Porsgrunn videregående skole

Presentasjon om: "Porsgrunn videregående skole"— Utskrift av presentasjonen:

1 Porsgrunn videregående skole
- Sammen om mestring, mangfold og miljø

2 Hva er videregående opplæring?
Inngangsport til yrkeslivet og til videre studier yrkeskompetanse (fag-/svennebrev osv.) studiekompetanse Studieforberedende utdanningsprogram (3 år i skole) Yrkesfaglige utdanningsprogram (2 + 2 år eller 3 år i skole) Studieforberedende opplæring legger mest vekt på teoretisk kunnskap Yrkesfaglig opplæring fører fram til et yrke

3 Studieforberedende program
Porsgrunn videregående skole tilbyr to program: Idrett Studiespesialisering med disse programområdene Formgiving Real Språk - samfunn - økonomi Fagene i studieforberedende utdanningsprogram er delt opp i fellesfag, felles programfag og valgfrie programfag.

4 Studieforberedende utdanningsprogram:
VG1 VG2 VG3 Real Real Studiespesialisering Språk -samfunn - økonomi Språk -samfunn - økonomi Formgiving Formgiving Idrett Idrett Idrett

5 Utdanningsprogram for studiespesialisering (real og språk – samfunn - økonomi):
Fellesfag Programfag VG3 15 VG2 VG1 30 Programfag: Minst 20 timer (2 fag) innen programområdet 10 timer valgfritt innen eget programområde eller andre studieforberedende utdanningsprogram

6 Formgiving og idrett (35 t/u):
Fellesfag Programfag Valgfritt program-fag VG3 15 (13) 10 (17) 10 VG2 20 (18) 10 (12) 5 VG1 25 (23) 10 (7) Timetallet for idrett i parentes Valgfrie programfag kan velges fra eget utdanningsprogram eller fra andre studiespesialiserende utdanningsprogram

7 Krav for universitet- og høgskolestudier
Generell studiekompetanse. I tillegg til generell studiekompetanse er det for enkelte studier spesielle fagkrav: Helsefag: - medisin, ernæring, farmasi, odontologi - veterinær Ingeniørfag: sivilingeniør, ingeniør, arkitekt Realfag, informatikk, natur- og miljøfag Landbruksfag Økonomifag På studieforberedende utdanningsprogram kan man opparbeide seg tilleggspoeng (eks realfagspoeng)

8 Studiespesialisering med programområdene real og språk - samfunn - økonomi. Vg2
Fag Timer pr.uke Norsk 4 Kroppsøving 2 Historie Matematikk praktisk eller teoretisk 3 Fremmedspråk 2 eller 3 Programfag 15 Sum minimum 30

9 Real og Språk - samfunn - økonomi
Krav til fordyping i programfag fra eget programområde: Du må bruke minst 20 uketimer over to år og velge minimum to ulike fag. Hvert fag skal ha et omfang på minimum 10 uketimer over to år. Valgfrie programfag: 10 uketimer over to år kan enten brukes til ytterligere spesialisering/fordypning i programfag fra eget område eller fra andre studieforberedende utdanningsprogram. Du kan i praksis oppnå fordypning i tre programfag.

10 Studiespesialisering med programområdet formgiving. Vg2
Fag Timer pr.uke Norsk 4 Kroppsøving 2 Historie Matematikk praktisk eller teoretisk 3 Geografi Samfunnsfag Fremmedspråk 2 eller 3 Felles og valgfrie programfag 15 Sum minimum 35

11 Formgiving Krav til fordyping i felles programfag fra eget programområde: Du må bruke minst 30 uketimer over tre år. Valgfrie programfag: 15 uketimer over tre år kan enten brukes til ytterligere spesialisering/fordypning i programfag fra eget område eller fra andre studieforberedende utdanningsprogram.

12 Idrett Vg2 Fag Timer pr.uke Norsk 4 Samfunnsfag 3
Matematikk praktisk eller teoretisk Fremmedspråk 2 eller 3 Historie 2 Geografi Felles og valgfrie programfag 17 Sum minimum 35

13 Idrett Krav til fordyping i felles programfag fra eget programområde:
Du må bruke minst 35 uketimer over tre år. Valgfrie programfag: 15 uketimer over tre år kan enten brukes til ytterligere spesialisering/fordypning i programfag fra eget område eller fra andre studieforberedende utdanningsprogram.

