Hva menes med dialog om religion?

Presentasjon om: "Hva menes med dialog om religion?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva menes med dialog om religion?
Heid Leganger-Krogstad Førsteamanuensis, ILS UiO Dialog om religion i skolen Hva menes med dialog om religion?

2 Hvordan forholder samhandling og dialog seg til hverandre?
Hvordan forholder samhandling og dialog seg til hverandre? Hvilke idealbilder for “religionsdialogen” foreligger? Hva er dialogfremmende arbeidsformer? The paper gives a short presentation of the uniform school system as a means for building citizenship in small and scattered populations in a big country to give some answers to the first question. Secondly, the paper will try to unwrap the hidden curriculum in the recent and, in my eyes, the most relevant debates about dialogue in the RE classroom by focusing on the contributions of Oddbjørn Leirvik and Tove Nicolaisen.

3 Tenkelige idealbilder om dialogen
Tenkelige idealbilder om dialogen frivillig mellom voksne mellom representanter for religionsoppfat-ninger verbal dialog kan avsluttes når den er moden eller ufruktbar i en gitt setting mellom elever (elever/lærer) åpen uferdig prosess utprøvende, lekende samhandling (diapraksis) det verbale en følge av samhandling klassefellesskap som består

4 Norsk enhetsskole – unik arena for dialog
Norsk enhetsskole – unik arena for dialog Offentlig grunnskole for 98.3 % av alle barn Lokal skole (avbilder lokal kultur) Alle barn integrert Sammenholdte klasser i 10 år permanent differensiering ikke tillatt Ideal om like muligheter, tilpasset løp Ingen formell vurdering før 8. klasse (13- årig obligatorisk skole?)

5 RU som testspørsmålet Fram til 1997: deling av elevene ut fra religiøs bakgrunn 94,7 % kristendomskunnskap 4,4 % livssynskunnskap 0,9 % uten RU i skolen (1993) Fra 1997: KRL fellesfag med begrenset fritaksrett (Vg: 1996: Religion og etikk felles allment fag uten fritaksrett) The 1997 syllabus of religious education can be seen as a test question on the principle of ’one school for all’. The former practice of dividing of children into two parallel classes according to religious background (Christian or secular orientation) was seen as way of undermining the Norwegian school system.

6 RU – som del av hverdagslivet i skolen Diapraksis og dialog
RU – som del av hverdagslivet i skolen Diapraksis og dialog Nasjonalt skolesystem som skal tjene fostringen av samfunnsborgere Skolens liv er dominert av diapraksis - (samhandling): leve I fellesskap på tvers av forskjeller (Lissi Rasmussen) RU er ikke bare et fag i skolen Religious and cultural plurality effects school life in many ways, and makes religious themes a natural part of several school subjects.

7 Diapraksis... Skole og klasserom er gitte sosiale strukturer
Diapraksis... Skole og klasserom er gitte sosiale strukturer Forskjeller i religiøs oppfatning ofte krevende nok i praksis også i klasser uten flerreligiøsitet (uten ekstern, men med intern pluralitet + sekularitet) Diapraksis dominerer lave alderstrinn og og den verbal dialogen utvikles gradvis på basis av samhandling: barn/unge leker, synger, lager musikk, danser, har opptredener og framføringer, lager mat, spiser, gymmer, dramatiserer, former, deltar i elevdemokratiet drar på ekskursjoner og turer, kino og teater osv. Pupils live together in given social structures where choice of classmates and working companions is limited. Social life in a class setting is in itself somehow religious education as every classroom is pluralistic to some extent. The type of plurality may differ quite a lot, but on the local level the differences within the classroom is often demanding to live with in practice even if the differences operates on a small objective scale. School life is dominated by diapractice. This means that co-operation takes place among pupils across difference in lifestyle, beliefs and values to solve practical (and simple theoretical) tasks in the school context or in the local community. The verbal dialogue is a minor part.

