse, siden jeg ”er” både ulv, hval, elv og menneske. Moralsk tema: Naturen som moralsk berørt part Richard Sylvan (og Aldo Leopold): Det etiske selskap er gradvis blitt utvidet. Nå står også fjell og daler for tur.

12 Sylvans analyse: Trad. etikks rolle. Ny etikk?.
Sylvan: Naturen må få en form for ”rør-meg-ikke” moralsk beskyttelse som setter grenser for dens utnyttelse for mennesker. Tradisjonell etikk er ikke i stand til å gi natur slik beskyttelse. Tvert om er en hovedårsak til at vi ødelegger natur, at trad. etikk oppfatter natur som en åpen arena for the pursuit of happiness. Sylvan presenterer så det han ser som de tradisjonelle etiske tradisjoner (herredømmetradisjonen, forvalter og perfeksjonerertradisjonen) og vurderer om disse eventuelt kan gi miljøbeskyttelse ved visse justeringer. Den ytterste test for dette blir om disse kan følge opp eller begrunne de intuisjoner som angivelig følger av hans tankeeksperimenter om de siste mennesker på jorden. Tankeeksperimentene skal vekke etiske intuisjoner som skal overstyre instrumentelle interesser hos de siste mennesker. Ironisk: slike moralske forbud begrunnes instrumentelt: de vil avverge miljøkrisen.

13 Ad Sylvans ”herredømmeholdning”
Gammeltestamentlig grunnlag. Adam skal beherske jorden og den skal frykte ham. Jorden forbannes av Gud (og brukes som middel til å plage Adam). Stoikerne (Cicero’s Balbus ca. 50 f. Kr.) følger opp: naturen er til for menneskers skyld. Augustin (ca 400 e. Kr.): Bare Gud, ikke naturen, er et verdig objekt for respekt. Contemptuus mundi (forakt for det verdslige) Bacon: (ca. 1600) Kunnskap er makt. Teknikk blir høyverdig dyd. Descartes: (ca. 1630) Dyr er maskiner, naturen er råstoff. Locke: (ca. 1680) Natur eies som privat løsøre av den som bearbeider den. Herfra kommer liberalismen, som er kjernen i Sylvans anklage om herredømmetenkning. Hume: (ca. 1760) Natur er bare impressions Kant: (ca. 1780) Moralske plikter gjelder bare mellom mennesker. Weber: (ca. 1900) Arbeid og produksjon (omforming av naturen til varer) er et protestantisk ethos. Genesis 9.2. And the fear of you [man] and the dread of you shall be upon every beast of the earth, and upon every fowl of the air, upon all that moveth [upon] the earth, and upon all the fishes of the sea; into your hand are they delivered. Genesis 9.3 Every moving thing that liveth shall be meat for you; even as the green herb have I given you all things Genesis And unto Adam he said, Because thou hast hearkened unto the voice of thy wife, and hast eaten of the tree, of which I commanded thee, saying, Thou shalt not eat of it: cursed [is] the ground for thy sake; in sorrow shalt thou eat [of] it all the days of thy life; Paradisisk idyll Dette står i kontrast til en opprinnelig paradisisk tilstand der natur ikke er motpart, men en part man kommuniserer med i vennlighet. Detet står i kontrast til en opprinnelig paradisisk tilstand der natur ikke er motpart, men en part man kommuniserer med i vennlighet. Platon og fårene Trasymachos som mener at gjeteren tar vare på fårene bare fordi de skal spises, ikke fordi han bryr seg om dem. Staten bok 1 ca 340. Gjeteren kan likevel gjete flokken ut fra hensyn til eieren, men under forutsetning av at eierens flokk skal trives best mulig – og ikke slaktes til slutt. Dette blir forvaltertradisjonen. Uansett er naturen ikke hellig. Bare Gud er hellig. SOKRATES SOM HERCULE POIROT Plato: JWTT Vol 3 Phaedrus (230c-230d) p 136 (†HC)Phaedr. What an incomprehensible being you are, Socrates: when you are in the country, as you say, you really are like some stranger who is led about by a guide. Do you ever cross the border? I rather think that you never venture even outside the gates. Plato: JWTT Vol 3 Phaedrus (230d-230e) p 136 (†HC)Soc. I must ask your forgiveness, my good friend. I am a lover of knowledge, and the men who dwell in the city are my teachers, and not the trees or the country. Though I do indeed believe that you have found a spell with which to draw me out of the city into the country, like a hungry animal before whom a bough or a bunch of fruit is waved. For only hold up before me in like manner a book, and you may lead me all round Attica, and over the wide world. Stoisime: Naturen er til for mennesket. Cicero ”De Natura Deorum” lar stoikeren Balbus si i et svar til Epikureeren : 'The produce of the earth,' he says, 'was designed for those only who make use of it; and though some beasts may rob us of a small part, it does not follow that the earth produced it also for them. . . Beasts are so far from being partakers of this design, that we see that even they themselves were made for man. . . Why need I mention oxen? We perceive t their necks were naturally made for the yoke, and their strong broad shoulders to draw the plough.'37 Passmores oppsummering Der er en dominerende herredømmeholdning i vestlig tradisjon. Den kan finne forankring i Genesis, men ellers i det gamle testamentet legges det opp til en vikter eller gjetermodell for menneskets rolle. Naturen er god fordi Gud har erklært den god, og denne gode natur skal mennesker forvalte. Gjennom blant annet Origenes, blir stoiske tanker knyttet til kristne (I en polemikk med Kelsos som er epikureisk inspirert og mener at alt er skapt også for de irrasjonelle dyr). Perfeksjonerertradisjonen. Kant: naturen er til for mennesket_: Kritik der Urtheilskraft, Zweiter teil, Anhang, §82, Kant: Page 5.426 Wenn man das Gewächsreich ansieht, so könnte man anfänglich durch die unermeßliche Fruchtbarkeit, durch welche es sich beinahe über jeden Boden verbreitet, auf den Gedanken gebracht werden, es für ein bloßes Product des Mechanisms der Natur, welchen sie in den Bildungen des Mineralreichs zeigt, zu halten. Eine nähere Kenntniß aber der unbeschreiblich weisen Organisation in demselben läßt uns an diesem Gedanken nicht haften, sondern veranlaßt die Frage: Wozu sind diese Geschöpfe da? Wenn man sich antwortet: Für das Thierreich, welches dadurch genährt wird, damit es sich in so mannigfaltigen Gattungen über die Erde habe verbreiten können, so kommt die Frage wieder: Wozu sind denn diese pflanzen-verzehrenden Thiere da? Die Antwort würde etwa sein: Für die Raubthiere, die sich nur von dem nähren können, was Leben hat. Endlich ist die Frage: Wozu sind diese sammt den vorigen Naturreichen gut? Für den Menschen zu dem mannigfaltigen Gebrauche, den ihn sein Verstand von allen jenen Geschöpfen machen lehrt; und er ist der letzte Zweck der Schöpfung hier auf Erden, weil er das einzige Wesen auf derselben ist, welches sich einen Begriff von Zwecken machen und aus einem Aggregat von zweckmäßig gebildeten Dingen durch seine Vernunft ein System der Zwecke machen kann.