14

15

16

17 Eksempel! Søknadsfrist: 11. januar

18 www.vilbli.no Det til enhver tid mest oppdaterte nettstedet.
Slik kan åpningsbildet se ut!

19

20

21 Elev 1 Elev 2 Elev 3 Elev 4 Elev 5 Elev 6 Elev 7 Elev 8

22 2007/2008

23

24 HVORFOR VELGE SPRÅKFAG?
Økt globalisering og samarbeid på tvers av landegrenser Kompetanse i språk fremmer toleranse og demokrati Mye faglitteratur er på engelsk, fransk, spansk, tysk eller italiensk Språk er nøkkelen til å forstå kulturen i et annet land Engelsk og andre fremmedspråk gjør at du stiller sterkt i en jobbsituasjon Kommunikasjon, språk- og kulturkompetanse vil være nøkkelferdigheter for å lykkes i framtidas arbeidsliv

25 Programområde for språk
Programfag Programfagenheter (5 t/u) Engelsk Internasjonal engelsk Samfunnsfaglig engelsk (bygger på internasjonal engelsk) Engelskspråklig litteratur og kultur (bygger på internasjonal engelsk) Kommunikasjon og kultur Kommunikasjon og kultur 1 Kommunikasjon og kultur 2 (Bygger på 1) Kommunikasjon og kultur 3 (Bygger på 1) Fransk Fransk I Fransk II (bygger på fransk I) Spansk Spansk I Spansk II (bygger på spansk I) Tysk Tysk I Tysk II (bygger på tysk I) Italiensk Italiensk I

26 PROGRAMFAG ENGELSK Internasjonal engelsk:
Kunnskap om det engelske språket og språkvarianter utenfor det angloamerikanske området Kommunikasjon gjennom lyd, bilder, tekst Internasjonalt samarbeid og kulturforståelse – tradisjon, historie, geografi, religion Forstå og anvende autentisk materiale i samtaler og framføringer og produsere egne tekster og presentasjoner Forbedre eget språk og bli bevisst egen læring

27 PROGRAMFAG FREMMEDSPRÅK - fransk, spansk, tysk, italiensk
Forstå innholdet i tilrettelagte og autentiske tekster Skrive tekster, delta i samtaler og presentere stoff muntlig Tradisjoner, samfunn, historie, geografi og religion i målspråkområdet Litteratur, film, musikk og kunst Drøfte egen språklæring og definere egne læringsbehov Anvende kunnskaper for å forbedre eget språk

28 PROGRAMFAG KOMMUNIKASJON OG KULTUR
Forstå, vurdere og produsere tekster (skrift, bilde, film) Sjangerbevissthet, sjangerkompetanse Refleksjon over eget og andres uttrykk Forstå språk som kultur- og identitetsbærer Utvidet perspektiv på språk/kommunikasjon

29 SPRÅKFAG VED PORSGRUNN VGS - Hvorfor ta språkfag hos oss?
Språkreise på Vg3 (Marseille, Barcelona, Newcastle, Glasgow) Vi tilbyr både spansk, fransk, engelsk, tysk og italiensk Digitalt språklaboratorium Den Europeiske Språkpermen Varierte undervisningsmetoder Smartboard (interaktiv tavle)

30 Programfag i samfunn og økonomi
Programfagenheter (5 t/u) Mediefag og informasjonskunnskap Modul 1 (VG2) Modul 2 (bygger på modul 1) Rettslære Samfunnsøkonomi Politikk individ og samfunn Sosiologi og sosialantropologi (VG2) Sosialkunnskap (VG3) eller Politikk og menneskerettigheter (VG3) Ingen av disse bygger på hverandre Næringslivsøkonomi Næringslivsøkonomi 1 Næringslivsøkonomi 2

31 Hva er felles for samfunnsfag?
Gir deg en bedre forståelse av et stadig mer komplisert samfunn Et fagområde som legger grunnlag for selvstendig meningsdannelse og aktivt samfunnsengasjement Et fagområde med varierte og elevaktive arbeidsmåter der nærmiljøet og aktuelle samfunnsspørsmål trekkes inn i undervisningen Bruk av IKT er en sentral del av fagene

32 Medie og informasjonskunnskap
Mediehistorie, ytringsfrihet og pressens rolle for å utvikle demokratiet står sentralt. Pressen som den fjerde statsmakt og vaktbikkje Journalistiske arbeidsmåter Utvikle forskjellige medieprodukt Trekk ved informasjon og underholdning, journalistikk, reklame og propaganda