8 Nødvendig dialog dialogen som springer ut samlivet i flerkultur som vår plurale virkelighet krever (Oddbjørn Leirvik) den verbale dialog som er en følge av samhandling skjer i uformelle situasjoner (Gunn Vedøy) den gjør felles feiringer, markeringer og etisk samhandling mulig og forståelig og gjennomskinnelig He distinguishes this type of dialogue from the spiritual dialogue, the dialogue where the face-to-face encounter becomes a relation of equality between I and Thou (Martin Buber) or a relation that opens the eyes for the otherness of the Other (Emmanuel Levinas) and gives spiritual growth.

9 Dialog i RU som fag NOU 1995:9 Identitet og dialog
Dialog i RU som fag NOU 1995:9 Identitet og dialog Forstår identitetsbygging og dialog som gjensidig avhengige størrelser som del av et kontinuum med vekt på identitetsutviklingen på barnetrinnet og dialogen på ungdomstrinnet og i videregående teori om dialogen hentes fra både en teologisk monoreligiøs akademisk tradisjon og en flerreligiøst religionsvitenskapelig akademisk tradisjon

10 Dialog i veiledningen til KRL-faget
Dialog i veiledningen til KRL-faget Praktiske dialog ferdigheter Strukturert dialog En dialog som forekommer når læreren bestemmer reglene for dialogen og bestemmer synsvinkelen eller referansepunktet Dialogen foregår innenfor elevrollen Evne til sammenlikning sees som en forutsetning for dialog “The skills to make comparison is based in the perspective of the observer, the dialogue, however, is based in the perspective of the participant” assumed to be somewhat easier to cope with than the dialogue as a direct way of communication

11 Dialog er så langt forstått som:
Dialog er så langt forstått som: Diapraksis – samhandling Nødvendig dialog – hverdagssamtalen for å kunne forstå hverandre uformell personlig utveksling av tanker og ideer Strukturert dialog – empatisk arbeid med andre religioner og livssyn presentere andre syn enn ens eget (faglig redegjørelse eller gjennom gitt rolle) sammenlikning ansikt til ansikt samtale Spirituell dialog – det personlige møte som skaper endring

12 Oppfatninger av dialog i debatten:
Oppfatninger av dialog i debatten: Oddbjørn Leirvik: ”Religionsdialog på norsk” teologisk fagbakgrunn, toneangivende i religionsdialogen Frustrert over mangelen på dialogiske intensjoner i L97 Hovedfokus på identitetsutvikling på barnetrinnet og dialogen blir utsatt til ungdomstrinnet systemorientert tilnærming, finner få systemoverskridende, temabaserte tilnærmingsmåter manglende interesse for det som skjer “mellom religioner” unntak: dialog om etiske spørsmål

13 Leirvik’s idealbilde? dialog mellom voksne trosrepresentanter
Leirvik’s idealbilde? dialog mellom voksne trosrepresentanter frivillig, verbal dialog religionsdialog – mellom systemer (politisk og akademisk interesse) frustrasjon: Teologi og religionsvitenskap er separate akademiske tradisjoner Den nødvendige dialogen tillegges mindre verdi, og han etterlyser den spirituelle dialogen i klasserommet The ideal picture of dialogue comes from his personal experience with interreligious dialogue on the political scene. The dialogue of adult persons who have a religious commitment and a clear view, who out of utmost need or voluntarily go into a relation that last until there is no more progress or interest. They represent a tradition or standpoints of a religious community. Interreligious dialogue The frustration is more a frustration of the separate academic fields within the universities between Theology and Religious Studies, than a frustration that is rooted in everyday life in schools. “Mutually exclusive characteristics such as tradition and criticism, normativity and neutrality, particular and universal outlooks, no longer signify the real differences between Theology and Religious Studies”