14 Ad ”Forvalter- og perfeksjonererholdningen”
Temaet drøftes av Platon: Sokrates: gjeteren vokter fårene av omsorg. Men, sier Trasymachos: det er bare fordi de skal slaktes. Bibelens forvaltertanke. Mennesket som hyrde og gartner i Herrens vingård. Stewardship. Men trolig i betydningen ”formann” (shop steward) for andre mennesker som skal gjetes til frelse. Presten Matthew Hale (1677): Mennesket skal holde ville dyr nede, ta vare på nyttige vekster og fjerne unyttige osv. Perfeksjonering: Dels Aristoteles, dels Hegel og Marx: mennesket er naturens hode og kan og skal foredle natur til et høyere nivå enn den kan klare selv. (Dagens naturperfeksjonering - ”post Sylvanum”: Samfunnet må trå til for å hjelpe naturen til å beholde sin naturlighet.) BIBELSK En opprinnelig paradisisk tilstand der natur ikke er motpart, men en part man kommuniserer med i vennlighet. FORVALTERTANKEN: Gartnere og gjetere som prototyp på riktig ,menneskelig holdning. Men metaforisk: det er mennesker som skal gjete mennesker. PLATON OG FÅRENE Staten bok 1 ca 340. Trasymachos som mener at gjeteren tar vare på fårene bare fordi de skal spises, ikke fordi han bryr seg om dem. Men Sokrates mener at man skal gjete fårene ut fra hensynet til dem selv. Sokrates som ”gjeter”.