33 Sosiologi og sosialantropologi
Samfunnsvitenskapelige tenkemåter Kulturforståelse Sosialisering Produksjon og arbeid Fordeling av goder

34 Rettslære 1 Metodelære Familierett Arverett
Arbeidsrett og likestilling Strafferett Rettergangsordningen Metodelære Rettslære 1 Hovudområdet metodelære omfattar sentrale faglege omgrep, etikk og rettshistorie, lovtolking og juridisk metode som grunnlag for å løyse juridiske problemstillingar. Familierett Hovudområdet familierett handlar om samlivsformer, med vekt på reglar om samliv og skilsmisse i ekteskapslova. Familierett omfattar reglane i barnelova om tilhøvet mellom foreldre og barn, reglane om rettar som barn har, reglane i verjemålslova om den rettslege handleevna til barn og FNs barnekonvensjon. Arverett Hovudområdet arverett handlar om reglane i arvelova om arv etter lova og etter testament. Det handlar òg om samisk rettsoppfatning på dette området. Retten til uskifte og stillinga til sambuar og registrert partnar ved arveoppgjer høyrer òg med til dette hovudområdet. Arbeidsrett og likestilling Hovudområdet arbeidsrett og likestilling handlar om rettar og plikter som arbeidstakaren og arbeidsgjevaren har, med vekt på arbeidsmiljølova. Det omfattar òg dei sentrale reglane i samband med tilsetjing og oppseiing, ferielova, likestillingslova og diskrimineringslova. Strafferett Hovudområdet strafferett handlar om allmenne reglar i straffelova, vilkår for straff og spesielle reglar om tjuveri, underslag, nasking, lekamskrenking og drap. I tillegg handlar hovudområdet om vegtrafikklova. Reaksjonssystemet og kriminologi høyrer òg med i dette hovudområdet. Rettargangsordninga Hovudområdet rettargangsordninga handlar om korleis rettstryggleiken er teken vare på gjennom domstolsordninga og dei viktigaste internasjonale domstolane.

35 Samfunnsøkonomi 1 Markedsteori Nasjonalregnskap og økonomisk vekst
Arbeidsmarked og arbeidsledighet Prisvekst og pengepolitikk Inntektsfordeling og miljøproblemer Internasjonal økonomi

36 Viktige temaer: Næringslivsøkonomi 1 Økonomi Markedsføring
Organisasjon og ledelse Bedrift og næringsliv Bedrift og samfunn

37 Starte egen virksomhet?
Kanskje er du en gründertype uten at du er klar over det? Hvordan komme frem til gode forretningsideer? Hvordan planlegge etableringen på en god måte? Hvordan komme i gang? Hvordan drive bedriften

38 Programfag i programområde for realfag
Programfagenheter (5 t/u) Matematikk Matematikk R1 (bygger på Matematikk Vg1 1T) Matematikk R2 (bygger på Matematikk R1) Matematikk S1 (bygger på Matematikk Vg1 1T) Matematikk S2 (bygger på Matematikk S1) Fysikk Fysikk 1 Fysikk 2 (bygger på Fysikk 1) Kjemi Kjemi 1 Kjemi 2 (bygger på Kjemi 1) Biologi Biologi 1 Biologi 2 Informasjonsteknologi Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 Geofag Geofag X (NB! 3 t/u) Geofag 1 Geofag 2 Teknologi og forskningslære Teknologi og forskningslære X (NB! 3 t/u)

39 Matematikk R1 og R2 Matematikk brukes til å utforske universet og beskrive naturgitte og samfunnsmessige sammenhenger Hovedområdene er geometri, algebra, funksjoner, kombinatorikk og sannsynlighetsregning og differensialligninger Faget kvalifiserer for videre studier innen naturvitenskap medisin teknologi datafag økonomi utdanningssektoren

40 Matematikk S1 og S2 Faget skal gi elevene en nøkkel til å forstå og analysere viktige samfunnsproblemer. Det blir på den måten et hjelpemiddel både innenfor økonomi og på samfunnsområder som helse, miljø og globalisering. Hovedområdene er algebra, funksjoner, sannsynlighet, lineær optimering og statistikk S1+S2 sidestilles med R1 ved opptak til universiteter og høyskoler