14 lærer med kristendomsfaglig bakgrunn og lærerutdanner
Tove Nicolaisen: ”I begynnelsen var fortellingen” og ”Dialog i KRL-faget” lærer med kristendomsfaglig bakgrunn og lærerutdanner “den usynlige (backstage) dialogen + fortellingsteori” Dialog i innledningskap. i KRL-planen =>dialog er en arbeidsmetode Større rom for etisk dialog, foreldre: ikke mindre farlig Nødvendig dialog, strukturert, filosofisk og noen ganger spontan spirituell dialog Den filosofiske dialogen har sine begrensninger: “det beste argument” Lærerens oppgave å sørge for at dialogen blir en informert dialog gjennom å gi elevene den nødvendige informasjon og begreper om religion Encounter between Christians and Muslims in Norway : an analysis of the invisible dialogue

15 Ikke en dialog basert i en filosofisk fagtradisjon
Nicolaisen: Dialogisk rom innenfor fortellingene: alle barn/unge er både innenfor og utenfor fordi alle fortellinger inneholder tre dimensjoner: en allmennmenneskelig dimensjon en allmenn religiøs dimensjon en spesifikk religiøs dimensjon Systemoverskridende tilnærming del av lærerutdanning og klasseromspraksis Ikke en dialog basert i en filosofisk fagtradisjon Ikke en religionsdialog men en KRL-dialog The ideal picture of dialogue comes from his personal experience with interreligious dialogue on the political scene. The dialogue of adult persons who have a religious commitment and a clear view, who out of utmost need or voluntarily go into a relation that last until there is no more progress or interest. They represent a tradition or standpoints of a religious community. Interreligious dialogue The frustration is more a frustration of the separate academic fields within the universities between Theology and Religious Studies, than a frustration that is rooted in everyday life in schools. “Mutually exclusive characteristics such as tradition and criticism, normativity and neutrality, particular and universal outlooks, no longer signify the real differences between Theology and Religious Studies”

16 Nicolaisens idealbilde?
Nicolaisens idealbilde? dialog mellom barn: uformell og spontan åpen prosess i en gitt setting systemoverskridende på et individuelt plan ikke religionsdialog - mangler rom for det sekulære barnet noe særegent: KRL-dialog I believe she somehow underestimates the differences between the traditions in the theoretical part of the book about the narratives. School as a co-operative system is not central in her description, which means that the verbal dialogue is dominant. The school setting as a system has advantages: The children do at school go into the role as pupils, which give them a role very different from the private role in the family or in the peer-group. In RE this is important for two reasons: The classroom is a defined setting where all pupils have equal rights and meet the same demands. In the classroom the code is ‘we’ in stead of the stigmatising ‘us’ and ‘them’. The second reason has to do with the faith or worldview arena. The child needs some free room around the private zone, that school may give them, what could be labelled a risk free zone or zone of non-infringement, where they are free to express meanings and thoughts without being confronted with them the next day. Schools have lots of ways to achive this: Storyline, drama, role play, discussions connected to stories that makes it possible to discuss in third person (he or she instead of me and you), discussion with given standpoints, reflective writings, journal writings, private letters to the teacher in systems with response giving, excursions, visits to each others religious houses, help to verbalise faith through representatives, and so on. All this is part of the structured dialogue where the teacher is the significant other.

17 Dialogisk undervisning Aspekter ved dialog-begrepet
Dialogisk undervisning Aspekter ved dialog-begrepet  Handlingsside Diapraksis – sam-handling Nødvendig dialog hverdagssamtalen som er nødvendig for å forstå de andre uformell personlig utveksling av tanker og ideer Dialog som arbeidsmetode i KRL og RE Strukturert dialog – (i elevrollen) empatisk arbeid med andre religioner og livssyn presentere andres oppfatninger og syn sammenlikning ansikt til ansikt - samtaler Filosofisk dialog Spirituell dialog – det personlige møte som skaper endring  Verbal side

18 Dialogens funksjon Dialogens funksjon i klasserommet er ikke primært å tjene som dialog mellom institusjoner eller mellom religioner. Systemoverskridende samhandling mellom akademiske tradisjoner er primært en oppgave for universiteter og høgskoler. Dialogen i klasserommet har som primæroppgave å fungere på et mellommenneskelig grunnlag. Den skal tjene til å klargjøre elevenes livstolkning (identitetsutviklling) og gi kompetanse til å leve som samfunnsborger i en flerkulturell, global verden. KRL-faget og RE skal bidra til nødvendig kulturkompetanse og til etisk bevisstgjøring.