15 Modifisert herredømme. Artssjåvinisme
Det liberalistiske kjerneprinsipp (1): du er fri til å søke lykken (ved arbeid, dvs ved å bearbeide naturstoff). Modifisering (2) Du skal ikke skade andre [eller deres eiendom]. Hvorfor er dette artssjåvinisme? ”Andre” underforstås som ”andre mennesker”. Man kan ikke bli holdt ansvarlig for skade på ”natur-eksternaliteter” (ville dyr og planter, luft, hav osv.) som ingen eier. Påvisning og sporing av skade tilligger (i liberalismen) den som mener seg skadet. (Alt som ikke er eksplisitt forbudt eller påklaget, er tillatt). Og Naturen kan ikke klage.

16 Sylvans alternativ: Direkte moralske relasjoner til natur!
Tradisjonell etikk så det som selvfølgelig at bare mennesker er direkte moralske parter. Dette er etisk antroposentrisme. Et unntak er utilitarismen som impliserer at dyr er en direkte moralsk part. Sylvan vil utvide omfanget og inkludere miljøet. Dette er etisk ikke-antroposentrisme. Christopher Stone: “It is [...] when one starts to wonder about exotic clients, such as future generations, the dead, embryos, animals, the spatially remote, tribes, trees, robots, mountains, and art works, that the assumptions which unify ordinary morals are called into question.” (EE, 10, 1988) Sylvan argumenterer for ikke-antroposentrisme ”nedenfra” ved å appellere til våre etiske intuisjoner. Slik sett illustrerer han filosofen Rawls’ poeng om et ”reflektivt ekvilibrium.”

17 Mer om det reflektive ekvilibrium
Illustrasjon: Sett at man har en (metaetisk) oppfatning om at etikk bare er stilltiende avtaler til gjensidig fordel. Men man har også sterke intuisjoner om at man har moralske plikter for kommende generasjoner. Her blir det en tankemessig utfordring, for fremtidige generasjoner kan man ikke få fordeler fra. To muligheter melder seg: enten kan man bearbeide seg selv til å endre de etiske intuisjoner man har, eller man kan forkaste eller justere, i lys av de sterke intuisjonene, de etiske teorier man anerkjenner. I tråd med dette: Sylvan vil presentere oss (som i utgangspunktet har en herredømmeholdning til natur) for en serie mønsterhandlinger som han antar at vi intuitivt vil finne umoralske. Hvis handlingene er tillatte ut fra tradisjonell etikk, regner Sylvan med at vi aksepterer å endre eller omforme denne. Dette er en metaetisk oppfatning om hva som inngår i grunnlaget for å ha bestemte normative etiske oppfatninger.

18 Modellhandlingene: det siste menneske og det siste samfunn
Det siste mennesket har ingen andre mennesker eller lidende dyr på ta hensyn til. Der er ingen berørt annen- eller tredjepart. Merk: intet koordineringsproblem. The common good er det som er best for det siste individ. Totalsummen av lykke ligger i ett menneskes lykke. ”Enmannsetikk”?. I det siste samfunn blir også landskap ødelagt. Spørsmålet blir om modellaktørene handler uetisk selv om alle (det er bare én) berørte mennesker gledes ved handlingen, eller finner den nyttig (og det ikke er noen lidende vesener som rammes).

19 Modellhandlingene: Entreprenørisme
Her full-industrialiseres verden: Råvarer utvinnes, varer produseres og dumpes øyeblikkelig for så å gjenvinnes og brukes som del-råstoff til ny produksjon. Sylvan vil sette spørsmålstegn ved verdien av økonomisk vekst, bruttonasjonalprodukt (BNP) som mål på hvor godt samfunnet er. Strategien er svakt i slekt med Kants: ta noe som ser ok ut i liten skala og gjør det totalt. Hvis det da viser sin umulighet, må det forkastes som mål på hva som er godt. Merk: Den siste entreprenøren full-siviliserer verden uten å ødelegge den. Den siste mann/folk ødelegger den. Er der en etisk relevant forskjell mellom prosjektene?

20 Det ”siste” folk (vi) er allerede i gang med å utrydde arter
Blåhvalen eies ikke av noen. Tradisjonell etikk tillater ubegrenset høsting av naturen og har ingen egne forbud mot utryddelse av arter. Per A: Et alternativt tankeeksperiment: Er der en moralsk forskjell på å skyte et par harer i en bestand og å skyte det siste gjenlevende par harer? Er der noen moralsk relevant forskjell på å gjøre dette som det siste mennesket i verden eller å gjøre det som en person et sted i menneskenes historie? Er det umoralsk å utrydde det sjeldne? En utfordring: Hva med er der noen moralsk relevant forskjell på å skyte de siste blåhvaler og drepe de siste HIV-virus?