41 Teknologi og forskningslære X
Faget er et alternativ til Matematikk X og er spesielt beregnet for elever som velger matematikk R1 Eksempler på mål for opplæringen: å planlegge og bygge en konstruksjon å kunne bruke sensorer og styringssystemer i forsøk å kunne vurdere et produkts brukervennlighet, utviklingsmuligheter og miljøpåvirkning

42 Fysikk 1 og 2 Fysikk er menneskenes forsøk på å forklare fenomener i naturen ved hjelp av lover og regler Faget gir kunnskaper om alt fra krefter og bevegelse, varme- og elektrisitetslære til Einsteins relativitetsteori Opplæringen bygger i stor grad på undersøkelser, forsøk og simuleringer med og uten digitale verktøy Fysikk er et krav ved opptak til mange studier

43 Kjemi 1 og 2 Kjemi handler om hvordan og hvorfor stoffer reagerer med hverandre og at det finnes regler for slike reaksjoner Faget tar blant annet opp temaer som vannkjemi, vaskemidler, metaller i legeringer, antioksidanter og nanomaterialer En stor del av opplæringen skjer på laboratoriet Kjemi er viktig i mange yrker og er et krav ved opptak til mange studier

44 Biologi 1 og 2 Biologi betyr læren om alt som lever. Faget tar for seg alt fra det som skjer på mikronivå i cellene til økosystemene på jordkloden Faget tar blant annet opp temaer som biologisk mangfold, hvordan hjerte, lunger, nerve- og hormonsystem fungerer, genetikk og gen-teknologi En viktig del av opplæringen foregår i naturen Noen studier krever enten biologi, kjemi eller fysikk ved opptak

45 Informasjonsteknologi 1 og 2
Informasjonsteknologi handler om hvordan informasjon i form av tall, tekster, bilder, grafikk, film, lyd og animasjoner kan struktureres og behandles automatisk som data, og hvilke krav det setter til datamaskiner og annet digitalt utstyr. I faget får elevene kunnskap om hvordan digitalt utstyr virker, samt erfaring med å utvikle ulike IT-løsninger som databaser, multimedieelementer og nettsider Faget er et realfag, men det har også sterke koblinger til mediefag, samfunnsfag, økonomi, språkfag og formgivingsfag. Programfaget kan derfor gi et godt grunnlag for studier innen ulike fagområder og for videreutvikling av kompetanse i yrkeslivet.

46 Geofag X, 1 og 2 Geofag handler om hvordan bergarter og landformer dannes, om strømningsforhold i havet og hvordan det virker inn på klimaet. Faget tar blant annet opp temaer som den geologiske tidsskalaen, mineraler og berggrunn, havstrømmer, vær, klima og naturkatastrofer En del av undervisningen består i å innhente, bearbeide og presentere geofaglig informasjon fra et valgt område med bruk av digitale verktøy

47 Programfag i programområde for formgiving
Programfag (5 t/u) Trykk og foto Visuell kultur og samfunn Scenografi og kostyme

48 HVORFOR VELGE FORMGIVINGSFAG?
Hvis du vil ha en studieforberedende utdanning og samtidig utvikle dine kreative og skapende evner.

49 Breddeidrett for studiespesialiserende

50 Breddeidrett (B1 og B2) deles i tre områder
Basistrening Fysisk aktivitet og helse Idrettsaktiviteter

51 Idrettsaktiviteter på B1
Obligatoriske idretter: Ski – skileik og Telemark Trening til musikk Valgmuligheter – der skal demonstreres ferdigheter (velg 3): Innebandy Kampsport Skøyter Badminton Volley/sandvolley Egen idrett

52 Idrettsaktiviteter i B2
Obligatorisk: Bruk av leikaktiviter i trening Vise ferdigheter i rytmiske aktiviteter Valgmuligheter – fertigheter skal videreutvikles (velg 2): Innebandy Kampsport Skøyter Badminton Volley/sandvolley Egen idrett

53 Basistrening på B1 En lærerstyrt periode med fysisk, psykisk og koordinativ trening samt en egentreningsperiode der treningsøktene blir vurdert

54 Basistrening på B2 Egentrening etter utarbeiding av egen periodeplan
Vurdering av periodeplan

55 Fysisk aktivitet og helse på B1
Trening med fokus på treningsformer som påvirker hjerte- og karsystemet og muskel- og skjelettsystemet

56 Fysisk aktivitet og helse på B2
Vurdere virkningen av ulike idrettsaktiviteter