19 Dialogfremmende arbeidsformer
Rekkefølgen: skrive - snakke Individuell skriveøkt Parallelt med læreprosessen: Loggskriving: Dialog med meg selv (og/eller med lærer). Sokratisk form, der læreren stiller de forløsende nye spørsmålene Åpne skriveoppgaver der elevens egne refleksjoner over livet eller et tema er i sentrum for eksempel initiert ved bruk av kunstbilder med stort tolkningsrom. Elevene kan deretter inviteres til å dele noen tanker i en pardialog. Forut for gruppedialog eller plenumsdialog

20 Tenkeskriving på basis av autentiske spørsmål
Åpne spørsmål (i motsetning til lukkede spørsmål der læreren har svaralternativene klare. Lukkede spørsmål sjekker hva elevene kan og har forstått og er svært nødvendige i et klasserom.) Åpne spørsmål stilles fordi det ikke finnes et ferdig svar. Hva tror du … ? Hvordan forstår du …..? Hva mener du er viktigst når ….. ?

21 Hvem eier spørsmålene? Å øve elever til å formulere gode spørsmål er nyttig for dialogen: I forkant av et emne: Forberedende fagskriving. Hva jeg vet, forbinder med et emne samt: Jeg lurer på, vil gjerne vite mer om spørsmål? I forberedelse for undervisning. Hver lekse – et nytt spørsmål med til skolen. Plenums- eller gruppedialog med utgangspunkt i elevenes egne spørsmål. Avslutte en time med å formulere en oppsummering, en mening eller uttrykke hva de ikke forstod eller oppfattet (altså muligheten for å stille reelle spørsmål).

22 Mot slutten av et emne: ”Bytte spørsmål”- time:
Hver elev lager fire gode spørsmål til gjennomgått stoff (med tilleggsmateriell). Krav til spørsmålene: de må være gode, og spørsmålsstiller må selv kunne besvare dem. Elevene bytter spørsmål to og to, besvarer uten hjelpemidler, bytter igjen og evaluerer hverandre. Plenumsdialog der læreren velger å fokusere gode gode spørsmål og svar fra ”de stille i landet”.

23 Hvem eier svarene? Elevene er ressurser på ulike områder. Ved å lære å bruke hverandre øker forståelse og læring. Språk om det religiøse området tas i bruk. Manglende evne til å verbalisere omkring et nytt emne er ofte årsaken til at de gjengir kildene så ordrett og ubearbeidet. Gi anerkjennelse til elevenes svar: Gjøre drøftinger på grunnlag av elevtekster. Elevtekster som oppsummeringer, deles med alle. ”Opptaksmetoden”: Læreren gjenta deler av elevsvaret og bygger videre på dette i form av nye spørsmål eller videre faglig resonnement.

24 Dialog i 3. person Religionsspørsmål kan ofte kreve større personlig frirom enn andre spørsmål. Dette frirom tilrettelegger en for gjennom blant annet dialog i 3. person, dvs en indirekte dialog. Litterær tekst (diskusjon i 3. person) Rollespill Rolleskriving: skriving i rolle Elevene får i oppgave å ta rollen til f. eks. en ortodoks, konservativ eller reformvennlig jøde i spørsmålet om forholdet mellom religion og samfunn i moderne Israel. Eller. Du er en marxist og skal argumentere for ditt syn på arbeid overfor tilhørere innenfor et kapitalistisk samfunnssystem.