21 Ytterligere revisjon: (3), (2a) og (3a) av det liberalistiske prinsipp
Kan trad. etikk ta seg av modellscenarieintuisjonene ved nok en justering? Man kan føye til et krav om at man ikke med hensikt (unødvendig) skal ødelegge natur (3). Sylvan: Det vil ikke hindre naturødeleggelse ut fra ”edle” formål, som økt produksjon. Man kan føye til et krav om at man ikke skal skade sentrale elementer i miljøet (2a). Man kan føye til et krav om at man ikke skal utrydde arter (3a). Sylvan: ad 2a (ikke skade andre+natur) og 3a (ikke ødelegge natur+arter): Bevisbyrden er feilplassert. Videre, bare når skaden har skjedd, kan man sies å ha brutt normene.

22 Per: Hva må til for å gi natur beskyttelse?
Indirekte moralsk beskyttelse: Naturen kan bli beskyttet ut fra en ren nyttebetraktning. Naturen kan bli beskyttet gjennom eiendomsretten Naturen kan bli beskyttet ved vi tar vare på natur som et middel til å oppfylle moralske plikter overfor Gud, Direkte beskyttelse. Naturen har moralsk status (iboende verdi) To betingelser for direkte beskyttelse: (1) Naturen må ha ”a good of its own” for å bli etisk beskyttet . Det formløse (kaos) kan ikke ”fornærmes” moralsk. I tråd med dette: dyrs ”gode” synes å være tydeligere enn planters, som er tydeligere enn fjell og elvers ”gode”. Men kanskje er økosystemers ”gode” også tydelige? Men: hvor ”åpent” er dette gode? Hvem skal bestemme hva det er? (2) Dette gode må forplikte oss, slik at vi må beskytte det enten vi liker det eller ikke. At noe er et godfe for noe er ikke tilstrekkelig til å generere forpliktelse. Hemmelig politi er et gode for diktaturer, men vi er ikke forpliktet til å moralsk støtte diktaturets hemmelige politi (O’Neill).

23 Naturbeskyttelse ut fra visse etiske teorier
Sylvan: Utilitarismen vil maksimere et output, p, for q. Valg av p (preferanser, velferd i økonomisk forstand) kan sikre sjåvinsmen. Og selv med en romsligere q, kan alle interessenter i mindretall bli ”nedstemt”. Per A: Kontraktsteorier (Locke, Rawls, Kant): dyr kan ikke ”bli enige” eller underlegge seg selvlovgivning. Kants påstand om det fremmer menneskelig moral å være god mot dyr kan ses som bare en psykologisk hypotese. Videre, ad Kant: selv om der finnes et forbud mot ødeleggelse, er det mer uklart med full-sivilisering. Per A: Intuisjonisme: her er en åpning - kfr. Sylvans egen appell til intuisjoner i modelleksemplene. (Svak overbevisningskraft for dem som ikke deler intuisjonene. Kan lett rammes av psykologisk diagnostisering). Per: Dydsetikk. En dydsetikk kunne spesifisere hva som er ”dydig” og ”lastefullt” å gjøre vis à vis natur. Fare for proklamasjon heller enn argument og for sirkelargumentasjon.

24 Sylvans vage skisse til en miljøetikk
Ingen rettigheter for naturting. Men vi kan ha forpliktelser som beskytter dem moralsk. Forpliktelsene må kreve at Arter bør bevares (i alle fall blåhval og den slags) Deler av naturen må forbli uberørt. Erosjon og forurensning av natur må ses som moralsk forkastelig også når det ikke skader andre mennesker. Særlig forkastelig er det å ødelegge sentrale elementer i økosystemene. Per A: Ingen avklaring hos Sylvan hva forpliktelsesgrunnlaget skulle være - ut over en antydning om intuisjonisme.

25 Sylvans ”oppfølgere” Sentientisme. Forpliktelsen er overfor opplevd velvære. Følende dyr omfattes (Singer) Animal rights. Forpliktelsen er overfor vesener med ”a life of their own”. (Tom Regan). Rettigheter for høyerestående dyr og mennesker. Biosentrisme. Forpliktelsen er overfor alt levende (biosentrisme). (Paul Taylor). Telossentrisme. Forpliktelsen er overfor alt som har optimale tilstander (”a good of its own”). (Holmes Rolston III) Økosentrisme. Miljøetisk forpliktelse er overfor økosystemers optimalitet, dvs. deres stabilitet, integritet, skjønnhet.) (Aldo Leopold. Baird Callicott - og Sylvan). Det eventuelle etiske forholdet til enkeltdyr eller enkeltplanter faller utenfor en miljøetikk.